Vi viser til departementets oversendelse den 14. januar 2000 av planer for psykisk helsevern i Hedmark, til vurdering og uttalelse fra Helsetilsynet. Det vises også til brev av 14. desember 2000 fra Hedmark fylkeskommune om planlagte investeringer.

./. Fylkeslegens uttalelser om planene av 12. november 1999 følger vedlagt i kopi.

• Hamar med 75.000 innbyggere (kommunene Ringsaker, Hamar, Løten og Stange)
• Elverum med 50.000 innbyggere (kommunene Stor-Elvdal, Åmot, Engerdal, Trysil og Elverum)
• Kongsvinger med 44.000 innbyggere (kommunene Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog)
• Tynset med 17.000 innbyggere (kommunene Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal og Rendalen)

Når det gjelder psykisk helsevern for voksne, har Sanderud sykehus fylkesdekkende funksjoner og lokalsykehusfunksjoner for Hamarområdet og Elverumområdet. Det er ikke etablert noen voksenpsykiatriske tjenester ved sentralsykehuset i Elverum. Sentrene i Kongsvinger og Tynset har psykiatriske lokalsykehusfunksjoner for disse to områdene, foreløpig hovedsakelig begrenset til polikliniske tjenester.

Sanderud sykehus har fire fylkesdekkende avdelinger. Disse er:

• Akutt- og allmenpsykiatrisk avdeling med 47 døgnplasser og 16 dagplasser, fordelt på fire døgnposter og en dagpost.
• Attføringsavdeling med 61 plasser og 8 leiligheter, en poliklinikk med psykoseteam under oppbygging, og et snekkerverksted. To døgnposter med tilsammen 19 plasser ligger på Sanderud, mens 25 plasser er i det tidligere Løbakk psykiatriske sykehjem og 14 plasser i det tidligere Sangen psykiatriske sykehjem, begge beliggende i Hamar. Til Sangen er knyttet et ambulant fagteam samt 5 pasienter i privatpleie.
• Alderspsykiatrisk avdeling med 20 døgnplasser fordelt på tre poster, og en alderspsykiatrisk poliklinikk.
• Rusmiddelavdeling med 20 døgnplasser (hvorav 3 selges til Oppland), to poliklinikker, poliklinisk rehabiliteringsenhet, og ungdomsteam. Avdelingen har også et kompetansesenter for rusmiddelproblematikk for Hedmark og Oppland.

• 1 øyeblikkelig hjelp plass for barn
• 2 subakuttplasser for barn
• 2 behandlingsplasser for barn
• 2 øyeblikkelig hjelp plasser for ungdom
• 3 subakuttplasser for ungdom
• 12 behandlingsplasser for ungdom

Da fylkestinget behandlet planen for barne- og ungdomspsykiatri, ble det vedtatt å videreføre virksomheten ved Hagen, men å knytte behandlingshjemmet faglig og organisatorisk til den nye klinikken. Vi oppfatter vedtaket slik at det skal bygges en ny klinikk i nærheten av Sanderud, men at denne ikke skal få lokaler som skal erstatte Hagen. Det er uklart hva dette betyr for den påpekte nødvendigheten av å utvide tilbudene ved Hagen. Det er i vedtaket ikke sagt noe om tilbudene til barn skal utvides, om lokalene på Hagen i såfall skal utvides, eller om nye og/eller utvidete funksjoner for barn skal bygges ut i det nye klinikkbygget slik at klinikkens tilbud til barn blir delt mellom to steder.


4.3 Helsetilsynets vurdering av planlagt utbygging og organisering av tjenestetilbudet til barn og ungdom
Den fylkeskommunale planen tar sikte på å videreføre samorganiseringen av barne- og ungdomspsykiatrien og fylkesbarnevernet. Dersom staten overtar eierskapet og det sektorpolitiske ansvaret for spesialisthelsetjenesten i tråd med regjeringens høringsnotat, må en eventuell fortsatt samorganisering vurderes særskilt, da eierskap og ansvar for de to sektorene vil bli delt mellom staten og fylkeskommunen.

