Statlig tilsyn med
sosial- og helsetjenestene


Smittevern i kommunene. Kommunenes plikter og oppgaver.

Nettstedet A til Å

Kontakt oss

Ledige stillinger




Om Helsetilsynet


Nyheter, presse og offentlighet


Tilsyn - funn, avgjørelser, metoder


Regelverk


Om regelverk


Regelverkssamlinger


Lover


Forskrifter


Rundskriv


Lovforarbeider


Rettspraksis og forvaltningens praksis


Emneoversikt - regelverk


Internasjonale forpliktelser


Helsetilsynet i fylkene


Sosialtilsyn - fylkesmennene


Lenker og bibliotek


Publikasjoner, uttalelser, brev


Rettigheter og klagemuligheter
Information in Sami English pages of the website of the Norwegian Board of Health
Information in Arabic Information in Chinese
Information in Finnish Information in French
Information in Russian Information in Spanish
Information in Portuguese
Rundskriv fra Statens helsetilsyn 

Til: Landets kommuner
Landets smittevernleger
Landets kommunelege I /
helsesjef /kommuneoverlege

IK-4/2001
2000/875
17.4.2001

Formålet med dette rundskrivet er å bidra til å styrke det kommunale smittevernet. Helsetilsynet har funnet grunn til å ta et slikt initiativ for å sikre at smittevernet er tilpasset dagens smittesituasjonen og de lover og forskrifter som gjelder.

Kampen mot smittsomme sykdommer har stått sentralt i norsk helsetjeneste siden landet fikk den første offentlige legen i 1603. Smittevernet fikk sin lovmessige og administrative forankring i Sunnhetsloven i 1860. Dagens smittevern er forankret i smittevernloven av 5. august 1994. Loven pålegger kommunene ansvaret både for forebyggende og kurative tiltak, samtidig som befolkningen får fastslått sine rettigheter.

Hvorfor styrket smittevern?
Bare ca 2/3 av kommunene har ferdige smittevernplaner slik loven fra 1994 pålegger. Få kommuner har avsatt egne midler til smittevernarbeid. Det foreligger flere eksempler på mangelfullt smittevernarbeid, bla. i forbindelse med behandling og oppsporing av tuberkulose.

Smittesituasjonen er endret. Gode antibiotika, sammen med nye og effektive vaksiner, ga grunnlag for optimisme på 1950 og -60 tallet. Mange trodde at kampen mot de smittsomme sykdommene var vunnet. Slik har det ikke gått. Nye sykdommer som aids og Creutzfeldt-Jakobs sykdom skaper frykt. Andre sykdommer har vist sterk økning. Eksempler er hepatitt A, B og C, samt sykdommer forårsaket av Salmonella og Campylobacter. Velkjente sykdommer har endret karakter, og bakterier har utviklet resistens mot antibiotika. Risikoen for global smittespredning øker ved at verden blir mindre gjennom økt reisevirksomhet, internasjonal omsetning av næringsmidler, innvandring og tilstrømming av asylsøkere

Problemer knyttet til noen tilstander krever særlig oppmerksomhet:

Tuberkulose
Ca 200- 250 nye tilfeller oppdages årlig. De fleste er enten eldre mennesker som ble smittet i sin ungdom, eller innvandrere som har sykdommen når de kommer til Norge fra land hvor sykdommen er utbredt. Det er den siste gruppen som står for økningen de senere årene. Sosial- og helsedepartementet vil i 2001 fastsette ny forskrift om tuberkulosekontroll tilpasset den nye epidemiologiske situasjonen. De kommunale smittevernplanene skal ha et eget kapittel om tuberkulose.

