1. Plandokumentene og planprosessen
Det innsendte planmaterialet består av 5 dokumenter:

1) ”Psykisk helsevern for voksne i Oslo kommune – ajourført plan 2001 til 2006”.

2) ”Utviklingen av barne- og ungdomspsykiatrien i Oslo 2001-2006. Handlingsplan del II”.

3) ”Utviklingen av distriktspsykiatriske sentre i Oslo”. Byrådsak 249 av 2.07.98.

4) ”Behovstilpasning av psykisk helsevern for voksne – Planer og tiltak”.

Byrådsak 371 av 20.10.97.

5) Kap 4 i budsjett for 2001 – ”Helse og sykehus, økonomiplan 2001-2004”.

De to byrådsakene (dok. 3 og 4) er behandlet i bystyret, og omhandler oppfølging og justering av tidligere vedtatte politiske planer. Planen for barne- og ungdomspsykiatri (dok. 2) er utarbeidet av Barne- og familieetaten, og er ikke behandlet politisk. Dokument 1 har karakter av å være en redegjørelse til departementet. Under arbeidet med Helsetilsynets uttalelse er det innhentet supplerende opplysninger fra Oslo kommune.

Det fremgår ikke om det har vært prosesser som har involvert bydelene, brukerorganisasjoner og ansatte fagfolk innen psykisk helsevern når dokumentene har vært utarbeidet.

2. Samarbeid med bydelene
Alle de 25 bydelene i Oslo har kartlagt brukere av helse- og sosialtjenester som har omfattende bistandsbehov pga psykiske lidelser. Kartleggingene er gjennomført i samarbeid med de distriktspsykiatriske sentrene, og utgjør grunnlaget for bydelenes planer om utvikling av tjenestetilbudene; som tilrettelagte boliger, omsorgstjenester og aktivitets- og fritidstilbud. DPS'ene er pålagt å samarbeide med bydelene både om enkeltpasienter, generell veiledning og kompetanseutvikling.

Mye tyder allikevel på at mange pasienter innen psykisk helsevern for voksne i Oslo forblir innlagt i langtidsavdelinger lengre enn det som er vanlig i andre fylker (bl.a. data fra Samdata psykiatri). Likeledes er det data som kan tyde på at samarbeidet mellom psykisk helsevern for barn og ungdom og kommunale tjenester er mindre omfattende i Oslo enn i de fleste andre fylker. Slike forhold understreker behovet for å utvikle og styrke samarbeidet med førstelinjetjenestene i bydelene ytterligere.

3. Psykisk helsevern for voksne

3.1 Dagens tjenestetilbud
Både DPS-funksjoner og psykiatriske sentralsykehusfunksjoner er fordelt på de fire sektorsykehusene som dekker hver sin sektor av byen. Ullevål sykehus og Aker sykehus har i tillegg enkelte bydekkende og regionale funksjoner. Lovisenberg sektor og Diakonhjemmet sektor har en del felles funksjoner.

Oslo kommune har valgt en særskilt organisering av alderspsykiatriske tjenester. Hver sektor har egen alderspsykiatrisk avdeling med døgn- og dagposter og poliklinikk ved sykehuset, og tilknyttede alderspsykiatriske sykehjem.

Alle de distriktspsykiatriske sentrene har dag- og døgntilbud og poliklinikk. Noen DPS'er har sektordekkende døgnplasser for lengre tids rehabilitering i tillegg til de døgnplassene som brukes for eget opptaksområde. Alle DPS'er har omfattende dagtilbud, men ikke alle har en driftsform for dagvirksomheten som gjør at den kan kvantifiseres i form av definerte dagplasser.

Ullevål sektor har ca 195.000 innbyggere, og betjenes av tre DPS'er:

Holmlia DPS dekkertre bydeler med ca 59.000 innbyggere. Den har poliklinikk med 18 fagstillinger, og 14 døgnplasser.

Ryen DPS dekkerfem bydeler med ca 73.000 innbyggere. Den har poliklinikk med 15,5 fagstillinger, og 13 døgnplasser.

Josefinesgate DPS dekkertre bydeler med ca 64.000 innbyggere og har poliklinikk med 21 fagstillinger. Det er 28 døgnplasser for eget opptaksområde og 26 sektordekkende døgnplasser for lengre tids behandling og rehabilitering (Geitemyrsveien 67).

Til sammen har de tre DPS'ene 54,5 polikliniske fagstillinger og 81 døgnplasser.