Det vurderes ikke å være behov for å omorganisere de polikliniske barne- og ungdomspsykiatriske tjenestene i Hedmark. De fire poliklinikkene som dekker hvert sitt lokalsykehusområde videreføres og utbygges. Det bør tas opp med Sør-Trøndelag fylkeskommune å etablere felles tjenester eller et nærmere samarbeid i grenseområdet Tynset-Røros.

Planens intensjon om å utvikle dagtilbud ved poliklinikkene tilrettelagt i samarbeid med barnets familie og kommunale tjenester er spennende, og bør konkretiseres.

Der hvor det planlegges nye bygg for poliklinikkene, bør det vurderes å samlokalisere disse med DPS.

Institusjonstilbudet planlegges omorganisert, utvidet og differensiert. Hagen behandlingshjem, Ungdomspsykiatrisk klinikk og øyeblikkelig-hjelp-funksjonen for ungdom ved Sanderud skal etter planen samles i en ny felles klinikk. Etter fylkestingets vedtak skal det bygges nye lokaler for ungdomstilbudene i nærheten av Sanderud sykehus, Hagen behandlingshjem for barn skal videreføres i Ringsaker som en del av klinikken, mens det er uklart om det nye bygget ved Sanderud også skal bygges ut med tilbud til barn i tillegg til de tilbudene som Hagen skal gi.

Forslaget om å samle den vesentligste delen av den fylkesdekkende barne- og ungdomspsykiatrien i en felles klinikk er meget godt begrunnet. En slik omorganisering og utbygging vil gi et større og mer solid fagmiljø, med bedre mulighet til å rekruttere fagfolk og bedre mulighet for å yte differensierte tjenester til ulike grupper barn og ungdom.

En plassering i nærheten av Sanderud synes riktig, i hvert fall når det gjelder tilbudene til ungdom, da dette sikrer at institusjonen kan bli en del av et større fagmiljø, og gir mulighet for vaktfellesskap, felles undervisning, osv.

Det er ikke begrunnet hvorfor de to nye fylkesdekkende teamene (familieteam, nevroteam) skal plasseres ved Hamar BUP, og ikke ved den nye klinikken. På faglig grunnlag synes det naturlig å plassere disse to teamene ved klinikken. Både familieutredning og behandling og nevropsykologisk utredning er typer virksomhet som det ofte er nødvendig å kombinere med dag- eller døgnopphold, og som det er naturlig å drive under og etter slike opphold. Teamene bør derfor plasseres ved den enheten som har fylkesdekkende dag- og døgntilbud.

Det må avklares hvordan fylkesdekkende dag- og døgntilbud til barn skal bygges ut. Fylkestingets vedtak imøtekommer ikke de innvendinger som er reist mot beliggenheten til Hagen og at institusjonen er for liten. Fylkesdekkende dag- og døgntilbud til barn og andre fylkesdekkende tilbud til barn bør fortrinnsvis forsøkes samlet ett sted for å bidra til å sikre kontinuitet og fleksibilitet i tilbudene. Selv om de fylkesdekkende dag- og døgntilbudene samles organisatorisk i en felles klinikk, er det for så vidt ikke selvsagt at tilbudene til barn og ungdom skal lokaliseres samme sted. Men beliggenheten til Hagen synes ikke hensiktsmessig i forhold til moderne, utadrettede behandlingsformer, og hvis bygningsmassen i tillegg er uegnet, tilsier dette at en forsøker å få nye lokaler for tilbudene til barn. En mulighet er å vurdere om lokalene til den nåværende ungdomsklinikken ved sentralsykehuset kan nyttes for tilbud til barn når de blir ledige, evt med en viss ombygging og/eller utbygging. Nærheten til barneavdelingen på sentralsykehuset er et godt argument for å plassere tilbudene til barn der, da det særlig for mindre barn er viktig å styrke samarbeidet mellom psykisk helsevern og barnemedisinen.


