Vi viser til Helsedepartementets brev av 22. august d.a., hvor Helsetilsynet er bedt om å gi en høringsuttalelse om Helsedepartementets rapport: Tannhelsetjenesten. Geografisk fordeling, hensiktsmessig oppgavefordeling og samarbeid mellom offentlig og privat sektor.

Helsetilsynet vil innledningsvis bemerke at vi ser det som positivt at det blir satt søkelys på de ulike utfordringene innen tannhelsetjenesten. Vi vil videre peke på at Helsedepartementet i tildelingsbrevet for 2003 har bedt Helsetilsynet om å fokusere på om de prioriterte gruppene jf. tannhelsetjenesteloven § 13 får de tannhelsetjenester de har krav på.

Vår høringsuttalelse er i stor grad basert på det arbeidet vi har gjort i inneværende år, og vi finner det derfor riktig å beskrive dette nærmere før vi kommenterer enkelte deler av Helsedepartementets rapport.

Helsetilsynets fokusering på tannhelsetjenesten
Som vi ble bedt om, har Helsetilsynet i 2003 satt fokus på tannhelsetjenesten. Hovedmålet med arbeidet har vært å vurdere omfanget av Den offentlige tannhelsetjenesten til de prioriterte gruppene jf. tannhelsetjenesteloven § 1-3. Vi ønsket å beskrive situasjonen på landsbasis og på fylkesnivå, å belyse fylkesvise forskjeller og å identifisere faktorer som kan forklare ulikheter i tannhelsetjenestetilbudet.

Utgangspunktet for vårt arbeid har i hovedsak vært to kilder for tannhelsetjenestestatistikk: SSBs fylkes-KOSTRA, og Helsetilsynets årsmeldinger for Den offentlige tannhelsetjenesten.

Flere endringer har skjedd med statistikken om tannhelsetjenesten i løpet av de siste par årene. I 2001 overtok SSB ansvaret for tannhelsetjenestestatistikken fra Helsetilsynet. Dette betyr at tannhelsetjenestestatistikk for statistikkåret 2001 og senere er tilgjengelig elektronisk på SSBs webside (fylkes-KOSTRA). Tannhelsetjenestestatistikk for statistikkårene 1999-2001 er også tilgjengelig elektronisk på Helsetilsynets webside (årsmeldingene for Den offentlige tannhelsetjenesten). Tannhelsetjenestestatistikk for årene før 1999 var tilgjengelig kun i papirversjon (Helsetilsynets årsmeldinger for Den offentlige tannhelsetjenesten).

For å gjøre tannhelsetjenestestatistikk lettere tilgjengelig for ulike brukere har Helsetilsynet bygget opp en database med sammenlignbar tannhelsetjenestestatistikk med data fra 1985 og framover. Helsetilsynet har registrert, systematisert og kvalitetssikret data som tidligere bare var tilgjengelig i papirversjon. Arbeidet har omfattet en gjennomgang, tilrettelegging, bearbeiding og vurdering av statistikken.

Overføringen av ansvaret for tannhelsetjenestestatistikken fra Helsetilsynet til SSB utløste et behov for å vurdere hvilke konsekvenser overføringen har hatt for tidsseriene og tolkningen av dataene. Helsetilsynet har identifisert metodiske endringer og beregnet noen variabler på nytt, slik at beregningsmetodene er de samme over hele tidsperioden.

Arbeidet vil resultere i en rapport: Tannhelsetjenesten i Norge. Omfanget av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene, bemanningssituasjonen i tannhelsetjenesten, og tannhelsetjenestestatistikk. Arbeidet med å ferdigstille rapporten pågår. Statistikken vil etter offentliggjøring være tilgjengelig.

Vårt arbeid med tannhelsetjenestestatistikken har vært omfattende. Tannhelsetjenestestatistikken er komplisert og vanskelig. En faktor som gjør vurdering av tidsserier vanskeligere er at SSBs statistikk og statistikk i Helsetilsynets årsmeldingene er presentert på litt forskjellige måter.

På basis av vårt arbeid har vi sammenlignet den beskrivelsen av tannlege- og tannpleiermarkedet som er presentert i vår rapport med den som er presentert i Helsedepartementets rapport. Vi har funnet at de to beskrivelser er ulike. Helsetilsynet mener at beskrivelsen i Helsedepartementets rapport gir et misvisende bilde av situasjonen. Vedlagt følger en detaljert redegjørelse som begrunner denne påstanden (vedlegg 1).

Utvikling i tannlege- og tannpleiermarkedet
Vi henviser til vedlagt oversiktstabell (vedlegg 2) fra vår rapport, som viser følgende:

Det har vært en økning på 15 % (ikke 7 % som angitt i HDs rapport) i antall tannlegeårsverk for alle tannleger, en økning på 31 % i antall privatpraktiserende tannleger, og en nedgang på 15 % (ikke 33 %, som angitt i HDs rapport) i antall utførte årsverk av offentlige tannleger, i perioden 1985 til 2002.

Bemanningssituasjonen er fortsatt forbedret, når økningen i befolkningen tas i betraktning (antall personer per tannlegeårsverk).
Hvis tannpleiere inkluderes i beregningen, er antall utførte årsverk i Den offentlige tannhelsetjenesten (tannpleiere og tannleger) redusert med bare 5 % fra 1985 til 2002. Tannpleierårsverk er ikke presentert i tabell 1 i Helsedepartementets rapport.

