|
|
| Brev |
|
| Fra: Statens helsetilsyn |
|
| Til: Sosial- og helsedepartementet |
|
| Dato: 1. november 2001 |
|
| Vår ref: 2000/193 2 BJG/- |
Deres ref: |
|
Vi viser til departementets oversendelser den 11. januar 2000 og 20. april 2001 av planer for psykisk helsevern i Finnmark, til vurdering og uttalelse fra Helsetilsynet.
Uttalelsen herfra er basert på Plan for psykisk helsevern i Finnmark 2000 2006 Handlingsprogram år 2000 Utfordringer 2001 2006 og vedtak i fylkesutvalget 06.12.99, samt Plan for psykisk helsevern i Finnmark 2000 2006, Handlingsprogram 2001 2006, vedtak i Helse- og Sosialstyret 29.03.01 og vedtak i Fylkesutvalget 02.04.01.
Videre vises det til fylkeslegens uttalelser av 01.11.99 og 21.02.01 om planer for psykisk helsevern i Finnmark
/. Fylkeslegens uttalelser følger vedlagt i kopi.
1. Planprosess
Finnmark fylkeskommune utarbeidet i desember 1999 ”Plan for psykisk helsevern i Finnmark 2000 2006. Handlingsplan år 2000. Utfordringer 2001 2006.” Planen som ble utarbeidet på administrativt nivå, ble sendt ut på bred høring til fagmiljøene, brukerorganisasjoner, kommuner og til fylkeslegen. Planen ble vedtatt i Fylkesutvalget i desember 1999. I forbindelse med behandlingen ble det gjort vedtak om å nedsette en plangruppe for å utarbeide et mer konkret handlingsprogram gjeldene ut opptrappingsperioden, for å innfri plankravene i Rundskriv I-24/99. Kommuner, fagmiljø og brukerorganisasjoner er undervegs blitt bedt om å komme med innspill til handlingsprogrammet, som etter utarbeidelsen også er sendt på bred høring.
Handlingsprogrammet ble behandlet i Helse- og sosialstyret i mars 2001 og i fylkesutvalget i april 2001, og vedtatt som retningsgivende for utviklingen av psykisk helsevern i Finnmark.
2. Samarbeid med kommunene
I følge planen er kommunene tatt med i planprosessen for det psykisk helsevern i fylket. Utvikling av samarbeid med kommunene er i planen understreket som et satsingsområde, særlig når det gjelder pasienter med stort behov for tjenester.
Ved DPS Midt-Finnmark har det pågått et samarbeidsprosjekt med seks kommuner, ”Barfotprosjektet”, som er et felles omstillings- og utviklingsprosjekt.
Virksomhetene innen psykisk helsevern for barn og ungdom anbefales å utarbeide strategier for økt samarbeid med kommunene, inkludert konsultasjoner, rådgiving og undervisning.
3. Psykisk helsevern for voksne
3.1 Dagens tjenestetilbud
Finnmark har allerede etablert tre distriktpsykiatriske sentre, DPS'er, hvorav det siste formelt ble åpnet i juni 1999. DPS'ene har en felles faglig og administrativ ledelse, og er organisert som selvstendige enheter under fylkeshelsesjefen.
DPS for Vest-Finnmark dekker kommunene Alta, Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Loppa og Måsøy, med til sammen 31 300 innbyggere. Administrasjonen og en av senterets to poliklinikker er samlokalisert i Alta. En poliklinikk er plassert i Hammerfest, og døgnenheten Jansnes ligger i Talvik, ca 4 mil fra Alta. Døgnenheten har 28 plasser. Poliklinikken i Hammerfest har et nært samarbeid med sykehuset der.
DPS for Midt-Finnmark dekker kommunene Gamvik, Guovdageaidnu/Kautokeino, Kàràsjohka/Karasjok, Lebesby, Nordkapp og Porsanger med til sammen 16 700 innbyggere. DPS'et består av poliklinikk og to døgnposter med til sammen 20 plasser fordelt mellom allmenpsykiatri og rehabilitering. Enhetene er samlokalisert i Lakselv. Senteret er ressurssenter i forhold til den voksne samiske befolkningen og skal etter planen bli en del av et fremtidig nasjonalt kompetansesenter for psykiske helsespørsmål for den samiske befolkningen. Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern til den samiske befolkning vil ellers bli omtalt under punkt 5 her.
DPS for Øst-Finnmark dekker kommunene Berlevåg, Båtsfjord, Deatnu/Tana, Sør-Varanger, Unjàrgga/Nesseby, Vadsø og Vardø med til sammen 26 100 innbyggere. Administrasjon, døgnenhet med 27 plasser og en av senterets to poliklinikker er samlokalisert i Tana, mens en poliklinikk er plassert i Kirkenes i lokalene til Kirkenes sykehus og har et nært samarbeid med sykehuset.
De tre DPS'ene har i dag ikke egne dagavdelinger, men gir dagtilbud ved døgnavdelingene.
