|
|
| Brev |
|
| Fra: Statens helsetilsyn |
|
| Til: Sosial- og helsedepartementet |
|
| Dato: 28. august 2001 |
|
| Vår ref: 2000/155 2 BJG/AG |
Deres ref: |
|
Vi viser til departementets oversendelser den 11. januar 2000 og 5. januar 2001 av planer for psykisk helsevern i Vestfold, til vurdering og uttalelse fra Helsetilsynet.
Uttalelsen herfra er basert på
- ”Handlingsplan for barne- og ungdomspsykiatri 19982001”,
- ”Handlingsplan for voksenpsykiatri 1999-2002”,
- vedtak i fylkestinget i desember 1998,
- ”Barne- og ungdomspsykiatrien - justert plan for perioden 2001 2006”,
- ”Voksenpsykiatrien - justert plan for perioden 2001 2006”,
- saksframlegg til møtet i Hovedutvalget for helse og sosial 15.12.2000,
-innhentede, supplerende opplysninger fra fylkeskommunen.
Det vises også til fylkeslegens uttalelser til Vestfold fylkeskommune om planer for psykisk helsevern i Vestfold, datert 5. og 6. desember 2000. Fylkeslegens uttalelser
./. følger vedlagt i kopi.
1. Planprosess
Vestfold fylkeskommune utarbeidet i 1998 planer for barne- og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien som dekket den første fireårs-perioden av opptrappingsplanen. Planene ble utarbeidet av plangrupper med bred representasjon fra de fylkeskommunale fagfeltene, brukerorganisasjoner og kommunene, og planutkast ble sendt på bred høring til kommuner, brukerorganisasjoner og instanser i fylkeskommunen. Etter at planene var behandlet i fylkestinget og sendt til departementet, ble det etter korrespondanse med departementet besluttet å utarbeide justerte planer for den resterende delen av opptrappingsperioden. Kommuner, brukere og fylkeskommunale virksomheter er også bedt om å komme med innspill til de justerte planene. De justerte planene ble behandlet i Hovedutvalget for helse og sosial 15. desember 2000.
2. Samarbeid med kommunene
Planene vektlegger samarbeid med kommunene både når det gjelder barn, ungdom og voksne. I følge planen vil fylkeskommunen i planperioden ta initiativ til samarbeid med kommunene på en rekke områder. Det gjelder pasientrettet samarbeid, samarbeid om etablering av tjenester, samarbeid om felles planlegging av tjenestetilbudene, og felles kompetansehevende tiltak.
3. Psykisk helsevern for voksne
3.1 Dagens tjenestetilbud
Psykisk helsevern i Vestfold ble i 1998 vedtatt organisert som en egen virksomhet adskilt fra Sentralsykehuset i Vestfold, med egen direktør. Virksomheten har benevnelsen Psykiatrisk spesialisttjeneste, og omorganiseringen ble gjennomført fra 1. januar 2000.
Virksomheten er delt i 7 avdelinger, 6 avdelinger for psykisk helsevern for voksne og 1 avdeling for psykisk helsevern for barn og ungdom. De 6 voksenpsykiatriske avdelingene består av 2 fylkesdekkende sykehusavdelinger og 4 distriktspsykiatriske sentre (DPS).
Fylkesavdeling Tønsberg har akutt- og intermediærfunksjoner for hele fylket og er lokalisert til sentralsykehuset i Tønsberg. Avdelingen har følgende tilbud:
- Tre akuttposter med 40 døgnplasser.
- En utredningspost med 8 døgnplasser for unge med alvorlige sinnslidelser (samlokalisert med BUP i bygget ”Tre i ett”).
- Gruppeterapeutisk post med inntil 24 dagplasser.
- Spesialpoliklinikk med 4 fagstillinger for pasienter med spesielle behov, samt liason-virksomhet.
Fylkesavdeling Granli er lokalisert på Sem utenfor Tønsberg og har følgende tilbud:
- Alderspsykiatrisk poliklinikk med 6 fagstillinger, og alderspsykiatrisk utredningspost med 6 døgnplasser.
- Åpen/lukket langtidspost med 11 døgnplasser.
- Fylkeskommunal sikkerhetspost med 8 døgnplasser.
- Forsterket langtidspost med 8 døgnplasser.
- Åpen videreføringspost med 4 døgnplasser.
Avdeling Granli utgjør sammen med Ullevål sykehus Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.
Totalt har de to sykehusavdelingene 85 døgnplasser, 24 dagplasser og 10 polikliniske fagstillinger (juni 2001). Buskerud fylkeskommune har avtale om å kunne benytte inntil 4 døgnplasser, hvorav 2 ved sikkerhetsposten.
I fylket er det etablert fire DPS med ansvar for hvert sitt geografiske område: Nordre Vestfold DPS lokalisert i Holmestrand, Tønsberg DPS, Sandefjord DPS og Larvik DPS. Samtlige DPS har poliklinikk med tilhørende rehabiliteringsteam, rusteam og utadrettede ambulante tjenester, samt døgn- og dagtilbud.