Hiv/aids
Dette er en global katastrofe. Epidemien blir stadig mer omfattende, særlig i Afrika, Sør-øst Asia og Russland.
På 1990-tallet stabiliserte hiv-epidemien seg i Norge. Det forebyggende arbeidet bør baseres på det faktiske forhold at flere heterofile blir smittet i utlandet, og at flere innvandrere og asylsøkere er smittet før de kommer til Norge. Når Handlingsplanen mot hiv/aids utløper i 2001, får kommunene en mer sentral rolle som en integrert del av smittevernet. Smittevernplanen skal ha et eget kapittel om hiv/aids, både for forebyggende arbeid, pleie og omsorg

Ny variant Creutzfeldt- Jakobs sykdom
En ny variant av sykdommen ble identifisert i 1996 i Storbritannia. Forebyggende tiltak har først og fremst vært konsentrert om å utrydde tilstanden hos storfe og å hindre at kjøtt fra infiserte dyr blir brukt som mat. Den store satsingen må ses på bakgrunn av at det fortsatt er mye vi ikke vet om sykdommen.

Antibiotikaresistens
Selv om norske leger har vært restriktive med bruk av antibiotika og situasjonen i Norge er tilfredsstilende, er den internasjonale situasjonen alvorlig.
Bekymringen er særlig knyttet til resistente tuberkelbaciller og meticillinresistente gule stafylokokker.

Kommunenes plikter etter smittevernloven
Smittevernloven har som formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen. Kommunehelsetjenesten har en sentral plass i loven hvor hovedoppgavene er skissert i §§ 7-1 og 7-2:

Kommunens oppgaver (§ 7-1):
Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon.
Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her eller bestemmelser i medhold av loven, herunder

  • skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen
  • drive opplysinger om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges
  • sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk
  • sørge for at andre tiltak etter denne loven eller kommunehelsetjenesteloven blir satt i verk
Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunens helsetjeneste. Helsetjenesten i kommunen skal samarbeide med myndigheter som har oppgaver av betydning for tiltakene.

Kommunen skal føre tilsyn og sørge for at reglene i loven blir overholdt og at vedtak i medhold av loven blir gjennomført. Ved iverksetting av tiltak etter §§ 3-1 og 3-8 kan kommunen mot vederlag bruke og om nødvendig skade andres eiendom.

Kommunelegens oppgaver (§ 7-2):
Kommunelegen skal utføre de oppgavene innen smittevernet som pålegges i loven her. I kommuner med flere kommuneleger skal kommunestyret utpeke en av dem til å utføre disse oppgavene. Det bør også utpekes en stedfortreder for denne. I store bykommuner med bydelsforvaltning skal kommunestyret utpeke en lege til å utføre de av kommunelegens oppgaver som angår hele kommunen eller store områder.
Kommunelegen skal
      a) utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og tiltak, og organisere og lede dette arbeidet
      b) ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen
      c) utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen
      d) bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i vern mot smittsomme sykdommer
      e) gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer
      f) utføre andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført
Departementet kan i forskrift bestemme at kommunelegen også skal ha andre oppgaver, og herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver.

Det er også gitt en rekke forskrifter som pålegger kommunehelsetjenesten oppgaver. Eksempler er forskrifter som omhandler helsepersonells melding og varsling, tuberkulosekontroll, skadedyrsbekjempelse,
hygieniske krav for frisøre, hudpleie og tatovering, Kommunehelsetjenesten har også sentrale oppgaver knyttet til asylmottak.



Tiltak for å styrke smittevernet
Som et ledd i arbeidet med å styrke smittevernarbeidet i kommunene er det gjennom samarbeid mellom Helsetilsynet og Folkehelsa etablert et prosjekt som omfatter følgende tiltak:

