Hva er en fremmed art og hvor mange har vi i Norge?
|
En fremmed art/organisme
- En organisme som ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet
- Organismen/arten må ha hatt hjelp av mennesker for å nå dette området (primær introduksjon), eller det området den har spredd seg fra ved egen hjelp (sekundær introduksjon)
|
En fremmed art eller organisme er altså en art/organisme som ikke finnes naturlig på stedet, men har spredd seg dit fra et naturlig opprinnelsessted ved hjelp av mennesker. Arter/organismer som hører naturlig hjemme på et sted kalles stedegne. Et sted trenger ikke å omfatte et helt land, og en art kan være fremmed i en del av Norge selv om den finnes naturlig i en annen del av Norge.
Artsdatabanken jobber med å produsere lister over fremmede arter i Norge, og pr 17.01.07 var det 2302 arter helt fremmede for Norge. I tillegg regnes stedegne arter som har blitt foredlet og spredd samt stedegne arter som ikke spres naturlig men med hjelp av mennesker, også som fremmede. Av disse var det 17 stk i Norge pr. 17.01.07.
Av de helt fremmede artene for Norge er det flest karplanter(1681) og sopp (206), men også en del insekter (172). Vi finner også et antall pattedyr (11) og fugl (7). Den totale listen og oversikt over antall arter i de forskjellige gruppene kan lastes ned fra Artsdatatbankens sider her.
Siden den industriell revolusjonen har det vært en stadig økende globaliseringen. Dette har medført en økning i antall fremmede organismer som flyttes mellom regioner, land og kontinenter. De nordiske landene har, gjennom et Nordisk Ministerrådsprosjekt, laget en oversikt over alle fremmede arter som siden år 1900 har blitt introdusert til regionen (se figur - trykk på figuren for bedre bilde).
| |
Antall fremmede arter introduset til den nordiske regionen har økt kraftig siden 1900 både på land, i ferskvann og i hav. Kilde: Global Biodiversity Outlook 2. |
Hvorfor er fremmede arter et problem?
Bakgrunn
For ca 240 millioner år siden var alle landmassene samlet i et stort kontinent – Pangea. Etter hvert delte Pangea seg opp, og de forskjellige bitene skled fra hverandre og dannet den kontinentale konfigurasjonen vi har i dag. Med en stadig økende hastighet fører en globalisert økonomi til at klodens økosystemer blir sammenblandet og homogenisert på en mye mer omfattende måte enn hva som var mulig i Pangea for 240 millioner år siden. Jordas utforming med fjellkjeder, elver, hav, ørkener og øyer er barrierer som holder de ulike økosystemer atskilt, og har fungert som viktige elementer i evolusjonen. Barrierene som omsluttet de ulike økosystemene er med på å sette betingelsene for livet innen økosystemet. De binder en spesiell sammensetning av organismer sammen, de er med på å holde predatorer, konkurrenter og sykdommer borte. Jorda har uendelig mange former for slike barrierer som fjellkjeder, elver, havområder og ørkener, eller mer utydelige barrierer som en havstrøm som skiller to korallrev, eller vindretninger kan gjøre fjellsider skogløse på grunn av fravær av regn. Også høyst mobile organismer sine liv kan være atskilt av ulike typer barrierer. Laksen som klekkes i våre kystnære vassdrag svømmer ut i havet på felles næringsvandring. De returnerer imidlertid til sine respektive elver for å gyte, og opprettholder derved sine helt spesielle genetiske ulikheter.
En viss naturlig spredning av arter på tvers av barrierer har alltid forekommet, ingen økosystemer er hermetisk lukket. Men i tidligere tider var slike hendelser en sjeldenhet. I dag fraktes hundrevis av levende organismer verden rundt daglig. En del av spredningen er gjennom bevisst utførsel/innførsel, mens mye skjer gjennom at organismer følger med andre varer, transportsystem eller som følgeorganismer på andre arter. Våre økosystemer er utsatt for et bombardement av nye og fremmede arter, og noen av dem etablerer seg og får katastrofale følger for naturlig forekommende arter og økosystemer.