Nordre Vestfold DPS dekker kommunene Holmestrand, Svelvik, Sande, Hof, Våle og Borre med til sammen 54.000 innbyggere. Senteret har poliklinikk, 33 døgnplasser og 8 dagplasser. Poliklinikken disponerer også lokaler i Horten, ved Horten sykehus.
Tønsberg DPS dekker kommunene Tønsberg, Ramnes, Andebu, Stokke, Nøtterøy og Tjøme med til sammen 76.000 innbyggere.
Senteret har poliklinikk, 29 døgnplasser og 24 dagplasser.
Sandefjord DPS dekker Sandefjord kommune med til sammen 39.000 innbyggere. Senteret har poliklinikk, 24 døgnplasser og 23 dagplasser.
Larvik DPS dekker kommunene Larvik og Lardal med til sammen 43.000 innbyggere. Senteret har poliklinikk, 28 døgnplasser og 20 dagplasser.
Til sammen har de fire DPS'ene 98 polikliniske fagstillinger, 114 døgnplasser og 75 dagplasser (juni 2001).
I følge planen har Vestfold 7 pasienter i psykiatrisk privatpleie i Buskerud. Alle disse er over 70 år.
3.2 Planlagt utbygging og organisering
Den planlagte omorganiseringen av psykisk helsevern er gjennomført fra 2000. Det er ikke lagt opp til omfattende organisasjonsmessige endringer av tjenestetilbudene utover dette. De fylkesdekkende avdelingene i Tønsberg og ved Granli skal fortsatt ha delt ansvar for sentralsykehusfunksjonene, mens de distriktpsykiatriske sentrene skal ha hvert sitt opptaksområde med de samme kommunene som idag, og være egne avdelinger innen Psykiatrisk spesialisttjeneste.
Ved Fylkesavdeling Tønsberg foreslår planen en reduksjon av akuttplassene fra 40 til 38 døgnplasser, for å få bedre skjermingsmuligheter. Samtidig planlegges det å opprette en ny intermediærpost med 8-10 døgnplasser som bl.a. vil gi tilbud til personer med alvorlige spiseforstyrrelser. Dette vil gjøre at antall døgnplasser ved avdelingen øker fra 48 til 54-56. Det planlegges også nye lokaler for dagposten. Hvor intermediærposten og dagposten skal lokaliseres er foreløpig ikke bestemt. Spesialpoliklinikken planlegges øket med 1-2 fagstillinger.
Ved avdeling Granli planlegges en utvidelse av de alderpsykiatriske postene, og en fordobling av antall fagstillinger ved poliklinikken, fra 6 til 12 stillinger. Det planlegges en ny intermediærpost for eldre med funksjonelle psykoser med 6 døgnplasser. I tillegg planlegges det en avlastningspost for aldersdemente med særlig vanskelig atferd. Posten planlegges i samarbeid med kommunene og skal supplere kommunale tilbud, og skal drives med kommunal delbetaling.
I følge planen er det behov for å utvide kapasiteten ved sikkerhetsposten med 2 plasser for å dekke fylkets behov, og Vestfold fylkeskommune ønsker å ”kjøpe tilbake” de 2 plassene som Buskerud disponerer. Dersom begge fylkenes behov skal dekkes ved Granli må det i følge planen etableres en ny post for denne pasientgruppen. Spørsmålet skal utredes videre i samarbeid med Buskerud.
Det planlegges også å opprette en post med tilbud til personer med psykiske lidelser og rusmisbruk med 6-8 døgnplasser og poliklinikk. Lokaliseringen av dette tilbudet er foreløpig ikke bestemt, og må ses i sammenheng med at det skal utredes å overføre en større del av tilbudene til rusmisbrukere til den psykiatriske spesialisthelsetjenesten.
De fire DPS'ene i fylket viser i følge planen en tydelig utvikling i retning av aktive behandlingsenheter på spesialistnivå. Sentrene skal utvides med rehabiliteringsteam som skal gi tilbud til pasienter med alvorlige psykiske lidelser og drive ambulant virksomhet, og poliklinikkenes åpningstid skal utvides til å omfatte kveldstid. Tilbud til rusmiddelmisbrukere ved DPS'ene inkludert plassering av de psykiatriske ungdomsteamene skal vurderes i sammenheng med ny rusplan for fylket.
I den reviderte planen går en ikke inn for noen vesentlig utbygging av døgnkapasiteten ved DPS'ene, men sier at denne bør være på omtrent samme nivå som idag. Etter at planen ble avgitt er det foreslått å utvide antall døgnplasser ved Tønsberg DPS med 6-8 nye plasser.
Planen går inn for å avvikle en del dagtilbud som har karakter av kommunal dagsentervirksomhet. DPS'ene skal imidlertid fortsette å yte dagbehandling på spesialistnivå. Samlet for DPS'ene regnes det med ca 18.000 dagopphold i 2006, som tilsvarer ca 80 dagplasser.
