Til: Landets kommuner
Att: rådmann/administrasjonssjef
helse- og sosialsjef
helsesjef/
medisinsk-faglig rådgiver
ledende helsesøster
skolesjef
Landets helsesøstre

IK-33/95
94/05987
9.10.1995

1. Innledning

Dette rundskrivet er skrevet for å orientere om ivaretaking av internkontrollplikten i forhold til skolehelsetjenesten. Rundskrivet drøfter tjenestens hovedarbeidsområder.

I forbindelse med endring av tilsynsloven i juni 1992, ble det eksplisitt uttrykt at alle som yter helsetjenester plikter å etablere internkontrollsystem. Ansvaret for å utarbeide system for internkontroll påhviler den enkelte virksomhet. Dette rundskrivet er ikke en beskrivelse av et internkontrollsystem, men en sammenstilling av sentral informasjon om regelverk og annen dokumentasjon som gir premisser for tjenestens eget arbeid med å utvikle et internkontrollsystem.

Kommunehelsetjenesteloven pålegger kommunene å organisere et tilbud om skolehelsetjeneste. Med tanke på å planlegge og tilrettelegge en slik tjeneste, omtaler dette rundskrivet det som må anses å være de viktigste arbeidsområdene for skolehelsetjenesten. Vi har valgt å gruppere arbeidet innen skolehelsetjenesten i fem hovedarbeids- områder:

- planlegging
- individrettede tiltak
- miljørettede tiltak
- helseopplysning, til individer og grupper
- vaksinasjon

2. Internkontroll

Internkontroll er definert som å påse at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift overholdes.

Samarbeid mellom Kommunaldepartementet, Miljøverndepartementet, Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet resulterte i en egen forskrift om internkontroll for å fremme helse, miljø og sikkerhet. Denne forskrift om internkontroll av 22. mars 1991 gjelder for virksomheter som omfattes av:

- arbeidsmiljøloven
- produktkontrolloven
- lov om sivilforsvaret, § 48
- forurensningsloven
- lov om brannfarlige varer
- lov om eksplosive varer
- brannvernloven
- lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr

Samlet er virkeområdet for disse lovene såvidt omfattende at internkontrollforskriften pålegger praktisk talt alle offentlige og private landbaserte virksomheter i Norge å etablere et internkontrollsystem for helse, miljø og sikkerhet.

Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984, § 3, pålegger enhver som yter helsetjenester å etablere intern- kontrollsystem. Denne loven gir en noe videre definisjon av internkontrollbegrepet enn det som er lagt til grunn i internkontrollforskriften av 22. mars 1991. I lov om statlig tilsyn med helsetjenesten omfatter internkontrollbegrepet krav fastsatt i lov eller forskrift og krav som følger av allment aksepterte faglige normer. Det å følge allment aksepterte faglige normer er altså et lovbestemt krav til helsetjenesten. Statens helsetilsyn arbeider med å systematisere og formidle viktige allment aksepterte faglige standarder.

Et internkontrollsystem defineres som systematiske tiltak som skal sikre og dokumentere at aktivitetene utøves i samsvar med fastsatte krav. Internkontrollsystemet bør beskrive de målsettinger organisasjonen har, organisering, ansvarsforhold og delegering av myndighet og arbeidsrutiner i virksomheten. Internkontrollsystemet vil kunne omfatte en samling av prosedyrer for å etterleve krav i regelverket, prosedyrer vedrørende viktige oppgaver, og prosedyrer for å planlegge faglig oppdatering av arbeidstakerne.

Etablering av internkontroll innebærer at virksomheten selv må utarbeide system som sikrer at "virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med allment aksepterte faglige normer, og krav fastsatt i medhold av lov eller forskrift", (jf. tilsynsloven, § 3 og Helsedirektoratets rundskriv IK-41/93).

3. Planarbeid i kommunene

Ifølge lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av 25. september 1992, § 5, skal kommunen utarbeide en samordnet plan for den kommunale virksomhet. Etter plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 skal kommunene utføre en løpende planlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling innenfor sine områder. Kommunene kan utarbeide arealplan og handlingsprogram for del av kommunen og handlingsprogram for bestemte virksomhetsområder.

