Du er her: Forside  > Arbeidsomr... > Dyr og pla... > Marint > Havbeite
English
Utskrift
Om organisasjonen
Nyhetssaker fra forsiden
Kontakt
Ansatte
Arrangement
Offentlig journal
Skjemaer
Ledige stillinger
Høringssaker
Anbudskonkurranser
Publikasjoner
Sørviserklæring
Grønt DN
Lover og forskrifter
Barn og unge
Ung ute


Eksterne linker:
Miljøstatus
Miljøforvaltningen
Klimaløftet
Regelhjelp
Veiviser i miljølovverket
Jegerregisteret
Flere lenker...

Dyr og planter  Marint  Havbeite


Havbeite
 
Havbeite i Norge er utsetting og gjenfangst av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder til næringsformål. Pr. dato har Fiskerimyndighetene åpnet for artene kamskjell og hummer. Dette er stasjonære arter som i begrenset grad ekspanderer ut av det området de er satt ut i. Havbeite reguleres av Forskrift om tildeling og drift ved havbeiteverksemd (havbeiteforskrifta).

Internasjonalt er Japan og USA (Alaska) de førende på havbeite. Der utgjør dette en vesentlig aktivitet der også fisk er viktig. Havbeite med stillehavslaks den klart viktigaste formen for havbeite. Her i landet er havbeite nytt og uutforsket, men de forsøk som er gjort med vår atlantiske laks i Norge har ikke vært vellykket.  

 amerikans hummer - Copyright: iStockphoto  kamskjell - Copyright: iStochphoto

 
På denne siden kan du lese om:



Havbeite i forhold til allmenhetens interesser

dykkere på stranda - Copyright: iStochphotoDN er positiv til at havbeite kun er begrenset til stasjonære arter. Men det medfører at havbeiteaktiviteten krever et areal. Dette reduserer deler av kystsonen som allmenning og privatiserer bunnarealer som tidligere ikke har vært omfattet av noen form for eiendoms- eller privat disposisjonsrett. Når en tiltakshaver får tillatelse til å drive havbeite betyr det at han får en eksklusiv rett til fangst av en art han tidligere har satt ut i området, dvs. på en definert lokalitet.  Allemannsretten er redusert.

Begrensninger

Det settes begrensinger for aktiviteter som kan skade gjenfangst av den utsatte arten. DN antar at gode lokaliteter for ville kamskjell er de som i første rekke også vil være aktuelle lokaliteter for utsett av oppdrettskamskjell for havbeite. På slike lokaliteter fortrenges dykkere som plukker ville kamskjell. Videre er allmennheten ekskludert fra bruk av visse fiskeredskaper som garn, landnot, ringnot, ruse, teine og skjellskrape.

Det som er lov på havbeitelokaliteter

Selv om du befinner deg på en havbeitelokalitet kan du kjøre båt, dykke, fiske med snøre og bade. Alminnelig friluftsliv vil dermed ikke bli påvirket av havbeite. Det heter også i tildelingskriteriene for havbeite at "en skal vurdere i hvilken grad virksomheten vil avgrense utøvelse av allemannsretten i området, særlig med hensyn til tradisjonelt fiske, andre næringsinteresser og fritidsaktiviteter"

Utenfor lokaliteten har konsesjonsinnehaver ikke eksklusive rettigheter til (gjen)fangst.

Det betyr at alle kan fange de samme artene selv om dette opprinnelig er individer som ble satt ut i havbeite og har forflyttet seg ut av utsettingsområdet/havbeitelokaliteten. Høsting på lokaliteten er også tillatt for andre etter at tiltakshaver har fått tillatelse, men ikke har kommet i gang med havbeite. (Fangst kan nødvendigvis være begrenset av annet regelverk, for eksempel saltvannsfiskeloven.)

Når skal det ikke gis tillatelse?

Det skal ikke gis tillatelse dersom det innebærer fare for at havbeitevirksomhetenJf. Forskrift om tildeling og drift ved havbeiteverksemd (havbeiteforskrifta), :

  • Skader det biologiske mangfoldet
  • Skaper økologisk ubalanse
  • Sprer sykdommer/parasitter
  • Sprer en art som ikke er i området fra før

 

 

 



Opp

 

Økologiske effekter av havbeite

kamskjell - Copyright: Øystein Paulsen HIPr. i dag kan det ikke dokumenteres miljøeffekter av havbeite i Norge. Til det er næringen for ny og forskning og forvaltning har ikke vunnet nok erfaringer så langt. I uttalelsen til havbeiteforskriften datert 12.02.2003 skrev DN: 

”De antatt viktigste økologiske konsekvenser er genetiske effekter og effekten v fysiske tiltak.Naturlige bestander kan bli påvirket ved at man bruker individer av annen genetiske opprinnelse enn de som allerede finnes eller at de foredlede individene avviker genetisk fra de naturlige (foredlede individer kan ha et smalere genetisk spekter enn den naturlige bestanden særlig hvis utgangspunktet er få stamdyr).”

Havbeite-kamskjell er i utgangspunktet oppdrettsskjell. De blir klekt i et landbasert klekkeri. Så kommer en fase med mellomkultur der skjellet er plassert i plastkasser i bøyestrekk i sjø og vokser opp til en 5 cm størrelse. Til slutt overføres skjellene til sluttkultur med vekst fram til konsumstørrelse på 10 - 12 cm. Sluttkulturen er utsett som havbeite, eventuelt plassert i enten i kasser og rammer på bunn.

En fiende av kamskjellet er taskekrabben. Predasjon forhindres ved å stenge krabben ute, men det krever gjerder på bunnen. Man har prøvd gjerder som er 50 cm høye bygd av plater på betongfot, eller av presenning som holdes oppreist av flottører og synkere. Man vet så langt ikke om dette gir effekter på bunnfaunaen.

Havforskningsinstituttet arbeider i 2005 og 2006 med en del problemstillinger knyttet til eventuelle langtidseffekter av havbeite, som påvirkning fra havbeite med hummer på sammensetning av områdets fauna og hummerbestandens genetiske struktur, genetiske analyser av kamskjell, sykdomsoverføring mellom fisk-skjell-fisk, undersøkelser for å avklare hvordan inngjerdet havbeite med kamskjell påvirker bunnfaunaen samt bæreevnen til kamskjell og hummer i havbeite.

 



Opp

 

Sist oppdatert: 09.02.2007

Tilbake til forsiden
 

 

Lenker:

Havbeiteforskriften