|
|
| Brev |
|
| Fra: Statens helsetilsyn |
|
| Til: Sosial- og helsedepartementet |
|
| Dato: 10. april 2001 |
|
| Vår ref: 00/163 2 AG/- |
Deres ref: |
|
Det vises til departementets oversendelse den 11. januar 2000 av planer for psykisk helsevern i Sør-Trøndelag fylkeskommune, til vurdering og uttalelse fra Helsetilsynet. Senere har fylkeskommunen sendt inn reviderte planer. Uttalelsen her er basert på reviderte planer datert september 2000, saksframlegg og vedtak i Fylkestinget 11. desember 2000, og saksframlegg til møtet 21. mars 2001 i Hovedutvalget for helse og sosial.
./. Videre vises det til fylkeslegens uttalelse av 23. mars 2000, som følger vedlagt i kopi.
1. Planprosessen
Det er sendt inn to separate planer, en for voksenpsykiatri og en for barne- og ungdomspsykiatri, begge for tidsrommet 1999 - 2006.
Planarbeidet har vært gjennomført som meget omfattende og brede prosesser, med stor deltakelse fra fylkeskommunale organer og tjenestesteder, kommunene og brukerorganisasjonene.
Arbeidet med den voksenpsykiatriske planen har vært organisert som et prosjekt med egen prosjektleder innen Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus (STPS), med fylkeskommunens politiske helse- og sosialutvalg som styringsgruppe. Prosjektet har hatt en rekke undergrupper med bl.a. brukerrepresentanter, og det har vært produsert en rekke delutredninger som har vært ute til høring og drøfting. Det har vært arrangert et stort idéseminar, og vært gjennomført 8 høringskonferanser. Det fremgår ikke eksplisitt hvordan kommunene har vært trukket inn i prosessen.
Arbeidet med planen for barne- og ungdomspsykiatri har vært gjennomført av en arbeidsgruppe med representanter for ulike enheter innen bup, fylkesbarnevernet, rustjenesten og planavdelingen i PST. Det har vært en intern og en ekstern referansegruppe, med representanter fra fagmiljøene, fagforeningene, kommunene og brukerorganisasjonene. I tillegg har det vært gjennomført separate møter med ulike fylkeskommunale tjenestesteder, kommunene og brukerorganisasjonene, og disse har også fått anledning til å komme med skriftlige uttalelser til planutkast.
Til møtet 21. mars 2001 i hovedutvalget for helse og sosial er det gjort framlegg om endringer i planen når det gjelder antall distriktspsykiatriske sentre og deres opptaksområder. Saken skal senere behandles i fylkesutvalget og fylkestinget. Det er således mulig at fylkestinget vil gjøre endringer i planen på disse punkter.
2. Samarbeid med kommunene
I følge planen er det gode samarbeidsforhold mellom desentralisert tjenester innen psykisk helsevern og kommunene, men med store lokale forskjeller. STPS og Trondheim kommune har hatt et samarbeidsutvalg siden 1996. Det planlegges å etablere tilsvarende samarbeidsforum med de øvrige kommunene i fylket.
I planen for barne- og ungdomspsykiatri er det beskrevet flere konkrete tiltak for å bedre samarbeidet med kommunene.
3. Psykisk helsevern for voksne
3.1 Dagens tjenestetilbud
Psykisk helsevern og Sosiale tjenester (PST) ble etablert i 1992, og er en fylkeskommunal etat som omfatter voksenpsykiatrien, barne- og ungdomspsykiatrien, fylkesbarnevernet, rustjenesten og habiliteringstjenesten. Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus (STPS) er den største enheten i PST, og omfatter hele voksenpsykiatrien, dvs. både sykehusavdelinger, poliklinikker, ”bo- og behandlingssentra”, Psykiatrisk ungdomsteam og Fosenteamet.
STPS er spredt på 11 steder i fylket, med sykehusfunksjoner på tre steder i Trondheim; Østmarka, Haukåsen og Brøset.
Akutt- og intermediærfunksjonene er delt mellom de to sektoravdelingene Haukåsen og Østmarka. Haukåsen betjener sektor sør-vest og Østmarka sektor nord-øst i fylket. I tillegg har Østmarka en del fylkesdekkende spesialfunksjoner. Brøset er en regional sikkerhetsavdeling for helseregion Midt-Norge og helseregion Nord-Norge.
Totalt hadde sykehusavdelingene i STPS i 1999 179 døgnplasser, 8 dagplasser og 16 fagårsverk ved spesialpoliklinikkene.
Fordelt mellom Haukåsen og Østmarka har sykehuset 95 akutt/intermediær-plasser, 16 alderspsykiatriske plasser, 16 plasser for nysyke og 27 plasser for pasienter med varig funksjonssvikt. På Brøset er det 25 sikkerhetsplasser; 10 regionale og 15 fylkeskommunale. De 8 dagplassene er samlet i en dagpost på Østmarka. De polikliniske stillingene er fordelt med 4 ved Psykiatrisk poliklinikk ved RiT, 4 ved spesialpoliklinikk for nysyke på Østmarka, og 8 stillinger ved Psykiatrisk ungdomsteam.
I tillegg til de fylkesdekkende polikliniske stillingene ved sykehusavdelingene som er nevnt ovenfor, har STPS en allmennpsykiatrisk poliklinisk avdeling med 72 fagstillinger og lokaler fire steder på Brøset, på Haukåsen, og ved sentrene i Orkdal og Tiller.
Fylket har 5 desentrale institusjoner kalt ”bo- og behandlingssentra”. Disse er ikke organisert som distriktspsykiatriske sentre (DPS), da de polikliniske tjenestene ikke inngår i sentrene, men er organisert i Poliklinisk avdeling, STPS. De fem institusjonene er:
Tiller bo- og behandlingssenter i Trondheim har døgn- og dagtilbud, med 38 døgnplasser. Det er også poliklinikk på området, men denne tilhører ikke senteret organisatorisk, men Poliklinisk avdeling, STPS.
Leistad bo- og behandlingssenter ligger også i Trondheim, og har døgn- og dagtilbud, med 38 døgnplasser. Polikliniske tjenester dekkes av poliklinikken på Brøset.
Betania bo- og behandlingssenter ligger i Malvik kommune og eies og drives av Lukas-stiftelsen. Senteret har 23 døgnplasser og dagtilbud, og polikliniske tjenester dekkes av poliklinikken på Brøset.