Poliklinikkene ved DPS'ene skal samlet styrkes med 51 nye fagstillinger.
Planen går inn for at det ikke skal inngås nye avtaler om privatpleie. Inngåtte avtaler skal etter planen fortsette ”inntil en naturlig avslutning”.
3.3 Helsetilsynets vurdering av planlagt organisering og utbygging av tjenestetilbudet for voksne
Den gjennomførte organiseringen av tjenestetilbudet i Vestfold med fire distriktpsykiatriske sentre og mer spesialiserte fylkesdekkende sykehusavdelinger, er i tråd med statlige føringer i stortingsdokument og rundskriv. Det kan imidlertid reises spørsmål ved om deler av den dagbehandling og polikliniske virksomhet som er planlagt videreført og utvidet ved de to fylkesavdelingene, i fremtiden bør overtas av DPS'ene. Det savnes en nærmere beskrivelse av dagtilbudene ved fylkesavdelingene som begrunner at tilbudene er lagt til disse avdelingene.
DPS-områdene har noe ulik størrelse, varierende fra 39.000 innbyggere til 76.000 innbyggere. Inndeling og lokalisering synes å være godt etablert der geografiske forutsetninger står sentralt.
Den planlagte differensieringen og spesialiseringen av sykehustilbudene må anses å være riktig, og det er positivt at tilbudet innen alderspsykiatri, tilbudet til yngre med schizofrene lidelser og til personer med rusproblemer, styrkes.
Den planlagte utviklingen av tjenester på DPS-nivå, med blant annet øket satsing på gruppebehandling, på ambulante tjenester, samt integrering av rusteam, er også godt i tråd med statlige føringer.
Det bør etableres et samarbeid med de kommunene som har pasienter i privatpleie for å få vurdert om disse kan få bedre tilbud i kommunal omsorg.
3.4 Helsetilsynets vurdering av planlagt kapasitet
3.4.1 Poliklinisk kapasitet
Opptrappingsplanen regner med 50% økning i poliklinisk aktivitet. I følge Samdata psykiatri lå antall polikliniske årsverk i Vestfold i 1999 9,2 % over landsgjennomsnittet, og antall polikliniske konsultasjoner lå 31 % over landsgjennomsnittet. Dette innebærer at de polikliniske stillingene i fylket gjennomsnittlig har høy produktivitet. Det er planlagt en økning av polikliniske stillinger fra 108 i dag til 166-167 ved avslutningen av opptrappingsperioden, en stillingsvekst på ca. 54%.
Dersom den høye produktiviteten opprettholdes, vil det bare være nødvendig med ca. 16 nye polikliniske stillinger for å nå den nasjonale målsetningen. Regnes det med en produktivitet så lav som landsgjennomsnittet, vil det være nødvendig med ca 40 nye stillinger. En økning på 58 nye stillinger er således vesentlig høyere enn det opptrappingsplanen har regnet med, men må sees i sammenheng med den samlede behandlingskapasiteten i fylket.
3.4.2 Dag- og døgnplasser ved DPS
St prp nr 63 regner med 2065 døgnplasser i 2006 ved DPS'ene i hele landet. Vestfolds andel etter folketallet er 99 plasser. De fire DPS'ene har idag 15 plasser mer enn dette, og med 6-8 nye døgnplasser ved DPS Tønsberg blir det et par og tyve flere plasser enn Vestfolds andel av det anslåtte målet i opptrappingsplanen. Døgnplassene i Vestfold er meget skjevt fordelt mellom DPS'ene i forhold til folketall, med betydelig lavere dekning i Tønsberg enn i de øvrige områdene. Erfaringene med høy etterspørsel etter døgnplassene i Tønsberg og flere akuttinnleggelser ved sykehuspostene fra dette området enn fra de øvrige, tilsier en utbygging av plasstallet i Tønsberg, som foreslått. Det samlede antall døgnplasser ved DPS'ene må sees i sammenheng med døgnkapasiteten ved sykehusavdelingene.
Det planlegges en spesialisering av dagtilbudene ved DPS'ene, i tråd med opptrappingsplanens intensjoner. Omfanget av dagtilbud ved de ulike DPS'ene i fylket må bli mer jevn og likeverdig enn den fordelingen av dagtilbud som en har idag.
3.4.3 Døgnplasser ved sykehus
I følge opptrappingsplanen skal det samlede antall døgnplasser ved (sentral)sykehusene i landet opprettholdes omtrent på 1998-nivå. I tillegg skal det etableres 160 plasser for pasienter som dømmes til psykiatrisk behandling. Vestfolds andel av de sistnevnte er ca 8 plasser. I følge Samdata psykiatri hadde Vestfold i 1999 nest lavest dekning av sykehusplasser i landet, bare Sogn og Fjordane hadde færre plasser (Vestfold hadde 0,52 plasser per 1000 voksne innbyggere, mot et landsgjennomsnitt på 0,89). Det er planlagt følgende kapasitetsøkning:
- 6-8 nye plasser ved Fylkesavd Tønsberg,
- 6 nye alderspsykiatriske plasser ved Granli (avlastningspost for kommunene regnes ikke med),
- 2 nye sikkerhetsplasser til disposisjon for fylket ved Granli,
- 6-8 døgnplasser for personer med psykiske lidelser og rusmisbruk.