Ullevål sykehus, Klinikk for psykiatri, har 3 akuttposter med 33 døgnplasser, 2 dagposter med 24 dagplasser, poliklinikk med 4 fagstillinger og psykiatrisk ungdomsteam med 9 fagstillinger; alt beliggende ved sykehuset i Oslo. Sykehuset har også to alderspsykiatriske dagposter med til sammen 24 plasser, og alderspsykiatrisk poliklinikk med 8 fagstillinger. Beliggende på Dikemark i Asker har klinikken 11 allmennpsykiatriske poster med 135 døgnplasser, og 6 alderspsykiatriske poster med 48 døgnplasser.

I tillegg har klinikken inntil nylig hatt tilknyttede psykiatriske sykehjem. Fagerli i Nannestad ble nedlagt i mai 2001, og de siste pasientene forlot Birkelund alderspsykiatriske sykehjem i Eidsvoll i juli 2001. Leirvoll psykiatrisk sykehjem i Røyken har fortsatt 22 døgnplasser, hvorav 12 plasser nå disponeres av Tøyen DPS for rusmisbrukere med psykiske lidelser, mens 10 plasser fortsatt er sykehjemsplasser.

Til sammen har Klinikk for psykiatri på sektornivå 216 døgnplasser og 48 dagplasser ved sykehus, to poliklinikk med 12 fagstillinger, psykiatrisk ungdomsteam med 9 fagstillinger, og 10 sykehjemsplasser.

I tillegg har Klinikk for psykiatri to avdelinger som gir tilbud til hele byen:

Avdeling Lien i Oslo er en spesialavdeling for unge schizofrene med 30 døgnplasser, 7 dagplasser og poliklinikk med 11,5 fagstillinger. Avdelingen har tilknyttet tre ettervernshjem og et langtidspensjonat med til sammen 52 plasser, alle beliggende i Oslo.

Avdeling for psykisk utviklingshemmede ligger på Dikemark, og har 29 døgnplasser.

Aker sektor  har ca 135.000 innbyggere, og har tre DPS'er:

Sinsen DPS dekkertre bydeler med ca 62.000 innbyggere. Den har poliklinikk med 22 fagstillinger, og 21 døgnplasser og 15 dagplasser.

Furuset DPS dekkeren bydel med ca 29.000 innbyggere. Den har poliklinikk med 9,5 fagstillinger, og 10 døgnplasser og 10 dagplasser.

Grorud DPS dekkertre bydeler med ca 45.000 innbyggere. Den har poliklinikk med 21 fagstillinger, og 14 døgnplasser.

Til sammen har de tre DPS'ene 52,5 polikliniske fagstillinger og 45 døgnplasser.

Aker sykehus har tre psykiatriske avdelinger. Akuttavdelingen har 3 poster med 34 døgnplasser og er samlokalisert med det somatiske sykehuset. Allmennpsykiatrisk avdeling på Gaustad har tre poster med 30 døgnplasser, og et psykiatrisk ungdomsteam med 11 fagstillinger. Alderspsykiatrisk avdeling ligger også på Gaustad, og har 27 døgnplasserog et poliklinisk team.

Allmennpsykiatrisk avdeling har tilknyttet Rishaugen psykiatriske sykehjem i Halden med 19 døgnplasser, Nesset psykiatrisk sykehjem i Tomter med 19 døgnplasser, Skjelfoss psykiatriske sykehjem i Hobøl med 26 døgnplasser, og Furukollen psykiatriske sykehjem i Årnes med 52 døgnplasser. Alderspsykiatrisk avdeling har tilknyttet Grefsenlia alderspsykiatriske sykehjem i Oslo med 34 døgnplasser.

Til sammen har de psykiatriske avdelingene ved Aker sykehuspå sektornivå 91 døgnplasser ved sykehuset og 150 tilknyttede sykehjemsplasser, samt et psykiatrisk ungdomsteam med 11 fagstillinger.

I tillegg har sykehuset bydekkende, regionale og landsdekkende tilbud.

Sikkerhetsavdelingen har poster på Gaustad og Dikemark. Avdelingen har til sammen 70 døgnplasser; hvorav 33 regionale sikkerhetsplasser, 14 sikkerhetsplasser for Oslo, 16 allmennpsykiatriske plasser og 7 rehabiliteringsplasser.

Tilknyttet sikkerhetsavdelingen er Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, som dekker helseregionene øst og sør.

Sykehuset har også et landsdekkende tilbud til døve psykiatriske pasienter, med dagtilbud på Gaustad og et poliklinisk tilbud ved Furuset DPS.

På Gaustad har sykehuset et ressurssenter for angstlidelser med et poliklinisk behandlingstilbud. Senteret gir konsultasjon, veiledning og opplæring til psykisk helsevern i hele Oslo.

Lovisenberg sektor har ca 80.000 innbyggere, og har to DPS'er.