Sentralsykehusfunksjonen for Finnmark ivaretas ved Psykiatrisk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø, RiTø. Tilbudet er sikret gjennom en samarbeidsavtale mellom de to fylkeskommunene om disponering av plasser ved sektor nord og supraregional sektor. Inntil sikkerhetsposten ved RiTø er fullt opprustet ivaretar Brøset funksjonen som fylkeskommunal sikkerhetsavdeling for Helseregion Nord.
Sektor nord ved Psykiatrisk avdeling, RiTø, som betjener Finnmark og Nord-Troms, har til sammen 34 sykehusplasser fordelt mellom akutt-, kortids- og rehabiliteringspost. Etter folketallet disponerer Finnmark ca 26 av plassene. Supraregional sektor har 23 plasser fordelt mellom alderpsykiatrisk post og sikkerhetspost. Etter folketallet disponerer Finnmark 7-8 av disse plassene.
I følge planen har Finnmark på årsbasis hatt en nedgang i bruk av døgnplasser ved sykehuset, parallelt med oppbygging av tilbud i eget fylke. Særlig viser dette seg i mindre bruk av rehabiliteringsplasser. Etter befolkningsgrunnlaget kan Finnmark disponere 76,8% av plassene. I følge planen benyttet Finnmark i 1999 kun 40% av plassene ved rehabiliteringsposten og 74% av plassene ved akutt- og intermediærposten.
I enkelte tilfeller benyttes plasser ved lokalsykehusene i Hammerfest og Kirkenes til pasienter som har en psykiatrisk hoveddiagnose. De to sykehusene har et nært samarbeid med den lokale psykiatriske poliklinikken.
I tillegg kjøper fylkeskommunen behandlingsplasser ved Modum bads nervesanatorium etter behov.
3.2 Planlagt utbygging og organisering
Planen foreslår ikke konkrete endringer i organiseringen av det psykiske helsevernet i fylket, men anbefaler at en samorganisering av det spesialiserte psykiske helsevern for voksne og for barn og ungdom under en felles administrativ ledelse utredes. Vi er fra fylkeskommunen blitt informert om at denne saken skal opp til politisk behandling i november.
Planen foreslår å opprettholde avtalen med Psykiatrisk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø for å ivareta fylkets behov for sykehusplasser. Det understrekes at avtalen må omfatte tilbud ved akuttposten og spesialposter som sikkerhetsposten og alderspsykiatrisk post. Ved RiTø planlegges å etablere flere spesialiserte poster. Dette gjelder post for rusmisbrukere med psykiske lidelser, personer som dømmes til psykiatrisk behandling og unge med schizofreni. Når disse tilbudene er etablert vil det også være aktuelt for Finnmark å benytte disse.
Som nevnt blir døgnplasser ved Hammerfest og Kirkenes sykehus også benyttet til pasienter med psykiatrisk problematikk. Planen tilrår å utrede en nærmere etablering av øremerkede senger ved de medisinske avdelingene ved de to sykehusene til psykisk helsevern. Planen foreslår at antall døgnplasser innen fylket ikke utvides, slik at en eventuell etablering av øremerkede senger ved sykehusene skal medføre en tilsvarende reduksjon i døgnplasser ved DPS'ene.
Døgnenhetene ved de tre DPS'ene er i utgangspunktet eldre institusjoner som har behov for ombygging og/eller utbygging. DPS for Vest-Finnmark har sin sengepost ved Jansnes ca 4 mil fra Alta. Planen foreslår at det bygges opp en sengepost i Alta, og at det utredes nærmere hvilke behandlingstilbud som bør opprettholdes ved Jansnes.
Tilbudene ved DPS'ene utvikles i følge planen mot et mer aktivt behandlingstilbud. En stor del av behandlingen innen rehabilitering er allerede overtatt av DPS'ene. Planene videre er at også en større del av korttids- og akutt-tilbudet skal gis ved DPS'ene, og det foreslås å opprette vaktordninger for akutte tilstander ved DPS'ene på dagtid. Planen forutsetter en ytterligere overføring av bo- og omsorgsoppgaver til kommunene.
Behovet for å etablere rusteam ved DPS'ene skal vurderes.
Planen forutsetter fortsatt bruk av døgnplasser ved Modum Bad etter behov.
3.3 Helsetilsynets vurdering av planlagt organisering og utbygging av tjenestetilbudet for voksne
Den gjennomførte organiseringen av tjenestetilbudet i Finnmark med tre distriktpsykiatriske sentre med ansvar for det allmennpsykiatriske tilbudet i fylket og spesialiserte sentralsykehusoppgaver lagt til RiTø, er godt i tråd med opptrappingsplanens intensjoner og med statlige føringer i stortingsdokument og rundskriv.
Den planlagte differensieringen på DPS-nivå, med blant annet øket satsing på akutt- og korttidstilbud og styrking av ambulante tjenester, er også godt i tråd med statlige føringer. De tre DPS'ene har i dag ikke egne dagenheter. Dagbehandling er lite behandlet i planen, og vi etterlyser en beskrivelse av hvilken plass dagbehandlingstilbud er tenkt å skulle ha i fremtiden.