Haltdalen bo- og behandlingssenter ligger i Holtålen kommune og har døgn- og dagtilbud, med 15 døgnplasser. Polikliniske tjenester dekkes av poliklinikken på Brøset.
Åfjord bo- og behandlingssenter i Åfjord kommune dekker Fosenregionen og har 13 døgnplasser. Polikliniske tjenester dekkes av Fosenteamet med lokaler i Rissa kommune.
Til sammen har de 5 desentrale institusjonene i fylket 127 døgnplasser.
I Orkdal er det et midlertidig dagtilbud ved poliklinikken i påvente av videre utbygging av lokaler for DPS.
Det er ikke opplyst om fylkeskommunen har pasienter i privat psykiatrisk forpleining.
3.2 Planlagt utbygging og omorganisering
Fylkeskommunens plan for psykisk helse 1999 - 2006 legger opp til at tjenestetilbudene vil bli gitt i distriktspyskiatriske sentra og i fylkesdekkende og regionale sykehusavdelinger. Sammen med privatpraktiserende spesialister skal dette utgjøre spesialisthelsetjenestens tilbud til voksne med psykiske lidelser.
3.2.1 Sykehusavdelingene
Fylkeskommunen planlegger store endringer for sykehuspsykiatrien. De psykiatriske sykehusavdelingene skal etter planen samles på to steder på Østmarka og i det nye psykiatrisenteret på Øya som blir en del av RiT 2000. Fylkeskommunen ønsker å lokalisere postene for akuttpsykiatri, intermediærpsykiatri og alderspsykiatri ved psykiatrisenteret, mens senter for tidlig intervensjon ved psykoser, poster for pasienter med varig funksjonssvikt og spesialpost for rus og psykiatri samles på Østmarka. Ved en eventuell redusert utbygging på Øya er det foreslått å legge hele alderspsykiatrien eller en del av denne på Østmarka. Det skal være spesialpoliklinikker både på Øya og på Østmarka. På Øya skal det være en poliklinikk hovedsakelig for pasienter som er innlagt ved somatiske avdelinger ved RiT, samt alderspsykiatrisk poliklinikk dersom de alderspsykiatriske postene legges her. På Østmarka skal det være poliklinikk for tidlig intervensjon ved psykoser, og psykiatrisk ungdomsteam.
I tillegg planlegges den regionale sikkerhetsavdelingen flyttet fra Brøset til Østmarka. Samlingen på RiT og på Østmarka innebærer at både Brøset og Haukåsen avvikles som psykiatriske institusjoner.
Det er planlagt en rekke regionale kompetansesenterfunksjoner, og funksjoner innen undervisning og forskning i samarbeid med Universitetet og Høgskolen i Sør-Trøndelag.
3.2.2 Distriktspsykiatriske sentre
I følge planen fra september 2000, skal det etableres 5 DPS'er med opptaksområder som varierer i størrelse fra 20.000 til 86.000 innbyggere.
Leistad og Betania DPS organiseres som èn DPS, men vil ha lokaler to steder og to eiere, idet Betania eies av Lukasstiftelsen. Institusjonene ligger 6-7 km fra hverandre. Det planlegges nybygg til poliklinikk ved Leistad. Døgn- og dagtilbud videreføres både på Leistad og Betania. Senteret skal dekke kommunene Malvik og Selbu og bydelene Strinda, Nardo og Sentrum i Trondheim. Tilsammen får opptaksområdet ca 72.000 voksne innbyggere.
Tiller DPS får poliklinikk og dag- og døgntilbud lokalisert på samme område. Poliklinikken skal utvides. Senteret skal dekke kommunene Melhus og Klæbu og bydelene Byåsen, Saupstad og Heimdal i Trondheim. Tilsammen får opptaksområdet ca 69.000 voksne innbyggere.
Orkdal DPS planlegges som nybygg ved sykehuset i Orkdal. Senteret skal dekke kommunene Frøya, Hitra, Agdenes, Snillfjord, Hemne, Orkdal, Skaun og Meldal. Tilsammen får opptaksområdet ca 27.000 voksne innbyggere.
Fosen DPS planlegges som nybygg på Brekstad i Ørlandet kommune, med poliklinikk, døgn- og dagtilbud. I tillegg skal det være lokaler for poliklinikken i Rissa. Senteret skal dekke kommunene Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa kommune. Osen kommune lengst i nord skal betjenes fra Nord-Trøndelag. Tilsammen får opptaksområdet ca 16.000 voksne innbyggere.
Fjellregionen DPS skal dekke Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen, Tydal og Røros kommuner. Etter planen skal døgn- og dagtilbudet lokaliseres til det nåværende Haltdalen Bo- og behandlingssenter, mens det skal bygges ny poliklinikk i Røros. Tilsammen får opptaksområdet ca 17.500 voksne innbyggere.
Til møtet 21. mars 2001 i hovedutvalget for helse og sosial er det foreslått å dele Leistad og Betania DPS i to separate, selvstendige DPS'er, begge med hver sin poliklinikk og døgn- og dagtilbud. Når det gjelder Fosen DPS, er det innledet et samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune for å få vurdert en felles DPS-løsning for Fosen og kommuner i Nord-Trøndelag.
3.3 Helsetilsynets vurdering av planlagt omorganisering av tjenestetilbudet for voksne
3.3.1 Sykehusutbyggingen
Sør-Trøndelag fylkeskommune planlegger en omfattende utbygging og omorganisering av tjenestetilbudet for voksne, både når det gjelder distriktspsykiatrien og sykehustjenestene. En omfattende nybygging av sykehusposter faller på mange måter utenfor opptrappingsplanens målsettinger, slik disse er skissert i St prp nr 63 (1997-98). En samling av sentralsykehusfunksjonene på to steder (RiT og Østmarka) må allikevel anses som faglig gunstig og et grunnlag for mer rasjonell tjenesteproduksjon. Lokalene på Haukåsen er for en stor del nedslitte og uhensiktsmessige, og når det vurderes nødvendig å erstatte disse, er det fornuftig å benytte anledningen til å konsentrere sykehustjenestene på færre steder.
En nærmere tilknytning mellom somatiske og psykiatriske helsetjenester ved at en vesentlig del av de psykiatriske sentralsykehusfunksjonene samlokaliseres med regionsykehuset, kan også begrunnes godt faglig.
