|
|
|
Rundskriv fra Statens helsetilsyn
Til: Fylkeslegene
IK-13/2001
2000/2683
10.12.2001
Det vises til lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr 64 som trådte i kraft 1. januar 2001. Ifølge § 67 annet ledd skal offentlig påtale skje når allmenne hensyn taler for det, eller dersom Helsetilsynet begjærer påtale.
BakgrunnBestemmelsen kom inn i helsepersonelloven etter forslag fra Riksadvokaten. Bakgrunnen for Riksadvokatens forslag er ønsket om å trekke tilsynsmyndigheten mer aktivt inn i saker hvor det er grunn til å vurdere straffereaksjoner mot helsepersonell eller virksomheter innen helsetjenesten. Ifølge Riksadvokaten er det avgjørende for påtalemyndigheten å kunne få råd av tilsynsmyndigheten som fagorgan i slike saker, da påtalemyndigheten ikke har denne type kompetanse. Videre vil en slik ordning ifølge Riksadvokaten sikre en ensartet praksis på området. Begjæring fra Helsetilsynet vil være det prinsipale i forhold til vurderingen av påtalespørsmålet.
Den nye påtalebestemmelsen antas å kunne medføre merarbeid for tilsynsetaten. I og med at påtalebestemmelsen forutsetter samarbeid mellom tilsynsmyndigheten og påtalemyndigheten, er det viktig for etatenes tillit utad å klart skille mellom tilsynsmyndighetens og påtalemyndighetens roller, ansvar og oppgaver ved et slikt samarbeid.
Etter straffeloven § 80 første ledd er det en frist på 6 måneder for begjæring av påtale. Fristen begynner å løpe på det tidspunkt den påtaleberettigede fikk kunnskap om den straffbare handling og om hvem som har foretatt den.
Konsekvensene av bestemmelsen er tatt opp med Sosial- og helsedepartementet. I samråd med Riksadvokaten har Helsetilsynet fastsatt retningslinjer for tilsynsmyndighetens saksbehandling i saker hvor det er aktuelt å vurdere straffansvar etter lov om helsepersonell.
Vurdering av om etterforskning bør iverksettesEtter helsepersonelloven § 36 skal meldinger om unaturlig dødsfall sendes til politiet. Forskrift av 21. desember 2000 nr 1378 gir nærmere anvisning på når melding skal sendes. Melding skal blant annet sendes når dødsfallet kan skyldes feil, forsømmelse eller uhell ved undersøkelse eller behandling av sykdom eller skade. Slike hendelser i helsetjenesten kan være aktuelt å etterforske for å klarlegge om det har vært foretatt en straffbar handling. Det samme vil gjelde der politiet mottar anmeldelser eller på annen måte får kjennskap til forhold der det kan være aktuelt å vurdere straff etter helsepersonelloven. Det er politiet som treffer den endelige, skriftlige beslutningen om etterforskning skal iverksettes eller ikke. Påtalemyndigheten vil imidlertid kunne ha behov for å høre tilsynsmyndighetens syn på hvorvidt etterforskning bør iverksettes eller ikke.
Det vises til straffeprosessloven § 229 første ledd hvor det heter:
"Når påtalemyndigheten antar at det er foretatt en straffbar handling, og påtale krever begjæring fra særskilt myndighet, skal den straks bringe de foreliggende opplysninger til vedkommende myndighets kunnskap for at denne kan ta standpunkt til om påtale skal begjæres."
Det heter i bestemmelsens tredje ledd:
"Så lenge påtale ikke er begjært, tas bare de etterforksningsskritt som ikke uten skade kan utsettes."
Det heter i påtaleinstruksens § 7-3 første og tredje ledd:
"Gjelder anmeldelsen en straffbar handling hvor påtale er avhengig av begjæring fra særskilt myndighet, skal den straks forelegges vedkommende myndighet."
"Gjelder anmeldelsen overtredelse av bestemmelser som er undergitt ubetinget offentlig påtale, men hvor det er etablert en særskilt kontrollmyndighet, bør anmeldelsen forelegges vedkommende myndighet før etterforskning iverksettes."
Det vises til Riksadvokatens rundskriv nr 4/2001 vedrørende at reglene på dette området ikke fullt ut er hensiktsmessige ved behandling av saker mot helsepersonell. Det er regelmessig større behov for å høre fagmyndighetens syn der det i initialfasen er uvisst om det er begått et straffbart forhold. Det vil videre være uhensiktsmessig om Helsetilsynet må ta stilling til påtalespørsmålet før saken er ferdig etterforsket. Det vises således til Riksadvokatens rundskriv vedrørende at politiet skal forelegge meldinger om unaturlig dødsfall i helsetjenesten, anmeldelser eller andre innberetninger om hendelser i helsetjenesten for fylkeslegen med anmodning om råd om hvorvidt etterforskning bør iverksettes eller ikke.
Tilsynsmyndighetens rolle i slike saker er av en rådgivende karakter. En slik uttalelse fra fylkeslegen er kun et råd i forhold til påtalemyndighetens vurdering av spørsmålet om etterforskning bør iverksettes eller ikke.
