Helsetilsynet ser positivt på arbeidet med å bedre kvaliteten på midlertidige husvære for bostedsløse, og vurderer den foreslåtte veilederen, med noen justeringer, som et viktig incitament for kvalitetsikringsarbeidet i kommunene.

Tilsyn
Som framtidig overordnet tilsynsmyndighet med sosiale tjenester vil Helsetilsynet peke på nødvendigheten av at forsvarlighetskravet til botilbudet er så tydelig utformet at det kan operasjonaliseres og etterprøves av tilsynsmyndighetene. I den sammenheng inneholder det konkrete avtaleforslaget minstekrav til huværets innretning og hygeniske standard som er relevante i en tilsynssammenheng.

I høringsforslaget understrekes at kvalitetskravene i avtaleforslaget ikke er tilstrekkelig for barnefamilier og enslige under 18 år. Disse gruppenes generelle sårbarhet og avhengighet av stabile og trygge bomiljø som basis for sosial utvikling og livskvalitet, tilsier at arbeidet med å utforme minstekrav til midlertidig husvære for disse gruppene bør gis høy prioritet i departementet.

Videre bør det i veilederens punkt 2 presiseres at kommunens ansvar etter § 3-4 tilsier at kommunen har systemer som sikrer at arbeidet med å skaffe bostedsløse et permanent botilbud starter opp på det tidspunktet kommunen blir kjent med behovet.

Andre forhold
I veilederen er det utarbeidet et forslag til avtaletekst som kan brukes av kommunen i forhold til en privat utleier. Det er viktig at avtalen er utformet slik at kommunen ikke blander sine rettslige roller som evt. tjenesteyter overfor den bostedsløse etter sosialtjenesteloven, og rollen som leietaker som reguleres av avtalen og generelle avtalerettslige prinsipper med utleier og leietaker som parter. I høringsforslagets avtaletekst under punktet " Samarbeid "er deler av teksten utformet slik at det kan føre til en uheldig og rettsstridig blanding av kommunens roller. Slik avtaleteksten er foreslått vil det dessuten gjøre det vanskeligere for tilsynet å etterprøve om bostedsløse er tilstrekkelig sikret grunnleggende menneskerettigheter som retten til privatliv og frihet fra usaklig kontroll og intervenering fra sosialtjenesten eller utleiers side.

Vi forslår derfor at det i veilederen anbefales at at det utarbeides generelle husordensregler som gjelder for alle leietakere, og som er akseptert av kommunen forut for avtaleinngåelsen. Avtalen kan regulere utleiers rett/plikt til å sikre at husordensreglene følges, og en varslingsplikt overfor sosialtjenesten der det skjer brudd som kan føre til tap av boforholdet. Tilsvarende kan avtalen regulere sosialtjenestens plikter overfor beboeren, for eksempel at sosialtjenesten skal sørge for at beboeren før innflytting informeres om plikter som følger av boforholdet, utleiers rett/plikt til å sørge for at husordensreglene følges og varslingsplikt fra utleier til sosialtjenesten ved alvorlige brudd på husleieforholdet.

Eventuelle hjelpetiltak i forhold til den bostedsløse er et forhold mellom sosialtjenesten og den bostedsløse og utformes som enkeltvedtak etter sosialtjenestelovens § 8-1 annet ledd med mulighet til å sette vilkår i samsvar med forvaltningsrettlige prinsipper. Dette er imidlertid et rettsforhold mellom kommunen og tjenestemottaker der utleier ikke tillegges noen rettslig rolle. Helsetilsynet vil derfor foreslå at siste setning under punktet om samarbeid utgår. Her forplikter sosialtjenesten seg overfor utleier til å følge opp beboere med oppfølgingsbehov som de har plassert på overnattingsstedet. En slik klausul forutsetter at klienten er enig med sosialtjenesten at han har et oppfølgingsbehov, og har ingen rettslig funksjon i en avtale mellom utleier og sosialtjenesten som primært skal sikre bostedsløse et husvære med en forsvarlig standard.

Med hilsen

Saksbehandler: Elizabeth Loe Tollefsen, tlf.: 22 24 89 84