Til sammen gir dette 20-24 nye døgnplasser ved sykehusavdelingene, som innebærer en økning til ca 0,65 døgnplasser per 1000 voksne innbyggere dersom det ikke tas hensyn til befolkningsveksten. Vestfold vil således fortsatt ha en betydelig lavere dekning av døgnplasser ved sykehus enn landsgjennomsnittet. Fylket vil mangle ca 50 døgnplasser for å nå landsgjennomsnittet og i tillegg dekke fylkets andel av plasser for dømte. Antall døgnplasser i sykehus og ved DPS må imidlertid sees i sammenheng, og planen for Vestfold går inn for et høyere antall døgnplasser ved DPS'ene enn det opptrappingsplanen har regnet med.
3.4.4 Samlet vurdering av planlagt kapasitet
I St prp 63 er det regnet med at det vil være 5165 døgnplasser i landet til aktiv behandling i 2006 (summen av plasser ved sykehus og DPS'er, inkludert plasser for dømte). Den planlagte utbyggingen av døgnplasser i Vestfold vil gi 223-229 plasser til sammen ved sykehusene og DPS'ene, noe som er 23-29 plasser færre enn fylkets andel av aktive behandlingsplasser etter folketallet.
Vestfold fylke har tradisjonelt hatt en lav dekning av sykehusplasser innen psykisk helsevern. Det har vært rapportert om kapasitetsproblemer innen akuttilbudet i fylket
./. (jfr. brev fra Fylkeslegen i Vestfold av 4. oktober 2000 og 5. juni 2001, vedlagt i kopi). Planen øker dekningsgraden av sykehusplasser noe, og legger vekt på å bygge ut distriktsbaserte tjenester. Det er imidlertid et kritisk spørsmål om utbyggingen av distriktstjenestene er tilstrekkelig til å kompensere for få døgnplasser ved sykehusavdelingene. Selv om planen går inn for å øke antall fagstillinger ved poliklinikkene sterkt og styrke utadrettede og ambulante arbeidsformer, synes den samlede døgnkapasiteten ved sykehusavdelingene og DPS'ene å være lav. Behovet for døgnplasser bør vurdere på ny, i lys av data som kan belyse etterspørselen etter tjenester, samt data om pasientstrømmene.
3.5 Tilbud til de enkelte brukergrupper - voksne
Utbyggingen av nye tilbud til unge med alvorlige sinnslidelser er allerede gjennomført med prosjektet ”Tre i ett”. Spesialpoliklinikken ved Fylkesavdeling Tønsberg yter psykiatriske konsultasjonstjenester til somatiske sykehusavdelinger. Tre av poliklinikkene i fylket har et definert ansvar for tjenester til innsatte i fengslene i fylket. Planen legger opp til utvikling av kompetanse og utbygging av nye tilbud til en rekke brukergrupper; som rusmisbrukere med psykiske lidelser, mennesker med spiseforstyrrelser, psykisk utviklingshemmede med psykiske lidelser, flyktninger og personer med fremmedkulturell bakgrunn, og innen alderspsykiatri.
Tilbud til enkelte øvrige brukergrupper er ikke omtalt i planen. Det gjelder pasienter med stemningslidelser og angst- og tvangslidelser, og pasienter som har forsøkt å begå selvmord. Det bør vurderes om det er behov for å styrke kompetanse og kliniske tilbud innen psykisk helsevern for disse gruppene. Planen bør beskrive organiserte rutiner for oppfølging av pasienter som har forsøkt å begå selvmord, og samarbeidsrutinene bør omfatte somatiske og psykiatriske sykehusavdelinger, DPS'er og kommunehelsetjenesten.
4. Psykisk helsevern for barn og ungdom
4.1 Dagens tjenestetilbud til barn og unge
Psykisk helsevern for barn og ungdom i Vestfold er organisert som én avdeling under Psykiatrisk spesialisttjeneste.
Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling er lokalisert til sentralsykehuset i Tønsberg og består av en poliklinikk, en dagenhet med to poster, en døgnenhet med to poster, og et familiesenter.
Poliklinikken hadde i 1999 27 fagstillinger, med et allmennpsykiatrisk team, et rusteam og et konsultasjonsteam som samarbeider med førstelinjetjenesten. Poliklinikken har et utekontor i Larvik, hvor det skal etableres en fremtidige permanent poliklinikk.
Dagenheten har til sammen 9 dagplasser, fordelt på en post for barn fra 0 til 6 år med 5 plasser og en post for barn fra 6 til 12 år med 4 plasser. De to postene har felles fagstab, og ligger på sykehusområdet.
