Generelt
Helsepersonelloven angir ulike administrative reaksjoner som kan rettes mot helsepersonell som bryter lovpålagte plikter. En administrativ reaksjon kan være alt fra en skriftlig advarsel, som er den mildeste reaksjon, til tilbakekall av autorisasjon, som er den strengeste reaksjon. Overfor virksomheter i helsetjenesten kan Statens helsetilsyn gi kritikk eller pålegg om å rette på forholdene eller stenge virksomheten Statens helsetilsyn kan også gi tvangsmulkt til virksomheter i spesialisthelsetjenesten.
Formålet med å gi administrative reaksjoner og pålegg er å bidra til å beskytte nåværende og fremtidige pasienter ved å korrigere helsepersonellets yrkesutøvelse/helsetjenestens virksomhet. Dette skal bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten, samt tillit til helsepersonell og helsetjenesten.
Det er helsetilsynet i fylket som i første omgang fører tilsyn med helsepersonell og virksomhetene i helsetjenesten. I saker av mindre alvorlig karakter kan helsetilsynet i fylket påpeke pliktbrudd og gi veiledning til helsepersonell og virksomheter. Det er bare Statens helsetilsyn som kan gi administrative reaksjoner, pålegg og tvangsmulkt. Helsetilsynet i fylket vil derfor i alvorlige saker forberede saken og oversende den til Statens helsetilsyn for vurdering av administrativ reaksjon.
Helsetilsynet kan påpeke pliktbrudd og gi veiledning til helsepersonell og virksomheter. Overfor helsepersonell kan dette være aktuelt der lovpålagte plikter er brutt, men hvor lovbruddet ikke er så alvorlig at det gir grunnlag for å gi administrativ reaksjon. Helsetilsynet i fylket er gitt slik myndighet etter helsepersonelloven. Overfor virksomheter kan påpeking av pliktbrudd også være aktuelt i mer alvorlige forhold da det ikke er anledning til å gi administrative reaksjoner til virksomheter utover pålegg og tvangsmulkt. Påpeking av pliktbrudd er ikke et enkeltvedtak og kan således ikke påklages.
Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell. Det er flere vilkår som må oppfylles for at det kan gis advarsel. Det må foreligge et pliktbrudd, helsepersonellet må ha opptrådt forsettlig eller uaktsomt med hensyn til pliktbruddet og handlingen/unnlatelsen må være egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten eller til å påføre pasienter en betydelig belastning. Samtlige vilkår må være oppfylt for at det kan gis advarsel.
Tilsynsmyndigheten må utøve skjønn ved vurderingen av om det skal gis advarsel. I noen tilfelle velger ikke Helsetilsynet å gi advarsel til tross for at vilkårene for det er oppfylt. Det forhold at pliktbruddet ligger langt tilbake i tid, at saken er blitt gammel hos tilsynsmyndigheten og at vedkommende helsepersonell har handlet etter instruks fra overordnet er noen av de momenter som kan ha betydning for at tilsynsmyndigheten ikke velger å gi reaksjon.
En tidligere mottatt advarsel eller forholdet den bygger på vil kunne bli tillagt vekt i en eventuell ny tilsynssak.
Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning eller suspensjon er aktuelt der innehaveren anses uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig av ulike grunner, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen. Grunner som kan gjøre helsepersonell uegnet kan være alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt og uforsvarlig virksomhet. Unnlatelse av å innrette seg etter lovbestemte krav, som for eksempel ved å unndra seg tilsyn og kontroll, kan også være grunnlag for tilbakekall av autorisasjon.
Det kan også reageres med tilbakekall av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B. Vilkåret er at rekvireringspraksisen anses uforsvarlig.
Rettighetstapene kan begrenses i tid og/eller i omfang.
En autorisasjon kan begrenses av Statens helsetilsyn.
Autorisasjonen kan begrenses til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår. Slik begrensning kan være aktuelt der det aktuelle helsepersonell, til tross for at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, likevel anses som skikket til å utøve sin virksomhet på et begrenset felt evt.under tilsyn og veiledning.
Det er anledning til å gi frivillig avkall på autorisasjon og rekvireringsrett. Frivillig avkall må gjøres ved skriftlig erklæring til helsetilsynet i fylket. Ved frivillig avkall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning skal autorisasjons-, lisens-, eller spesialistgodkjenningsdokumentet så vidt mulig innleveres samtidig. Ved frivillig avkall av rekvireringsrett er avkallet kun bindende i den perioden det er gitt for.
Statens helsetilsyn kan gi helsepersonell som har mistet sin autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Vilkår er at vedkommende helsepersonell søker om det og kan godtgjøre at han /hun er skikket. Den nye autorisasjonen kan begrenses.
Statens helsetilsyn kan etter visse vilkår gi virksomheter i helsetjenesten som ikke yter helsetjenester i tråd med loven pålegg om å rette på forholdene eller pålegg om å stenge helseinstitusjonen. Statens helsetilsyns rett til å gi pålegg fremgår for eksempel av helsetilsynsloven, spesialisthelsetjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven og smittevernloven.
Statens helsetilsyn kan gi tvangsmulkt til virksomhet i spesialisthelsetjenesten.
- Helsepersonelloven
- Spesialisthelsetjenesteloven
- Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten
- Kommunehelsetjenesteloven
- Smittevernloven
- Molven, O, Holmboe, J, Cordt-Hansen, K
Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 643-4
- Molven, O, Holmboe, J, Cordt-Hansen, K
Vilkårene for advarsel ved brudd på forsvarlighetskravet
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 800-1
Sist oppdatert 27.3.2006