4.4 Vurdering av planlagt kapasitetsøkning
Det er planlagt en videre utbygging av poliklinikkene med 20-23 nye fagstillinger, dvs en vekst på ca 60%. Dersom det forutsettes en produktivitetsvekst pr stilling på 50%, vil det være nødvendig med 30 nye fagstillinger for å innfri målsetningen om å øke dekningsgraden fra 1,7% av barne- og ungdomsbefolkningen til 5%. Med utgangspunkt i denne forutsetningen er således den planlagte stillingsveksten for lav. Antall pasientsaker pr behandler er imidlertid noe lavere i Hedmark enn i andre fylker, slik at det muligens kan være grunnlag for en noe høyere produktivitetsvekst enn 50%. Men den planlagte stillingsveksten ved poliklinikkene må uansett anses for å være for lav.

St prp nr 63 har lagt til grunn en utbygging til ca 500 døgnplasser og ca 265 dagplasser i barne- og ungdomspsykiatrien i landet. Hedmarks del av dette etter andelen av barnebefolkningen (3.8%) blir 19 døgnplasser og 10 dagplasser. Den planlagt utbyggingen av 22 døgnplasser er noe over dette. Antall dagplasser er ikke kvantifisert i planen, men fylkeskommunen ønsker å legge til rette for konsentrert daglig arbeid med barn og unge både fra klinikken og poliklinikkene. Deltagelse i PMT- og MST-prosjekt samt videreutbygging av spedbarnsobservasjon og Marte Meo-metoden inngår i dette. Satsingen på dagbehandling og ambulant virksomhet må således sies å være godt ivaretatt i planen. Dette kan tilsi en reduksjon i det planlagte antall døgnplasser.

Oppland fylkeskommune er også i ferd med å vurdere utbyggingen av klinikktilbud til ungdom. Et av de alternativene som vurderes er et nærmere samarbeid med Hedmark. De to fylkeskommunene bør sammen vurdere om det kan være hensiktsmessig med et felles tilbud til ungdom, særlig når det gjelder akuttinnleggelser. Det kan være aktuelt å la Oppland disponere noen slike plasser ved den nye klinikken ved Sanderud. I såfall må det tas hensyn til dette når antall plasser ved den nye klinikken planlegges.


4.5 Tilbud til enkelte brukergrupper barn og ungdom
Spesialiserte tilbud til de enkelte grupper av barn og ungdom er noe sparsomt beskrevet i planen.

Fylkeskommunen vil bygge ut ambulante tiltak overfor barn og unge med store adferdsproblemer, og overfor mindre barn og deres familier. Familiearbeid og forebyggende arbeid og tiltak for barn i førskolealder skal styrkes. Samarbeidet med barnevernet om tilbud til ungdom med atferdsvansker er beskrevet, bl.a. i form av PMT- og MST-team. Det nevnes også deltagelse i prosjektet ”Rett på sak”, et lavterskel tilbud til barn og unge med spiseforstyrrelser, uten at det er redegjort for hva satsingen innebærer. Nevropsykologisk kompetanse skal bygges opp med et fylkesdekkende team.

For unge schizofrene i alderen 16 til 20 år er det planlagt tilbud i voksenpsykiatrien ved Sanderud.


5. Privatpraktiserende spesialister
Fylkeskommunen har driftsavtaler med privatpraktiserende psykiatere og psykologspesialister svarende til 17 årsverk. Det er avtale med 1 barnepsykiater. Hittil har det vært lite kontakt mellom de private spesialistene og det fylkeskommunale fagmiljøet, men det er nå tatt inn i kontraktene at de privatpraktiserende skal samarbeide med de offentlige tilbudene. Planen anbefaler at en er tilbakeholdene med å opprette nye hjemler, da en er redd for at dette vil trekke spesialiser fra de offentlige tilbudene.