Lovisenberg DPS dekkeren bydel med ca 28.000 innbyggere. Den har poliklinikk med 12 fagstillinger, og 8 døgnplasser.

Tøyen DPS dekkerto bydeler med ca 52.000 innbyggere, og har poliklinikk med 25 fagstillinger. Foreløpig er det 6 avlastningsplasser for eget opptaksområde og 24 sektordekkende døgnplasser for lengre tids rehabilitering.

Til sammen har de to DPS'ene 37 polikliniske fagstillinger og 38 døgnplasser.

Tøyen DPS har i tillegg visse bydekkende og sektordekkende funksjoner. Det gjelder psykiatrisk ungdomsteam for de to sektorene Lovisenberg og Diakonhjemmet, med 8 fagstillinger. Dessuten er det nye bydekkende polikliniske teamet for rusmisbrukere med psykiske lidelser plassert ved Tøyen DPS. Teamet har 8 fagstillinger.

Sykehusfunksjonene i sektoren ivaretas delvis av LovisenbergDiakonale Sykehus som eies av en privat stiftelse, og delvis av institusjoner som er felles for Lovisenberg sektor og Diakonhjemmet sektor. På Lovisenberghar sykehuset akuttavdeling for Lovisenberg sektor. Avdelingen har tre poster - en inntakspost med 4 døgnplasser, en

lukket post med 5 døgnplasser, og en åpen post med 12 døgnplasser; til sammen 21 døgnplasser.

Lovisenberg Diakonale Sykehusomfatter også Vår Frue Hospitalsom er en allmennpsykiatrisk avdeling for både Lovisenberg sektor og Diakonhjemmet sektor. Avdelingen har tre poster – en lukket subakutt post med 12 døgnplasser, en lukket intermediærpost med 15 døgnplasser, og en åpen intermediærpost med 15 døgnplasser; til sammen 42 døgnplasser.

Oslo Hospital eies av en stiftelse under Oslo bispedømmeråd. Sykehuset benyttes både av Oslo og andre fylkeskommuner, og 16 av sykehusets døgnplasser disponeres av Lovisenberg sektor og Diakonhjemmet sektor.

Lovisenbergsykehus har til nå hatt tilknyttet fire psykiatriske sykehjem som har vært benyttet både for Lovisenberg sektor og Diakonhjemmet sektor. Alle ligger i Hole kommune i Buskerud. Hvalheim sykehjem ble nedlagt i juli 2001. Tyrifjordheimen nedlegges i oktober 2001. Solstad har fortsatt 19 døgnplasser, og Nøstret har 20 døgnplasser.

Diakonhjemmet sektor har ca 91.000 innbyggere, og har et DPS.

Vindern DPS dekkeralle de fire bydelene i sektoren, og har 16 døgnplasser, 30 dagplasser og poliklinikk med 27 fagstillinger.

Sykehusfunksjonene i sektoren ivaretas delvis av Diakonhjemmets sykehus som eies av en privat stiftelse, og delvis av institusjoner som er felles for Lovisenberg sektor og Diakonhjemmet sektor. Akuttavdelingen for sektoren ligger på Vindern og har to poster - en akuttpost med 11 døgnplasser og en intermediær post med 16 døgnplasser, til sammen 27 døgnplasser. I tillegg har avdelingen 11 dagplasser.

Diakonhjemmets sykehus ivaretar alderspsykiatriske tilbud for både Lovisenberg sektor og Diakonhjemmet sektor. Ved selve Diakonhjemmets sykehus er det alderspsykiatrisk poliklinikk med 4 fagstillinger og dagavdeling med 12 plasser, mens det er fire døgnposter på Dikemark (Søndre Borgen) med til sammen 55 plasser.

Til sammen har de to sektorene 161 døgnplasser ved sykehus og 39 tilknyttede sykehjemsplasser.

Oslo samlet
Samlet har Oslo følgende tjenestetilbud (tall i parentes viser antall plasser eller fagstillinger pr 1.000 innbyggere):

Regnes fylkets forholdsmessige andel av regionale plasser med, har Oslo 575 døgnplasser ved sykehus. Dette tilsvarer 1,13 plasser pr 1.000 innbyggere, eller 1,42 plasser pr 1.000 voksne innbyggere (regnet etter folketall pr 1.07.01).

Oslo har til sammen 180 døgnplasser ved DPS'ene, dvs. 0,35 plasser pr 1.000 innbyggere eller 0,45 plasser pr 1.000 voksne.

Totalt disponerer Oslo 1006 institusjonsplasser for den voksne befolkningen (sykehusplasser, døgnplasser ved DPS, psykiatriske sykehjemsplasser og plasser ved ettervernshjemmene). Dette tilsvarer 1,97 plasser pr 1.000 innbyggere, eller 2,5 plasser pr 1.000 voksne innbyggere.

