- Motorferdsel i utmark kan godtas når kjøringen har samfunnsnytte, men vi sier nei til fritidskjøring. Det sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning. DN har nå sendt sitt forslag til nytt regelverk for motorferdsel i utmark og vassdrag på høring.
|
| DN foreslår at folk skal kunne bruke leiekjører til nødvendig transport, men ren persontransport blir ikke tillatt. Foto: Jostein Sandvik. |
Det nye forslaget har samme utgangspunkt som det gjeldende regelverket: motorferdselen i utmark skal begrenses til et minimum for å verne om naturmiljøet og gi mulighet til å oppleve stillhet og ro i naturen. Samtidig skal ikke regelverket være til hinder for aktiviteter med åpenbare nytteformål.
Selv om utgangspunktet er det samme, innebærer DNs forslag mange endringer sammenlignet med i dag. Formålet med dagens regelverk har på mange måter ikke blitt etterlevd. Med endringene ønsker DN å gjøre regelverket tydeligere, slik at det blir lettere å etterleve lovens hensikt.
- Vårt utgangspunkt har vært at det trengs en opprydding i regelverket for motorferdsel. Det gjeldende regelverket har vært for lite oversiktlig, og lovteksten har vært for lite detaljert. Begge deler har ført til ulik praktisering fra kommune til kommune. Gjennom en opprydding og klargjøring har DN ønsket å fjerne gråsoner og gi mindre rom for tolkning, sier Janne Sollie.
|
DN foreslår et restriktivt regime for barmarkskjøring. Bildet viser skader i naturen etter bruk av terrengmotorsykkel. Foto: Statens naturoppsyn. |
Følger opp klare råd
I forslaget har DN fulgt opp en rekke av tilrådingene som kom i forbindelse med prosjektet ”Motorferdsel og Samfunn” (MoSa). Tilrådingene kom fra en rådgivende gruppe med deltakere fra en rekke organisasjoner og offentlige instanser.
På enkelte punkter var rådene fra gruppen sprikende. På andre punkter var det stor enighet. Blant annet var deltakerne enige om at hensynet til naturen skal være en grunnleggende verdi når motorisert ferdsel reguleres.
I tråd med dette rådet, har det altså vært viktig for DN at motorferdsel skal ha samfunnsnytte for å kunne aksepteres. Samfunnsnytte vil i denne sammenhengen innebære at fordelene ved ferdselen skal veie opp for ulempene.
Forslaget tydeliggjør hvilke formål som kan regnes som samfunnsnyttige. Noen eksempler kan være fellesoppgaver som politi og redningstjeneste, tradisjonelt jordbruk, skogbruk og reindrift.
Innstramming på noen områder
Forslaget til nytt regelverk innebærer på noen områder at dagens ordninger videreføres. På andre områder blir det derimot en innskjerping. Blant annet blir dagens praksis med stort rom for å gi dispensasjoner fra regelverket strammet inn.
Etter DNs mening er slike innstramminger helt nødvendig på noen punkter. Dette skyldes ikke minst veksten som har vært både i antall kjøretøyer og bruken av disse. Erfaring har vist at det er en klar sammenheng mellom antall kjøretøyer og omfanget av motorferdsel.
- En rekke undersøkelser slår fast at det store flertallet i Norge ikke ønsker mer motorferdsel. De fleste som bruker naturen gjør det fordi de søker stillhet og ro. For DN er det viktig å ta hensyn også til denne gruppen. Gjennom vårt forslag til regelverk forsøker vi derfor å stramme inn på noen områder, men samtidig sørge for at nyttekjøring kan fortsette, sier Janne Sollie.
Noen hovedpunkter i DNs forslag:
- Krav om kommunale motorferdselplaner
Kommunene ansvarliggjøres i forhold til motorferdsel. Innen to år skal alle kommuner utarbeide motorferdselplaner. Gjennom dette arbeidet må de avgjøre hvilke traseer som skal åpnes for samfunnsnyttig motorferdsel, og hvilke områder som skal skånes. En føring vil være at motorferdselen skal kanaliseres dit hvor ulempene blir minst.
- Leiekjøring blir ny næring
Mest mulig av den motoriserte transporten på snødekt utmark skal skje ved leiekjøring. For eksempel skal hytteeiere kunne leie en registrert leiekjører til å transportere varer til hytta si. Målet er mindre kjøring, men uten å begrense folks mulighet til å få utført nødvendig transport. Leiekjøring kan bli en ny inntektskilde i mange kommuner.
- Fritidskjøring blir ikke tillatt
Såkalt rekreasjonskjøring blir ikke tillatt. Det vil si at det ikke blir lov å bruke snøskuter i utmark når målet kun er rekreasjon. All erfaring tilsier at det å tillate slik kjøring vil føre til en stor økning i presset på naturen. Finnmark og Nord-Troms får inntil videre beholde særordningene de har, men på sikt er målet å redusere denne typen kjøring i disse fylkene. Dette skal skje ved at man gjennom dialog finner fram til ordninger som bedre etterlever lovens hensikt.
Det åpnes for at fylkesmennene kan gi dispensasjoner for enkelte grupper, for eksempel varig bevegelseshemmede. Gruppeturer for eldre kan også innvilges når turene skjer i regi av helse- eller omsorgsinstitusjon, eller ideell organisasjon.
- Åpning for motorsportsbaner
Forslaget til nytt regelverk åpner for etablering av motorsportsbaner i kommunene. Kommuner som ønsker det kan regulere et område til dette formålet. Regelverket stiller imidlertid noen krav. Området må blant annet ligge inntil en vinteråpen vei, og kan ikke være større enn 500 dekar.
- Restriktivt regime for barmarkskjøring
Det blir svært restriktive regler når det gjelder motorferdsel på barmark. Dette var det bred enighet om i det rådgivende utvalget i MoSa.
- Kun nyttetransport med helikopter
Muligheten til å bruke helikopter til annet enn nyttetransport skal begrenses. Persontransport for ulike typer utflukter regnes ikke som nyttetransport.
- Mulighetene for kontroll og sanksjoner styrkes
Det nye regelverket foreslår økte muligheter for oppsynsmyndigheten til å gjennomføre kontroller. Det blir også strengere krav om å kunne dokumentere at kjøringen er tillatt. Sanksjonsmulighetene blir skjerpet, og oppsynsmyndigheten får mulighet til å gi advarsler, inndra tillatelser eller ilegge gebyrer.
Se også:
Kontaktpersoner:
- Direktør Janne Sollie, tlf. 73 58 05 00 eller 909 86 354
(29. juni deltar Janne Sollie under åpningen av Midtsandtangen friluftsområde i Malvik fra kl. 10.00. Hun er da tilgjengelig for eventuelle intervjuer om motorferdselregelverket i friluftsområdet. Etter kl. 12.00 er hun tilgjengelig pr. telefon.)
- Seksjonssjef Steinar Anda, tlf. 73 58 05 00 eller 905 78 112
- Rådgiver Frank Johansen, tlf. 73 58 08 15