De privatpraktiserende spesialistene bør fortrinnsvis knyttes til DPS'ene, med klart avtalt oppgavefordeling og samarbeid.


6. Investeringer

6.1 Planlagte investeringer i voksenpsykiatrien
Investeringsbehovet er presentert i to alternativer. Et alternativ er satt opp ut fra hva som vurderes å være ”de reelle behov”, uten å ta hensyn til de investeringsrammer som er til disposisjon. Dette alternativet er satt opp med et investeringsbehov på 587 mill kr, fordelt på 341 mill kr ved DPS'ene og 246 mill kr ved Sanderud sykehus, inkludert ny akuttavdeling til 150 mill kr.

I en liste for oppbygging av prioriterte ”minimumstilbud” er det satt opp et investeringsbehov på 288 mill kr, fordelt på 253mill kr ved DPS'ene og 35 mill kr ved Sanderud sykehus. I dette alternativet er ny akuttavdeling på Sanderud holdt utenfor.

I fylkeskommunens brev av 14. desember 2000 er ”minimumstilbudet” øket til 305,5 mill kr, fordelt på 258,5 mill kr ved DPS'ene og 47 mill kr ved Sanderud sykehus. I tillegg fastholdes det at det er behov for å investere 150 mill kr i ny akuttavdeling på Sanderud, men grunnlaget for beløpet er ikke ytterligere spesifisert.


6.2 Helsetilsynets vurdering av planlagte investeringer i voksenpsykiatrien
St prp nr 63 angir at det skal investeres 3 milliarder kr (1998-kroner) i psykisk helsevern for voksne i løpet av opptrappingsperioden. Hedmarks andel av dette etter folketallet er ca 130 mill kr. Selv om det ikke er forutsatt at fordelingen til fylkene fullt ut skal følge folketallet eller andre fordelingsnøkler basert på objektive kriterier, er det klart at de presenterte investeringbehov i planen langt overstiger det Hedmark kan forvente å få tildelt fra opptrappingsplanen.

Med unntak av ny døgninstitusjon i Tynset som er under bygging, er planleggingen av de enkelte utbyggingsprosjekter kommet kort i Hedmark. De enkelte prosjekter er svært summarisk fremstilt, slik at det ikke er mulig å ta stilling til kostnadsanslagene. For ny akuttavdeling til 150 mill kr er det f.eks. ikke oppgitt om nybygget skal erstatte alle de fem postene ved akutt- og allmennpsykiatrisk avdeling eller om noe av eksisterende bygningsmasse kan brukes. Heller ikke er antall døgnplasser eller antall kvadratmeter oppgitt.

Det er flere forhold i planen som gjør at de oppgitte investeringsbehovene er blitt svært høye:

• Det er lagt opp til et høyt antall døgnplasser ved Sanderud sykehus.
• Ved beregningen av kostnadene for det enkelte prosjekt er det regnet med en kostnad på 3 mill kr pr døgnplass både for utbyggingen på Sanderud og ved DPS'ene. I tillegg er det ved DPS'ene regnet med ekstra kostnader til dagavdelinger og kontorer for poliklinikkene.

Den sist bygde akuttavdelingen i Norge, ved Telemark sentralsykehus, sto ferdig sommeren 2000 og hadde en kostnad på kr 1.986.000 pr døgnplass.

Investeringsbehovet i Hedmark er høyere enn i de fleste andre fylker, fordi nesten samtlige av døgntilbudene ved DPS'ene må bygges opp på nytt. Dette nødvendiggjør en streng prioritering av de ulike investeringsformålene, og en nøyere beregning av hva de enkelte prosjektene vil koste. I tillegg må det vurderes nøye hva som kan brukes av eksisterende bygningsmasse, eventuelt med nødvendig ombygning og tilpasning. Hvis institusjoner avvikles, vil et eventuelt salg kunne medføre en inntekt som kommer til fradrag når de samlede investeringskostnader beregnes.