Gjeldende lovverk (bl.a. lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982, forskrifter om helsetjenester i skoler av 23. november 1983, lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984) og dokumenter som inneholder nasjonale mål og strategier for arbeidet med å fremme barns og unges helse, samt lokale demografiske og sosioøkonomiske forhold og budsjettrammer, danner grunnlaget for å planlegge skolehelsetjenesten i kommunene.

I planarbeidet er det viktig og nødvendig å fastsette mål for den enkelte virksomhet. Mål for skolehelsetjenesten skal fastsettes lokalt i samsvar med nasjonale målsettinger kombinert med kommunens overordnede mål og lokale prioriteringer som er nedfelt i kommuneplanen.

Samarbeid i og mellom virksomhetene er nødvendig både i planarbeidet og i gjennomføringen av tjenesten for å prøve å sikre at tjenesteyting og service er relatert til brukernes behov, og at de samlede ressurser utnyttes så effektivt som mulig.

Det er viktig at det gis informasjon om virksomhetens mål og organisering, og at informasjonen når alle samarbeidspartnere. Disse vil f.eks. være elever, foresatte, skolemyndigheter, skolens personell og pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste, øvrig kommunal virksomhet, politikere, og aktuelle frivillige organisasjoner.

4. Formålet med skolehelsetjenesten

I henhold til lov om helsetjenesten i kommunene skal kommunenes helsetjeneste blant annet omfatte skolehelsetjeneste. Forskrifter om helsetjenester i skoler av 23. november 1983 sier i § 2 følgende om skolehelsetjenestens formål:

"Skolehelsetjenesten skal arbeide for å fremme elevenes totale helse og forebygge sykdom, skade eller lyte.

Skolehelsetjenesten skal - i samarbeid med hjem, skole og det øvrige hjelpeapparat i samfunnet - arbeide for å identifisere og løse de helsemessige problemer som knytter seg spesielt til skoleelevers situasjon."

I St. meld. nr. 37 (1992-93) - Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid - er skolens rolle som arbeidsplass for elevene understreket. Videre omtales psykososiale problemer i dagens skole i forbindelse med f.eks. mobbing, vold, isolasjon, spiseforstyrrelser og rusmiddelbruk.

Skolen, elevene, deres foresatte og skolehelsetjenesten forutsettes å være likeverdige samarbeidspartnere i det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet blant barn og unge. Det vil også være nødvendig å etablere et godt fungerende samarbeid med andre tjenester for barn og unge. Det forutsettes at skolehelsetjenesten planlegges ut fra helsemessige forhold som angår elevene. Det er videre forutsatt at tjenesten skal være tilgjengelig, og at tjenesten er lokalisert med tanke på dette.

Skolehelsetjenesten skal ifølge forskriften omfatte alle elever som følger undervisning i grunnskolen og videregående skole. Reform 94 innebærer at ungdom som har gjennomgått 9-årig grunnskole har rett til tre års videregående opplæring innen 4 år etter fullført grunnskole, jf. lov om videregående opplæring av 21. juni 1974, §§ 7 og 8. Fylkeskommunen skal ifølge denne lovs § 11a ha en oppfølgingstjeneste for ungdom som ikke benytter seg av retten til videregående opplæring og ikke er i arbeid. Kommunens skolehelsetjeneste bør i samarbeid med fylkeskommunens oppfølgingstjeneste vurdere hvordan den kan tilrettelegge helsefremmende og forebyggende arbeid også for denne gruppen ungdom.

5. Ansvars- og oppgavefordelingen i skolehelsearbeidet

5.1 Kommunale myndigheters ansvar

Kommunene har i henhold til lov om grunnskolen av 13. juni 1969, § 7, plikt til å gi alle barn og unge opplæring i samsvar med de evner og forutsetninger de har. Lov om helsetjenesten i kommunene, § 1-1, pålegger kommunene å sørge for nødvendig helsetjeneste, og etter § 1-3, samme lov, er helsetjeneste i skoler en lovpålagt oppgave for kommunene.

I tillegg til at kommunene har ansvar for at det er etablert en skolehelsetjeneste, skal kommunene dekke utgifter til tjenesten, og påse at skolen stiller tilfredsstillende lokaler og utstyr til disposisjon for skolehelsetjenesten (jf. forskrift om helsetjenester i skoler, §§ 5 og 6, som gjelder både grunnskolen og videregående skole). Fylkeskommunen har ansvar for å stille lokaler til disposisjon i de videregående skoler den driver.

