|
Rett til praktisk bistand og opplæring (hjemmehjelp)
Når en person søker tjenester etter sosialtjenesteloven § 4-2 skal sosialtjenesten kartlegge om søkeren er i en slik situasjon som er beskrevet i lovens § 4-3. Denne paragrafen sier at den som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie daglige gjøremål, har krav på sosiale tjenester og tiltak. Disse er nærmere beskrevet i sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav a-d.
En slik tjeneste er praktisk bistand og opplæring. Formålet med slik hjelp er å gjøre tjenestemottakeren istand til å bo i egen bolig til tross for nedsatt funksjonsevne.
En person kan også ha rett til tjenester dersom disse er en forutsetning for å klare seg hjemme eller i arbeidslivet. Bestemmelsen omfatter imidlertid bare de tjenestene sosialtjenestene har ansvar for.
Hva slags hjelp?
Tjenesten kan blant annet leveres som hjemmehjelp, husmorvikar, hjemmekonsulent, boveiledning, vaktmestertjenester, opplæring i dagliglivets gjøremål. I tjenesten inngår både praktisk hjelp, hjelp til egenomsorg og personlig stell og opplæring i daglige gjøremål. Det er vedtatt forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenesten.
Betaling
Kommunen kan kreve betaling for noen sosiale tjenester, men ikke for hjelp til egenomsorg og personlig stell. Det er vedtatt en egen forskrift om betaling for sosiale tjenester som gis utenfor institusjon.
Søknad og klage
Søknad om sosiale tjenester skal behandles av kommunen. Det er vanlig at kommunen kommer på hjemmebesøk for å kartlegge hvilken hjelp søkeren trenger. Praktisk bistand og opplæring er en av tjenestene som kan være aktuelle. Kommunen skal fatte et vedtak som tar stilling til søknaden og informerer om hva slags hjelp det gis tilbud om og i hvilket omfang. Dersom søkeren mener at kommunens tilbud ikke dekker behovet for sosialtjenester kan han/hun klage på kommunens vedtak. Fylkesmannen er klageinstans. Klagen sendes til kommunen.
Lenkeliste
Sist oppdatert 8.11.2004
|