Du er her: Forside  > Arbeidsomr... > Naturområder > Landskap
English
Utskrift
Om organisasjonen
Nyhetssaker fra forsiden
Kontakt
Ansatte
Arrangement
Offentlig journal
Skjemaer
Ledige stillinger
Høringssaker
Anbudskonkurranser
Publikasjoner
Sørviserklæring
Grønt DN
Lover og forskrifter
Barn og unge
Ung ute


Eksterne linker:
Miljøstatus
Miljøforvaltningen
Klimaløftet
Regelhjelp
Veiviser i miljølovverket
Jegerregisteret
Flere lenker...

Naturområder  Landskap


Strategi for arbeid med landskap
 
Av: Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren

Hva betyr landskapet for oss? Tar vi det for gitt? Bryr vi oss først når endringer skjer så raskt at vi føler oss fremmedgjort og ikke kjenner oss igjen? Ser og verdsetter vi egenverdien og mangfoldet i landskapet? Forstår vi hvordan natur og mennesker virker sammen – hvordan landskapet er skapt og hvordan det endrer seg? Innser vi hvordan disse prosessene henger sammen med landskapets biologiske og kulturhistoriske innhold? Hva må vi gjøre for å ta vare på og formidle de verdiene som vi ofte tar som en selvfølge – verdier som vi iblant ikke oppdager før de er i ferd med å forsvinne?

 
På denne siden kan du lese om:



Landskap i Norge

Norge er et land med store landskapsvariasjoner fra nord til sør, fra kyst og fjord til innlandsdaler og fjellvidder. Kombinasjonen av berggrunn og topografi, nordlig beliggenhet og påvirkning fra varme havstrømmer har gitt opphav til en stor variasjon i naturgrunnlag – unik i europeisk sammenheng – og et rikt biologisk mangfold. Stor variasjon i lokale og regionale tilpasninger i ulike typer bruk har gitt et rikt kulturelt mangfold. Landskapet er tatt i bruk nesten overalt hvor det er livsgrunnlag – med en rik natur- og kulturarv som resultat. Få forhold skaper slik tilhørighet som landskapet der vi vokser opp, der vi bor og ferierer. Landskapet bidrar til vår identitet.

 Det fredete kulturmiljøet Sogndalstrand ligger i et Nasjonalt verdifullt kulturlandskap, skapt av langvarig jordbruksdrift og utnyttelse av utmarka.  - Copyright: Kjell Andresen, RA.
Et høyt blikkpunkt er ofte en forutsetning for å se helheter og sammenhenger i landskapet. Det fredete kulturmiljøet Sogndalstrand ligger i et Nasjonalt verdifullt kulturlandskap, skapt av langvarig jordbruksdrift og utnyttelse av utmarka. Vedlikehold og skjøtsel er nødvendig både for å hindre at arealene gror igjen og for å sikre den gamle trebebyggelsen ved elveosen. Foto: Kjell Andresen, RA.



Opp

 

Hva skjer i landskapet?

Landskapet har endret seg på ulike måter gjennom tidene, og i ulik hastighet. De siste 50-100 årene har det vært særlig store endringer fordi bruken av landskapet er så dramatisk endret. Landskapet avspeiler både naturens landskapsformende prosesser, klimaets påvirkning og menneskets skiftende bruk av naturressurser gjennom tusenvis av år. Endringer er i seg selv ikke noe problem, men noen endringer er uønsket fordi de fører til uakseptabelt tap av landskapsverdier. Ofte er vi oss ikke bevisste konsekvensene av landskapsendringer. Dette kan ha flere årsaker: Landskap endres av stadige enkelttiltak og ulike prosesser over lang tid. Summen av konsekvenser er vanskelig å overskue. Det er ofte vrient å plassere ansvar for endringer. Det er heller ikke lett å merke uønskede endringer før det er for sent. Mange konsekvenser viser seg først lenge etter at tiltak er gjennomført eller at en tidligere bruk av landskapet for lengst er opphørt.

Gammelt slåttelandskap med ugjødslet slåttemark i Leksvika i Nord-Trøndelag. - Copyright: Anders Lyngstad, NTNU 
Landskapets natur- og kulturverdier befinner seg både i enkeltobjekter og detaljer og i overordnete helheter og sammenhenger. Her viser to bilder fra Leksvika i Nord-Trøndelag et gammelt slåttelandskap med ugjødslet slåttemark – svært viktig for biologisk mangfold og en kilde til kunnskap om en jordbruksdrift som nå er blitt svært sjelden. Foto: Anders Lyngstad, NTNU
Gammelt slåttelandskap med ugjødslet slåttemark i Leksvika i Nord-Trøndelag - Copyright: Anders Lyngstad, NTNU 



Opp

 

En felles landskapsstrategi

For å møte spørsmålene og utfordringene har Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren utarbeidet en felles strategi for arbeidet med landskap, innenfor de rammer som bl.a. følger av den europeiske landskapskonvensjonen. Gjennom strategien ønsker direktoratene å bidra til å bygge en langsiktig, kunnskapsbasert og helhetlig forvaltning av landskap i Norge. God forvaltning krever innsats og samarbeid fra mange aktører. Direktoratene håper at strategien vil bidra til bred dialog og til å videreutvikle samarbeidet mellom direktoratene og andre med ansvar for landskapsutviklingen. Alle fire punktene i strategien er viktige og bør følges opp parallelt, da de retter seg mot ulike aktører og arenaer i landskapsforvaltningen.

Direktoratene vil bidra til å bygge opp en langsiktig, kunnskapsbasert og helhetlig forvaltning av landskap i Norge ved å:

  • Styrke landskapsarbeidet i kommunene
  • Utvikle god landskapsforvaltning i samarbeid med viktige arealbrukende samfunnssektorer
  • Øke befolkningens bevissthet og engasjement i forhold til landskapet
  • Styrke den faglige basis og landskapsperspektivet i miljøforvaltningen

 

Gjennom disse strategiene ønsker direktoratene å utvikle en landskapsforvaltning der:

  • Landskap forvaltes og videreutvikles slik at landskapsbilde, naturmiljø og kulturmiljø med økologiske og kulturhistoriske sammenhenger ivaretas.
  • Helhetsvurderinger av disse sammenhengene og landskapets særpreg ligger til grunn ved nasjonale, regionale og lokale beslutninger som påvirker landskapet.
  • Mangfoldet av landskapstyper blir ivaretatt også i et langsiktig perspektiv.

Les mer:



Opp

 

Sist oppdatert: 16.05.2007

Tilbake til forsiden
 

 

 

Dokumenter:

Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren: Strategi for arbeid med landskap  (7,3 mb, pdf-fil)