Selv om det på et faglig grunnlag vil kunne være gunstig å få sikkerhetspsykiatrien flyttet fra Brøset til Østmarka, må det også tas hensyn til de betydelige investeringene som er foretatt på Brøset de senere år, som har gitt lokaler av høy standard. For at det skal kunne forsvares å prioritere nye lokaler for sikkerhetspsykiatrien på Østmarka til erstatning for Brøset, kan det være nærliggende å kreve at en vesentlig del av flyttingen blir selvfinansiert ved salg av tomter og bygninger på Brøset. Og selv om det ut fra ideelle faglige betraktninger vil være gunstig å samle sikkerhetspsykiatrien på Østmarka sammen med de øvrige funksjonene der, er det heller ikke en faglig uakseptabel løsning å videreføre sikkerhetspsykiatrien på Brøset.
Dersom det blir aktuelt å flytte den regionale sikkerhetsavdelingen fra Brøset til Østmarka, må samlokaliseringen med kompetansesenteret i sikkerhets,- fengsels- og rettspsykiatri videreføres.
Omfanget av ulike funksjoner inkludert plasstall som det er hensiktsmessig å bygge ut på Øya og Østmarka, vil bli behandlet i punkt 3.5. Hvor omfattende utbygging som det vil være mulig å realisere, er dessuten et økonomisk spørsmål, jfr punkt 6.
3.3.2 Utbygging av distriktspsykiatriske sentre
Den planlagte DPS-strukturen er ennå ikke ferdig utviklet. Etter Helsetilsynets oppfatning er det på flere punkter nødvendig å vurdere inndelingen av fylket i DPS-områder på ny.
Det opptaksområdet som er fastsatt for DPS Fosen i den foreløpige planen er etter Helsetilsynets vurdering for lite. Folketallet er for lavt til å kunne utvikle et fagmiljø med tilstrekkelig størrelse og variert kompetanse. Det er derfor meget positivt at det tas sikte på å samarbeide med Nord-Trøndelag fylkeskommune for å utrede en mulig felles DPS-løsning for Fosen og noen av kommunene i Nord-Trøndelag. En må avvente å ta stilling til lokalisering og utbygging i dette området til en slik utredning er foretatt.
Den planlagte DPS-løsningen for Fjellregionen byr etter vår vurdering på flere problemer, og kan ikke støttes slik den er beskrevet i planen. For det første er folketallet for lavt for at det er grunnlag for en egen, selvstendig DPS, mens avstandene er store. For det andre er lokaliseringen av tjenestestedene problematisk, med døgn- og dagtilbud ved Haltdalen som ligger meget lite sentralt for størstedelen av området, og en delt løsning med poliklinikken i Røros. Hele området med de seks kommunene utgjør ingen naturlig, samlet region, og for flere av kommunene går de naturlige og vante kommunikasjonslinjene for befolkningen i andre retninger enn til Haltdalen og Røros.
Den foreslåtte fordelingen av kommunene i Fjellregionen bør vurderes på ny, f.eks. i tråd med fylkesrådmannens innstilling til fylkesutvalget 30.11.2000. Dvs. at Oppdal og Rennebu vurderes i forhold til DPS Orkdal, en løsning som også vil gi et større befolkningsgrunnlag for dette senteret og dermed et større fagmiljøet som kan bli mer robust og faglig differensiert. Midtre Gauldal bør vurderes i forhold til DPS Tiller. Holtålen og Røros har tradisjonelt samarbeidet med Tynset i Hedmark i en felles ”fjellregion”, og befolkningsgrunnlaget på begge sider av fylkesgrensen er lavt. Etter Helsetilsynets oppfatning synes forholdene å ligge godt til rette for en felles DPS-organisasjon for Tynset lokalsykehusområde og kommunene Holtålen og Røros.
På denne bakgrunn bør det innledes et samarbeid med Hedmark for å få utredet en felles DPS-organisasjon for Tynset lokalsykehusområde og kommunene Holtålen og Røros. Det kan være aktuelt å utvikle et desentralt poliklinisk tilbud i regionen med utekontordager flere steder og et nært samarbeid med kommunene lokalt.
Når det gjelder DPS-funksjonene for den nordøstre delen av Trondheim og kommunene Malvik og Selbu, er det flere uavklarte spørsmål. Et spørsmål er om Leistad og Betania skal utgjøre et felles DPS eller deles i to separate DPS'er. Det savnes en beskrivelse og vurdering av Betanias bygningsmasse og beliggenhet for å få vurdert institusjonens egnethet for å videreføres som DPS. Avhengig av dette kan det tenkes flere alternative løsninger for området. Det bør f.eks. vurderes om Tydal, Selbu og Malvik bør knyttes til Stjørdal DPS i Nord-Trøndelag, evt om Tydal og Selbu bør knyttes til Stjørdal mens Malvik betjenes fra Leistad i Trondheim.
Utbyggingen av DPS i Orkdal bør prioriteres, og DPS Tiller bør videreføres og utvides som foreslått. Når fordelingen av kommunene i Fjellregionen vurderes på nytt, må det tas hensyn til nødvendig kapasitetsutvidelse ved Orkdal DPS og Tiller DPS.
Det må opplyses om fylkeskommunen har pasienter i privat psykiatrisk forpleining. Dersom det er tilfellet, bør det innledes et samarbeid med de aktuelle kommunene for å få vurdert om pasientene kan få bedre tilbud i kommunal omsorg.
3.4 Planlagt kapasitet - psykisk helsevern for voksne
Poliklinikker
Etter planen er antall polikliniske fagstillinger i fylket dimensjonert til 133, hvorav 102 i DPS'ene. 31 stillinger tilknyttes spesialpoliklinikk med sykehusfunksjoner. Dette er en økning på 30 årsverk i DPS og 15 årsverk i sykehus, dvs. en økning på 51% i forhold til dagens 88 årsverk. Den planlagte økningen vil gi en dekning på 1.500 voksne innbyggere pr. stilling.
Dag- og døgnplasser ved sentrene
De nåværende sentrene i Sør-Trøndelag har til sammen 110 døgnplasser og 28 dagplasser, eller 0,55 døgnplasser og 0,14 dagplasser pr 1000 voksne innbyggere. I følge planen skal antall døgnplasser være 112, dvs 0,56 pr. tusen voksne innbygger. Antall dagplasser skal økes til 52, dvs 0,26 plasser pr. 1000 voksne innbyggere.