I investeringsoversikten er det satt opp en forholdsvis stor investering (20 mill kr) i døgnposten Jansnes 4 mil fra Alta. Samtidig er det foreslått å bygge opp en sengepost i Alta, og at funksjonsfordelingen mellom de to postene ved Jansnes og i Alta skal utredes nærmere. Dersom en finner plass til en såpass stor investering i døgntilbudet ved DPS Vest-Finnmark, bør en etter Helsetilsynets oppfatning prioritere en samlet utbygging i Alta som kan erstatte Jansnes.
Dagens oppgavefordeling der RiTø ivaretar spesialiserte sykehusfunksjoner for Finnmark bør videreføres. Det er positivt at Finnmark får tilgang til det spesialiserte og differensierte sykehustilbudet som planlegges ved RiTø. Styrking av tilbudet til yngre personer med schizofrene lidelser, til personer som dømmes til behandling og til rusmisbrukere med psykiske lidelser, vil på denne måten også komme Finnmarks befolkning tilgode.
3.4 Helsetilsynets vurdering av planlagt kapasitet
Poliklinikker
Opptrappingsplanen regner med 50% økning i poliklinisk aktivitet. I følge Samdata psykiatri lå antall polikliniske årsverk i Finnmark i 1999 23 % over landsgjennomsnittet, mens antall polikliniske konsultasjoner lå likt med landsgjennomsnittet. Dette innebærer at de polikliniske stillingene i fylket gjennomsnittlig har en lav produktivitet. I følge planen antas dette å henge sammen med en omfattende reisevirksomhet og store geografiske avstander.
Det fremkommer ikke i planen hvor mange fagstillinger som finnes ved poliklinikkene, og det er heller ikke beregnet hvor mange nye polikliniske fagstillinger som det er behov for for å oppfylle de nasjonale målsetningene.
I følge Samdata hadde de voksenpsykiatriske poliklinikkene i Finnmark til sammen 24,3 fagstillinger i 1999.
Dersom en ikke regner med en økning i produktiviteten, må fylket øke den polikliniske kapasiteten med 50% for å nå de nasjonale mål som inngår i opptrappingsplanen. Hvordan disse målene skal nås, må konkretiseres nærmere.
Dag- og døgnplasser
Antall døgnplasser må sees i sammenheng med det totale tilbudet innen det spesialiserte psykiske helsevern i fylket.
I St prp 63 regner en med at det til sammen vil være 5005 døgnplasser i landet til aktiv behandling i år 2006. Finnmark sin andel av dette etter folketallet er 82 plasser, hvorav 34 plasser ved DPS'ene.
Det er i dag i alt 75 døgnplasser ved de fire DPS'ene. I tillegg disponerer Finnmark inntil 34 døgnplasser ved Psykiatrisk avdeling RiTø, men benytter i praksis et lavere antall plasser. Totalt disponerer således Finnmark inntil 109 døgnplasser. Det kan derfor se ut som om Finnmark fylke vil få en overkapasitet på døgnplasser.
Det er imidlertid vanskelig å vurdere plasstall i Finnmark på samme måte som i resten av landet. Finnmark er det eneste fylke i Norge som ikke har egne psykiatriske sykehusplasser innen fylket. I tråd med opptrappingsplanens intensjoner om mer desentraliserte tjenester, vil det i Finnmark være hensiktsmessig å legge flere aktive behandlingsoppgaver til DPS'ene.
Som det fremkommer i planen, er bruk av langtidsplasser eller rehabiliteringsplasser utenfor fylket redusert parallelt med at DPS-tilbudet er blitt utbygget. En styrking av akutt- og korttidstilbud ved DPS'ene er under utvikling. Dette må anses som en utvikling som er i tråd med opptrappingsplanens intensjoner om mer desentraliserte og fleksible tjenester.
I følge planen kan det være aktuelt å redusere antallet døgnplasser ved DPS'ene med inntil 20 plasser. Dette forutsetter at bo- og omsorgsoppgaver i ytterligere grad overføres til kommunene, i tråd med forutsetningene i opptrappingsplanen.
I fremtiden må kommunene ta et større ansvar for omsorgstilbud til langtidspasientene, mens sentrene skal ha tilbud om korttidsbehandling og behandling på mellomlang sikt. Flere tilbud bør gis poliklinisk, ambulant og som dagbehandling. Behovet for fylkeskommunale døgnplasser vil som følge av dette bli mindre.
Etablering av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern for den samiske befolkning ved DPS Midt-Finnmark inngår i vurderingen av det totale behovet for døgnplasser i fylket. Kompetansesenteret skal drive fagutvikling i form av konsultasjon, veiledning, undervisning og forskning, men tilknyttede kliniske enheter bør til en viss grad kunne gi kliniske tilbud til samer utenfra opptaksområdet. Å dekke en slik etterspørsel for tjenester som er spesielt tilpasset samisk kultur og språk er forøvrig også aktuelt med bakgrunn i retten til fritt valg av spesialisthelsetjenester.
