Bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede
Lov om sosiale tjenester hjemler bruk av tvang og makt overfor enkelte psykisk utviklingshemmede for å hindre at de utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade. Med tvang og makt regnes tiltak som tjenestemottakeren motsetter seg eller tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som bruk av tvang og makt. Det er strenge krav til vurdering og saksbehandling av slike vedtak. Tvang og makt kan bare brukes når det er faglig og etisk forsvarlig, og er nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade. Hjelpeverge skal oppnevnes. Tvang og makt kan brukes i følgende tilfeller:
a) skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner
b) planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødssituasjoner, eller
c) tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov og eventuelle opplærings- og treningstiltak.

Ved kommunens saksbehandling og eventuelle vedtak om bruk av tvang og makt (b og c) skal spesialisthelsetjenestene delta med vurdering. Fylkesmannen skal overprøve (godkjenne) vedtakene. Tjenestemottaker, verge/hjelpeverge og pårørende har rett til medvirkning og informasjon i prosessen.

Klage på bruk av tvang og makt (§ 4A-11)
Tjenestemottaker, verge/hjelpeverge og pårørende kan klage på vedtak om bruk av tvang og makt etter § 4A-5B og C . Beslutninger om bruk av tvang og makt for å avverge skade i nødssituasjoner § 4A-5A  kan påklages i ettertid og klagen vil derfor ikke ha praktisk betydning for tiltakene som er gjennomført, selv om fylkesmannens klagebehandling kan endre fremtidig praksis. For vedtak overprøvd av fylkesmannen er fylkesnemnda for sosiale saker er klageinstans. Vedtak kan i tillegg prøves for domstolene.

Klage kan også fremmes hvis Fylkesmannen nekter å godkjenne kommunens vedtak og kommunen fortsatt ønsker å gjennomføre tiltaket. Klageinstansen i disse sakene er også fylkesnemda for sosiale saker.

Lenkeliste