Det gjenstår å beregne om en realistisk ramme for fylkets andel av investeringsmidlene kan dekke en rimelig utbygging av DPS'ene, forutsatt et lavere kostnadsanslag pr plass og bruk av noe eksisterende bygningsmasse. Det er imidlertid tvilsomt om det i tillegg er midler til nybygg og/eller særlig omfattende ombygging ved Sanderud sykehus.

Utbygging av DPS i Tynset er i gang. Etter Helsetilsynets oppfatning bør utbyggingen i Kongsvinger prioriteres først blant øvrige prosjekter. Deretter bør Elverum og Hamar prioriteres, og på disse stedene må eventuell bruk av eksisterende bygningsmasse være en del av vurderingen.

De enkelte utbyggingsprosjekter må planlegges og kostnadsberegnes mer detaljert, og det må utarbeides en prioriteringsliste som gjør det mulig å ta stilling til hvilke prosjekter som kan støttes innen en realistisk investeringsramme.


6.3 Planlagte investeringer i barne- og ungdomspsykiatrien
Det er bare beregnet investeringsbehov for to utbyggingsprosjekter i barne- og ungdomspsykiatrien. Det gjelder den nye klinikken som er kostnadsberegnet til 66 mill kr, og nye lokaler for BUP Hamar som er beregnet til 25 mill kr, til sammen 91 mill kr.

Når det gjelder BUP Elverum, BUP Kongsvinger og BUP Tynset, er det regnet med at utvidelsen av lokalene kan skje ved at det leies lokaler.


6.4 Helsetilsynets vurdering av planlagte investeringer i barne- og ungdomspsykiatrien
St prp nr 63 angir at det skal investeres 1.029 millioner kr (1998-kroner) i psykisk helsevern for barn og ungdom i løpet av opptrappingsperioden. Hedmarks andel av dette etter folketallet er ca 40 mill kr.

Grunnlaget for beregningen av kostnadene for de to utbyggingsprosjektene er ikke presentert. Dersom den nye klinikken bare skal dekke tilbudene til ungdom og ikke til barn, må kostnadene reduseres. Det er brukt et kostnadsanslag for klinikken på 3 mill kr pr døgnplass. Kostnadene pr døgnplass for de sist bygde ungdomspsykiatriske institusjonene og de som er under planlegging varierer mye, men et par institusjoner er bygget med en kostnad på 2,2-2,5 mill kr pr plass. 22 døgnplasser i Hedmark er et høyt tall, og prosjektet bør reduseres. Med en reduksjon av plasstallet og lavere kostnad pr plass vil det kunne være mulig å få en ny klinikk i Hedmark innen en realistisk kostnadsramme.

Også kostnaden for å bygge nye lokaler for BUP Hamar bør beregnes mer detaljert med utgangspunkt i antall kontorer, rimelig kontorstørrelse og andre funksjoner.

Når det gjelder BUP Elverum, BUP Kongsvinger og BUP Tynset, savnes det en mer detaljert redegjørelse for behovet for utvidelser og planer for hvordan behovet for utvidelser kan dekkes med nye lokaler. På bakgrunn av at en slik redegjørelse ikke er gitt, er det vanskelig å ta stilling til om det også kan være behov for støtte til investeringer i lokaler ved disse poliklinikkene.

Også innen barne- og ungdomspsykiatrien må de enkelte utbyggingsprosjekter planlegges og kostnadsberegnes mer detaljert som grunnlag for de prioriteringer som må gjøres.


7. Driftsutgifter
De økte årlige driftsutgiftene ved å realisere den samlede utbyggingsplanen for voksenpsykiatrien er beregnet til 155 mill kr. ”Det prioriterte minimumstilbudet” i voksenpsykiatrien er anslått til å koste 79,8 mill kr i økte årlige driftsutgifter. For barne- og ungdomspsykiatrien er de økte driftsutgiftene beregnet til 30,5 mill kr. Til sammen gir dette økte driftsutgifter på 110,3 mill kr med det ene utbyggingsalternativet for voksenpsykiatrien, og 185,5 mill kr med det andre utbyggingsalternativet.