Helsetilsynet vil anbefale at det høye antallet døgnplasser slik det foreløpig fremkommer i planen, inntil videre aksepteres.
3.5 Tilbud til de enkelte brukergrupper - voksne
Planen inneholder beskrivelser av eksisterende tilbudet til ulike grupper, og planer for videreutvikling av disse. Tilbudene omfatter blant annet samarbeid med spesialiserte poster på RiTø. Dette gjelder alderspsykiatri, sikkerhetspsykiatri, tilbud til rusmisbrukere med psykiske lidelser, samt tilbud til personer som dømmes til behandling.
Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern for den samiske befolkning vil ha et særlig ansvar for tjenestetilbudet til denne målgruppen. Kompetansesenteret vil ha som en sentral oppgave å styrke de øvrige virksomhetenes kompetanse på dette området.
Rusteamet (PUT) i Midt-Finnmark ble opprettet ut fra økende rusproblemer blant samisk ungdom. Teamet vil ut fra sitt spesielle arbeidsfelt i fremtiden sannsynligvis knyttes til Nasjonalt kompetansesenter for den samiske befolkning. Etablering av rusteam ved alle DPS'ene skal vurderes.
Senter for forebygging av selvmord i Nord-Norge skal i de neste årene utvikle og iverksette modeller for å innlemme selvmordsforebygging i kommunal virksomhet og innen somatisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste.
Psykososialt senter for flyktninger i Nord Norge gir veiledning til primærhelsetjenesten og til poliklinikkene innen psykisk helsevern.
DPS Øst-Finnmark har et definert ansvar for tjenester til innsatte i fylkets fengsel.
Planen inneholder ingen konkrete tiltak for styrking av tilbud til personer med psykisk utviklingshemming og psykiske lidelser, men peker på at samarbeid med habiliteringstjenesten i fylket må styrkes for denne gruppen.
Tilbud til enkelte øvrige brukergrupper er ikke omtalt i planen. Det gjelder pasienter med stemningslidelser, angst- og tvangslidelser, personlighetsforstyrrelser og spiseforstyrrelser. Det bør vurderes om det er behov for å styrke kompetanse og kliniske tilbud innen psykisk helsevern for disse gruppene.
4. Psykisk helsevern for barn og ungdom
4.1 Dagens tjenestetilbud til barn og unge
Fylkets institusjoner innen psykisk helsevern for barn og ungdom er organisert som egne avdelinger under fylkeshelsesjefen. Tjenestetilbudet består av fire poliklinikker og ett barnepsykiatrisk behandlingshjem.
I følge Samdata psykiatri ga psykisk helsevern for barn og ungdom i Finnmark tilbud til 3,6 % av barnebefolkningen i 1999, mens det ble gitt tilbud til 2,2 % i landet som helhet.
Polikliniske tjenester
Fylket har fire barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker:
BUP Alta ligger i Alta, og dekker kommunene Alta og Loppa med til sammen 18.260 innbyggere. Poliklinikken hadde pr. 31.12.98 4,2 besatte fagstillinger.
BUP Hammerfest ligger i tilknytning til sykehuset i Hammerfest, og dekker kommunene Hammerfest, Hasvik, Kvalsund og Måsøy, med en befolkning på 13.016 innbyggere. Poliklinikken hadde pr. 31.12.98 4 besatte fagstillinger.
BUP Midt-Finnmark ligger i Karasjok og dekker kommune Tana, Kautokeino, Karasjok, Lebesby, Nordkapp og Porsanger med til sammen 18.429 innbyggere. Poliklinikken hadde pr. 31.12.98 9 besatte fagstillinger (PUT ikke medregnet).
BUP Midt-Finnmark er ressurssenter i forhold til den samiske barnebefolkningen og er tenkt å skulle bli en del av et fremtidig Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern til den samiske befolkning. Kompetansesenteret vil bli nærmere omtalt under punkt 5. Til poliklinikken er knyttet et psykiatrisk ungdomsteam (PUT) som ble opprettet for å gi tilbud til samisk ungdom, med fire fagstillinger.
BUP Øst-Finnmark ligger i Kirkenes og dekker kommunene Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Nesseby, Sør-Varanger, Vadsø og Vardø, med til sammen 24.351 innbyggere. Poliklinikken hadde pr. 31.12.98 6,5 besatte fagstillinger.
Til sammen hadde de fem poliklinikkene 23,7 besatte fagstillinger ved årsskiftet 1998-99.
Dag- og døgntilbud
Seidajok barnepsykiatrisk behandlingshjem er lokalisert i Tana. Det er et fylkesdekkende tilbud til barn i alderen 6-12 år. Institusjonen har 10 behandlingsplasser, 7 internatplasser og 3 plasser til barn som bor utenfor institusjonen.
