Om geofag

Geofag er kunnskapene om og studiene av planeten Jorden; atmosfæren, hydrosfæren inkludert hav, ferskvann og is, overflaten og dens indre, og de prosessene som former den.

Faget handler om hvordan jorden og dens overflate har blitt til og er forandret gjennom millioner av år, og også hvordan været forandres minutt for minutt. Geofaglig forståelse er vesentlig i utnyttelse av jordens ressurser som mineraler, olje, gass og vann, og fornybare energikilder som solenergi, vannkraft, bølgekraft, tidevann og havstrømmer. Ikke bare for å finne og utnytte dem, men også for å minimalisere de negative effektene av inngrep i naturen.  Samtidig gir faget innsikt i hvordan trusler og naturkatastrofer som vulkanutbrudd, jordskjelv, skred, tsumami, flommer, orkaner og meteorittnedslag oppstår og kan varsles. Sammen med økologi og biologi gir geofagene foreståelsen for sammenhengene i naturen, og sårbarheten og samtidig robustheten i naturmiljøet. Geofagene bygger på de naturvitenskapelige basisfagene matematikk, fysikk og kjemi.

Universitet- og høgskolerådet gir følgende inndeling av geofagene:

• Faste jords fysikk
• Oseanografi
• Meteorologi
• Hydrologi
• Naturgeografi
• Sedimentologi
• Stratigrafi og paleontologi
• Mineralogi, petrologi, geokjemi
• Tektonikk
• Petroleumsgeologi og -geofysikk
• Kvartærgeologi, glasiologi
• Marin geologi
• Hydrogeologi
• Geometrikk

Alle disse fagområdene er representert på Institutt for geofag, som er Norges største geofagmiljø. Noen viktige tverrfaglige tema i instituttets arbeid er:

• Olje- og gasseksplorering og -utvinning
• Fjernmåling og overvåkning
• Naturtrusler og miljørisiko
• Klimaendringer
• Polarforskning
• Vannressursforvaltning