Ansvaret for å fastsette økonomiske og personellmessige rammer for tjenesten slik at den er i stand til å fylle sine oppgaver, ligger hos de politiske myndighetene i kommunen. Det er fra sentralt hold ikke sett som hensiktsmessig å tallfeste normer for ressurstilgang eller personelldekning, bl.a. fordi oppgavenes art og omfang vil variere fra kommune til kommune.

5.2 Skolens oppgaver

Skolens mønsterplan gir skolen et ansvar for å utvikle et støttende skolemiljø med vekt på å fremme helse. Mønsterplanen inneholder elementer som kan være med på å fremme elevenes forståelse for helsefremmende og forebyggende arbeid og atferd. Slike elementer finnes bl.a. i

- kroppsøving
- heimkunnskap
- orienteringsfag (1. - 6. klasse)
- samfunnsfag (7. - 9. klasse)
- naturfag (7. - 9. klasse)

Reform 97 innebærer at det utarbeides nye læreplaner for grunnskolen.

En forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. er under utarbeiding. Av forskriftens formål fremgår at skolen skal fremme helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdom og skade. Skolen får gjennom denne forskriften ansvaret for å etablere et internkontrollsystem som skal sikre at skolen etterlever bestemmelsene i eller i medhold av forskriften.

5.3 Kommunehelsetjenestens oppgaver

Skolehelsetjenesten skal, på samme måte som kommunens øvrige helsetjeneste, ha oversikt over barns og unges helsetilstand og over faktorer som kan virke inn på deres helse. Tjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak, og medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer, (jf. kommunehelsetjenesteloven § 1- 4).

Den faglige og administrative ledelsen for tjenesten er tillagt oppgaven med å fremskaffe det nødvendige grunnlaget for planlegging av skolehelsetjenesten og for formålstjenlig drift innenfor de ved- tatte rammene. Samtidig har ledelsen av skolehelsetjenesten sammen med den øvrige kommunehelsetjenesten, ansvar for å gi kommunens administrative og politiske ledelse de opplysninger som er nødvendig i beslutningsprosessen. De som er tillagt henholdsvis faglig og administrativt lederansvar for skolehelsetjenesten skal derfor via tjenestevei gi uttrykk for sine faglige vurderinger vedrørende observerte behov, tjenestens funksjon og ressurssituasjon.

6. Dokumenter som inneholder nasjonale mål og strategier for arbeidet med å fremme barns og unges helse

Nasjonale mål og strategier for barne- og ungdomsarbeidet bør være førende for kommunenes overordnede og lokale mål for å fremme barns og unges helse. St. meld. nr. 41 (1987-88) - Nasjonal helseplan, Mønsterplan for grunnskolen (M87), NOU 1991:10 - Flere gode leveår for alle - Forebyggingsstrategier, St. meld. 37 (1992-93) - Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid og Innst. S. nr. 118 (1993-94) - Innstilling fra sosialkomiteen om utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid, er dokumenter som omtaler nasjonale forebyggingsstrategier.

Politiske myndigheter har hatt barn og unge som et prioritert satsingsområde gjennom flere år. Dette har blant annet sin bakgrunn i at mentale lidelser og psykososiale problemer viser seg å være en stor helsetrussel for barn og unge. Jf. St. meld. 37 (1992-93).

I forbindelse med behandlingen av St. meld. 37 (1992-93) slo Stortinget fast at det forebyggende arbeidet mot infeksjonssykdommer, hjerte- og karsykdommer og kreft må fortsette. Ernæring og tobakkskadeforebygging er fortsatt viktige nasjonale innsatsområder. Stortinget vedtok i tillegg fire nasjonale innsatsområder for helsefremmende og forebyggende arbeid frem mot år 2002. Innsatsen innen helsefremmende og forebyggende arbeid vil særlig rettes mot forebygging av:

- belastningslidelser
- psykososiale problemer
- skader etter ulykker
- astma, allergi og
inneklimasykdommer

Innsatsområdene representerer tiltak mot helseplager og problemer som befolkningen sliter med i sin hverdag. Det er viktig at det settes inn tiltak tidligst mulig i barne- og ungdomsalderen for å redusere forekomst og alvorlighetsgrad av slike plager. Det kreves et utstrakt tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid for å lykkes innen det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Skolehelse- tjenesten har i denne sammenheng en viktig rolle i forhold til skoleelevers helsesituasjon.

