• Smittebegrensende tiltak i forhold til fiske- og friluftsaktiviteter
• Tiltak som reduserer smittepresset i smittete vassdrag
• Smittebegrensende tiltak i fiskeanlegg

• Krav om at båter, redskaper og annet utstyr som er brukt i et vassdrag skal være tørre før de brukes i annet vassdrag. I infiserte vassdrag er det i tillegg krav om desinfeksjon.
• Krav om at fiskeutstyr, båter og annet utstyr som er brukt i vassdrag i utlandet skal være rengjort og desinfisert før det tas inn i Norge. Forbud mot flytting og utsett av levende fisk uten godkjent helseattest.
• Forbud mot flytting av levende fisk mellom vassdrag.
• Forbud mot å flytte levende eller død fisk fra infiserte vassdrag til andre vassdrag, eller andre deler av samme vassdrag.
• Forbud mot å tømme vannbeholdere direkte i annet vassdrag.

Etablering av desinfeksjonsstasjoner som er tilgjengelig for publikum i tilknytning til vassdrag er tiltak som det har vært fokusert på de siste årene. I smittete vassdrag er dette et krav for å drive organisert friluftsaktivitet. Det er ikke et offentlig ansvar å etablere og drive slike desinfeksjonsstasjoner. Dette ansvaret bør ivaretas av de som har nærings- eller fiskeinteresser i tilknytning til et vassdrag, eller være et samarbeid mellom de ulike aktørene i vassdragene.

• Stenging av laksetrapper og etablering av fiskesperrer slik at lakseførende strekning reduseres.
• Forbud mot utsetting av fiskearter som kan spre Gyrodactylus salaris.
• Gjennomføring av en begrenset kjemisk behandling før smoltutvandring som en hasteaksjon for å hindre parasitten å spre seg til nye vassdrag.

Det legges opp til en videreføring av smitteforebyggende tiltak i fiskeanlegg. Blant de viktigste tiltakene kan nevnes:

• Kilde for inntaksvann skal være sikret mot oppgang av anadrom fisk.
• Krav om avløp til saltvann, samt krav om plassering og dyp.
• Krav om tilstrekkelig helsekontroll.

For kultiveringsanlegg som kun produserer fisk for utsetting i et lokalt vassdrag er kravene til helsekontroll lavere. Kravene er også avhengig av produksjonsform (dvs om det produseres yngel, settefisk eller smolt). 

I settefiskanlegg i innlandet som har avløp til ferskvann stilles det krav om at inntaksvann skal filtreres, alternativt at en har en vannkilde som det ikke er fisk i. Det stilles også krav til at avløpsvannet skal renses enten ved filtrering eller sedimentering.

Ved matfiskanlegg i innlandet stilles det krav om at settefisk skal tas fra anlegg i samme epidemiologiske sone (vassdrag med nedslagsfelt). De har ikke tillatelse til å overvintre fisk. Det vil si at de skal brakklegges hver vinter. Matfiskanlegg har heller ikke tillatelse til å selge levende fisk til andre anlegg eller til utsett. Avløpsvann fra anlegget skal filtreres eller sedimenteres. Dersom produksjonen kun baserer seg på stedegen fisk, som finnes naturlig i området og levende materiale hentes herfra, stilles det vanligvis ikke krav til rensing av avløpet. 

Ved påvisning av smitte i et anlegg gjennomføres sanering ved at anlegget tømmes for fisk, desinfiseres og brakklegges før nytt materiale kan tas inn. Sanering av anlegg innebærer ikke bruk av kjemikalier. Dersom det nærliggende vassdrag allerede er smittet gis det som regel tillatelse å føre fisken frem til slakting, eller utsett i oppdrettsanlegg i sjø, før anlegget saneres. Ved transport av settefisk fra et infisert anlegg stilles det krav om at denne skal foregå i saltvann. Det forutsettes at saltholdigheten på utsettingsstedet er så høy at parasitten ikke overlever, eller at fisken har gått på desinfisert sjøvann i fiskeanlegget minst én uke før utsett.