Fangsten av laks i Norge var i 2006 totalt sett på om lag samme nivå som i 2005, men fordelingen innen vektklasser var noe endret i og med at det ble fanget færre smålaks og mer mellomlaks enn året før.

Estimatet av lakseinnsigets størrelse i 2006 var marginalt lavere enn i 2005. Prognoser antyder bra storlaksår i 2007 i hele landet. For mellomlaks antydes over middels år i Nord-Norge, og middels i Sør-Norge og litt under middels i Midt-Norge.

Rømt oppdrettslaks forekom i fiskerier og gytebestander i større andeler enn i 2005, og antall oppdrettslaks tatt i laksefisket i 2006 ble beregnet til å være noe høyere enn de tre foregående år.

Sjøbeskatningen av laks fra Imsa og Drammenselva var lav og har blitt betydelig redusert sammenliknet med 1980 årene.

Av 450 norske lakseelver, er bestanden utryddet i 45, truet i 32 og sårbar i 49 elver.

Sur nedbør, parasitten Gyrodactylus salaris, vassdragsreguleringer og hybridisering mellom vill laks og rømt oppdrettslaks er hovedproblemene for laksen i ferskvann, mens lakselus er et problem i flere sjøregioner.

Kalking av vassdrag i Sør-Norge har bidratt til at laksen har kommet tilbake i flere elver.

Gytebestandsmål er beregnet ut fra bestandsrekrutteringskurver i ni vassdrag. Resultatene fra disse er sammen med fangststatistikk, kunnskap om bestandssammensetning og beregnet elveareal benyttet til å sette førstegenerasjons gytebestandsmål i 80 elver. Om lag halvparten av elvene ble plassert i gruppa hvor mellom 1,5 og 3 egg pr m2 ser ut til å være tilstrekkelig for å fullrekruttere elva.

I 2006 ble det ikke gjennomført egne tokt for å undersøke utbredelsen av laks i havet, men det ble fanget laks i andre tokt i havområdene rundt Bjørnøya.