Døgn- og dagplasser ved sykehus
Sør-Trøndelag fylkeskommune har 179 døgnplasser, dvs 0,9 plasser pr. 1000 voksne innbygger. Planen går inn får å øke plasstallet med 32 til i alt 211 plasser, hvorav 8 plasser for personer som dømmes til psykiatrisk behandling. Dette gir 1,05 døgnplasser pr. 1000 voksne innbyggere. Når det gjelder dagplasser ved sykehusene, planlegges det en økning til 14 plasser fra dagens 8 plasser.
3.5 Helsetilsynets vurdering av planlagt kapasitet
Poliklinikkene
Opptrappingsplanen regner med en 50% økning i poliklinisk aktivitet. I følge Samdata psykiatri for 1999, var antallet polikliniske årsverk i Sør-Trøndelag tilsvarende landsgjennomsnittet, men antall polikliniske konsultasjoner i forhold til innbyggertallet lå 17% under landsgjennomsnittet. Planlagt vekst i polikliniske årsverk tilsvarer det det er regnet med i opptrappingsplanen. For å nå ønsket produktivitetsnivå er det nødvendig å øke antall konsultasjoner pr. stilling. Det er redegjort for hvordan kapasitet og ressursutnyttelse skal økes.
Døgn- og dagplasser ved sentrene
St prp nr 63 regner med 2065 døgnplasser i 2006 ved DPS'ene i hele landet. Sør-Trøndelags andel av disse etter folketall er 121 plasser. Planen foreslår 112 plasser i Sør-Trøndelag. Et noe lavere antall døgnplasser ved DPS'ene kan imidlertid forsvares bl.a. fordi antall dagplasser planlegges økt kraftig. Antall døgnplasser ved DPS'ene og sykehusavdelingene må imidlertid ses i sammenheng, jfr neste underpunkt om døgnplasser ved sykehus. Antall plasser og fordeling mellom de ulike DPS'ene må dessuten vurderes på ny i sammenheng med den videre planleggingen av opptaksområdene for DPS'ene, jfr punkt 3.3.
Døgnplasser ved sykehus
I følge opptrappingsplanen, skal det samlede antall døgnplasser ved (sentral)sykehusene i landet opprettholdes omtrent på 1998-nivå. I tillegg skal det etableres 160 plasser for pasienter som dømmes til psykiatrisk behandling. I følge Samdata psykiatri hadde Sør-Trøndelag i 1998 det samme antall døgnplasser ved sykehus som gjennomsnittet for fylkene, dvs. 0,90 plasser pr 1000 voksne innbygger. Antallet var uendret i 1999. En økning for å dekke fylkets andel av de 160 plassene for pasienter som dømmes til psykiatrisk behandling, utgjør 9 plasser. Den foreslåtte økningen på 32 plasser ligger altså vesentlig høyere enn målsetningen i opptrappingsplanen. Plassøkningen er begrunnet med bakgrunn i en undersøkelse som har kartlagt forbruk og etterspørsel etter psykiatriske tjenester. Kartleggingen viste en underkapasitet på 24 sykehusplasser. Det må anses dokumentert at det er behov for kapasitetsøkning innen psykisk helsevern for voksne i Sør-Trøndelag. Det er imidlertid ikke gitt at hele kapasitetsøkningen bør dekkes av sykehusavdelingene. Etter Helsetilsynets oppfatning må det antas at en vesentlig del av behovet bør kunne møtes ved utbyggingen av DPS'ene. Disse bør bemannes og planlegges slik at de kan ivareta en del av intermediærfunksjonene og tilbud til pasienter med varig funksjonssvikt. Både disse funksjonene og alderspsykiatrien har fått et forholdsvis høyt antall døgnplasser i de nye sykehusavdelingene.
Det er også angitt at det skal være et høyt antall sikkerhetsplasser i det nye sykehuset, nemlig 27. Alle disse plassene er i planen rubrisert som regionale sikkerhetsplasser. Vi antar at dette skyldes en feiloppstilling, da det ikke kan være meningen at alle disse plassene skal være regionale. Det har i perioder vært sviktende etterspørsel i forhold til de nåværende 10 regionale plassene, og etterspørselen må forventes å synke etter hvert som flere fylker bygger ut fylkeskommunale sikkerhetsplasser.
3.6 Tilbud til enkelte brukergrupper - voksne
Planen viser meget godt hvordan tjenestetilbudene til ulike grupper av pasienter skal differensieres på sykehusnivå. Spesielt er det grunn til å trekke fram tilbudene til yngre med debuterende psykoser, der det er drevet et omfattende utviklingsarbeid over flere år som nå videreføres og styrkes med nye tilbud ved sykehuset. Det er viktig også å styrke kompetansen ved DPS'ene for denne gruppen, og for andre grupper som det etableres spesialtilbud for ved sykehusavdelingene. Det blir en viktig utfordring å få de spesialiserte behandlingstilbudene ved sykehusavdelingene, tilbudene ved DPS'ene og kommunale tilbud til å fungere som en sammenhengende behandlingskjede.
Det er planlagt et høyt antall plasser i alderspsykiatri. En del av det planlagte plasstallet bør erstattes av oppsøkende team som kan vurdere og diagnostisere hjemmeboende pasienter og pasienter i kommunale sykehjem, og gi råd vedrørende behandling av disse.
Tilbud til mennesker med psykisk utviklingshemming og psykiske lidelser er ikke beskrevet i planen.
4. Psykisk helsevern for barn- og ungdom
4.1 Dagens tjenestetilbud til barn og ungdom
Hele barne- og ungdomspsykiatrien i fylket er organisert i en felles klinikk, kalt ”BUP-klinikk”, som er en del av PST.
Tjenestetilbudet har tidligere vært sentralisert til Trondheim, med en stor poliklinikk som dekket hele fylket. I 1997 ble det startet en egen poliklinikk i Orkdal, og i 2000 ble det åpnet poliklinikker i Røros og i Rissa på Fosen. I tillegg er det Familieavdeling, ungdomsavdeling og institusjonsskole på Haukåsen i Trondheim.
Poliklinikken i Trondheim yter poliklinisk tjeneste til hele fylket unntatt opptaksområdene for poliklinikkene i Orkdal, Røros og Rissa, og har 32 fagstillinger.
Poliklinikken i Orkdal dekker kommunene Frøya, Hitra, Hemne, Snillfjord, Agdenes, Orkdal, Skaun, Meldal, Rennebu og Oppdal, og har 8 fagstillinger.
Poliklinikken i Røros dekker kommunene Midtre Gauldal, Holtålen, Tydal og Røros, og har 4 fagstillinger.