Fylket har hatt samarbeidsavtale med Troms fylkeskommune om bruk av 4 av 10 døgnplasser ved den nye Ungdomspsykiatriske Institusjon (UPI) i Tromsø som ble åpnet våren 2001. Avtalen ble ut fra en stram budsjettsituasjon sagt opp.
Finnmark fylkeskommune benytter muligheten til å kjøpe plasser ved Senter for barne- og ungdomspsykiatri i Oslo, ved behov.
I tillegg benytter fylket ulike former for styrkingstiltak i form av ekstra resursser til institusjoner som påtar seg oppgaver som er utenfor eget ansvarsområde eller som er ekstra krevende. Dette gjelder særlig ungdomshjemmene som har påtatt seg oppgaver som vanligvis hører til psykisk helsevern, og også Seidajok barnepsykiatrisk behandlingshjem.
4.2 Planlagt fremtidig utbygging og organisering av psykisk helsevern for barn og ungdom
Planen foreslår ikke endringer i organiseringen av det psykiske helsevernet i fylket, men anbefaler at en samorganisering av det spesialiserte psykiske helsevern for voksne og for barn og ungdom under en felles administrativ ledelse utredes.
Polikliniske tjenester
Det polikliniske tilbudet er ryggraden i tilbudet innen psykisk helsevern til barn og ungdom i Finnmark. Planen forutsetter en videre utbygging av det polikliniske tilbudet, men konkretiserer ikke planlagt kapasitet i 2006. Planen angir imidlertid at det skal nedsettes en gruppe som skal utarbeide en strategi for faglig og kapasitetsmessig oppgradering av de fire poliklinikkene.
Dag- og døgntilbud
Det er vedtatt å etablere et ungdomspsykiatrisk behandlingshjem i Karasjok med 6 døgnplasser. To av plassene skal knyttes opp mot Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern for den samiske befolkning. I forbindelse med etablering av kompetansesenteret er det også vedtatt å etablere en familieenhet med plass for en familie av gangen ved BUP Midt-Finnmark.
Den tidligere samarbeidsavtalen om bruk av døgnplasser ved Ungdomspsykiatriske Institusjon i Tromsø (UPI), blir i planen foreslått videreført.
Planen foreslår en gjennomgang og oppgradering av behandlingstilbudet ved Seidajok barnepsykiatriske behandlingshjem. En øket satsing på familiebasert behandling i forhold til barn vil bli vektlagt, der en også vil ta i bruk PMT som metode.
Det foreslås å etablere familieleiligheter ved de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene i Alta, Hammerfest og i Kirkenes.
I samarbeid med det fylkeskommunale barnevernet vil en søke å utvikle MST-team som et tilbud til ungdom med atferdsproblemer. På bakgrunn av kartlegging av samarbeidsforholdene mellom fylkeskommunalt barnevern og barne- og ungdomspsykiatrien i Finnmark, vil barnevernseksjonen bli skilt ut som en egen virksomhet, samtidig som etablerte samarbeidsavtaler vil bli videreutviklet.
4.3 Helsetilsynets vurdering av planlagt utbygging og organisering av tjenestetilbudet for barn og ungdom
Den gjennomførte organiseringen av tjenestetilbudet i Finnmark med fire poliklinikker som har ansvar for hvert sitt geografiske område er godt i tråd opptrappingsplanens intensjoner og med statlige føringer i stortingsdokument og rundskriv. En øket satsing på poliklinisk og ambulant behandling der det familieterapeutiske perspektivet søkes styrket synes som en riktig utvikling. Likeledes utbygging av familieleiligheter ved samtlige poliklinikker, som kan brukes av tilreisende familier.
Det bør vurderes om fylket på sikt bør inndele tjenesteneområdene slik at DPS'ene og de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene får sammenfallende geografiske ansvarsområder. Dette kan bidra til å legge forholdene bedre til rette for samarbeid mellom psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og ungdom, f.eks. når det gjelder å utvikle helhetlige tilbud til familier der både voksne og barn har hjelpebehov.
Finnmark har til nå manglet døgntilbud til ungdom. Fylket bør fortsatt disponerer plasser ved UPI i Tromsø, i tillegg til at den planlagte utbyggingen av et ungdomspsykiatrisk behandlingshjem i Karasjok realiseres.
Fylket har døgntilbud for barn. En gjennomgang og oppgradering av behandlingstilbudet ved Seidajok barnepsykiatrisk behandlingshjem vurderes som et positivt og riktig tiltak.
4.4 Helsetilsynets vurdering av planlagt kapasitetsøkning
Som nevnt hadde Finnmark i 1999 en dekningsgrad på 3,6 % av barnebefolkningen i fylket, samtidig som det var 23,7 besatte fagstillinger ved poliklinikkene. Dersom det forutsettes en produktivitetsvekst på 50% vil dette stillingstallet være tilstrekkelig for å innfri målsetningen om 5% dekningsgrad. I tillegg er det 6 ubesatte stillinger. Selv med et visst merbehov i Finnmark som følge av lange reiseavstander mv, synes det således ikke å være grunnlag for noen vesentlig økning i antall polikliniske stillinger.
