Problemstillingen er å forstå bottom-up modeller
som cellulære automater, hva deres makroskopiske oppførsel er,
og hvordan de kan brukes. Spesiell fokus er det på hydrodynamiske
modeller som Gittergasser og gitter-Boltzmann.
- Hybrid modeller i hydrodynamikk.
Hvordan kobler man en partikkel beskrivelse
og en kontinuumsbeskrivelse sammen innenfor samme
fysiske rom ? Dette er relevant blant annnet for
hydrodynamiske randbetingelser og der væsker strømmer
på nano-skala
- Modellering av viskoelastiske væsker. Mange væsker er
mer komplekse enn vann, f.eks. ketchup. Er det mulig
å lage enkle modeller for komplekse væsker ? Ja, ved
å basere modellen på en partikkel beskrivelse, f.eks.
såkalt 'dissipativ partikkel dynamikk'
- Friksjon. Den mikroskopiske verden er tidsreversible,
den makroskopiske er det ikke. Blant annet dissiperes
alltid bevegelsesenergi der det er friksjon. Det mikroskopiske
opphav til slike dissipative mekanismer kan studeres vha.
partikkelbaserte simuleringer, i dette tilfellet i nær tilknytning til
eksperimenter.
Recommended bachelor programs: MIT, FAM/ELDAT/MENA
People to contact are Anders Malthe-Sørenssen (anders.malthe-sorenssen@fys.uio.no)
and Eirik G. Flekkøy (e.g.flekkoy@fys.uio.no)