Poliklinikken på Fosen dekker de 6 Fosen-kommunene, og har 6 fagstillinger.
Til sammen hadde de fire poliklinikkene 53 fagstillinger i 2000. I tillegg var det 2 stillinger i et konsultasjonsteam for barnevernet, slik at det til sammen var 55 polikliniske fagstillinger i barne- og ungdomspsykiatrien i Sør-Trøndelag.
Familieavdelingen på Haukåsen har plass til to familier, døgntilbud, dagtilbud og videre oppfølging til familiene til barn og ungdom.
Ungdomsavdelingen har fire poster (akutt-, utredning- og to langtidsposter), med til sammen 19 døgnplasser og 2 dagplasser.
Skoleavdelingen har barnetrinn og ungdomstrinn, og drives av Trondheim kommune for Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Ifølge Samdata psykiatri ga barne- og ungdomspsykiatrien i Sør-Trøndelag tilbud til 1,0% av barnebefolkningen i 1999, mens det ble gitt tilbud til 2,2% i landet som helhet. Tallet for Sør-Trøndelag gikk ned i 1999, og fylket har den laveste dekningen av barne- og ungdomspsykiatriske tjenester i landet.
4.2 Planlagt utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom
Planen går inn for at det skal etableres barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker som stort sett er samlokalisert med DPS-utbyggingen. Etter at poliklinikkene i Røros og på Fosen ble etablert i 2000, skal det etter planen etableres en ny poliklinikk i 2004 i Trondheim for Melhus, Malvik, Klæbu og Selbu. Det skal også bygges opp et poliklinisk team tilknyttet kvinne-barn-senteret på RiT.
I tillegg til at det bygges opp nye poliklinikker, utvides stillingstallet ved de eksisterende poliklinikkene, slik det totalt skal bli 74 polikliniske fagstillinger i fylket i 2006.
Det planlegges et nytt familie- og dagsenter ved Haukåsen. Senteret skal erstatte den nåværende familieavdelingen og skal ha en plass mer, dvs. plasser for 3 familier. Senteret skal i tillegg ha 11 dagplasser for familier med barn under 10 år.
For ungdom planlegges det å utvide den nåværende langtidsposten med 2 plasser, det planlegges 4 ettervernshybler, og et oppsøkende team med miljøterapeuter.
Totalt planlegges det 25 døgnplasser for ungdom (økning 6 plasser), 3 familieplasser (økning 1 plass), 11 dagplasser for barn (økning 11 plasser), 4 dagplasser for ungdom (økning 2 plasser), og et oppsøkende team (nytt).
4.3 Helsetilsynets vurdering av planlagt utbygging og kapasitet
Fylkeskommunen har prioritert utbygging av de polikliniske tjenestene, og bør få støtte til å bygge ut en poliklinikk i hvert DPS-område, fortrinnsvis samlokalisert med DPS og med felles administrasjon. Da inndelingen i DPS-områder og lokaliseringen av tjenestestedene i voksenpsykiatrien på en del områder bør vurderes på ny, jfr punkt 3.3, er det vanskelig å ta endelig stilling til lokalisering av alle de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene. Det bør prioriteres å bygge ut poliklinikken i Orkdal, og uansett hvilken løsning en kommer fram til for Fosen og for Fjellregionen, synes det naturlig at det blir et poliklinisk tilbud i Rissa og et i Røros. Det er hensiktsmessig at en foreløpig har leide lokaler disse to stedene, da planleggingen av størrelsen på de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene de to stedene og eventuell ansvarsdeling med andre tjenestesteder i de to regionene, må vurderes videre i sammenheng med planleggingen av DPS'ene. Planleggingen av en ny poliklinikk i Trondheim for Melhus, Klæbu, Malvik og Selbu må skje i sammenheng med planlegging av DPS for disse områdene.
Planen innebærer en økning av polikliniske stillinger fra 43 årsverk i 1999 til 74 årsverk i 2006, en økning på 72%. Selv med en produktivitetsvekst pr stilling på 50% som forutsatt, vil dette være for lite for å øke dekningsgraden i fylket fra 1,1% til 5%. Dette skyldes bl.a. at de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene i Sør-Trøndelag har landets laveste produktivitet regnet som antall behandlede barn pr stilling. Fylkets poliklinikker trenger en produktivitetsvekst på nesten 50% for å nå det nåværende landsgjennomsnittet, og med en nasjonal målsetning om å øke den gjennomsnittlige produktiviteten med ytterligere 50%, er det behov for nesten en fordobling av produktiviteten ved poliklinikkene i fylket. Dersom fylket klarer å oppfylle denne krevende målsetningen, vil det være behov for 99 polikliniske fagstillinger i fylket, dvs 56 nye stillinger, for å øke dekningsgraden slik at 5% av barnebefolkningen kan få et tilbud fra barne- og ungdomspsykiatrien.
Det er i planen foretatt en omfattende drøfting av produktivitet og effektivitet ved de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene i fylket, med forslag om å legge om arbeidsmåtene. Dette bør følges opp med et eget prosjekt som følger med i utviklingen av produktivitet og effektivitet, og løpende vurderer virkningene av igangsatte tiltak.
St prp nr 63 anslår at det bør være ca 500 døgnplasser og ca 265 dagplasser i barne- og ungdomspsykiatrien i landet. Sør-Trøndelags andel av dette etter barnebefolkningens størrelse (5,9%), er ca 30 døgnplasser og ca 16 dagplasser. Planlagt dimensjonering av dag- og døgnplasser er således innenfor opptrappingsplanens rammer.
Det vil være en hovedutfordring for barne- og ungdomspsykiatrien i Sør-Trøndelag i årene som kommer å øke tilgjengeligheten av behandlingstilbudene, slik at flere barn og unge kan få behandling. Av denne grunn bør utbyggingen av de allmennpsykiatriske tilbudene ved poliklinikkene prioriteres, og dernest oppbygging av dagtilbud og oppsøkende team. Det betyr at utvidelsen av døgntilbudene bør skyves noe ut i tid, til en er sikker på at styrkingen av poliklinikkene og dagtilbudene gir den forutsatte virkningen med en kraftig økning i den generelle tilgjengeligheten av barne- og ungdomspsykiatriske tjenester.
4.4 Tilbud til enkelte brukergrupper - barn og ungdom
Tilbudet til enkelte brukergrupper er beskrevet i planen. Det er dessuten vist til regional helseplan der det er foreslått to kompetansenettverk, et for utvikling av institusjonstilbud til ungdom med store atferdsproblemer og et for arbeid med senfølger etter seksuelt misbruk.