St prp nr 63 anslår at det vil være ca 500 døgnplasser og ca 265 dagplasser i psykisk helsevern for barn og ungdom på landsbasis. Finnmarks andel av dette etter barnebefolkningen er 8,5 døgnplasser og 4,5 dagplasser. Etter den planlagte utbyggingen vil antall døgnplasser for barn og ungdom inkludert plassene ved UPI vil være 17. Tre dagplasser ved Seidajok videreføres.
Det kan argumenteres for at det er større behov for døgnplasser i Finnmark enn i resten av landet. For det første gjør spredt bosetting og lange reiseavstander det vanskeligere å nå befolkningen med dagbehandling og polikliniske tilbud. For det andre bør det regnes noen plasser ekstra i tilknytning til kompetansesenterfunksjonen for den samiske befolkning, og det vil være aktuelt at enkelte samiske familier utenfor fylket også ønsker å bruke tilbudet i Midt-Finnmark. På tross av dette synes det planlagte antall døgnplasser å være vel høyt.
4.5 Tilbud til de enkelte brukergrupper barn og ungdom
Planen beskriver styrking av tilbudet til enkelte målgrupper der særlig behovet for øket kompetanse og samarbeid mellom de ulike tjenestene blir vektlagt. Dette gjelder tilbudet til ungdom med atferdsproblemer og rusproblemer og tilbud til personer med psykiske lidelser i den samiske befolkning. Det er også iverksatt tiltak for å forbedre samarbeid og samordning av psykisk helsevern for barn og ungdom og den fylkeskommunale barnevernstjenesten.
Samarbeid mellom psykisk helsevern for barn og ungdom og psykisk helsevern for voksne om tilbud til barn av psykiatriske pasienter og ungdom med debuterende psykoser er ikke beskrevet i planen. Heller ikke er tiltak overfor unge med spiseforstyrrelser nærmere beskrevet.
5. Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern for den samiske befolkningen
5.1 Tjenestetilbud i dag og planlagt utbygging og organisering
Det planlegges etablert et nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern til den samiske befolkningen i tilknytning til eksisterende tilbud innen psykisk helsevern i Midt Finnmark.
Behovet for etablering av et nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern til den samiske befolkningen er beskrevet i St meld 25 (1996-97) Åpenhet og helhet, og er senere fulgt opp i St prp 63 Om opptrappingsplanen for psykisk helse 1998- 2006 og i Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge 2002-2005, kalt Mangfold og Likeverd.
Kompetansesenteret skal være et supplement til de ordinære tilbudene. I planen blir det foreslått at senteret i tillegg til å utvikle og spre kompetanse innen dette fagområdet også må ha kliniske funksjoner tilknyttet virksomheten. Det foreslås at kompetansesenteret får følgende hovedfunksjoner:
- Klinisk arbeid
- Opplæring og undervisning
- Forskning og utviklingsarbeid
Oppbygging av kompetansesenteret skal ut fra planen og tidligere dokumenter bygge på den kompetanse som i dag finnes ved DPS Midt-Finnmark i Lakselv og ved BUP Midt-Finnmark i Karasjok. Begge disse institusjonene skal være knyttet til det nasjonale kompetansesenteret.
For å ivareta de nødvendige funksjoner foreslår planen for Finnmark følgende styrking av tilbudene:
Kliniske tilbud:
- Utbygging av en familiebehandlingsenhet tilknyttet BUP Midt-Finnmark
- Ved det planlagte ungdomspsykiatrisk behandlingshjemmet i Karasjok skal to av seks plasser forbeholdes samisk ungdom i og utenfor fylket
- Etablering av akutt-team ved DPS Midt-Finnmark samt etablering av 4-6 døgnplasser for korttidsbehandling
- Styrking av kliniske funksjoner for å ivareta andre deler
Kompetansesenteroppgaver:
- Den interne opplæring som er nødvendig for å ivareta kompetansesenterfunksjonen videreføres og det opprettes undervisningskoordinatorstillinger ved BUP og DPS Midt-Finnmark
- Det opprettes stillinger knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid, eventuelt som kombinerte stillinger forskning/klinikk
- Det opprettes et forsknings og utviklingsfond og avsettes midler til hospiteringsopphold
Det legges vekt på at forsknings- og utviklingsarbeidet skjer i samarbeid med andre aktuelle forskningsinstitusjoner, særlig Universitetet i Tromsø. Forsknings- og utviklingsfondet skal bidra til å utvikle et kompetansenettverk, slik at fagpersoner fra andre deler av landet kan knyttes opp mot kompetansesenteret.
Etablering av et nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern for den samiske befolkningen vil i følge planen måtte ta noe tid, og organiseringen av kompetansesenteret er foreløpig ikke avklart. Fremtidige organisering skal utredes videre.
