Til:

I-0872
August 1996

Merknader til de enkelte paragrafer i forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier -

Til § 1 Forskriftens formål
Formålet med forskriften er å motvirke at antibiotikaresistente sykdomsfremkallende bakterier som er brakt inn i landet, får anledning til å spre seg i sykehus og institusjoner.

Det har vist seg at antibiotikaresistens fortrinnsvis oppstår og brer seg innen sykehusmiljøer. Personer som har arbeidet i helseinstitusjoner kan ha blitt infisert med slike bakterier. Blir antibiotikaresistente bakterier importert og får anledning til å spre seg, vil dette medføre omfattende tiltak for å bekjempe utbredelsen.

Til § 2 Virkeområde
Forskriftenes virkeområde er avgrenset til undersøkelser for antibiotikaresistente bakterier av personer som skal tiltre eller gjeninntre i stilling ved helseinstitusjon som omfattes av sykehusloven § 1 første ledd nr. 1 (sykehus, sykestuer, fødehjem, spesialsykehjem og sykehoteller) og kommunehelsetjenesteloven § 1-3 andre ledd nr. 5 (sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie).

Forskriften er ikke begrenset til å gjelde helsepersonell. Også andre grupper av ansatte som rengjøringspersonale m.m., skal undersøkes når vilkårene foreligger. Uttrykket "stilling" må i denne sammenheng ikke tolkes for snevert. Det er ikke stilt krav om at stillingen må være fast, også engasjementer og vikariater faller under forskriftens virkeområde. Videre vil studenter som utfører arbeide ved helseinstitusjonen som ledd i sin utdanning kunne være omfattet. I tvilstilfelle bør det legges vekt på om arbeidet vedkommende utfører kan medføre spredning av antibiotikaresistente sykdomsfremkallende bakterier, jf. forskriftene formål.

Med gjeninntreden siktes det først og fremst til permisjoner, men undersøkelse kan også være aktuelt etter lengre ferier og lignende. I alle tilfelle er undersøkelsesplikten avhengig av at de nærmere vilkårene etter §§ 4 og 5 er oppfylt.

Pasienter omfattes ikke av denne forskriften. Disse kan selvfølgelig også bringe med seg antibiotikaresistente bakterier, f.eks kan pasienter som blir overført fra utlandet til norsk sykehus eller annen helseinstitusjon representere en tilsvarende fare for import av antibiotikaresistente bakterier. Pasienter kan derimot kreves undersøkt i medhold av smittevernlovens bestemmelser om forhåndsundersøkelse av pasienter (§ 3-3). Statens helsetilsyn har gitt nærmere retningslinjer for slik undersøkelse.

Til § 3 Institusjonsledelsens ansvar
Det presiseres at det påhviler institusjonens ledelse å påse at bestemmelsene etter denne forskriften blir overholdt. Institusjonsledelsen må sørge for at nødvendige undersøkelser før tiltredelse og gjeninntredelse etter permisjon blir gjennomført.

Dersom en ansatt etter slik undersøkelse blir funnet å være smitteførende med antibiotikaresistente sykdomsfremkallende bakterier jf. § 5, skal institusjonens ledelse forby vedkommende å utføre arbeid som kan medføre smittefare så lenge vedkommende er smitteførende, jf. § 7.

Det skal etter forskrift om smittevern i helseinstitusjoner §§ 2-1 og 2-2 som en del av institusjonens infeksjonskontrollprogram, foreligge skriftlige prosedyrer for forebygging av alvorlige infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier. Skriftlige prosedyrer for undersøkelse av ansatte og eventuelt forbud mot å utføre arbeid etter denne forskriften skal inngå som en del av infeksjonskontrollprogrammet.

Til § 4 Plikt til undersøkelse
Forskriften pålegger personer som har arbeidet i helsevesenet i utlandet å la seg undersøke for antibiotikaresistente sykdomsfremkallende bakterier. Denne plikten gjelder både for dem som blir nyansatt i norsk helseinstitusjon og for dem som skal gjenoppta arbeid etter endt permisjon.

Arbeidstaker i norsk helsevesen som selv har vært innlagt i helseinstitusjon i utlandet pålegges også en plikt til å la seg undersøke. Helsetilsynet har, når det er nødvendig av hensyn til smittevernet, hjemmel for å bestemme at også andre enn de som er nevnt i paragrafens første ledd skal undersøkes.

Den som kommer inn under bestemmelsene i paragrafens første ledd, har plikt til etter ansettelse, men før tiltredelse, å gi relevante opplysninger for vurdering av undersøkelsesplikten. Denne vil bl.a. omfatte hvilket land vedkommende har arbeidet i, hva slags arbeid vedkommende har utført, når og hvor lenge arbeidsforholdet har vart, ev. i hvilket land vedkommende har vært innlagt i helseinstitusjon i utlandet.

Til § 5 Undersøkelses omfang og nærmere retningslinjer
Forskriften setter begrensninger for hva slags undersøkelser som kan gjennomføres. Endoskopier, biopsier, spinalpunksjon eller andre lignende undersøkelser eller inngrep kan ikke kreves gjennomført med hjemmel i denne forskriften.

Statens helsetilsyn er gitt myndighet til å fastsette hvilke antibiotikaresistente sykdomsfremkallende bakterier det skal undersøkes for. Statens helsetilsyn kan også bestemme hvor mange prøver som skal tas og hvordan prøvetakingen skal finne sted. Det faller videre under Helsetilsynets myndighet å gi bestemmelser om at arbeid i helsevesenet eller innleggelse i helseinstitusjon i enkelte bestemte land ikke skal omfattes av plikten til undersøkelse og om at plikten til undersøkelse faller bort en viss tid etter utenlandsoppholdet.

Til § 6 Unntak fra undersøkelsesplikten
Fylkeslegen kan på nærmere bestemte vilkår bestemme at personer som i utgangspunktet er pliktig til undersøkelse etter denne forskriften, kan unntas fra undersøkelse. Vilkårene er ment å være strenge, jf. at det skal være "usannsynlig" at vedkommende er smittet.

Person som har gjennomgått undersøkelse for antibiotikaresistente sykdomsfremkallende bakterier, kan ikke tiltre i stillingen før resultatet av undersøkelsen foreligger.

Er det konstatert at en person er smitteførende med antibiotikaresistente sykdomsfremkallende bakterier som er angitt av Statens helsetilsyn, skal institusjonens ledelse nekte vedkommende å utføre arbeid som kan medføre smittefare ved helseinstitusjonen inntil vedkommende ikke lenger er smitteførende. Det forutsettes at overføring til annet arbeid der faren for smitte spredning vurderes som liten, blir overveid.

Institusjonens ledelse skal oppheve forbudet mot utførelse av arbeid så snart vedkommende er blitt smittefri og ikke lenger medførerer fare for overføring av antibiotikaresistente bakterier til andre.

Når vedkommende ikke lenger er smitteførende, skal forbudet mot å utføre arbeid oppheves umiddelbart.

Vedtakene er enkeltvedtak og forvaltningslovens bestemmelser gjelder.

Til § 8 Klage over vedtak om forbud mot utførelse av arbeid
Fylkeslegen kan i sin klagebehandling prøve alle vilkårene for arbeidsforbud etter § 7. Det er presisert at fylkeslegen kan vedta at en smitteførende person likevel kan utføre arbeid dersom dette ikke kan medføre at andre blir smittet.

Til § 9 Økonomi
Undersøkelser som foretas etter denne forskriften vil medføre utgifter til prøvetaking, mikrobiologisk undersøkelse m.v. Slike utgifter dekkes ikke av folketrygden og må bæres av arbeidsgiver.