  1. Alle kommunene skal innen utgangen av 2001 ha utarbeidet smittevern-planer som en del av kommunens plan for helsetjenester. Hiv/aids forebyggende arbeid og tuberkulosekontroll skal ha egne kapitler i kommunenes smittevernplaner.
  2. Malen for kommunale smittevern-planer revideres og tilpasses dagens epidemiologiske situasjon.
  3. Kompetanseheving. Folkehelsa og Helsetilsynet har i samarbeid utarbeidet en plan for kompetanse-heving for smittevernansvarlige kommuneleger og annet personell som har ansvar for smittevern, særlig leger og helsesøstre.
Hovedpunktene i planen er:
  • "Smitteverndagene" arrangeres 9. og 10. mai 2001 i Oslo. Dette skal være en motiverende konferanse for smittevern-ansvarlige kommuneleger. Målet er at deltakerne gjennom økt kunnskap og motivering skal intensivere smittevern-arbeidet i sine kommuner og være i stand til å gi råd til smittevernleger i andre kommuner.
  • Det er tatt initiativ til at det etableres et smittevernforum for leger som arbeider med smittevern. Et slikt forum bør utgå fra og drives av de smittevernansvarlige legene selv. Dette bør kunne bli et resultat av smitteverndagene. Formålet er å utvikle kompetanse og å utveksle praktiske erfaringer.
  • Gjennomføre fylkesvise kurs i 2001 og første halvår 2002. Målet er at alle smittevernansvarlige leger i fylkene deltar. Dessuten bør en helsesøster eller annet helsepersonell fra hver kommune delta.
  • Kompetanseutvikling på internett. Videreutvikling av Helsetilsynets og Folkehelsas hjemmesider med hensyn på smittevern og epidemiologiske data, inkludert link til Folkehelsas hjemmesider om smittevern og epidemiologiske data.
  • Revisjon av Smittevernhåndboka. Folkehelsa arbeider for tiden med en ny, revidert utgave av Smittevernhåndboka for kommunehelsetjenesten. Denne publikasjonen har vist seg svært nyttig i oppbyggingen av kompetanse innen smittevern i kommunene.

Forventninger til kommunene.
Helsetilsynet forventer at kommuneledelsen og smittevern-ansvarlige kommuneleger snarest mulig tar opp arbeidet med å styrke det kommunale smittevernet i samsvar med de krav som er satt i loven. At det er utgifter forbundet med kommunens plikter etter smittevernloven, jfr. § 7-1, bør synliggjøres i kommunenes budsjett.

Det legges særlig vekt på at det utarbeides en smittevernplan dersom dette ikke allerede er gjort. Hvor slik plan er utarbeidet, bør denne gjennomgås på nytt og tilpasses dagens epidemiologiske situasjon med innarbeidelse av egne kapitler om tuberkulose og hiv/aids.
Smittevernplanen som omfatter både beredskap og smittevernarbeid i normalsituasjon, er en naturlig del av det kommunale planlegging- og styringssystem. Det legges vekt på at planen innpasses i kommunens internkonroll og kvalitetsprogram .

Planen bør være enkel og oversiktlig med fokus på hovedoppgaver og ansvar-plassering. For å gjøre planarbeidet enklere, vil Helsetilsynet utarbeide en ny, elektronisk tilpasset mal basert på ovennevnte prinsipper.

Forholdene bør legges godt til rette for at smittevernansvarlig kommunelege, helsesøster, forebyggingsrådgivere og andre som arbeider med smittevern, får delta i den kompetanseoppbygging som Helsetilsynet og Folkehelsa gjennomfører. Etter disse konferansene bør det gjennomføres internopplæring. Helsepersonell og andre som er knyttet til mottak for flyktninger og asylsøkere bør prioriteres.

Helsestasjoner for barn, gravide og ungdom, skolehelsetjenesten og samarbeidet med skolen bør styrkes, særlig med tanke på forebygging av hiv/aids og andre seksuelt overførbare sykdommer.

Den kompetanseoppbyggingen som Handlingsplan for miljø og helse legger opp til innen tilsyn med internkontroll i virksomheter som kan påvirke helsen, har også et smitteforebyggende formål.

Samarbeid med andre myndigheter er viktig og omtales i smittevernloven § 3-6 og § 4-10. Aktuelle samarbidsparter er helsetjenesten i andre kommuner, næringsmiddeltilsynet, veterinærmyndighetene og politiet.


Lars E. Hanssen
helsedirektør

Asbjørn Haugsbø
seniorrådgiver

Kopi:
Sosial- og helsedepartementet
Fylkeslegene
Folkehelsa