Døgnenheten for ungdom åpnet høsten 2000 i nye lokaler på sentralsykehusets område, i bygget ”Tre i ett” som også inneholder voksenpsykiatriens utredningspost for unge med alvorlige sinnslidelser og felles institusjonsskole (”SMI-skolen”). Enheten er bygget som to poster med til sammen 14 døgnplasser. Foreløpig er 8 plasser tatt i bruk, og enheten er i en oppbyggingsfase med planlagt full drift fra høsten 2001.
Familiesenteret ligger også på sentralsykehusområdet, og består av
- ”Familiehuset” som er et bolighus der en familie av gangen gis tilbud om 4 ukers døgnopphold.
- Familiedagenheten som gir tilbud om dagbehandling med varierende intensitet, også for en familie av gangen.
- Familieskolen som gir tilbud til barna i familiene.
I følge Samdata psykiatri ga barne- og ungdomspsykiatrien i Vestfold tilbud til 1,6 % av barnebefolkningen i 1999, mens det ble gitt tilbud til 2,2 % i landet som helhet.
4.2 Planlagt fremtidig utbygging og organisering av psykisk helsevern for barn og ungdom
Det er ikke lagt opp til omfattende organisasjonsmessige endringer av tjenestetilbudene. Det fylkesdekkende dag- og døgntilbudet skal fortsatt ligge på sentralsykehusområdet i Tønsberg. Utvidelsen av antall døgnplasser ved døgnenheten med nye stillinger skal fullføres, og det er ikke planlagt nye døgnplasser utover dette. Dagenheten og Familiesenteret skal styrkes med nye stillinger.
I tillegg skal det bygges opp desentraliserte polikliniske tilbud.
Det skal etter planen etableres nye poliklinikker i Larvik og Holmestrand. Nytt lokale for poliklinikken i Larvik er ferdig, og poliklinikken er under oppbygging. Poliklinikken i Larvik dekker opptaksområdene til Larvik og Sandefjord DPS, dvs kommunene Larvik, Sandefjord og Lardal.
Poliklinikken i Holmestrand skal dekke kommunene i Nordre Vestfold DPS-område, og er planlagt ferdig i 2003-04. Poliklinikken i Tønsberg skal dekke midtfylket, samt inneha fylkesdekkende spesialfunksjoner og være en ressurs for de andre poliklinikkene.
De tre poliklinikkene skal være faglig selvstendige, men alle skal administrativt være en del av Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling.
Når utbyggingen er ferdig, vil Vestfold etter planen ha 14 døgnplasser for ungdom, 5 dagplasser for barn og 4 dagplasser for ungdom, og til sammen 71 fagstillinger ved de tre poliklinikkene.
4.3 Helsetilsynets vurdering av planlagt utbygging og organisering av tjenestetilbudet for barn og ungdom
Den planlagte utbyggingen av institusjonsdelen av psykisk helsevern for barn og ungdom i fylket er allerede gjennomført med realiseringen av døgnpostene for ungdom i bygget ”Tre i ett”. Den planlagte videre utbyggingen av tjenestetilbudet i Vestfold med tre desentrale poliklinikker, er i tråd med statlige føringer i stortingsdokumenter og rundskriv. Utbyggingen av to nye desentrale poliklinikker slik planen legger opp til, er en riktig prioritering i Vestfold som bare har én poliklinikk i fylket og lav dekning av polikliniske tjenester for barn og unge.
Planen legger opp til at det skal være tre poliklinikker innen psykisk helsevern for barn og ungdom, mens det er fire DPS-områder innen psykisk helsevern for voksne. Det vil kunne være betydelige fordeler med å samlokalisere BUP og DPS, og det kan derfor stilles spørsmål ved om fylket på sikt burde ha fire poliklinikker innen psykisk helsevern for barn og unge med samme opptaksområder som DPS'ene.
4.4 Helsetilsynets vurdering av planlagt kapasitetsøkning
Planen beregner et behov for øket poliklinisk kapasitet på 44 nye fagstillinger i opptrappingsperioden, fra 27 fagstillinger i 1998 til 71 fagstillinger i 2006, en økning på 163 %.
Dersom Samdatatallene fra 1999 legges til grunn (1,6% dekningsgrad), og det forutsettes en produktivitetsøkning pr. stilling på 50%, vil det være nødvendig med ca 29 nye fagstillinger for å øke dekningsgraden til 5%. Den planlagte økning i polikliniske stillinger er vesentlig høyere enn dette. Dette skyldes at planen har beregnet behovet for økning med utgangspunkt i en lavere dekningsgrad (1,3%) enn Samdatatallet. Dersom dekningsgraden beregnes ut fra det antall behandlede barn og unge som planen oppgir for 1999, blir dekningsgraden 1,4% og behovet for nye stillinger blir 37. Anslaget for behovet for nye stillinger synes således å være vel høyt, dersom en bare regner ut fra målsetningen om 5% dekningsgrad. Det kan imidlertid være grunn til å øke antall polikliniske stillinger dersom poliklinikkene skal utvikle alternativer til innleggelser.