5.2 Helsetilsynets vurdering av tjenestetilbud og planlagt utbygging og organisering
Å opprette et kompetansesenter for psykisk helsevern for den samiske befolkning er i tråd med tidligere dokumenter og vedtak. Senteret skal ta utgangspunkt i de ressurser og den kompetanse som finnes i Finnmark innen det spesialiserte psykiske helsevern i Karasjok og Lakselv.
Sosial- og helsedepartementet har i Rundskriv I-36/99 gitt retningslinjer for kompetansesentre, i tråd med anbefalinger fra Helsetilsynet. I rundskrivet heter det: Sentrene har et særskilt ansvar for å drive forskning, å videreutvikle fagfeltet, å drive veiledning og undervisning både i grunnutdanningene, videreutdanninger og etterutdanninger. Kompetansesentre skal ikke drive pasientbehandling, men det vil som regel være hensiktsmessig at pasientbehandling er knyttet til virksomheten.
Det bør tas hensyn til dette ved organiseringen av kompetansesenteret.
Etter Helsetilsynets oppfatning har det tatt unødig lang tid å planlegge kompetansesenteret. Organiseringen av senteret bør nå avklares så raskt som mulig, med sikte på snarlig utlysning av stillinger og formell etablering av senteret.
6. Privatpraktiserende spesialister
Finnmark fylke har ingen driftsavtaler med privatpraktiserende spesialister. I følge planen er det registrert kun 29 psykologer og 5,7 psykiatere med avtale om privatpraksis i hele helseregionen, og de fleste av disse er å finne i Tromsø. Dersom det i fremtiden blir aktuelt å inngå driftsavtaler med privatpraktiserende spesialister, bør disse knyttes til DPS'ene med avtalt oppgavefordeling.
7. Investeringer
7.1 Planlagte investeringer innen psykisk helsevern for voksne
Med bakgrunn i planen og beløp som er justert i prosjektsøknader, oppgis følgende investeringsbehov innen psykisk helsevern for voksne:
Kirkenes sykehus, øremerkede sykehussenger 0,2 mill kr.
DPS Vest Finnmark
Ombygging av døgnenhet, Jansnes 20,0 mill kr.
Døgnenhet, Alta 6,0 mill kr.
DPS Midt-Finnmark/ Samisk kompetansesenter:
Døgnenhet, kontorer akutt team, poliklinikk 20,8 mill kr.
DPS Øst Finnmark:
Døgnenhet 20,0 mill kr.
Sum psykisk helsevern for voksne 67,0 mill kr.
Øremerkede senger ved Hammerfest sykehus er foreløpig ikke kostnadsberegnet, og er ikke tatt med her.
7.2 Planlagte investeringer innen psykisk helsevern for barn og ungdom
Det er satt opp følgende investeringsbehov innen psykisk helsevern for barn og ungdom:
Ungdomspsykiatrisk behandlingshjem 16 mill kr.
BUP Midt-Finnmark/Samisk kompetansesenter:
Familiebehandlingsenhet, kontorer 6 mill kr.
Sum psykisk helsevern for barn og ungdom 22 mill kr.
7.3 Helsetilsynets vurdering av planlagte investeringer
St. prp nr 63 angir at det skal investeres 3 milliarder kr innen psykisk helsevern for voksne i løpet av opptrappingsperioden. Finnmarks andel etter folketallet er ca 49 mill kr. Videre angis det at det skal investeres 1.029 mill kr innen psykisk helsevern for barn og unge. Finnmarks andel av dette etter folketallet er ca 18 mill kr. Samlet utgjør dette 67 mill kr.
Det gjenstående investeringsbehovet i Finnmark er beregnet til 89 mill kr. Fylket har tidligere i opptrappingsperioden fått investeringsstøtte til prosjekter innen psykisk helsevern tilsvarende 21 mill kr. De samlede investeringene blir ut fra dette 110 mill kr, eller ca 43 mill kr mer enn det som følger av folketallet.
Det er ikke forutsatt at fordelingen til fylkene fullt ut skal følge folketallet eller andre fordelingsnøkler basert på objektive kriterier, med unntak av den delen av investeringsstøtten som fordeles via inntektsystemets rammetilskudd. Investeringene i Finnmark må forøvrig også dekke tilleggsfunksjoner som følge av utbyggingen av kompetansesenteret for psykisk helsevern for den samiske befolkning.
Den endelige prioriteringen av tilskudd til investeringsformål i fylkene kan først skje når investeringsbehovene i fylkene vurderes samlet.
Kostnadsberegningen for flere av utbyggingsprosjektene i Finnmark er kommet forholdsvis kort. Det må arbeides videre med en nøyere beregning av de enkelte prosjekter, før det kan tas stilling til kostnadsrammen for disse.
8. Driftsutgifter
De samlede økte årlige driftsutgiftene ved å realisere fylkeskommunens plan for psykisk helsevern er ikke beregnet i planen.