Det er en uttalt målsetning at det skal utvikles bedre tilbud og økt kompetansen når det gjelder barn og unge med alvorlige atferdsvansker og barn og unge med selvmordsproblematikk.
Samarbeidet mellom barne- og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien bør styrkes når det gjelder tilbud til ungdom med debuterende psykoser, og når det gjelder barn av psykiatriske pasienter.
5. Privatpraktiserende spesialister
Fylkeskommunen har driftsavtaler med 48 privatpraktiserende spesialister, de fleste på deltid. Dette utgjør 21 årsverk, fordelt på psykologer og psykiatere. Spesialistene arbeider både med voksen, barn og unge. I tillegg har flere spesialister etablert praksis uten driftsavtale og trygderefusjon.
Det er foreløpig ikke formalisert noe samarbeid mellom de privatpraktiserende spesialistene og enheter innen fylkeskommunalt psykisk helsevern. Etter planen skal dette gjøres.
Helsetilsynet vil tilrå at de privatpraktiserende spesialistene fortrinnsvis bør få formaliserte samarbeidsavtaler med DPS'ene.
6. Investering
6.1 Planlagte investeringer i psykisk helsevern for voksne
Utviklingsplanen for psykisk helsevern i Sør-Trøndelag går inn for omfattende investeringer i ny bygningsmasse, særlig i voksenpsykiatriske sykehusavdelinger. En vesentlig del av disse investeringene gjelder det nye Psykiatrisenteret ved RiT, som har vært planlagt som en del av det nye RiT 2000 før den statlige opptrappingsplanen for psykisk helse kom i 1998, og som etter planen skal realiseres etter 2006.
Det foreligger tre alternativer for utbyggingen av Psykiatrisenteret på Øya, og Fylkestinget har sluttet seg til det mest omfattende utbyggingsalternativet (alternativ 1). Alternativet innebærer at det bygges nye poster for akuttpsykiatrien, intermediærpsykiatrien og alderspsykiatrien på Øya, med til sammen 124 døgnplasser. Utbyggingen er kostnadsberegnet til 593 mill kr.
I alternativ 2 er en del av alderspsykiatrien lagt til Østmarka slik at det bygges 112 døgnplasser på Øya, og i alternativ 3 er hele alderspsykiatrien lagt til Østmarka slik at det blir 96 døgnplasser for akutt- og intermediærpsykiatri på Øya. Alternativ 2 og 3 er ikke kostnadsberegnet, men det lar seg lett gjøre ut fra det reduserte antall døgnplasser.
Omfanget av utbygging og ombygging på Østmarka er avhengig av hvor omfattende utbyggingen på Øya blir. Etter alle alternativene skal sikkerhetspsykiatrien flyttes fra Brøset til Østmarka. Investeringene på Østmarka etter alternativ 1 er beregnet til 365 mill kr, og etter alternativ 3 til 472 mill kr.
Planen er noe uklar når det gjelder finansieringen av utbyggingen av sykehuspsykiatrien. Et sted i planen sies det at det skal føres særskilte forhandlinger mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune om finansiering av Psykiatrisenteret, som en del av avtalen om utbyggingen av RiT 2000. Et annet sted i planen sies det at veksten i antall døgnplasser skal søkes finansiert av opptrappingsmidlene, noe som kan tolkes som at en del av utbyggingen på Øya planlegges finansiert av opptrappingsmidler. Vi antar at det er ment at investeringene på Østmarka søkes dekket med opptrappingsmidler.
For DPS'ene er det lagt opp til en kombinasjon av nybygg og ombygging av eksisterende bo- og behandlingssentra. Investeringskostnadene for den samlede voksenpsykiatriske delen av DPS'ene er stipulert til 243 mill kr. Dette omfatter nybygg for alle funksjonene i Orkdal og Fosen DPS, nybygg av poliklinikk på Røros for fjellregionene DPS, og nybygg og utvidelse av poliklinikk ved Tiller DPS. Ved Leistad/Betania DPS er det regnet med nybygg for poliklinikk på Leistad.
Dersom investeringene på Øya holdes utenfor da det er regnet med en særskilt finansiering av denne, vil det samlede investeringsbehovet som søkes dekket innenfor opptrappingsplanen etter alternativ 1 være 608 mill kr. I tillegg kommer altså utbyggingen på Øya til 593 mill kr. Til sammen går planen inn for at det skal investeres 1.201 mill kr i psykisk helsevern for voksne i Sør-Trøndelag.
6.2 Helsetilsynets vurdering av planlagte investeringer i psykisk helsevern for voksne
St prp nr 63 angir at det skal investeres 3 mrd kroner i psykisk helsevern for voksne i løpet av opptrappingsperioden. Sør-Trøndelags andel av dette etter folketallet er ca 177 mill kroner.
Opptrappingsplanen prioriterer utbyggingen av et desentralisert psykisk helsevern basert på distriktspsykiatriske sentre. Det er utelukket at det kan finnes plass innenfor opptrappingsplanens rammer til en så omfattende sykehusutbygging som planen for Sør-Trøndelag legger opp til, selv om utbyggingen ved RiT holdes utenfor.
Det må forøvrig nevnes at de stipulerte kostnadene for utbyggingen ved RiT er meget høye. 124 nybygde døgnplasser på Øya til 593 mill kr betyr 4,78 mill kr pr plass. Det er flere eksempler fra de siste årene på at psykiatriske sykehusavdelinger har vært bygget med en pris på rundt 2 mill kr pr plass. Psykiatrisenteret ved RiT skal imidlertid i tillegg til kliniske funksjoner ha viktige funksjoner innen forskning og undervisning. Vi går ut fra at fylkeskommunen vil presentere mer spesifiserte kostnadsoppstillinger i forbindelse med at det tas initiativ til forhandlinger med departementet om særskilt finansiering av Psykiatrisenteret. I forbindelse med slike forhandlinger må det også ses kritisk på det høye antall døgnplasser som er planlagt, jfr punkt 3.5.