St prp nr 63 anslår at det vil være ca 500 døgnplasser og ca 265 dagplasser i barne- og ungdomspsykiatrien i landet i 2006. Vestfolds andel av dette etter barnebefolkningen (4,7 %) er 23 døgnplasser og 12 dagplasser. Det planlagte antallet dagplasser ligger noe under dette nivået, mens antall døgnplasser ligger betydelig under.
Det må anses akseptabelt at en ikke planlegger døgnplasser for barn under 12 år, da polikliniske tilbud, dagtilbud og behandling sammen med familien i de aller fleste tilfellene er det beste for denne gruppen. Antall døgnplasser for ungdom må også anses for å være akseptabelt, gitt tilstrekkelig forsterkede polikliniske tilbud (som f.eks. ambulant miljøterapi og oppsøkende tilbud). Det savnes imidlertid nærmere beskrivelser i planen av forsterkede polikliniske arbeidsformer som kan redusere behovet for innleggelser.
4.5 Tilbud til de enkelte brukergrupper barn og ungdom.
Planen beskriver styrking av tilbudet til ulike målgrupper der særlig behovet for øket kompetanse og samarbeid mellom de ulike tjenestene blir vektlagt. Dette gjelder spesielt tilbud til psykisk utviklingshemmede med alvorlig atferdsavvik og psykisk lidelser, unge med rusproblemer og unge med spiseforstyrrelser.
5. Privatpraktiserende spesialister
Antall privatpraktiserende spesialister er høyere i Vestfold enn i landet for øvrig, og det er ikke planer om å øke antall heltids-hjemler. Det var 41 privatpraktiserende ved utgangen av 1999 (24 psykologer og 17 psykiatere), som til sammen utførte 27 årsverk. Fordelingen er ikke geografisk jevn, og ved ledighet skal den nordligste og den sørligste delen av fylket prioriteres. I følge planen skal en eventuell økning i antall hjemler skje i form av deltidshjemler som kan bidra til å rekruttere og beholde spesialister innen den offentlige helsetjenesten.
De privatpraktiserende spesialistene bør knyttes nærmere til DPS'ene med avtalt oppgavefordeling.
6. Investeringer
6.1 Investeringsbehov innen psykisk helsevern for voksne
I en oppstilling vedlagt fylkeskommunens brev til departementet av 9. januar 2001, er det satt opp følgende behov for videre investeringer innen psykisk helsevern for voksne:
Ny intermediærpost, Fylkesavd Tønsberg (FAT) 3,0 mill kr.
Nye lokaler til gruppeterapi, FAT 3,0 mill kr.
Lokaler til spesialpoliklinikk, FAT 0,5 mill kr.
Utvidelse av alderspsykiatrisk poliklinikk, Granli 4,0 mill kr.
Ny intermediærpost for eldre,. Granli 15,0 mill kr.
Post for rusmisbrukere med psykiske lidelser 20,0 mill kr.
Sum sykehusavdelingene 45,5 mill kr.
Nordre Vestfold DPS, poliklinikk Holmestrand, utvidelse 4,0 mill kr.
Nordre Vestfold DPS, poliklinikk Horten, 1,5 mill kr.
Nordre Vestfold DPS, ruspoliklinikk på Grefsrud, 4,0 mill kr.
Tønsberg DPS, utvidelse av poliklinikk 20,0 mill kr.
Sandefjord DPS, utvidelse av poliklinikk 4,0 mill kr.
Larvik DPS, utvidelse av poliklinikk 5,0 mill kr.
Sum DPS'ene 38,5 mill kr.
Samlet sum 84 mill kr
I denne oppstillingen er kommunal avlastningspost for aldersdemente ved Granli ikke tatt med, da posten er forutsatt finansiert av kommunene.
Fylkeskommunen har ført opp behov for investeringer i en rekke enheter i fylket som følge av nye krav til institusjoner som skal ta imot pasienter til tvungent psykisk helsevern, uten at disse foreløpig er kostnadsberegnet. Behovet for slike ombygninger er imidlertid i utgangspunktet ikke regnet med blant de investeringer som opptrappingsplanen skal dekke, og tas derfor ikke med her.
Utvidelsen ved Tønsberg DPS med 6-8 nye døgnplasser er planlagt etter at investeringsbehovet ble oppgitt. Foreløpig er kostnaden for prosjektet anslått til mellom 5 og 11 mill kr, avhengig av utbyggingsalternativet.
Fylkeskommunen har tidligere fått investeringsstøtte til prosjekter innen psykisk helsevern for voksne med ca 21 mill kr, når andelen av midler tildelt etter objektive kriterier regnes med.
Dersom døgnplassene ved Tønsberg DPS og tidligere utbetalte investeringsmidler tas med, blir det samlede investeringsbehovet innen psykisk helsevern for voksne i Vestfold ca 110-115 mill kr.
6.2 Investeringsbehov innen psykisk helsevern for barn og ungdom
Det er satt opp følgende behov for investeringer innen psykisk helsevern for barn og ungdom:
Poliklinikk for nordfylket, Holmestrand 8 mill kr.