Basert på kostnadsnøkkelen for fordeling av tilskudd til landets fylkeskommuner, vil Finnmarks andel av opptrappingsplanens midler til økt årlig drift være ca 39 mill kr for psykisk helsevern for barn, ungdom og voksne samlet. I tillegg kommer 20 mill kr i driftsmidler øremerket til styrking av tilbud til den samiske befolkning i forbindelse med utbygging av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern til den samiske befolkning.
9. Personell
Rekrutteringstiltak i forhold til personellgrupper som det antas å bli mangel på er godt beskrevet i planen, og enkelte tiltak er iverksatt med god effekt.
St prp nr 63 regner med en samlet stillingsvekst på 9 275 stillinger i hele landet i perioden, hvorav noe under halvparten i spesialisthelsetjenesten. Finnmarks andel av dette etter folketallet er ca 76 nye stillinger i spesialisthelsetjenesten.
Planen inneholder ingen beregning av det samlede personellbehovet. Skriftlig ettersendt informasjon fra fylkeskommunen angir et foreløpig beregnet behov på 32,5 stillinger innen psykisk helsevern for barn og ungdom og 16,2 stillinger innen psykisk helsevern for voksne, til sammen 48,7 stillinger.
Stillingsveksten for hele opptrappingsperioden må beregnes nærmere, fordelt på ulike yrkesgrupper.
10. Samlet vurdering av planen
Planene for psykisk helsevern for både barn, ungdom og voksne bør godkjennes som grunnlag for statlig støtte til den videre utbyggingen av tjenestetilbudene i fylket.
Den gjennomførte organisering og utbygging av tjenestetilbudet til den voksne befolkningen med tre distriktpsykiatriske sentre med ansvar for det allmennpsykiatriske tilbudet og spesialiserte sentralsykehusoppgaver lagt til RiTø, er god overensstemmelse med opptrappingsplanens intensjoner.
Den planlagte differensieringen på DPS-nivå med styrking av ambulante tjenester er også i tråd med statlige føringer. Planlagte dagbehandlingstilbud bør beskrives bedre.
Dersom det skal investeres i en utbedring av døgntilbudet ved DPS Vest-Finnmark, bør en prioritere en samlet utbygging i Alta fremfor å ruste opp institusjonen Jansnes 4 mil fra Alta.
Det er vanskelig å vurdere døgnbehandlingskapasitet i Finnmark på samme måte som i resten av landet. Finnmark er det eneste fylket i Norge som ikke har spesialiserte psykiatriske sykehusplasser innen fylket. Helsetilsynet vil anbefale at det høye antallet døgnbehandlingsplasser til voksne slik det fremkommer i planen aksepteres inntil videre.
Den gjennomførte organisering og utbygging av tjenestetilbudet til barn og ungdom med fire poliklinikker som har ansvar for hvert sitt geografiske område er i tråd opptrappingsplanens intensjoner. En øket satsing på poliklinisk og ambulant behandling der det familieterapeutiske perspektivet søkes styrket, representerer en riktig utvikling.
Finnmark har til nå manglet døgntilbud til ungdom. Ved den planlagte etableringen av et ungdomspsykiatrisk behandlingshjem i Karasjok og en videreføring av avtalen om bruk av plasser ved UPI i Tromsø, vil fylket få dekket behovet for døgnbehandlingstilbud til ungdom. På tross av at behovet for døgnplasser kan være noe høyere i Finnmark enn i andre deler av landet, synes det planlagte antall døgnplasser å være vel høyt.
Det bør vurderes om fylket på sikt bør inndele tjenesteneområdene slik at DPS'ene og de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene får sammenfallende geografiske ansvarsområder.
Å opprette et kompetansesenter for psykisk helsevern for den samiske befolkning er i tråd med tidligere dokumenter og vedtak. Senteret skal ta utgangspunkt i de ressurser og den kompetanse som finnes i Finnmark innen det spesialiserte psykiske helsevern i Karasjok og Lakselv.
Det har tatt unødig lang tid å planlegge kompetansesenteret. Organiseringen av senteret bør nå avklares så raskt som mulig, med sikte på snarlig utlysning av stillinger og formell etablering av senteret.
Den stillingsveksten som følger av planlagt utbygging i fylket må beregnes nærmere, fordelt på ulike yrkesgrupper.
De samlede økte årlige driftsutgiftene ved å realisere planen må beregnes.
De planlagte investeringer i fylket er høye i forhold til fylkets andel av opptrappingsplanens investeringsmidler. Det må arbeides videre med en nøyere beregning av de enkelte prosjekter, før det kan tas stilling til kostnadsrammen for disse.
Med hilsen
Jørgen Holmboe e.f.
avdelingsdirektør
Bjørg Gammersvik
rådgiver
Kopi: Finnmark fylkeskommune
Fylkeslegen i Finnmark
Saksbehandler: Bjørg Gammersvik, tlf.: 22 24 89 61
|
 |
|
|