Basert på kostnadsnøkkelen for fordeling av tilskudd til landets fylkeskommuner, vil Hedmarks andel av opptrappingsplanens midler til økt årlig drift innen psykisk helsevern være ca 95 mill (1998-) kr. Fylkeskommunens minimumsanslag for økte driftsutgifter ligger noe over dette. Anslagene er imidlertid ufullstendige og usikre.

Behovet for øke driftsutgifter må beregnes mer konkret, og det må prioriteres mellom ulike formål innen en realistisk ramme for økte driftsutgifter.


8. Personell
I planskjema 3 er det satt opp det samlede personellbehov innen henholdsvis voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri. For hele planperioden utgjør dette en vekst på 198 årsverk innen voksenpsykiatrien og 65 årsverk innen barne- og ungdomspsykiatrien, til sammen 263 nye årsverk.

St prp nr 63 regner med en samlet stillingsvekst på 9.275 i hele landet i perioden, hvorav noe under halvparten i fylkeskommunene. Hedmarks andel av dette etter folketallet er i underkant av 200 nye stillinger i fylkeskommunen. Den anslåtte stillingsveksten er vesentlig høyere enn dette.

Beregningen av stillingsveksten er imidlertid foreløpig, og grunnlaget for beregningen er ikke presentert.

Den planlagte stillingsveksten er fordelt på yrkesgrupper.

Behovet for nye stillinger må beregnes nøyere i forbindelse med den videre planleggingen av de enkelte utbyggingsprosjekter.

Fordelingen av legestillinger må drøftes med Nasjonalt råd når det foreligger anslag fra alle fylker, slik at det kan tas stilling til det samlede behovet på nasjonalt nivå.

Planen for voksenpsykiatri drøfter en rekke ulike tiltak for å bedre rekrutteringen og bygge opp kompetanse. Det tilbys videreutdanning til personell med 3-årig høgskoleutdanning, og det er etablert samarbeid med høgskolene. Det vurderes å opprette egne rekrutteringsstillinger, og alle institusjoner har innarbeidet midler til kompetanseoppbygging i budsjettene. Tilskuddene til slike formål foreslås økt.

Det er foreslått å opprette en egen enhet for utdanning, fagutvikling og forskning ved Sanderud sykehus. Helsetilsynet vil støtte et slikt tiltak, og finner at dette kan være et godt virkemiddel for å videreutvikle kompetanse og bedre rekrutteringen til ledige stillinger. Det er viktig at enheten gir tilbud til ansatte i hele fylket, og enhet bør være felles for voksenpsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien.

Innen barne- og ungdomspsykiatrien i Hedmark er det særlig mangel på leger. For å bøte på dette er det foreslått å samle alle poliklinikkenes legestillinger ved èn poliklinikk, slik at hele fylket betjenes fra denne når det gjelder legetjenester. Helsetilsynet vil sterkt fraråde en slik løsning. Det vil neppe være faglig forsvarlig å betjene hele Hedmark fylke med de store reiseavstandene med barne- og ungdomspsykiatriske legetjenester fra ett sted. Det er viktig å bygge opp en tverrfaglig kompetanse som også inkluderer leger ved alle poliklinikker. En slik målsetning bør ikke oppgis, og det bør i stedet arbeides med andre virkemidler for å rekruttere leger. Etter Helsetilsynets oppfatning kan en avvikling av samorganiseringen mellom barne- og ungdomspsykiatrien og fylkesbarnevernet og et nærmere samarbeid mellom barne- og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien bidra til å bedre rekrutteringen av leger.


9. Samlet vurdering av planen

9.1 Psykisk helsevern for voksne
Den planlagte strukturen for psykisk helsevern for voksne i Hedmark bør godkjennes. Dette innebærer at fylkesdekkende funksjoner skal ivaretas av Sanderud sykehus, og at det skal bygges ut fire DPS'er; et i hvert lokalsykehusområde.

