Mer om kartleggingsarbeidet
Da kartleggingen startet i 1999 ble ansvaret lagt til kommunene. Til tross for begrensete ressurser ble det gjort en stor innsats, og det kom inn mye gode data. Det er likevel et stort behov for supplerende kartlegging. For noen kommuner er det i tillegg behov for å gjennomgå og kvalitetssikre eksisterende data.
De kartlagte naturtypelokalitetene legges inn i Naturbase og evt. i kommunenes egne databaser. Mange kommuner har laget egne sider om biologisk mangfold, som kan finnens på kommunenes hjemmesider. Nøkkeltall for areal og antall områder med viktige naturtyper gir en oversikt over hvor mye som er kartlagt.
Revidert utgave av DN-håndbok 13 (DN-håndbok 13 2. utgave 2006) ble lagt ut på internett sommeren 2006. På grunnlag av erfaringer fra kartleggingsarbeidet er det gjort en oppdatering av faktaarkene. Det er også gjort et par mindre endringer i naturtypeinndelingen, og lagt til noen få nye naturtyper og en del utforminger under eksisterende naturtyper. For å gi økt informasjon og sikre god kvalitet er det i denne utgaven også satt krav til at lokalitetsbeskrivelsen skal begrunne valg av naturtype og verdi, og at avgrensingen fortrinnsvis skal gjøres på kart i 1:5000.
Kartlegging atter DN-håndbok 13 (kartlegging av naturtyper) gjennomføres også i andre sammenhenger. Det gjelder bl.a. Forsvaret og Statsskog som kartlegger naturtyper på sine eiendommer, og ny kartlegging i forbindelse med konsekvensundersøkelser. Registreringene skal legges inn i Naturbase.
På hjemmesidene til fylkesmennene og kommunene finnes mer informasjon om kartlegging av biologisk mangfold, bl.a. er det laget mange kommunale rapporter.
Gå til Fylkesmannen.no
Kartlegging av kulturlandskap
Gammelgården, Møysalen nasjonalpark. Foto: Bjørn Godal
Et eget prosjekt under nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold kartlegger biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap. Kartleggingsmetodikken er en videreutvikling av metodikken i DN-håndbok 13, og registreringsdataene skal legges inn i Naturbase.
Mer informasjon om kulturlandskap finnes her
Kartlegging i skog
Bymarka, Trondheim Foto: Janne Sollie
Miljøregistreringer i skog
Det er utarbeidet en metodikk for Miljøregistrering i Skog (MiS), som gjennomføres som del av skogbruksplanleggingen. Mer informasjon om miljøregistreringer i Skog finnes her
Det er utarbeidet en metodikk (NIJOS rapport 20/2004 "Bruk av data innsamlet ved MiS-kartleggingen som grunnlag for identifisering, avgrensning og dokumentasjon av områder som kan inngå i naturtypekartlegging"), som både beskriver en metode for konvertering av eksisterende MiS-data til naturtyper og en metode for samordnet kartlegging. Konvertering av eksisterende MiS-data til naturtyper krever god kvalitet på MiS-dataene, og erfaring har vist at det i mange tilfeler kreves relativt mye feltarbeid for å oppnå en tilfredsstillende kvalitet på naturtypedataene. Samordnet kartlegging gir derfor det beste resultatet. Erfaringer fra AT-plan (Agder Telemark Planselskap) har vist at arbeidet i felt ikke tar mer tid, men at det kreves noe mer etterarbeid.
MiS tar utgangspunkt i potensielle rødlistehabitater, mens naturtypene i DN-håndbok 13 i større grad tar utgangspunkt i økologiske sammenhenger. Begge kartleggingsmetodikkene bør derfor ha noe å tilføre hverandre, og det er rimelig å anta at grunnlaget for å beskrive og rangere/verdisette en lokalitet blir bedre når de to metodene brukes sammen. Erfaringene fra AT-skog har da også vist at kvaliteten på MiS dataene blir bedre ved samordnet kartlegging, og vi antar at det samme vil være tilfelle for naturtypekartleggingen. Hittil har få kommuner benytter seg av muligheten til å samordne kartlegging av MiS og naturtyper.
Nøkkelbiotoper i skog
Siste Sjanse har utarbeidet en metode for kartlegging av nøkkelbiotoper i skog. Verdisettingssystemet er harmonisert med DN-håndbok 13. Les med om metoden her
Skogvern og kartlegging av naturtyper
Ved registrering av verneverdige områder på statens grunn og ved frivillig vern er det også kartlagt naturtyper etter DN-håndbok 13. Registreringene skal legges inn i Naturbase.
Bruk av vegetasjonskart
Vegetasjonskart fra NIJOS
Norsk institutt for skog og landskap utarbeider vegetasjonskart, mer om denne kartleggingen finnes her
Vegetasjonskartene kan gi et godt utgangspunkt for registrering av naturtyper, men kan ikke erstatte slik kartlegging. NIJOS-rapport: "Vegetasjon, skog og biologisk mangfold i Ballangen" (NIJOS-rapport 02/2006 ) gir på s.51 en beskrivelse av hvordan naturtyper kan avledes fra vegetasjonskart.
Sist oppdatert: 02.07.2007
|
English
Utskrift
