Hvorfor trenger vi å frede planter og dyr?
Fredning er ett av mange tiltak for å bevare mangfoldet i Norges natur. De fleste artene som er fredet etter naturvernloven står på Norsk Rødliste 2006 og er innenfor de tre kategoriene som kalles truet (kritisk truet, sterkt truet eller sårbar). Bakgrunnen for fredningen er ofte at arten står på Bernkonvensjonens liste I eller II over arter som skal totalfredes eller beskyttes mot jakt og fangst.
Arter som er fredet etter naturvernloven med truethetskategori (Miljøstatus i Norge).
Norske arter på Bernkonvensjonens lister (Miljøstatus i Norge).
Hva betyr det at artene er fredet?
Artene som er fredet etter naturvernloven er fredet mot direkte skade og ødeleggelse, innsamling eller innfanging. Det betyr at ingen har lov til å ødelegge eller plukke disse plantene eller fange og drepe noe eksemplar av dyrene som står på lista. Fredningen gjelder i hele landet.
I viltloven står det at: "Alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov." Det betyr at det er ikke lov å ødelegge eller samle inn fugleegg eller egg av f.eks. salamander. Det er heller ikke lov å ødelegge, reir eller hi.
Artsfredning etter naturvernloven
Den første artsfredningen i Norge gjaldt misteltein, som ble fredet ved kongelig resolusjon den 13. januar 1956. Dette var før dagens naturvernlov, som kom 19. juni 1970. Fredningen av misteltein ble revidert i en ny kongelig resolusjon med hjemmel i naturvernloven 29. oktober 1976. Senere ble sibirstjerne, purpurkarse og masimjelt også fredet. I 1989 ble 11 planter og to virvelløse dyr midlertidig fredet. De fleste av disse ble varig fredet i en forskrift ved kongelig resolusjon av 21. desember 2001. Den 13. juli 2005 ble forskriften utvidet ved at 10 nye arter ble føyd til artslista. Denne tilføyelsen gjaldt én insektart, én karplanteart og 8 mosearter. Etter denne tilføyelsen er totalt 48 karplanter, 8 moser og 10 dyr fredet.
De fleste av artene som er fredet etter nturvernloven står på Bernkonvensjonens lister over arter som skal fredes. De fleste av dem står også på Norsk Rødliste 2006.
Forskrift om fredning av misteltein (1976) (Lovdata)
Forskrift om fredning av sibirstjerne (1981) (Lovdata)
Forskrift om fredning av masimjelt og purpurkarse (1983) (Lovdata)
Forskrift om fredning av truede arter (2001) (Lovdata)
Forskrift om fredning av klippeblåvinge (2007)
Arter fredet etter naturvernloven (Miljøstatus i Norge)
 
Strandtorn (til venstre) og purpurkarse. Foto Svein T. Båtvik
Fredning etter andre lover
Viltloven fastslår at alle alle artene som loven gjelder for er fredet, hvis myndighetene ikke har åpnet for jakt på dem, åpnet for felling av skadegjørende viltarter eller åpnet for innsamling eller felling for vitenskapelige eller andre formål. Viltloven gjelder for alle pattedyr, fugler, amfibier (padde, frosker og salamandre) og krypdyr (ormer og firfisler).
Fredningen etter viltloven gjelder også generelt for egg, reir og hi, men her er det et unntak. Egg og rumpetroll av vanlig frosk kan enhver samle inn til forsknings-, undervisnings- og opplysningsformål. Levende egg/rumpetroll skal deretter settes ut på samme sted som de ble samlet inn!
Vanlig frosk. Egg og rumpetroll av vanlig frosk kan alle samle inn til forsknings-, undervisnings- og opplysningsformål, men de skal settes ut i naturen igjen på samme sted som de er samlet inn. Foto: Kristin S. Karlsen
Det er også tillatt for grunneier å samle inn egg fra en del sjøfuglarter til visse tider om våren.
Forskrift om innfanging av vilt til vitenskapelige og andre formål (Lovdata)
Også de artene som det er fastsatt jakttider for er i utgangspunktet fredet, men viltloven gir adgang til å fastsette jakttider på arter som har betydning som ressurs (f.eks. elg, rype, hare).
Forskrift om jakttider og sanking av egg og dun (Lovdata)
For viltarter som gjør skade er det egne bestemmelser. Forskriften lister opp hvem som har lov til å felle bestemte arter når de gjør skade. Det kan være grunneier, kommune, fylkesmann eller Direktoratet for naturforvaltning som kan bestemme felling, alt etter hvilken art det gjelder. Også gnagere er fredet, men dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom, er det tillatt uten spesiell tillatelse å avlive bl.a. smågnagere (mus og rotte). Hoggorm ved hus eller hytte kan avlives der små barn leker.
Viltloven med lenke til sentrale forskrifter (DN)
Laks- og innlandsfiskloven gjelder for innlandsfisk og anadrome laksefisk (laksefisk som gyter i ferskvann men lever deler av livet i sjø). Den kan også gjelde for andre ferskvannsorganismer gjennom egne forskrifter. Anadrome laksefisk er i utgangspunktet fredet etter denne loven, hvis ikke myndighetene har gitt bestemmelser om fangst. Også andre ferskvannsorganismer (planter og dyr) kan fredes helt eller delvis ved forskrift etter denne loven, slik det er gjort for elvemusling og ferskvannskreps.
Forskrift om fangst av elveperlemusling (Lovdata)
Forskrift om ferskvannskreps (Lovdata)
Laks- og innlandsfiskloven med lenke til sentrale forskrifter (DN)
Når det gjelder fredning av pattedyr som lever i sjøen (sel og hval), så er det fiskerimyndighetene som regulerer fredning og fangst.
Sist oppdatert: 17.10.2007
|
English
Utskrift
Fredete arter