Det bør etableres et nærmere samarbeid mellom Hedmark og Sør-Trøndelag om fordeling av hensiktsmessige opptaksområder mellom Tynset DPS og fjellregionen i Sør-Trøndelag.

Kongsvinger DPS bør få poliklinikk, døgn- og dagtilbud ved Kongsvinger sykehus, og Myrvoldheimen bør på sikt avvikles.

Det bør etableres et DPS for Hamarområdet, ved at det etableres dag- og døgntilbud i tilknytning til poliklinikken i Hamar.

Det bør planlegges et nytt DPS for Elverumområdet. Elverum DPS bør i tillegg til allmennpsykiatriske funksjoner få ansvar for konsultasjons- og liasonpsykiatri til sentralsykehuset.

Det er ikke dokumentert at det er behov for å bygge ut antall døgnplasser ved Sanderud sykehus. En del allmennpsykiatriske funksjoner bør overføres fra sykehuset til DPS'ene, og det må arbeides videre med å differensiere og spesialisere tilbudene ved sykehuset.

Hedmark fylke er spesielt ved at det har landets laveste dekning av døgninstitusjonsplasser i forhold til folketallet. Dette skyldes imidlertid ikke lav dekning av sykehusplasser, men at fylket nesten ikke har tradisjonelle sykehjemsplasser samtidig som DPS'ene foreløpig er svakt utbygd. Denne situasjonen tilsier at utbygging av DPS'ene bør prioriteres foran utbygging av antall døgnplasser ved Sanderud sykehus.

Behovet for nybygg og/eller ombygging av akuttavdelingen ved Sanderud sykehus er godt begrunnet, og behovet er også dokumentert ved tilsynsbesøk og rapporter fra Fylkeslegen. Men da opptrappingsplanens midler primært skal gå til å finansiere ny eller øket aktivitet, bør bygging av ny akuttavdeling på Sanderud prioriteres etter utbygging av DPS'ene.

Antall døgnplasser ved DPS'ene må planlegges på ny. Døgn- og dagtilbud må planlegges i sammenheng.

De privatpraktiserende spesialistene bør fortrinnsvis knyttes til DPS'ene, med klart avtalt oppgavefordeling og samarbeid.

Tilbudene til pasienter i privatpleie bør vurderes i samarbeid med aktuelle kommuner.

Planen bør beskrive organiserte rutiner for oppfølging av mennesker som har gjort forsøk på selvmord. Samarbeidsrutinene bør omfatte somatiske og psykiatriske sykehusavdelinger, DPS'er og kommunehelsetjenesten. Det bør bygges opp et konsultasjonspsykiatrisk tilbud ved sentralsykehuset i Elverum.


9.2 Psykisk helsevern for barn og ungdom
Planen for å bygge ut barne- og ungdomspsykiatriske tjenester bør godkjennes med merknader som fremgår av det følgende.

Dersom staten overtar eierskapet og det sektorpolitiske ansvaret for spesialisthelsetjenesten i tråd med regjeringens høringsnotat, kan ikke samorganiseringen av barne- og ungdomspsykiatrien og fylkesbarnevernet videreføres.

De fire poliklinikkene som dekker hvert sitt lokalsykehusområde bør videreføres og utbygges. Det bør tas opp med Sør-Trøndelag fylkeskommune å etablere felles tjenester eller et nærmere samarbeid i grenseområdet Tynset-Røros.

Forslaget om å samle den vesentligste delen av den fylkesdekkende barne- og ungdomspsykiatrien i en felles klinikk bør realiseres. En plassering i nærheten av Sanderud synes riktig, i hvert fall når det gjelder tilbudene til ungdom. Om tilbudene til barn også bør plasseres der eller om tilbudene til barn bør fordeles på flere steder som inkluderer Hagen og/eller sentralsykehuset, bør utredes videre. Det bør vurderes å gjøre de to nye fylkesdekkende teamene (familieteam, nevroteam) til en del av klinikken.