På grunnlag av aktuelt lovverk og dokumenter som inneholder nasjonale forebyggingsstrategier utarbeides det sentrale handlingsplaner for hvordan det helsefremmende og forebyggende arbeidet skal ivaretas innenfor innsatsområdene, med tanke på å nå de nasjonale målene. Nedenfor omtales handlingsplaner som det er relevant å ta i betraktning ved planlegging av skolehelsetjenesten.

Et eget innsatsområde for ulykkesforebyggende arbeid er beskrevet i en tverrdepartemental handlingsplan for forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid (Rød bok 1991). Denne handlingsplanen er under revisjon. En utvidet handlingsplan for forebygging av skader etter ulykker vil bli fremlagt i løpet av våren 1996.

Handlingsplan for forebygging av belastningslidelser (1994-98) beskriver de utfordringer en står overfor når en skal forebygge at befolkningen utvikler slike helseproblemer. Oppmuntring til fysisk aktivitet og bevegelse er sentrale virkemidler i dette arbeidet. Skolehelsetjenesten er nevnt som en av aktørene i dette forebyggingsarbeidet.

Statens helsetilsyn har sammen med Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet nylig utgitt en revidert handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort. Planen gjelder for perioden 1995-98. Hovedintensjonen med planen er at det skal arbeides offensivt for å redusere forekomsten av uønskede svangerskap og abort. Planens hovedmål har to komponenter. Den ene er at forekomsten av uønskede svangerskap og abort skal reduseres med hovedvekt på en nedgang i aborttallene i aldersgruppene under 20 og 20 - 24 år. Den andre er at ungdom skal gis et best mulig utgangspunkt for å velge ønskede svangerskap i fertil alder. Dette kan oppnås dels gjennom god kunnskap om samliv, seksualitet og prevensjon - dels gjennom utvikling av konkret handlingsberedskap i seksuelle situasjoner.

Sosial- og helsedepartementet har tatt initiativ til å utarbeide en nasjonal handlingsplan for forebygging av astma og allergi og tiltak mot inneklimasykdommer. Handlingsplanen vil følge opp handlingsplanen for godt inneklima 1993-96, og vil også omtale andre arenaer for forurensing og andre typer plager, som f. eks. yrkesallergier og matvareallergier.

Helsetilsynet, tidligere Helsedirektoratet, utgir også veilednings- og utredningsserier for helsevesenet. Helsedirektoratet utga i 1992 veileder i behandling av anorexia og bulimia: Alvorlige spiseforstyrrelser - IK-2374. I 1993 utga Helsedirektoratet i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet et undervisnings- og veiledningsmateriell for ungdomsskolen og den videregående skolen angående spiseforstyrrelser: Ungdom og spiseforstyrrelser. I 1995 ble heftet Samtalegruppe for jenter i videregående skole utgitt.

Nasjonalt program for forebygging av selvmord i Norge - IK-2388 ble utgitt i 1993 av Helsedirektorat.

Samlet plan for utviklingsprosjekter innen det sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid pågikk i perioden 1989-94. Prosjektene gjennomgås med tanke på å kunne ivareta erfaringer som har overføringsverdi og derfor kan bli nyttige for kommunehelsetjenesten i det videre helsevernarbeidet i kommunene. Katalog over Samlet plan-prosjekter, utgitt 1992, og ny katalog som utgis i 1995, gir en oversikt over samtlige prosjekter innen Samlet plan, deriblant prosjekter vedrørende skolehelsetjenesten.

I regi av Barne- og familiedepartementet og Sosial- og helsedepartementet er det igangsatt et foreldreveiledningsprosjekt med sikte på å styrke foreldrerollen og aktivisere foreldreressursene. Prosjektet beskrives i Rundskriv Q - 5/95 av 30. mars 1995. Skolen omtales som en av hovedarenaene for foreldreveiledning, hvor skolehelsetjenesten vil kunne være en viktig medspiller.