Poliklinikk for sørfylket, Larvik 10 mill kr.
Sum 18 mill kr.
Fylkeskommunen har tidligere fått investeringsstøtte til prosjekter innen psykisk helsevern for barn og ungdom med ca 35 mill kr, når andelen av midler tildelt etter objektive kriterier regnes med. Når dette tas med, blir det samlede investeringsbehovet innen psykisk helsevern for barn og ungdom i Vestfold ca 53 mill kr.
6.2 Helsetilsynets vurdering av planlagte investeringer
St prp nr 63 angir at det skal investeres 3 milliarder kr i psykisk helsevern for voksne i løpet av opptrappingsperioden, og 1.029 mill kr i psykisk helsevern for barn og unge. Andelen til Vestfold av dette etter folketallet er ca 143 mill kr til voksenpsykiatrien og ca 48 mill kr til barne- og ungdomspsykiatrien. De beregnede samlede investeringer innen psykisk helsevern i Vestfold ligger innenfor denne rammen.
De planlagte investeringer i Vestfold er lavere enn i mange andre fylker, og skyldes nøktern planlegging og at investeringsprosjektene for en stor del er knyttet til ombygging og tilpassing av eksisterende bygningsmasse.
Det er forøvrig ikke forutsatt at fordelingen til fylkene fullt ut skal følge folketallet eller andre fordelingsnøkler basert på objektive kriterier. Den endelige prioriteringen av tilskudd til investeringsformål i fylkene kan først skje når investeringsbehovene i fylkene vurderes samlet.
7. Driftsutgifter
Planen for voksenpsykiatri anslår en vekst i driftsutgiftene fra 2001 til 2006 på 93 mill kr, mens planen for barne- og ungdomspsykiatri anslår en vekst på 35 mill kr fra 2000 til 2006. Legges det til regnskapstall for den vekst som er skjedd i voksenpsykiatrien i 1999 og 2000 og i barne- og ungdomspsykiatrien i 1999, kan det anslås en samlet vekst i driftsutgiftene for hele opptrappingsperioden 1999-2006 på 166 mill kr.
Basert på kostnadsnøkkelen for fordeling av tilskudd til landets fylkeskommuner, vil Vestfolds andel av opptrappingsplanens midler til økt årlig drift innen det samlede psykisk helsevern være ca 98 mill 1998-kr. Fylkeskommunens anslag for økte driftsutgifter ligger således vesentlig høyere enn det som kan forventes tildelt av opptrappingsplanens midler til økt drift. Dette tilsier at den planlagte aktivitetsveksten i form av nye stillinger må justeres ned, eller at institusjonseier må øke sitt driftstilskudd tilsvarende.
8. Personell
I planen er beregnet personellbehovet fordelt på ulike profesjoner. Det er beregnet en økning på 213 nye stillinger i psykisk helsevern for voksne og 73 nye stillinger i psykisk helsevern for barn og ungdom, til sammen 286 nye stillinger i løpet av opptrappingsperioden. Av disse er det 30 nye legestillinger.
St prp nr 63 regner med en samlet stillingsvekst på 9.275 i hele landet i perioden, hvorav noe under halvparten i spesialisthelsetjenesten. Vestfolds andel av dette etter folketallet er ca. 220 nye stillinger innen psykisk helsevern. Den anslåtte stillingsveksten er betydelig høyere enn dette.
Planen beskriver et vidt spekter av tiltak for å rekruttere fagfolk.
9. Samlet vurdering av planen
Planene for psykisk helsevern for barn og ungdom og for voksne i Vestfold bør godkjennes som grunnlag for statlig støtte til den videre utbyggingen av tjenestetilbudene i fylket.
9.1 Psykisk helsevern for voksne
Psykisk helsevern for voksne i Vestfold er allerede organisert i overensstemmelse med opptrappingsplanenens prinsipper, med fylkesdekkende avdelinger på sentralsykehusnivå og distriktspsykiatriske sentre som dekker hver sin del av fylket. Den planlagte videre utbyggingen vil differensiere tilbudene og øke kapasiteten.
Planen innebærer at det fylkesdekkende tilbudet på sentralsykehusnivå fortsatt skal være delt mellom Fylkesavdeling Tønsberg (FAT) beliggende på sentralsykehusområdet og Fylkesavdeling Granli (FAG) på Sem utenfor Tønsberg. FAT skal fortsatt ha akutt- og intermediærfunksjoner med dag- og døgnbehandling, døgntilbud for yngre med schizofrene lidelser, og spesialpoliklinikk. FAG skal i tillegg til nåværende langtidsposter og sikkerhetspost bygge ut tilbudet innen alderspsykiatri.
Det kan reises spørsmål ved om deler av den dagbehandling og polikliniske virksomhet som er planlagt videreført ved de to fylkesavdelingene i fremtiden bør overtas av DPS'ene.
Det skal etableres et nytt døgntilbud for rusmisbrukere med psykiske lidelser, men lokaliseringen av dette tilbudet er ikke bestemt.
