Oversikt over student-PCene på datalaben

Datalaben på fysisk institutt (rom 265) har noen maskiner som laveregradsstudenter og andre med tilknytning til instituttet kan benytte. Noen av maskinene er relativt gamle, men de har i det siste blitt oppgradert med mer minne og diskplass. I februar 2001 ble det også kjøpt inn tre helt nye maskiner.

Maskinvare

Komponent	pluto	tellus	phobos	luna	europa	merkur
CPU	Pentium	Pentium II	Pentium II	AMD Duron	AMD Duron	AMD Duron
Klokkefrekvens	100 MHz	350 MHZ	350 MHZ	800 MHz	800 MHz	800 MHz
Minne	80 MB	64 MB	64 MB	256 MB	256 MB	256 MB
Operativsystem	Red Hat Linux 6.2	Red Hat Linux 7.0	Red Hat Linux 7.0	Red Hat Linux 7.0	Red Hat Linux 7.0	Red Hat Linux 7.0
Ekstrautstyr		CD-ROM	CD-ROM	DVD-ROM, lyd	DVD-ROM, lyd	DVD-ROM, CD-RW, lyd

Programvare

Skrivebordsmiljø
Alle maskinene er satt opp med en del programvare som følger med Red Hat 6.2/7.0, blant annet er både KDE og Gnome installert. Ønsker du å prøve det ene eller det andre kan du velge det fra login-vinduet. Her kan man også velge hvilket språk man vil ha. Hvis man ikke bevist velger noe vil man få KDE.

Kontorpakke
Programpakken StarOffice 5.2, som inneholder blant annet regneark, tekstbehandling, presentasjonsverktøy med mer, er gjort tilgjengelig. Dette krever imidlertid at hver bruker selv installerer noen komponenter i sin hjemmekatalog, og en oppskrift på dette finnes her.

For enkel tekstbehandling anbefales Ted, (skrv Ted ved kommandoprompten), som kan lagre i rikt tekstformat (.rtf). Dette kan leses/lages både i Windows og i Linux.

E-post og news
De fleste bruker pine for å lese e-post. Dette er en terminalbasert applikasjon, så hvis du vil bruke en grafisk e-postleser finnes det flere alternativer, blant annet kmail eller Netscape. Pine kan også brukes for å lese nyhetsgrupper (news), men også her finnes det grafiske alternativer, for eksempel Netscape.

Internettsurfing
Netscape kommer med på lasset på de fleste linuxdistribusjoner, og det er denne de fleste bruker. Den kan også brukes for å lese e-post og nyhetsgrupper, selv om den er notorisk ustabil. Norske Opera er også installert, men dette er en tidsbegrenset demoversjon.

Vil du lage din egen hjemmeside uten å kode html, kan du forsøke Netscape composer.

Billedbehandling
De fleste linuxer kommer med Gimp, så også Red Hat 6.2/7.0. For å kjapt se bilder i en katalog anbefales GQview (gqview ved kommandolinjen) eller kview.

Tips

Bruke disketter
Linux bruker et annet filsystem (ext2) enn DOS/Windows (FAT/FAT32) og Windows NT/2000 (NTFS), men linux forstår alle disse. De aller fleste disketter kommer formatert klar for DOS/Windows, men det er ikke noe problem siden linux både kan skrive og lese filer her.

Hvis du ønsker å bruke disketter som du også kan bruke i Windows gjør du følgende:

Sett inn en diskett i diskettstasjonen
Klikk på diskettikonet på skrivebordet (eller skriv mount /mnt/floppy/ i et vindu)
Disketten monteres, og du har tilgang til den fra katalogen /mnt/floppy.
Skriv/les filer og gjør det du skal.
Sørg for at du ikke har noen åpne filer på disketten, og at du ikke står i /mnt/floppy.
Høyreklikk diskettikonet og velg "Demonter" (eller skriv umount /mnt/floppy/). Får du feilmeldinger her har du sannsynligvis åpne filer fra disketten, eller du står i en katalog i den. Sørg for å lukke "utforskervinduet" også.
Ta ut disketten.

I Linux/Unix er det viktig at du utfører punkt 6 før du tar ut disketten, elles kan du få problemer. En tilsvarende prosedyre gjelder hvis du vil lese CD-ROMplater som inneholder data (ikke musikk-CDer).

Konfigurere pine
De fleste bruker som sagt pine som e-postleser. Pine har ikke noe grafisk grensesnitt, noe som kan gjøre det litt "krøkkete" å åpne vedlegg, bilder og lignende. Imidlertid kan pine konfigureres til å gjøre svært mye av det du ønsker, og Bjørn Tore Knudsen har laget denne fine siden om pine-konfigurering.

For å konfigurere pine til å automatisk vise bilder kan du lese dette, mens her diskuteres utskrifter fra pine.

Videresende e-post
Enkelte personer har flere e-postkonti, og ønsker derfor av og til å videresende e-post fra kontoen her på instituttet, til en annen e-postkonto. Ved å lage en fil som kun inneholder en linje med den "nye" e-postadressen, og plassere denne i hjemmekatalogen med navn .forward (legg merke til punktumet) vil dette la seg gjøre. All post som da blir sendt hit, vil automatisk bli videresendt til den nye adressen. Posten vil ikke bli liggende begge steder.

europa ~> ls -la .forward
-rw-r--r-- 1 espen kjeks 17 des 13 10:18 .forward