Sosial- og helsedepartementet har iverksatt et større formidlingsprosjekt kalt Aksjonsprogrammet barn og helse (1995-99). Prosjektet, som beskrives i rundskriv I-25/95 av 26. juni 1995, skal bidra til at nyttige erfaringer fra utviklingsprosjekt relatert til fag- og organisasjonsutvikling innen kommunale tjenester overfor barn og unge blir videreformidlet.

Foreldreveiledningsprosjektet og Aksjonsprogrammet barn og helse er to deler av en totalsatsing innen det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn og unge og en oppfølging av St. meld. 37 (1992-93).

Fellesnevner for de nasjonale og lokale målene er å kunne tilby barn og unge en best mulig oppvekst. For skolehelsetjenesten vil målene måtte innbefatte at tjenesten, gjennom tverrfaglig og tverr- sektorielt samarbeid, er med og bidrar til at forholdene skal legges til rette for at barn og unge får utnyttet sine ressurser, uansett utgangspunkt, best mulig. Dette medfører at barns og unges arbeidsmiljø skal være helsefremmende, at hjem og skole skal tilbys veiledning og undervisning om hvordan en kan fremme helse og trivsel og forebygge sykdom, og at det skal gis tilbud om undersøkelser og vaksinasjon.

7. Hovedarbeidsområder for skolehelsetjenesten

De rettslige rammene for kommunehelsetjenestens og herunder skolehelsetjenestens virksomhet er nedfelt i lov om helsetjenesten i kommunene, forskrifter om helsetjenester i skoler, i helsepersonell-lovgivningens krav til blant annet forsvarlig virksomhet og i lov om statlig tilsyn med helsetjenesten. Etterlevelse av regelverkets bestemmelser forutsetter et systematisk arbeid innen det vi har definert som de fem hovedarbeidsområdene for skolehelsetjenesten.

a) Planlegging - skolehelsetjenesten bør kunne dokumentere hvordan planarbeid, utøvende virksomhet og kvalitetsutvikling gjennomføres i tjenesten

b) Individrettede tiltak - skolehelsetjenesten må kunne vise at den arbeider systematisk for å forebygge at barn og unge får problemer i lære- og skolesituasjonen på grunn av sykdom eller funksjonshemning

c) Miljørettede tiltak - skolehelsetjenesten må kunne vise at den samarbeider systematisk med aktuelle samarbeidspartnere om et helsefremmende arbeidsmiljø for barn og unge

d) Helseopplysning, til individer og grupper - skolehelsetjenesten må kunne vise at den i samarbeid med skolen gir relevante tilbud om veiledning og undervisning med tanke på å fremme helse og forebygge sykdom

e) Vaksinasjon - skolehelsetjenesten må kunne dokumentere at alle barn og unge har fått tilbud om vaksinasjon etter anbefalt program

8. Hovedarbeidsområder for skolehelsetjenesten - utdypning

Ad a) Planlegging - skolehelsetjenesten bør kunne dokumentere hvordan planarbeid, utøvende virksomhet og kvalitetsutvikling gjennomføres i tjenesten

Etterlevelse av regelverket forutsetter at det foreligger skriftlig dokumentasjon av begrunnede prioriteringer, plan og planprosess for skolehelsetjenesten og begrunnet valg av modeller og metoder som benyttes. Det forutsettes også at det dokumenteres hvem som tildeles arbeidsoppgavene.

Skolehelsetjenestens system for planlegging blir ikke effektivt uten at det er knyttet til det kommunale plan- og budsjettsystemet. Skolehelsetjenestens budsjettforslag, ressurs- og aktivitetsplan for den samlede skolehelsetjenesten i kommunen, må ta utgangspunkt i tilsvarende planer for den enkelte skole.

Planprosessen må sikre tydelig formulering av mål for prioriterte områder i virksomheten. Det er viktig å ta utgangspunkt i konkrete lokale utfordringer ved utarbeidelse av mål. For at årsrapportene skal få betydning i det kommunale plan- og budsjettarbeidet bør de inneholde en evaluering av i hvilken grad målene er nådd.

Det kan også være aktuelt å registrere hvordan gjeldende planer og avgitte årsrapporter er behandlet av administrativ og politisk ledelse.