Fylkeslegen gir etter anmodning fra politiet råd om hvorvidt etterforskning bør iverksettes i saker som gjelder mulige straffbare forhold i helsetjenesten, jf. ovennevnte bestemmelser. Begjæring om påtale etter helsepersonelloven § 67 annet ledd ligger til Statens helsetilsyn.
Etter helsepersonelloven § 39 og spesialisthelsetjenesteloven § 3-3, kan fylkeslegen få kunnskap om forhold i helsetjenesten som kan gi grunnlag for etterforskning fra politiets side. Slike forhold kan også komme til fylkeslegens kunnskap gjennom media, klager fra pasienter, og på andre måter. Dersom fylkeslegen får kunnskap om slike forhold, må politiet snarest orienteres om dette. 6 månedersfristen for å begjære påtale begynner å løpe når fylkeslegen får kunnskap om den straffbare handling. Det er derfor viktig at politiet blir orientert om at fylkeslegen har fått slik kunnskap, slik at politiet eventuelt kan sette i verk etterforskning for å klarlegge de faktiske forhold med tanke på tilsynsmyndighetens vurdering av om påtale skal begjæres eller ikke.
Ved henvendelser fra politiet i forhold til spørsmål om etterforskning, skal fylkeslegen gi en tilråding vedrørende hvorvidt saken bør etterforskes eller ikke. Fylkeslegens råd om eventuell iverksetting av etterforskning innebærer ikke at tilsynsmyndigheten tar stilling til om det er aktuelt å begjære påtale. Formålet med en eventuell etterforskning er å opplyse saken.
Fylkeslegen foretar sin vurdering på bakgrunn av de dokumentene som er oversendt fra politiet, samt eventuell annen kunnskap fylkeslegen på dette tidspunkt har om forholdet. Det er viktig at fylkeslegen straks vurderer om saken er tilstrekkelig opplyst til at det kan foretas en vurdering i forhold til om iverksetting av etterforskning skal tilrådes eller ikke. Dersom det ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger for en slik vurdering, må politiet kontaktes umiddelbart med henstilling om å innhente relevante opplysninger. Fylkeslegen bør da være behjelpelig med å gi råd om hvilke opplysninger som kan være relevant å innhente. Kontakt med politiet på dette stadium i saken kan skje muntlig. Det er i såfall viktig at det som fremkommer i samtaler med politiet blir nedtegnet. Fylkeslegen skal ikke innhente opplysninger på egenhånd med sikte på å avklare om etterforskning bør tilrådes eller ikke. Det er viktig at man i slike tilfeller har en klar fordeling av roller og ansvar mellom tilsynsmyndigheten og påtalemyndigheten.
Dersom det fra fylkeslegens side anses nødvendig med en sakkyndig uttalelse under etterforskning av saken, bør dette påpekes overfor politiet. Fylkeslegen kan være behjelpelig med å finne kompetent sakkyndig, samt å utforme mandat til sakkyndig. Det brukes da samme fremgangsmåte som i tilsynssaker.
Fra den dag saken forelegges fylkeslegen med anmodning om råd om eventuell iverksetting av etterforskning, har fylkeslegen en frist på 3 uker til å gi sin skriftlige uttalelse til politiet.
Dersom fylkeslegen i brev til politiet tilråder at forholdet bør etterforskes videre, sendes det kopi av dette brevet til Helsetilsynet. Det bør fremgå av brevet til politiet hva som er begrunnelsen for at fylkeslegen mener forholdet bør etterforskes videre.
Oppfølging av saken som tilsynssakUansett utfallet av fylkeslegens tilråding om etterforskning eller ikke, må fylkeslegen vurdere om det er grunnlag for å reise tilsynssak. Det vises til at påtalemyndigheten og tilsynsmyndigheten som hovedregel skal behandle straffesaker og tilsynssaker parallelt, jf. Ot.prp nr 13 1998-99 s. 185. Innhenting av dokumentasjon/uttalelser i tilsynssaken må klareres med politiet av hensyn til etterforskningen. Det vil kunne være nødvendig å stille behandling av tilsynssaken i bero der etterforskningstaktiske hensyn tilsier dette, eller når de faktiske forholdene best kan klarlegges gjennom etterforskningen. Det må foretas en fortløpende vurdering av om tilsynssaken skal tas opp til videre behandling.
Vurdering av om påtale bør begjæresNår fylkeslegen har sendt saken tilbake til politiet med sin tilråding om etterforskning, har politiet en frist på 4 måneder fra saken først ble forelagt fylkeslegen, til saken skal forelegges fylkeslegen ferdig etterforsket. Det vises i den forbindelse til Riksadvokatens rundskriv. Fylkeslegen må følge opp saken i forhold til at polititet overholder fristen på 4 måneder. Det er tilsynsmyndighetens ansvar at 6 månedersfristen for begjæring av påtale blir overholt. Det er derfor viktig at politiet ikke oversitter sin frist i forhold til etterforskning av saken. Det kan medføre at tilsynsmyndigheten ikke rekker å vurdere om påtale skal begjæres eller ikke. Fylkeslegen må purre på politiet dersom fristen ikke blir overholdt.
