• Første delrapport om forståelse av klima ble presentert 2. februar. Det er nå enda større enighet om at menneskelige klimaendringer skjer, og vi kan forvente et varmere og våtere klima i Norge de neste 100 år.
• Andre delrapport om effekter og tilpasninger til effekter av klimaendringer ble presentert 6. april. Det er tydelig at det allerede skjer effekter av pågående klimaendringer, og det er og vil være nødvendig med tilpasninger til disse effektene.
• Tredje delrapport om tiltak mot klimaendringer ble presentert 4. mai. Fra 1970 til 2004 har utslipp av klimagasser økt med 70 %. i Betydelige tiltak må settes inn for å forhindre videre økning i klimagasser i fremtiden.
• Synteserapporten forventes i november 2007. 

Les mer om de enkelte rapportene under.

IPCC delrapport I:
Den klimavitenskapelige forståelsen av klimaendringene
I den første delrapporten fra IPCC kommer det klart fram at det foregår en global oppvarming. 50 års perioden 1950-2000 er sannsynligvis den varmeste på 1300 år.  Spesielt i Arktis skjer det store endringer, og temperaturen der har økt nesten dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet de siste 100 år. Menneskelige utslipp av klimagasser til atmosfæren er hovedårsaken til oppvarmingen.

I fremtiden forventes en global temperatur-økning på mellom 1,1 og 6,4 grader - avhengig av utslippsutviklingen. Havnivået vil stige opptil 60 cm iløpet av 100 år og isen i Arktis vil forsvinne om sommeren. I de nordlige delene av Europa inkludert Norge, vil vi få mer nedbør og mer intense nedbørsperioder.

"Summary for Policymakers" fra første delrapport.
Teknisk sammendrag - oversatt til norsk av Bjerknessenteret.

SFT, Bjerknessenteret og Cicero har laget noen faktaark på norsk knyttet til første delrapport som kan lastes ned her:
IPCC: Hovedfunn i første delrapport
Hva skjer med klimaet?
Klimaet i Norge

IPCC delrapport II:
Virkninger, tilpasninger og sårbarhet.
I den andre delrapporten viser IPCC at klimaendringer med sikkerhet påvirker mange naturlige systemer og at disse påvirkningene allerede skjer. Det er påvist at det endringer i de fysiske miljøene - med bl.a. økende ustabilitet i permafrost områder, flere innsjøer fra isbre og endringer i havis. I tillegg viser mange biologiske studier endringer som knyttes til endringer i klima. Eksempler er:

• tidligere vårtegn som knoppsprett, migrasjon av fugl og egglegging
• forflytting av dyr og planter nordover og oppover i høyden
• endringer utbredelse av alger, plankton og fisk i havet
• økt alge- og planktonproduksjon i nordlige eller høyt-liggende innsjøer
• endringer i migrasjon av fisk i elver

I fremtiden forventes større og raskere endringer til å skje som direkte følge av endringer i temperatur og nedbør, og også i andre assosierte parametre som flom, tørke, brann, skadedyr og forsuring av havet. Mange økosystem vil ikke tåle disse endringene. Globalt regnes 20-30% av dyr og planter å bli truet med utryddelse om temperaturen stiger med 1.5-2.5 grader celcius.

IPCC konkluderer med at videre klimaendringer vil skje som konsekvens av utslipp av klimagasser som allerede har skjedd, selv om all utslipp skulle stoppes idag. Det er derfor helt nødvendig med tilpasninger for å møte de effektene av klimaendringer som vil komme.

"Summary for Policymakers" fra andre delrapport.

DN, SFT og Polarinstituttet har laget noen faktaark på norsk knyttet til andre delrapport  som kan lastes ned her:
IPCC: Hovedfunn i andre delrapport
Klimaendringene påvirker Norge

IPCC delrapport III:
Tiltak mot klimaendringer.
Siden før-industriell tid har økning i menneskelig utslipp av klimagasser ført til en markant økning av disse gassene I atmosfæren. Fra 1970 til 2004 har utslipppene økt med 70 % og de største utslippene har kommet fra energiforsynings-sektoren. Også transport, industri, arealbruksendringer og skogbruk har det vært store økninger i utslipp.

Med mindre tiltak settes inn for å begrense utslippene, forventes utslipp av CO₂  å øke med 45-110% mellom 2000 og 2030. En rekke tiltak er allerede mulig å sette i gang med den teknologien vi har i dag. Dette gjelder f.eks. bruk av alternative energikilder (vannkraft, solceller, vindkraft, jordvarme, bioenergi m.m.), mer energi-effektive transportmidler (eks. biobrensel), kollektiv transport, eller innen områder som fører til at mer CO₂ igjen blir bundet i naturen gjennom tilbakeføring av degradert natur som f.eks. skog eller torvjord. Innen en rekke områder er det teknologi under utvikling som forventes å være kommersielt brukbare innen 2030. Dette inkluderer blant annet CO₂ lagring og mer avansert teknologi for å utnytte fornybar energikilder (eks. bølger, sol).

”Summary for policymakers” fra tredje delrapport.

SFT har utarbeidet et faktaark som omhandler resultatene i rapporten:
Hvilke klimatiltak nytter?