Oppland fylkeskommune er også i ferd med å vurdere utbyggingen av klinikktilbud til ungdom. De to fylkeskommunene bør sammen vurdere om det kan være hensiktsmessig med et felles tilbud til ungdom, særlig når det gjelder akuttinnleggelser.

Den planlagte stillingsveksten ved de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene er antakelig for lav for å oppnå målsetningen om å gi tilbud til 5% av barnebefolkningen.


9.3 Investeringer
De presenterte investeringbehov i planen overstiger langt det Hedmark kan forvente å få tildelt fra opptrappingsplanen.

Investeringsbehovet i Hedmark er høyere enn i de fleste andre fylker. Dette nødvendiggjør en streng prioritering av de ulike investeringsformålene, og en nøyere beregning av hva de enkelte prosjektene vil koste. I tillegg må det vurderes nøye hva som kan brukes av eksisterende bygningsmasse.

Det gjenstår å beregne om en realistisk ramme for fylkets andel av investeringsmidlene kan dekke en rimelig utbygging av DPS'ene. Det er imidlertid tvilsomt om det i tillegg er midler til nybygg og/eller særlig omfattende ombygging ved Sanderud sykehus. Innen voksenpsykiatrien bør utbyggingen av Kongsvinger DPS prioriteres, og deretter Elverum DPS og Hamar DPS.

Innen barne- og ungdomspsykiatrien bør det bygges en ny klinikk i hvertfall for ungdom, samt nye lokaler for BUP Hamar. For å få plass til dette innen en realistisk kostnadsramme må det planlagte plasstallet ved klinikken reduseres, og kostnaden pr plass bør bli lavere. Behovet for støtte til investeringer i lokaler ved de øvrige barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene må vurderes nærmere.

De enkelte utbyggingsprosjekter både innen voksenpsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien må planlegges og kostnadsberegnes mer detaljert, og det må utarbeides en prioriteringsliste som gjør det mulig å ta stilling til hvilke prosjekter som kan støttes innen en realistisk investeringsramme.


9.4 Driftsutgifter
Fylkeskommunens anslag for økte driftsutgifter er beregnet ut fra to alternativer. Det ene ligger meget høyere enn det det er dekning for innen opptrappingsplanens rammer, mens det andre også ligger noe over en pro rata tildeling til fylket. Anslagene er imidlertid ufullstendige og usikre. Behovet for øke driftsutgifter må beregnes mer konkret, og det må prioriteres mellom ulike formål innen en realistisk ramme for økte driftsutgifter.


9.5 Stillingsvekst, rekruttering og kompetanseoppbygging
Den anslåtte stillingsveksten i Hedmark er vesentlig høyere enn det som følger av fylkets relative andel av de anslag som er gjort i St prp nr 63. Beregningen av stillingsveksten er imidlertid foreløpig, og grunnlaget for beregningen er ikke presentert. Behovet for nye stillinger må beregnes nøyere i forbindelse med den videre planleggingen av de enkelte utbyggingsprosjekter.

En egen enhet for utdanning, fagutvikling og forskning er et godt tiltak for å videreutvikle kompetanse og rekruttering. Enheten bør dekke hele fylket og være felles for voksenpsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien.

Det bør ikke godkjennes å samle alle legestillingene ved de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene ved èn poliklinikk. Det bør i stedet arbeides med andre virkemidler for å rekruttere leger. Etter Helsetilsynets oppfatning kan en avvikling av samorganiseringen mellom barne- og ungdomspsykiatrien og fylkesbarnevernet og et nærmere samarbeid mellom barne- og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien bidra til å bedre rekrutteringen av leger i barne- og ungdomspsykiatrien i Hedmark.

Arild Gjertsen
seniorrådgiver