• Fysisk avsperring
• Kjemisk behandling

Permanent avsperring:
Formålet er en begrensning av laksens og parasittens utbredelse i vassdraget på mer eller mindre permanent basis i vassdrag der det ikke er konkrete planer om utryddingstiltak. Dette vil kunne begrense smittepresset mot andre vassdrag, blant annet fordi fiske og andre aktiviteter reduseres og lettere kan følges opp på en avgrenset strekning.

Langtidssperrer:
Formålet er en brakking av området ovenfor vandringshinder med sikte på å forenkle kjemisk behandling av vassdraget. Ved å hindre laksen å gyte ovenfor vandringshinderet, vil området etter hvert tømmes for laksunger (5–7 år), og følgelig også for parasitter som dør raskt uten vert. Laksungene vil enten være døde på grunn av parasittinfeksjonen, eller ha vandret ut som smolt. Parasittens utbredelse er dermed redusert til området nedstrøms vandringshindret, noe som vil forenkle en kjemisk behandling. Effekten av et slikt tiltak vil øke jo lengre ned i vassdraget vandringshindret kan plasseres. Sperrer av denne typen må konstrueres for å kunne stå i minimum 10–14 år, som tilsvarer brakkingsperiode samt tid til friskmelding etter behandling.

I Figga i Nord-Trøndelag ble det i 1988 bygd ei fiskesperre for å hindre laksen å komme opp i det lakseførende Leksdals-vatnet med tilløpselver. Denne langtidssperra har vist seg å fungere som forutsatt.

Korttidssperrer:
Formålet er en midlertidig avsperring av elveområder med sikte på å forenkle en kjemisk behandling av vassdrag (1-2 år). Ved å sette opp korttidssperrer i sidevassdrag, vil behandlingsopplegget kunne optimaliseres ved at sideelver og -bekker kan behandles uavhengig av behandlingen av hovedvassdraget. Omfanget av kjemiske behandlinger kan reduseres når behandlingen skjer i etapper, da det ikke trengs å benytte så mange personer. Videre kan behandlingene foregå på et tidspunkt av året som er optimalt, for eksempel om våren før vegetasjonsutviklingen gjør terrenget mer uoversiktlig. På denne måten øker muligheten for å lykkes med den kjemiske behandlingen.

Kjemisk behandling med rotenon
Bruk av rotenon har vært benyttet i Gyrodactylus-vassdrag siden 1981, og har vist seg å være 100 % effektivt i små og mellomstore vassdrag. Etter hvert som man gikk over til å behandle større vassdrag på 1990-tallet (Skibotnvassdraget, Steinkjerelva, Rauma og Lærdalselva), viste den gamle metoden (én enkelt behandling) seg å være utilstrekkelig. Det ble derfor nedsatt en arbeidsgruppe som skulle gå gjennomgå eksisterende behandlingsmetode.

I arbeidsgruppens rapport ble det pekt på flere forhold som har betydning for å gjøre et behandlingsopplegg mest mulig effektivt:

• Dobbel behandling i form av en noe begrenset forbehandling etterfulgt av en grundig hovedbehandling vil øke sjansen for å fjerne parasitten fra det smittete vassdraget.
• Gjennom å kvalitetssikre manngardsarbeidet er det mulig å forbedre innsatsen og kvaliteten på feltarbeidet.
• Gjennom å høyne kvaliteten på kartlegging av vassdraget kan risikoen for feil og mangler på arbeidsplan og kart reduseres.
• Doseringstiden i sidebekker må økes, da forsøk har vist at tidligere benyttet doseringstid kan ha vært for kort.
• Bruk av hydrologisk kompetanse. Med utvidet bruk av sporstoffundersøkelser kan hydrologiske problemstillinger utredes og en sikrere behandling oppnås.
• Økt fokus på overgangssoner mellom land og vann. Tilløp av friskt grunnvann eller overflatevann kan danne lommer i elver og bekker med så lav konsentrasjon av rotenon at fisk kan overleve.
• Bruk av tung rotenon (en løsning som synker til bunnen og blir liggende virksomt i øvre del av substratet over noe tid) er et hjelpemiddel under utvikling til bruk i områder med  tilsig og oppkommer for å sikre at rotenonkonsentrasjonen holdes oppe.
• Økt bruk av vandringshindre i smittete vassdrag.
• Forbedret utstyr. Det er tatt i bruk en ny type motorisert pumpe som er modifisert for å lette og sikre behandlingen på flere områder.