For å ivareta disse oppgavene kan det derfor blant annet være nødvendig med rutiner og prosedyrer som sikrer at planleggingsprosessen blir dokumentert, og at det dokumenteres hvordan kvaliteten sikres og utvikles.

Skolehelsetjenesten må også ha rutiner som sikrer at den regelmessig får informasjon om hvilke elever som har rett til skolegang, og dermed rett til tilbud om skolehelsetjeneste.

Ad b) Individrettede tiltak - skolehelsetjenesten må kunne vise at den arbeider systematisk for å forebygge at barn og unge får problemer i lære- og skolesituasjonen på grunn av sykdom eller funksjonshemning

Skolen og skolehelsetjenesten må arbeide systematisk for å sikre at funksjonshemninger hos elevene oppdages i den grad de tidligere ikke er erkjent. Med funksjonshemninger menes her ikke bare tradisjonell funksjonssvikt som f.eks. nedsatt syn, hørsel, eller bevegelsesevne, men også mulige følger av psykisk og/eller sosial funksjonshemning som kan komme til uttrykk gjennom f.eks. vektavvik, lærevansker, fravær, atferdsproblemer og isolasjon.

Det forutsettes også at skolehelsetjenesten systematisk planlegger og gjennomfører tiltak for å sikre at elevene får tilbud om behandling, habilitering eller rehabilitering, samt at det følges opp med tilrettelegging for å redusere følgene av sykdom og funk- sjonshemning. Slike systematiske tiltak kan bestå av rådgivning, veiledning og samarbeid med skolen og andre, slik at skolesituasjonen for funksjonshemmede elever blir best mulig.

For å sikre at alle elever får tilbud om kontakt med skolehelsetjenesten bør tjenesten blant annet omfatte tilbud om enkelte screeningundersøkelser som standardprosedyrer. Disse bør inngå i basisundersøkelsen som tilbys ved skolestart og kan gjentas ved behov i individuelle kontakter, og i forbindelse med overgang til nytt skoleslag. I tillegg kan det være aktuelt å gjennomføre andre enkle undersøkelser eller henvise til nærmere utredning.

Det bør være et rimelig forhold mellom de ressurser som brukes for å kunne oppdage sykdom og funksjonshemninger og de muligheter som er til stede for å iverksette relevante tiltak. For dette formål kan det være nyttig å registrere informasjon som setter en i stand til å vurdere innsats og resultater mot hverandre.

For å ivareta individrettede oppgaver skal skolehelsetjenesten ha iverksatt systematiske tiltak som blant annet bør omfatte:

- rutiner for å oppdage og journalføre kronisk sykdom og funksjonshemning blant elevene
- prosedyrer som sikrer kontinuitet i habilitering og rehabilitering i oppfølgingen av elevenes funksjons- og helsetilstand i samarbeid med lærere og foresatte
- rutiner for å sikre at ulike henvendelser til skolehelsetjenesten blir fulgt opp
- rutiner for henvisning når basisundersøkelsen eller andre undersøkelser viser at det er behov for nærmere utredning eller behandling
- rutiner for å ivareta tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid
- rutiner som sikrer kontinuerlig oppdatering av relevant nettverk for samarbeid

Ad c) Miljørettede tiltak - skolehelsetjenesten må kunne vise at den samarbeider systematisk med aktuelle samarbeidspartnere om et helsefremmende arbeidsmiljø for barn og unge

Skolehelsetjenesten forutsettes å ha kunnskap om skolemiljøet, dvs. elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø, og kunne identifisere helseproblemer blant elevene som kan ha sammenheng med miljøet på skolen. Dette kan bare oppnås ved at skolehelsetjenesten samarbeider med skolens personale, elever og foresatte om å ivareta og utvikle trivsel i skolemiljøet generelt og om å sette i verk nødvendige tiltak.

I forhold til elever med en vanskelig hjemmesituasjon, f. eks. hjem med rusmisbruk eller psykososiale problemer, må skolehelsetjenesten samarbeide aktivt og målrettet med andre tjenester for barn og unge.

Skolehelsetjenesten bør ha kjennskap til lokalmiljøet, slik at den er i stand til å identifisere forekomst av spesielle forhold som kan føre til helseproblemer i lokalbefolkningen, særlig blant barn og unge i skolealder.