Hva slags problemer får man?
En del arter vil etablere seg og medføre store endringer og skader på økosystemene. Generelt sett så vil de nye, fremmede organsimer konkurrere med de eksisterende organismene/artene som finnes i et område og kunne fortrenge dem, eller de kan medføre sykdom på de naturlige forekommende organismene. Av alle dyrearter som har blitt utryddet på jorda siden 1800 tallet, er fremmede skadelige organismer årsaken til nærmere 40% av disse utryddelsene.
Effektene er fremmede arter er således både økologiske, økonomiske og helsemessige. De problematiske artene er gjerne invasive eller invaderende arter.
Hva er en invaderende art?
- En fremmed art
- Arten har negativ innvirkning på de nye omgivelsene, enten økologisk, økonomisk eller sosialt
- Kan utrydde naturlig forekommende arter
- Kan opptre i store mengder (pestart)
|
Eksempel på en introdusert art som nå fortrenger stedegne arter i Norge er kjempebjørnkjeks (Heracleum mantegazzianum). Planten er opprinnelig fra Kaukasus og innført til Europa som hageplante på 1800-tallet. Den sprer seg nå kraftig på bl.a. Østlandet, og konkurrerer ut naturlig vegetasjon langs vei- og jernbanekanter og vassdrag. En annen art som ble innført på 1700-tallet, men som først begynte å reprodusere og spre seg betydelig for noen tiår siden, er platanlønn (Acer pseudoplatanus). I dag er platanlønn en trussel mot stedegne edelløvtrær, og fører til endret artssammensetning skogområder, inkludert i verneområder. Både kjempebjørnekjeks og platanlønn ansees å være invaderende arter, og slike arter er en alvorlig trussel mot det stedegne biologiske mangfoldet.
Et eksempel på en fremmed art som medfører sykdom er parasitten laksedreper (Gyrodactylus salaris), ofte omtalt som ”gyro”. Gyro ble innført til landet gjennom innførsel av fremmed laks og regnbueaure, og den spres gjennom bl.a. utsetting av smittet fisk eller vandring av smittet fisk. Hittil er gyro registrert i 45 norske vassdrag. Parasitten er en snylter som lever på huden til lakseunger, og av 46 norske laksestammer som har vært angrepet av gyro, har 10 stammer allerede gått tapt, og ytterligere 20 stammer står i fare for å utryddes. Les mer om Gyrodactylus salaris her.
Også i havet har vi en rekke eksempler på at introduserte arter gir problemer. En kraftig oppblomstring på norskekysten våren 1998 av en fremmed alge (Chattonella aff. verruculosa) førte til stor fiskedød. Algen som høyst sannsynlig var spredd med ballastvann fra et område rundt Japan, var ikke giftig men tettet igjen gjellene på fisken. Mer om introduserte marine arter finner du her.
Problemet med spredning av fremmede organismer/arter gjelder ikke bare mellom nasjoner, men også spredning til nye leveområder innen et lands grenser. I Norge har f.eks. ørekyt (Phoxinus phoxinus) sin naturlige utbredelse begrenset til det sentrale Østlandsområdet og Finnmark, samt en liten forekomst i Nord-Trøndelag. I løpet av 1900-tallet har likevel ørekyta blitt spredd til mange nye områder, der den er en trussel i konkurransen med andre arter, bl.a. aure. Mange høyfjellsvann i Norge er naturlig artsfattige, og en introduksjon av ørekyt eller andre fremmede arter utgjør en stor endring for samfunnet og en trussel mot det naturlige økosystemet.
Hvilke fremmede arter er problematiske?