Det er etablert fire DPS'er i fylket med ansvar for hvert sitt geografiske område. Alle de fire DPS'ene har poliklinikk, dag- og døgntilbud. Poliklinikkene skal bygges ut med nye stillinger, nye ambulante tilbud og utvidet åpningstid, dagtilbudene skal omstruktureres, og det planlegges å utvide antall døgnplasser ved Tønsberg DPS.
Omfanget av dagtilbud ved de ulike DPS'ene i fylket må bli mer jevn og likeverdig enn den fordelingen av dagtilbud som en har idag.
Vestfold fylke har tradisjonelt hatt en lav dekning av sykehusplasser innen psykisk helsevern. Planen øker dekningsgraden av sykehusplasser noe, og legger vekt på å bygge ut distriktsbaserte tjenester. Summen av døgnplasser ved sykehusavdelingene og DPS'ene er imidlertid også lav, og det er et kritisk spørsmål om utbyggingen av distriktstjenestene er tilstrekkelig til å kompensere for få døgnplasser ved sykehusavdelingene. Selv om planen går inn for å øke antall fagstillinger ved poliklinikkene sterkt og styrke utadrettede og ambulante arbeidsformer, synes den samlede døgnkapasiteten ved sykehusavdelingene og DPS'ene å være lav. Behovet for døgnplasser bør vurderes på ny, i lys av data som kan belyse etterspørselen etter tjenester samt data om pasientstrømmene.
Det bør vurderes om det er behov for å styrke kompetanse og kliniske tilbud for enkelte brukergrupper, som pasienter med angst- og tvangslidelser, samt pasienter som har forsøkt å begå selvmord. Planen bør beskrive organiserte rutiner for oppfølging av pasienter som har forsøkt å begå selvmord.
9.2 Psykisk helsevern for barn og ungdom
Den planlagte utbyggingen av institusjonsdelen av psykisk helsevern for barn og ungdom i fylket er allerede gjennomført. Den planlagte videre utbyggingen av tjenestetilbudet i Vestfold med tre desentrale poliklinikker, er i tråd med statlige føringer i stortingsdokumenter og rundskriv.
Det kan stilles spørsmål ved om fylket på sikt burde ha fire poliklinikker innen psykisk helsevern for barn og unge, med samme opptaksområder som DPS'ene.
Anslaget for behovet for nye stillinger ved de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene synes å være vel høyt, dersom en bare regner ut fra målsetningen om 5% dekningsgrad. Det kan imidlertid være grunn til å øke antall polikliniske stillinger utover dette dersom poliklinikkene skal utvikle alternativer til innleggelser. Det er planlag et noe lavere antall dagplasser enn det det er regnet med i opptrappingsplanen, og antall planlagte døgnplasser ligger betydelig lavere. Det må anses akseptabelt at en ikke planlegger døgnplasser for barn under 12 år, og antall døgnplasser for ungdom må også anses å være akseptabelt, gitt tilstrekkelig forsterkede polikliniske tilbud (som f.eks. ambulant miljøterapi og oppsøkende tilbud). Det savnes nærmere beskrivelser i planen av forsterkede polikliniske arbeidsformer som kan redusere behovet for innleggelser.
9.3 Privatpraktiserende spesialister
De privatpraktiserende spesialistene bør knyttes nærmere til DPS'ene med avtalt oppgavefordeling.
9.4 Investeringer
De planlagte investeringer i Vestfold er lavere enn i mange andre fylker, og skyldes nøktern planlegging og at investeringsprosjektene for en stor del er knyttet til ombygging og tilpassing av eksisterende bygningsmasse. De beregnede investeringer innen psykisk helsevern i Vestfold ligger innenfor fylkets andel etter folketallet av opptrappingsplanens samlede investeringsramme. Den endelige prioriteringen av tilskudd til investeringsformål i fylkene kan først skje når investeringsbehovene i fylkene vurderes samlet.
9.5 Driftsutgifter
Fylkeskommunens anslag for økte driftsutgifter ligger vesentlig høyere enn det som kan forventes tildelt av opptrappingsplanens midler til økt drift. Dette tilsier at institusjonseier må øke sitt driftstilskudd, eller at den planlagte aktivitetsveksten i form av nye stillinger må justeres ned.
9.6 Personell
I planen er beregnet personellbehovet fordelt på ulike profesjoner. Den anslåtte stillingsveksten er ca 75 årsverk høyere enn fylkets andel av den samlede stillingsveksten i landet som opptrappingsplanen har regnet med.
Planen beskriver et vidt spekter av tiltak for å rekruttere fagfolk.
Med hilsen
Ellen Hagemo e.f.
fung. avdelingsdirektør
Arild Gjertsen
seniorrådgiver
Kopi: Vestfold fylkeskommune
Fylkeslegen i Vestfold
Saksbehandlere: Bjørg Gammersvik, tlf 22 24 89 61
Arild Gjertsen, tlf 22 24 89 55
|
 |
|
|