Også de stipulerte kostnadene for utbyggingen på Østmarka er meget høye. Alternativ 1 regner med at det skal investeres 365 mill kr for 87 døgnplasser, noe som utgjør 4,2 mill kr pr plass. Selv om det regnes med at alle disse plassene skal realiseres som nybygg, er dette er en meget høy pris. Men hele utbyggingen på Østmarka kan ikke være nybygg. Det mangler en oppstilling som viser hvilke deler av bygningsmassen på Østmarka som skal brukes til hvilke formål, omfanget av planlagte ombygninger, og oversikt over hvilke funksjoner som krever nybygg. Før det presenteres en slik oversikt, er det umulig å ta stilling til investeringsbehovet.
Det er ikke regnet med inntekter fra et eventuelt salg av Brøset når kostnadene for utbyggingen av sykehusene er beregnet.
Det er vedlagt et eget dokument som inneholder beregninger av kostnadene for DPS-utbyggingen. Det er regnet med at det skal investeres 243 mill kr i DPS'ene når lokaler for BUP ikke regnes med. Sentrene skal ha 112 døgnplasser, noe som gir 2,2 mill kr pr døgnplass. St prp nr 63 har regnet med en pris pr døgnplass på 2 mill kr for DPS-nybygg, inkludert lokaler for poliklinikk og dagtilbud. Det er imidlertid bare 39 av de 112 døgnplassene i Sør-Trøndelag som skal realiseres som nybygg. I tillegg kommer nybygg til lokaler for poliklinikker og dagtilbud. Det er regnet et høyt arealforbruk (148-161 m2 pr døgnplass når totalt brutto areal inkludert lokaler for poliklinikker og dagtilbud regnes med). Prisen pr m2 nybygg er satt forholdsvis høyt (kr 24.320), og prisen for tung ombygning er satt spesielt høyt (kr 21.000 pr m2). Også prisen for lett ombygning er satt høyt (kr 5.000 pr m2). Samlet forklarer det høye arealforbruket og de høye prisene den beregnede høye kostnaden for DPS-utbyggingen i fylket.
Prisen for den planlagte DPS-utbyggingen er uakseptabel høy. Det enkelte DPS-prosjekt må kostnadsberegnes på ny i forbindelse med den videre planleggingen av DPS'ene.
6.3 Planlagte investeringer i psykisk helsevern for barne- og ungdom
Planen går inn for at de planlagte poliklinikkene i barne- og ungdomspsykiatrien skal samlokaliseres med DPS'ene. Det er beregnet 31 mill kr til lokaler for BUP ved DPS'ene. I tillegg til dette er det foreslått å investere 25,5 mill kr i det nye familie- og dagsenter ved Haukåsen; 2,65 mill kr til nye døgn- og dagtilbud til ungdom; og 3,3 mill kr til lokaler for fagutvikling og forskning. Til sammen blir dette 62,45 mill kr i investeringer i psykisk helsevern for barn og ungdom.
6.4 Helsetilsynets vurdering av planlagte investeringer i psykisk helsevern for barn og ungdom
St prp nr 63 angir at det skal investeres 1.029 mill kroner i psykisk helsevern for barn og unge i løpet av opptrappingsperioden. Sør-Trøndelags andel av dette etter folketallet er ca 61 mill kroner.
Ved beregning av investeringene for de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene er de samme høye prisene som i voksenpsykiatrien lagt til grunn. Allikevel ligger de samlede planlagte investeringene innen psykisk helsevern for barn og ungdom i Sør-Trøndelag på nivå med fylkets andel av opptrappingsplanens investeringsmidler etter folketallet. Det er imidlertid ikke forutsatt at fordelingen til fylkene fullt ut skal følge folketallet eller andre fordelingsnøkler basert på objektive kriterier, med unntak av den delen av investeringsstøtten som fordeles via inntektsystemets rammetilskudd. Den endelige prioriteringen av tilskudd til investeringsformål i fylkene kan først gjøres når det foreligger godkjente planer fra samtlige fylker.
Beregningene av investeringsbehovet for barne- og ungdomspsykiatrien i fylket er foreløpig, og det enkelte prosjekt må kostnadsberegnes mer konkret. Planlegging og kostnadsberegning av de lokale poliklinikkene må skje i sammenheng med den videre planleggingen av DPS-utbyggingen.
7. Driftsutgifter
Det er beregnet økte driftsutgifter i voksenpsykiatrien i forbindelse med økt antall sykehusplasser, høyere personellfaktor ved sykehuspostene, høyere personellfaktor ved døgn- og dagtilbud ved DPS'ene, flere stillinger ved poliklinikkene, og kompetansehevende tiltak. Til sammen er de økte driftsutgiftene i voksenpsykiatrien beregnet til vel 112 mill kr.
For barne- og ungdomspsykiatrien er det beregnet økte driftsutgifter til økte polikliniske tilbud, til utvidede døgn- og dagtilbud, og til fagutvikling og forskning. Til sammen er de økte driftsutgiftene beregnet til vel 37 mill kr.
Til sammen for voksenpsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien gir dette ca 150 mill kr i økte årlige driftsutgifter.
Basert på kostnadsnøkkelen for fordeling av tilskudd til landets fylkeskommuner, vil Sør-Trøndelags andel av opptrappingsplanens midler til økt årlig drift innen psykisk helsevern være ca 125 mill (1998-) kr. Fylkeskommunens anslag for økte driftsutgifter ligger ikke veldig langt over dette når det tas hensyn til prisstigningen.
En redusert utbygging av voksenpsykiatriske døgnplasser ved sykehusene vil redusere driftsutgiftene.
8. Personell
Det er beregnet et behov for økte årsverk for fagpersonell i voksenpsykiatrien på 187. Den overveiende delen av dette gjelder nye sykehusfunksjoner og styrking av eksisterende sykehusfunksjoner, nemlig 143 årsverk. 42 nye årsverk er satt av til styrking av DPS'ene og 2 årsverk er satt av til forskning.
For barne- og ungdomspsykiatrien er det beregnet et behov på 66 nye stillinger, men dette inkluderer også merkantile stillinger. Samlet gir dette et behov på ca 200 nye fagstillinger i voksenpsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien.
St prp nr 63 regner med en samlet stillingsvekst på 9.275 i hele landet i perioden, hvorav noe under halvparten i fylkeskommunene. Sør-Trøndelags andel av dette etter folketallet er ca 270 nye stillinger i fylkeskommunen. Den anslåtte stillingsveksten er lavere enn dette.
Beregningen av stillingsveksten er imidlertid foreløpig, og må beregnes nøyere i forbindelse med den videre planleggingen av de enkelte utbyggingsprosjekter. Innen voksenpsykiatrien må en større del av stillingsveksten skje ved DPS'ene.