Når fylkeslegen mottar saken fra politiet for annen gang, foretas det en vurdering av om påtale bør begjæres eller ikke. En slik vurdering skal skje på bakgrunn av de dokumenter som er sendt over fra politiet, samt eventuell informasjon som har kommet frem i tilsynssaken. Fylkeslegen må straks foreta en vurdering av om det foreligger tilstrekkelige opplysninger i saken for en vurdering av om påtale skal begjæres eller ikke. Dersom fylkeslegen mener saken ikke er opplyst tilstrekkelig for en slik vurdering, sendes saken straks til Helsetilsynet for vurdering. Fylkeslegen viderefører tilsynssaken.
Dersom fylkeslegen finner at det ikke er grunnlag for å begjære påtale, avsluttes saken hos fylkeslegen. Dersom fylkeslegen finner at det kan være grunnlag for å begjære påtale, sendes saken til Helsetilsynet for vurdering av påtalespørsmålet. Det bør av fylkeslegens oversendelsesbrev til Helsetilsynet fremgå hvilke vurderinger som er gjort i forhold til spørsmålet om påtale bør begjæres. Saken skal oversendes Helsetilsynet senest 4 uker før fristen for å begjære påtale går ut. Tilsynssaken videreføres av fylkeslegen. Dersom tilsynssaken er ferdig utredet og behandlet av fylkeslegen, kan den eventuelt sendes over til Helsetilsynet samtidig som oversendelse av sak vedrørende spørsmål om påtalebegjæring. Ellers videreføres tilsynssaken av fylkeslegen.
Helsetilsynet tar stilling til om påtale skal begjæres i saken eller ikke, og sender sin innstilling til politiet. Vedlagt oversendelsen til politiet sendes også de dokumenter som eventuelt er innkommet i forbindelse med tilsynssaken, dersom dette ikke er i strid med reglene om taushetsplikt. Det bør i brevet til politiet også fremgå når tilsynssaken kan forventes ferdigbehandlet.
Vurderingstema i forhold til om påtale skal begjæres eller ikke oversendelse til Helsetilsynet Skyldkravet etter straffebestemmelsen i helsepersonelloven § 67 er "forsett" eller "grov uaktsomhet". Tilsynsmyndigheten skal i en eventuell begjæring om påtale angi hvorvidt den aktuelle hendelse etter Helsetilsynets oppfatning er forvoldt ved "grov uaktsomhet", som er minste skyldkrav for å kunne bli straffet etter helsepersonelloven § 67 første ledd. Det vises til Riksadvokatens rundskriv vedrørende at det bør være "markante avvik fra forsvarlig virksomhet". Etter straffebestemmelsen i den tidligere legelov § 53 krevdes det kun simpel uaktsomhet for å anvende straff. I praksis ble det imidlertid stilt krav om noe mer enn simpel uaktsomhet for straffbarhet etter § 53. Det vises til Riksadvokatens rundskriv hvor det heter at det lenge har vært lagt til grunn at skyldkravet etter legeloven § 53 ligger opp mot grensen for grov uaktsomhet. Ifølge Riksadvokatens rundskriv skal påtalepraksis etter den tidligere legelov videreføres, og terskelen for å anvende straff ved uhell under pasientbehandling bør dermed fortsatt være relativt høy.
Ved vurderingen av om det skal begjæres påtale, må det tas i betraktning hvor vidt forholdet faller inn under tilsynsmyndighetens sanksjonssystem, og om en eventuell sanksjon fra tilsynsmyndigheten anses tilstrekkelig inngripende overfor det aktuelle helsepersonell. På områder hvor det er etablert en egen kontroll- og tilsynsmyndighet kan bruken av straff ifølge Riksadvokaten tre noe i bakgrunnen, og forbeholdes tilfeller av mer kvalifisert klanderverdig opptreden.
Ved vurderingen av om det bør begjæres påtale eller ikke bør det om mulig gis en beskrivelse av hvilke krav som stilles for den aktuelle virksomheten (forsvarlighetsstandarden), og en nærmere angivelse av hvor alvorlig det eventuelle avviket fra forsvarlighetsstandarden synes å være i den aktuelle saken både for involvert helsepersonell og eventuelt for institusjonen.
Som nevnt ovenfor er vurderingstemaet i forhold til om påtale bør begjæres eller ikke, hvorvidt det er snakk om et kvalifisert avvik fra forsvarlighetskravet, samt om dette avviket er å betrakte som grovt uaktsomt.
Forsvarlighetsvurderingen må knyttes til helsepersonellets kvalifikasjoner og situasjonen for øvrig. Forsvarlighetskravet innebærer en plikt for det enkelte helsepersonell til å opptre i samsvar med faglige normer og lovbestemte krav for yrkesutøvelsen.
Geir Sverre Braut
kst. ass. helsedirektør
Benedikte Hildegaard
rådgiver
Kopi:
Sosial- og helsedepartementet
Riksadvokaten
|
 |
|
|