På tross av mer enn 40 års økologiske studier av temaet introduksjon av ”fremmede arter” har man ikke klart å finne ”regler” som kan si noe generelt om prosessen rundt invaderende arter, og som kan brukes til å forutsi hva som kan/vil skje ved introduksjon av en fremmed art. Vi vet ikke hvilke arter som vil bli invaderende, vi vet ikke hvor eller når invasjonene vil forekomme. Vi kan således heller ikke forutsi hva en invasjon vil kunne gjøre med de ulike naturlig forekommende organismene og økosystemene. Det vi vet er at introduksjon og spredning av fremmede organismer i mange tilfeller kan få katastrofale følger. Vi vet også at det kan ta flere hundre år fra en organisme for første gang etablerer seg og til den har utviklet seg til å bli en invaderende art. Det er derfor en internasjonal enighet om at fremmede arter er en av de største truslene mot naturens mangfold, og at spredning av arter som kan bli invaderende skal man forsøke å unngå.
Det er likevel en rekke fremmede arter som allerede finnes i Norge som man vet er problematiske, og i løpet av våren 2007 skal Artsdatabanken utarbeide en liste over fremmede arter i Norge som har store økologiske konsekvenser for norsk natur.
Fremmede arter og klimaendringer
Mange arter har blitt innført til Norge fordi man har trodd at de ikke kan etablere seg i norsk natur på grunn av det kalde klimaet vårt. Vannskillpadden rødøreterrapin (Trachemys scripta) hører naturlig hjemme i Nord-Amerika. Den er nå spredd over store deler av verden og gjør stor skade på plante- og dyrelivet i mange ferskvannsøkosystemer i Europa. I dag er klimaet for kaldt til at rødøreterrapinen kan etablere faste bestander i norsk natur. Den holdes ulovlig i fangenskap i mange norske hjem, og ved en liten økning i temperaturen vil den kunne etablere levedyktige bestander i Sør-Norge dersom den slippes ut. Det samme vil gjelde for en del innførte skadegjørere i landbruket, som for eksempel amerikansk blomstertrips. Får vi en temperaturøkning i deler av Norge tilsvarende Frankrike i dag, vil denne tripsen kunne etablere seg ute i naturlige økosystemer og gjøre stor skade på mange naturlig forekommende trær og blomster. Beverrotte, eller nutria (Myocastor coypus), har gjentatte ganger vært innført som farmdyr til Norge. Arten hører naturlig hjemme i deler av Sør-Amerika. Den har sluppet ut fra fangenskap, og vi har i perioder hatt selvreproduserende bestander av beverrotte bl.a. i Rogaland. Beverrotta tåler ikke kalde vintrer, og på grunn av en kald vinter i 1994 døde de siste dyrene ut. Arten er godt etablert i Europa hvor den gjør stor skade i og ved vassdrag. Ved en liten temperaturøkning som følge av klimaendringer vil beverrotta kunne etablere faste bestander i Sør-Norge dersom den på nytt introduseres til landet.
Generelt sett er det usikkert i hvilken grad et endret klima vil påvirke etablering og spredning av mange av de andre fremmede arter. Men med et mildere klima er det sannsynlig at flere fremmede arter, som tidligere ikke har kunnet overleve de kalde vintrene i Norge, vil kunne etablere faste bestander, spre seg og gjøre skade på våre naturlige økosystemer. Konsekvensen av innførsel og spredning av fremmede arter i Norge kan dermed bli enda mer alvorlige i fremtiden.
Kilder til spredning av fremmede arter
Pr. definisjon så har fremmede arter hatt hjelp av mennesker for å spre seg til nye områder. Dette skjer gjennom en rekke spredningsvektorer, både bevisst og ubevisst.
Vanlige spredningskilder er: oppdrett og akvakultur, hage og anlegg, import av tømmer, treslagsskifte i skogbruket, begroing på skip og utskifting av ballastvann.
Sist oppdatert: 16.02.2007
|
English
Utskrift