Den planlagte stillingsveksten må fordeles på yrkesgrupper, slik at det blir mulig å vurdere hvilke grupper det særlig vil bli mangel på, som grunnlag for differensierte rekrutteringstiltak.
Planen for voksenpsykiatri beskriver ikke konkrete rekrutteringstiltak, men det henvises til en kompetanseplan som skal være ferdig i 2001. Planen for barne- og ungdomspsykiatri henviser til ”Handlingsplan for rekruttering av personell til helsetjenesten Helseregion IV” fra april 1997 som beskriver en rekke rekrutteringstiltak. Begge de to planene legger stor vekt på forskning, fagutvikling og samarbeid med universitetet som viktige virkemidler i rekrutteringen.
9. Samlet vurdering av planen
Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjennomført omfattende planprosesser med deltakelse av kommuner og brukerorganisasjoner.
9.1 Psykisk helsevern for voksne
Det er planlagt en omfattende utbygging og omorganisering av tjenestetilbudet for voksne, men utbyggingsplanen har en meget sterk slagside i retning av å bygge ut sykehuspsykiatrien.
Det er gode argumenter for å samle sentralsykehusfunksjonene på to steder, å erstatte lokalene på Haukåsen, og få en nærmere tilknytning mellom somatiske og psykiatriske helsetjenester ved at en vesentlig del av de psykiatriske sentralsykehusfunksjonene samlokaliseres med regionsykehuset. Det er imidlertid planlagt et for høyt antall døgnplasser på sentralsykehusnivå. Både antall intermediærplasser, antall sikkerhetsplasser og antall alderspsykiatriske plasser er satt høyt. En utbygging av DPS'ene bør kunne redusere etterspørselen etter plasser på sykehusnivå.
Selv om det er gode grunner til å relokalisere en del av sykehusavdelingene i fylket, vil en omfattende nybygging av sykehusposter uansett falle utenfor opptrappingsplanens målsettinger.
Det må antas å bli meget vanskelig å finansiere en så omfattende sykehusutbygging som planlagt i Sør-Trøndelag. De ulike tiltakene må derfor prioriteres nøye.
Når flytting av sikkerhetspsykiatrien fra Brøset til Østmarka vurderes og prioriteres i forhold til andre formål, må det tas hensyn til de betydelige investeringene som er foretatt på Brøset de senere år. Det kan være nærliggende å kreve at en vesentlig del av en slik flytting blir selvfinansiert ved salg av tomter og bygninger på Brøset. Det er forøvrig heller ikke faglig uakseptabelt å videreføre sikkerhetspsykiatrien på Brøset.
Dersom det blir aktuelt å flytte den regionale sikkerhetsavdelingen fra Brøset til Østmarka, må samlokaliseringen med kompetansesenteret i sikkerhets,- fengsels- og rettspsykiatri videreføres.
Prisen for den planlagte DPS-utbyggingen er uakseptabel høy. Det enkelte DPS-prosjekt må kostnadsberegnes på ny i forbindelse med den videre planleggingen av DPS'ene.
Den fremtidige DPS-strukturen i fylket er foreløpig uferdig. På flere punkter er det nødvendig å vurdere inndelingen av fylket i DPS-områder på ny. DPS-tilbudet for Fosen bør planlegges videre i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune. Kommunene i Fjellregionen bør vurderes fordelt mellom DPS Orkdal, DPS Tiller, DPS Stjørdal i Nord-Trøndelag, og et felles DPS for Røros og Tynset. Kommunene Selbu og Malvik bør vurderes både i forhold til Leistad og i forhold til Stjørdal DPS. Utbyggingen av DPS i Orkdal bør prioriteres, og DPS Tiller bør videreføres og utvides som foreslått.
Det må opplyses om fylkeskommunen har pasienter i privat psykiatrisk forpleining. Dersom det er tilfellet, bør det innledes et samarbeid med de aktuelle kommunene om planlegging av tilbud.
9.2 Psykisk helsevern for barn og ungdom
Innen psykisk helsevern for barn og ungdom har fylkeskommunen prioritert utbygging av de polikliniske tjenestene, og bør få støtte til å bygge ut en poliklinikk i hvert DPS-område, fortrinnsvis samlokalisert med DPS og med felles administrasjon. Inndelingen i opptaksområder må vurderes i sammenheng med den videre planleggingen av DPS'ene. Det bør prioriteres å bygge ut poliklinikken i Orkdal, og styrke poliklinikkene i Rissa og Røros. Planleggingen av en ny poliklinikk i Trondheim for Melhus, Klæbu, Malvik og Selbu må skje i sammenheng med planlegging av DPS for disse områdene.
Det er planlagt for få polikliniske stillinger for å øke dekningsgraden slik at 5% av barnebefolkningen kan få et tilbud fra barne- og ungdomspsykiatrien. De barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene i Sør-Trøndelag har landets laveste produktivitet regnet som antall behandlede barn pr stilling, og i tillegg til en betydelig vekst i antall fagstillinger er det nødvendig med en kraftig produktivitetsvekst. Den lave dekningsgraden og den lave produktiviteten utgjør en hovedutfordring for barne- og ungdomspsykiatrien i fylket. Det bør igangsettes et eget prosjekt som følger med i utviklingen av produktivitet og effektivitet, og løpende vurderer virkningene av igangsatte tiltak for dekningsgraden.
Planlagt dimensjonering av dag- og døgnplasser i barne- og ungdomspsykiatrien i fylket er innenfor opptrappingsplanens rammer. På bakgrunn av den lave dekningsgraden bør utbyggingen av de allmennpsykiatriske tilbudene ved poliklinikkene prioriteres, og dernest oppbygging av dagtilbud og oppsøkende team. Det betyr at utvidelsen av døgntilbudene bør skyves noe ut i tid.
De planlagte investeringene innen psykisk helsevern for barn og ungdom i Sør-Trøndelag ligger på nivå med fylkets andel av opptrappingsplanens investeringsmidler etter folketallet. Det enkelte prosjekt må kostnadsberegnes mer konkret, og planlegging og kostnadsberegning av de lokale barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene må skje i sammenheng med den videre planleggingen av DPS-utbyggingen.
Med hilsen
Jørgen Holmboe e.f.
avdelingsdirektør
Arild Gjertsen
seniorrådgiver
Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune
Fylkeslegen i Sør-Trøndelag
Saksbehandler: Arild Gjertsen, tlf 22 24 89 55
|
 |
|
|