Geografisk fordeling av tannleger
Helsetilsynets statistikk viser følgende:
Det er Midt-Norge Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag som har de største problemene når det gjelder bemanning. Oslo, Hordaland og Troms har den høyeste bemanningen (antall personer i de prioriterte gruppene per utført tannlegeårsverk).

Situasjonen i Nord-Norge er som følger:
Finnmark har det laveste bemanningsnivået for privatpraktiserende tannleger. Nordland har også et lavt bemanningsnivå for privatpraktiserende tannleger og Troms har et middels bemanningsnivå.
Finnmark, Troms og Nordland kommer på henholdsvis 1., 2. og 3. plass med høyest bemanning i Den offentlige tannhelsetjenesten.
Bemanningsnivået totalt i Nordland er 12 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet, i Finnmark 11 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet og i Troms 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

Forslag til tiltak
Beskrivelsen av utvikling på tannlege- og tannpleiermarkedet og fylkesvis fordeling av tannhelsepersonell (HDs rapport kapittel 3 sidene 14-29) og forslag for å oppnå bedre geografisk fordeling mellom tannleger og tannpleiere og et mer hensiktsmessig samarbeid mellom offentlig og privat sektor (HDs rapport kapittel 7) må sees i sammenheng.

Noen av tiltakene kan være hensiktsmessige uansett bemanningssituasjonen. For eksempel er et mer hensiktsmessig samarbeid mellom offentlig og privat sektor klart ønskelig. Andre tiltak for eksempel tiltak for å løse rekrutteringsvansker, og tiltak for å oppnå en hensiktsmessig geografisk fordeling av tannleger må vurderes i forhold til de faktiske endringene i tannlegemarkedet og en korrekt beskrivelse av de geografiske forskjellene.

Punktene 6.6 og 7.4 Oppgavefordeling mellom tannleger og tannpleiere
Rapporten tar flere steder for seg oppgavefordeling mellom tannlege og tannpleier. Det legges til grunn at det er ønskelig med mer utbredt bruk av tannpleiere. Med dette utgangspunkt hevdes det at oppgavefordelingen mellom tannlege og tannpleier langt fra er ideell.

Sosial- og helsedirektoratets rapport IS-1098 Oppgave fordeling mellom yrkesgrupper i tannhelsetjenesten konkluderer med at et hensiktsmessig forholdstall mellom tannleger og tannpleiere i Norge sett under ett bør være mellom 1:1 og 3:1. Det nåværende forhold er i følge den samme rapporten 7,8:1.

En upublisert rapport fra England The Professionals Complementary to Dentistry: Systematic Review and Synthesis viser at annet tannhelsepersonell med tilstrekkelig øvelse kan utføre screening og diagnostisering like godt som tannleger.
En del av tannlegers tid er brukt til profylakse og forebyggende tiltak. Kvalitetsmessig vil det sannsynligvis være positivt at denne delen overtas av tannpleiere, som har spisskompetanse på nettopp dette området.

Helsetilsynet stiller seg positiv til en utvikling der tannpleiere overtare tannhelsekontroller som overveiende er av forebyggende karakter.

Punktene 6.7 og 7.5 Samarbeid mellom offentlig og privat sektor sektorinndeling
Et økt samarbeid mellom offentlig og privat virksomhet har lenge vært etterspurt. Et slikt samarbeid vil kunne føre til mer effektiv utnyttelse av ressursene og også bidra til et mer likeverdig tilbud for befolkningen sett under ett. Sannsynligvis vil et økt samarbeid øke forståelsen sektorene imellom, noe som igjen kan være med på å styrke kvaliteten i tannhelsetjenesten generelt.

Punkt 6.8 Klinikkstruktur i både privat og offentlig sektor
For å øke utnyttelsen av tannhelsepersonell er det i flere fylker satset på sentralisering og større klinikker. Dette gjelder både for offentlig og privat virksomhet. Helsetilsynet ser positivt på denne utviklingen. Det gjør det lettere for tannhelsepersonell å drive forsvarlig virksomhet med hensyn til blant annet øyeblikkelig hjelp, samarbeid med andre, henvisning og omsorgsfull hjelp.

Arbeidsgruppen har vurdert tilskudd til privatpraktiserende tannleger i form av driftstilskudd og støtte til praksissammenslåing. Driftstilskuddet kan også omfatte en forpliktelse til å utføre offentlige arbeidsoppgaver. Helsetilsynet ser positivt på en slik ordning, som både kan øke utnyttelsen av personellressurser og bidra til å sikre kvaliteten på tjenestene.

Punkt 7.3.3 Fagutvikling mv.
Arbeidsgruppen foreslår tiltak som bedre muligheten til videreutdanning, prosjekt- og utredningsoppdrag, studiepermisjoner mv. Helsetilsynet ser positivt på slike tiltak.

Punkt 7.5.3
Punkt 7.5.3 gir en skisse til modell for kombinasjonsstilling med driftstilskudd innen for tannhelsetjenesten. Det skisseres flere måter å organisere en slik kombinasjonsstilling på. For tannlegene vil en tilgang på ulike pasientgrupper være motiverende og kompetansehevende, og derfor representere en heldig utvikling. Hvordan tilskuddene fordeles kan være avgjørende. Tilskuddsordningen bør være egnet til å opprettholde en tilfredsstillende kvalitet på tjenestene. Blant annet bør ordningen stimulere til å overholde plikter gitt i helsepersonelloven, som bruk av hjelpepersonell, henvisning til spesialist osv.


Med hilsen

Lars E. Hanssen
helsedirektør

Linda Grytten
rådgiver