For å ivareta miljørettede oppgaver skal skolehelsetjenesten ha iverksatt systematiske tiltak som blant annet bør omfatte:

- prosedyrer som sikrer overvåking og dokumentasjon av elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø
- prosedyrer som sikrer iverksettelse av nødvendige miljøundersøkelser
- rutiner for tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid
- rutiner som sikrer kontinuerlig oppdatering av relevant nettverk for samarbeid

Ad d) Helseopplysning, til individer og grupper - skolehelsetjenesten må kunne vise at den i samarbeid med skolen gir relevante tilbud om veiledning og undervisning med tanke på å fremme helse og forebygge sykdom

Regelverket forutsetter at skolehelsetjenesten, i samspill med lærerne, medvirker i skolens helseundervisning og helseopplysning slik at disse blir tilpasset elevenes hverdag og nærmiljø. Skolehelsetjenesten kan gi veiledning og undervisning individuelt og i grupper for lærere, elever, foresatte og andre samarbeidspartnere, f. eks. pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste eller barnevern. Aktuelle emner for helseopplysning er f.eks. ernæring, trivsel, seksuell helse, fysisk aktivitet, tobakk og rusmidler.

Skolehelsetjenesten må iverksette systematiske tiltak for å ivareta helseopplysningsarbeidet. Tiltakene bør blant annet kunne omfatte:

- rutiner som sikrer at skolehelsetjenesten bidrar i skolens planlegging av undervisningen
- prosedyrer som sikrer evaluering av helseopplysningsarbeidet
- rutiner for å ivareta tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid
- rutiner som sikrer kontinuerlig oppdatering av relevant nettverk for samarbeid

Ad e) Vaksinasjon - skolehelsetjenesten må kunne dokumentere at alle barn og unge har fått tilbud om vaksinasjon etter anbefalt program

Skolehelsetjenesten har en betydelig informasjonsoppgave med å formidle til elever og foresatte hvor viktig det er med vaksinasjon. Internasjonalt samkvem og reiseaktivitet blant barn og unge øker risikoen for at de kommer i kontakt med sykdommer som nå er sjeldne i vårt land. Det er derfor like viktig som før å sikre god vaksinasjonsdekning.

Skolehelsetjenesten skal ha iverksatt systematiske tiltak for å ivareta vaksinasjonsarbeidet. Tiltakene bør blant annet omfatte:

- rutiner som sikrer at skolehelsetjenesten har oversikt over barn og unge i kommunen som har rett til vaksinasjonstilbudet
- rutiner som sikrer at informasjon om vaksinasjonstilbudet blir gitt til alle som har rett til det
- rutiner som ivaretar de individuelle vaksinasjonsbehov især for elever som ikke har fulgt det generelle vaksinasjonsprogrammet
- rutiner som sikrer registrering av gitte vaksiner
- rutiner som sikrer oversikt over den enkeltes vaksinasjonsstatus
- prosedyrer for bestilling, lagring, håndtering og bruk av vaksiner og riktig vaksinasjonsteknikk

- rutiner som sikrer at de elever som ikke ønsker vaksinasjon heller ikke blir vaksinert, men at tilbudet gjentas når forholdene gir grunn til det.

Fra 1. januar 1995 ble SYSVAK, et nytt nasjonalt system for registrering av utførte vaksinasjoner, tatt i bruk i kommunene i fem fylker. Ifølge forskrift om meldinger til system for vaksinasjonskontroll av 8. mai 1991 er kommunene forpliktet til å melde til SYSVAK all vaksinasjon som inngår i det anbefalte vaksinasjonsprogrammet. Fra 1. januar 1996 vil SYSVAK være tilgjengelig for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i hele landet.

Lena Engfeldt
underdirektør

Kopi:
Sosial- og helsedepartementet
Barne- og familiedepartementet
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Kommunal- og arbeidsdepartementet
Finans- og tolldepartementet
Landets fylkesleger
Landets fylkesmenn
Statens institutt for folkehelse
Barneombudet
Kommunenes Sentralforbund
Den norske lægeforening
Norsk Sykepleierforbund
Den Norske Jordmorforening
Norske Fysioterapeuters Forbund
Landets høgskoler for helse- og sosialfag