Ut fra arbeidsgruppens anbefalinger og de erfaringer man har oppnådd under aksjonene i Steinkjerregionen, er det utviklet et helt nytt behandlingsopplegg for smittete elver. Den malen som benyttes i dag har i store trekk disse hoveddelene (rekkefølgen kan variere noe mellom smitteregioner):

1.  Kartlegging av alle lakseførende deler av alle smittete vassdrag.
2.  Etablering av fiskesperrer.
3.  Simulert behandling ved hjelp av fargestoffer.
4.  Spesielle bevaringstiltak for sjøaure og sjørøye.
5.  Bestandsreduserende høstbehandling (år 1).
6.  Avsluttende hovedbehandling (år 2).
7.  Reetablering av laks, sjøaure og sjørøye.

Utvikling av andre kjemiske løsninger
Rotenonløsninger har vist seg å være svært effektive for å fjerne fisk fra vassdrag, enten fjerningen av fisk er selve målet (fremmede fiskeslag som ørekyte) eller bare et middel (laks som vert for Gyrodactylus). En vesentlig svakhet er at også andre dyregrupper blir rammet av rotenonløsningen, noe som gjør at det er startet opp et arbeid for å utvikle andre kjemiske løsninger. For at andre kjemiske løsninger skal være aktuelle virkemidler i Gyrodactylus-vassdrag må minst ett av følgende krav innfris:

1.  Alternative kjemikalier må være minst like effektive som rotenon.
2.  Alternative kjemikalier må være mer miljøvennlig enn rotenon.

Utvikling av nye kjemiske løsninger for bruk i vassdrag er et komplisert og langsiktig arbeid som naturlig kan inndeles i tre faser:

• Testing av ulike stoffer som evner å drepe parasitten uten å skade verten.

• Vurdering av den praktiske bruken av stoffet i vassdrag (behandlingsmetode og nødvendig eksponeringstid).

• Undersøkelser av miljøvirkninger av det aktuelle stoffet.

Direktoratet for naturforvaltning har etablert et prosjekt der målsettingen er å utvikle egnete alternativer til rotenon. En sentral del av arbeidet er å skape en arena for ideer omkring alternative strategier. Internasjonal kontakt og kontakt med miljøer med relevant kompetanse vektlegges. Kjente parasittmidler vil bli evaluert. Innspill vurderes ut fra eksisterende kompetanse på elvebehandlinger, parasittens biologi og miljøtoksikologi.

Prosjektet som utreder bruken av kjemiske stoff som kan supplere eller erstatte rotenon har følgende delmål:

• Utvikle behandlingsmetoder som kan benyttes til å redusere smittepress i infiserte vassdrag.

• Utvikle behandlingsmetoder som kan benyttes til å utrydde Gyrodactylus salaris i infiserte vassdrag.

• Undersøke egenskaper til aktuelle kjemiske stoffer.

I dag er det forholdsvis få kjemiske løsninger som synes egnet for å fjerne parasitten fra vassdrag. Dette kan skyldes at kostnadene med kjemikaliene er svært høye, at giftvirkningen på fisk og andre dyregrupper er for store, eller at giftvirkningen på parasitt er for liten. Den kjemiske løsningen som fram til i dag har vært mest lovende er bruk av en blanding av aluminium og syre. Sur aluminiumsløsning er omfattende utprøvd i laboratorium, og er utprøvd i vassdrag. Hvorvidt det er mulig å fjerne alle parasitter fra alle smittete laksunger i et elveområde er uvisst så tidlig i utviklingsarbeidet, og framtida vil gi svar på om dette er et egnet supplement eller alternativ til de utprøvde utryddingstiltakene mot parasitten.