Statlig tilsyn med
sosial- og helsetjenestene


Leukocyttfiltrering av cellulære blodprodukter

Nettstedet A til Å

Kontakt oss

Ledige stillinger




Om Helsetilsynet


Nyheter, presse og offentlighet


Tilsyn - funn, avgjørelser, metoder


Regelverk


Om regelverk


Regelverkssamlinger


Lover


Forskrifter


Rundskriv


Lovforarbeider


Rettspraksis og forvaltningens praksis


Emneoversikt - regelverk


Internasjonale forpliktelser


Helsetilsynet i fylkene


Sosialtilsyn - fylkesmennene


Lenker og bibliotek


Publikasjoner, uttalelser, brev


Rettigheter og klagemuligheter
Information in Sami English pages of the website of the Norwegian Board of Health
Information in Arabic Information in Chinese
Information in Finnish Information in French
Information in Russian Information in Spanish
Information in Portuguese

Rundskriv fra Statens helsetilsyn 

Til: Landets somatiske sykehus

IK-13/2000
2000/3599
6.12.2000

Saksområdet som dette rundskrivet handler om forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Spørsmål om innholdet rettes til direktoratet på telefon 24 16 30 00 eller på e-post: postmottak@shdir.no

Leukocyttfiltrering av cellulære blodprodukter er innført i en rekke europeiske land. I noen land er dette påbudt ved lov eller forskrift. I Norge filtrerer en rekke blodbanker alle sine produkter, og de fleste filtrerer en andel (20-30%).

Transfusjon av cellulære blodprodukter brukes for å øke oksygentransport (erytrocytter) eller til å stanse blødning (trombocytter). Leukocytter i vanlige blodtappinger og trombafereser har ingen anvendelse som transfusjonsprodukt og bør anses som forurensning. Ved leukocyttfiltrering i blodbankene som del av produktfremstillingen fjernes 99,99 % av leukocyttene.

Leukocyttfiltrering gir en rekke fordeler for pasientene og behandlingsapparatet:

  1. Redusert fare for transfusjons-reaksjoner. Dette skyldes at det ikke tilblandes vasoaktive substanser fra leukocytter til oppbevaringsvæsken for erytro- eller trombocyttene.
  2. Sterkt redusert fare for immunisering mot vevstypeantigener. Risikoen for at pasientene skal utvikle refrakteritet for trombocyttransfusjoner minimaliseres
  3. Sterkt redusert mulighet for overføring av cytomegalovirus (CMV). Data taler for at leukocyttfiltrering kan være like effektivt som antistofftesting for å forebygge transfusjonsassosiert CMV-infeksjon.
  4. Redusert mulighet for overføring av retrovirus HTLV I og II.
  5. Redusert forekomst av postoperative bakterielle infeksjoner. Større kliniske arbeider tyder på at dette er tilfelle. Dette betyr mindre antibiotikabruk, kortere liggetid og dermed bedret produktivitet og effektivitet.
  6. Pasientene får preparater som dekker det medisinske behov uten unødige forurensninger. Dette er et mål for all produksjon av legemidler og bør også gjelde for cellulære blodprodukter.
  7. Mengden fremmed genmateriale som tilføres pasienten, minimaliseres. Betydningen er usikker, men må antas å være størst ved transfusjon til barn. Det finnes materiale som tilsier at langtidsoverlevende etter transfusjon med leukocyttholdige produkter, har økt frekvens av maligne lymfomer.
  8. Nye resultater taler for at prioner oppkonsentreres i lymfoid vev. Det er ikke vist at prionsykdommer overføres med humane blodprodukter, men leukocyttfiltrering kan anses som et "føre-var" tiltak mot en mulig risiko.
Basert på den viten man har om betydningen av leukocyttfiltrering, anmoder Helsetilsynet at alle blodbankene snarest mulig iverksetter 100 % leukocyttfiltrering.

Kostnadene avhenger av prisen for poser med filter samt utgifter til ekstra arbeid i blodbankene. Det er vanlig å regne med at pose med filter koster kr 100-120 mer enn pose uten filter. Nasjonalt eller regionalt innkjøpssamarbeid bør kunne gi prisreduksjon. Det kan også regnes med kostnads-reduksjoner som følge av kortere liggetid og mindre antibiotikabruk. En slik reduksjon er vanskelig å stipulere ut fra de data som foreligger i dag.

Ut fra en totalvurdering antar Helsetilsynet at utgiftene ikke er av en slik størrelse at de er til hinder for å gjennomføre leukocyttfiltrering som et viktig bidrag til å sikre kvalitet og forsvarlighet i helsetjenesten

Med hilsen

Lars E. Hanssen
kst. helsedirektør

Asbjørn Haugsbø
seniorrådgiver

Kopi:
Sosial- og helsedepartementet
Fylkeslegene
Folkehelsa
Statens legemiddelkontroll