For eksempel som del av Dr. Scient. graden
Arnt Inge Vistnes
Fysisk institutt, UiO
Mars 2000
1. Hva er budskapet ditt?
Av alt det du forteller i en forelesning på 45 minutter, vil
tilhørerne bare huske en ørliten del. Selv allerede en dags tid
etter forelesningen, vil de fleste huske såpass lite av det du sa at de
vil kunne gjenfortelle det på to-tre minutter. Presenter stoffet slik at
folk husker det du virkelig ønsker at de skal huske.
2. Synliggjør den logiske
strukturen i presentasjonen.
Dette henger sammen med forrige punkt, men må gjennomsyre hele
fremstillingen. Presenter stoffet slik at viktig stoff blir tydelig mer
vektlagt enn mindre viktig stoff. La den logiske strukturen i forelesningen bli
klar fra bunn til topp. Hovedbudskapet utgjør stammen i en rotliknende
struktur i presentasjon og logisk argumentasjon. Hjelp tilhørerne til
å se denne strukturen.
3. Forelesningen er ikke til for din
skyld, men for tilhørerens!
Det er ikke nok å bare si en ting for å ha sagt det. Ord kan bli
borte mellom veggene. Det er først når ordene er oppfattet av hver
enkelt tilhører at du har mulighet for å lykkes. Følg med
på tilhørerne, se om de synes å oppfatte det du sier, - om
de følger med, og om de virker interessert. Velg gjerne ut noen personer
i forsamlingen som du møter blikket på, og prat som om du stod
rett ovenfor disse personene, på tomannshånd, og fortalte dem en
interessant historie.
4. Din oppgave er å inspirere!
Dersom du ønsker en vellykket forelesning, må du gi litt av deg
selv. Ikke bare fag, men også noe av din entusiasme og spørrende
holdninger. Vis at stoffet faktisk interesserer deg. Vis at du er
oppglødd (eller provosert) av resultater du presenterer. Fortell
tilhørerne hva slags videre refleksjoner du gjør deg ut fra det
du har fortalt. Hva vil resultatene si? Hvilke nye spørsmål dukker
opp? Hva kan det være morsomt å undersøke videre? Vær
ærlig og vær deg selv. Husk at faktakunnskapen er bare halvparten
av din presentasjon. Den andre halvparten, alt det vanskelig definerbare som
betegnes under følelser, holdninger, inspirasjon m.m., er like viktig!
5. Du kommuniserer også med
kroppen.
Du bruker kroppsspråk i presentasjonen enten du vil eller ikke. Bruk
kroppen i tillegg til ord og stemmebruk når du skal vise hva som er
viktig og hva som er mindre viktig. Og ikke bruk kroppen slik at du selv
forstyrrer for din presentasjon. Om du er nervøs, kan det hjelpe å
lede tanken vekk fra en selv og til det budskapet du skal formidle. Det er ikke
din opptreden som er det sentrale. Budskapet er. Ha fokus på det!
6. Variasjon motvirker at folk sovner.
Monotonitet kan drepe en forelesning fullstendig. La det bli litt variasjon i
stemmebruk, i fakter, i hvor du plassere deg i lokalet. Veksle litt i
presentasjonsform. En lang serie med Power Point bilder kan virke fryktelig
ensformige. Stopp den gjerne en gang eller to for å bruke tavla eller noe
annet i stedet. La ikke ordene strømme på som om du hadde
munndiaré. Ta noen pauser innimellom. La tilhørerne få
anledning til å tenke fire-fem sekunder uforstyrret i fullstendig
stillhet minst en gang i løpet av forelesningen. En morsom historie
eller anekdote, et dikt eller et sitat kan også være fint å
bruke. Men la ikke variasjonene bli så mange eller så kunstige at
de virker forstyrrende. Variasjonene skal være
vitamininnsprøytinger i presentasjonen av ditt budskap.
7. Ha målgruppen klart for deg.
En presenterer stoff forskjellig når en henvender seg til barn, elever i
videregående skole, universitetsstudenter, politikere,
universitetslærere generelt, og når en prater til forskere som
jobber daglig i akkurat det feltet forelesningen omhandler. Det er en kunst
å velge nivået i presentasjonen slik at tilhørerne
føler at det er riktig for dem. Mange ferske forelesere overvurderer
tilhørerne. Ofte har en selv jobbet så mye med stoffet at en tar
mye bakgrunnsstoff for gitt. Tilhørere som sjeldent er eksponert for det
aktuelle stoffet, har oftest glemt en masse, selv om de har kunnet det
før. Hjelp tilhørerne til å henge med!
8. Bruk av manuskript?
Alle har hørt folk lese opp en forelesning fra et manuskript. Det er
sjeldent vellykket. Et manuskript er oftest formet i vanlig skriftspråk.
En forelesning er derimot en muntlig presentasjon. Det er ofte to forskjellige
verdener. Det betyr ikke at du ikke skal lage et manuskript under planleggingen
av forelesningen, men du bør la manuset ligge under selve
presentasjonen. Stikkord markert i manuskriptet, ord som fungerer som en
huskeliste, kan være fint å kikke på underveis, men setning
for setning som du sier bør være formet omtrent som om du pratet
med et menneske på tomannshånd.
9. Tekniske detaljer må også
på plass.
Mange fokuserer på tekniske detaljer, så som:
Alt dette er ønskelig, men det er på ingen måter tilstrekkelig! Hensikten med å ha disse forholdene tilfredsstilt er først og fremst å muliggjøre at målene i de viktigste punktene foran kan oppfylles.
10. Planlegg tidsforbruket.
Det er som oftest helt nødvendig å kjøre en
prøveforelesning for deg selv før den virkelige forelesningen. En
viktig faktor er å finne ordene som passer for deg i en muntlig
fremstilling. Like viktig er det å teste om du har planlagt for mye stoff
eller for lite. Det kan være ok å ha merket av i stikkordslista
hvor lang tid du bør ha brukt fram til tre til fem forskjellige punkter
i fremstillingen. Du bør også på forhånd ha tenkt ut
hvor i fremstillingen du kan korte ned noe underveis, eller utbrodere litt
mere, for å komme riktig ut i tid. Det er mest elegant om foreleseren
klarer å gjøre slike justeringer underveis uten at
tilhørerne merker noe til dem.
Sluttord.
God forelesningskunst er ikke synonymt med at en følger alle tipsene
ovenfor. Jeg kjenner forelesere som fascinerer meg gang etter gang, til tross
for at de bryter en rekke av anbefalingene ovenfor. Men ingen av dem jeg da
tenker på går på akkord med de tre første punktene.
Punkt 9 er det som diskuteres mest, kanskje fordi det er lettest å
«måle». De tekniske detaljene bør så absolutt tas
alvorlig, men det er synd dersom disse skygger for de viktigere sidene av
forelseningen.
Husk at du er priviligert som får lov å forelese for andre, at du får bruke av deres tid. Forhåpentligvis kan du, med litt ettertanke, erkjenne at du er beæret og faktisk litt lykkelig over dette. Lykken vil dukke opp igjen og igjen når du siden treffer folk som har vært på dine forelesninger, og de forteller at nettopp du var med på å bringe større klarhet, eller inspirere dem til innsats eller undring. Forskning er fantastisk, men formidling gjennom forelesninger eller annen form for undervisning, er på mange måter like givende! Også for en selv.
Lykke til!