Den psykiatriske privatpleien er organisert under Ullevål sektor og Lovisenberg sektor. Antall pasienter i privatpleie er ikke oppgitt.

3.2 Planlagt utbygging og organisering av psykisk helsevern for voksnePsykisk helsevern for voksne i Oslo har på 90-tallet gjennomgått en omfattende omorganisering, som har resultert i den nåværende sektormodellen med psykiatriske sykehusavdelinger og DPS'er organisert som deler av de fire sektorsykehusene. Det ble etablert ni faglig selvstendige distriktspsykiatriske sentre, og ved utgangen av 2000 var det etablert 83 nye døgnplasser ved DPS'ene. Samtidig var tre utenbys psykiatriske sykehjem nedlagt.

Planen bygger videre på denne modellen, og det er ikke lagt opp til noen ny omorganisering av hovedstrukturen i tjenestetilbudene. Flere utenbys psykiatriske sykehjem skal legges ned eller tas i bruk til andre formål, mens kapasiteten ved DPS'ene skal bygges videre ut. Arbeidsformer og kompetanse skal utvikles videre, og det skal vurderes om enkelte DPS skal få ansvar for bydekkende tilbud til grupper med særskilte behov. Det er ikke planlagt å øke antall fagstillinger ved poliklinikkene.

I Ullevål sektor skal Holmlia DPS og Ryen DPS utvides med 14 nye døgnplasser hver i 2001-2002.

I Lovisenberg sektor er det bygget en ny institusjon med 46 plasser som er i ferd med å tas i bruk (Østerdals gt 7). De siste 16 plassene som er korttidsplasser tas i bruk tidlig til neste år.

I Diakonhjemmet sektor planleggesnybygg ved DPS Vindern med 28 nye døgnplasser og 6 treningsleiligheter.

Etter dette anses DPS-utbyggingen for å være fullført. Følgende tabell viser døgnplassdekningen ved DPS'ene etter fullført utbygging sammenliknet med i dag (tall i parentes viser antall døgnplasser pr 1000 innbyggere):

* DPS'ene i Aker sektor får i tillegg sektordekkende rehabiliteringsplasser ved de tidligere sykehjemmene Skjellfoss og Furukollen. Fremtidig plasstall er foreløpig ikke avklart.

To psykiatriske sykehjem i Ullevål sektor (Fagerli og Birkelund) og to i Lovisenberg sektor (Hvalheim og Tyrifjordheimen) nedlegges i 2001. Leirvoll i Røyken får spesielle, bydekkende funksjoner i forhold til rusmisbrukere med psykiske lidelser og knyttes til Tøyen DPS. To psykiatriske sykehjem i Aker sektor (Rishaugen og Nesset) nedlegges i 2002.

Etter dette vil det være igjen to allmennpsykiatriske sykehjem i Aker sektor (Skjelfoss og Furukollen), og to i Lovisenberg/Diakonhjemmet sektor (Solstad og Nøstret). De to sistnevnte planlegges nedlagt senere i perioden. Skjelfoss og Furukollen skal omorganiseres, og plassene skal brukes som sektordekkende rehabiliteringsplasser for DPS'ene i Aker sektor.

Den psykiatriske privatpleien planlegges avviklet innen utgangen av opptrappingsperioden i 2006.

Det er ikke planlagt omfattende endringer av sykehuspsykiatrien. Akuttpsykiatrien skal ikke bygges ytterligere ut, og det hevdes at presset på akuttavdelingene er i ferd med å avta etter som DPS'ene bygges ut. De allmennpsykiatriske avdelingene skal differensieres og spesialiseres. Modellen med egne alderspsykiatriske enheter videreføres, men en skal vurdere nærmere de forskjellene i kapasitet og organisering som finnes mellom alderspsykiatrien i de fire sektorene.

Bystyret i Oslo vedtok i 1995 en langsiktig målsetning om at all psykiatrisk virksomhet på Dikemark skulle avvikles og driften flyttes til enheter i Oslo. Dette vedtaket ble opphevet i 1997, og det ble i stedet vedtatt å rehabilitere og ruste opp bygningsmassen på Dikemark. Det innsendte planmaterialet redegjør ikke for den planlagte bruken av bygningene på Dikemark, men sektorsykehusene er i gang med å planlegge funksjonsfordelingen mellom enheter på Dikemark og avdelinger i Oslo.

I økonomiplanen for helse og sykehus fra 2001 til 2004 er det vedtatt at de regionale sikkerhetsplassene på Gaustad skal flyttes til Dikemark i løpet av 2001. En arbeidsgruppe har i den sammenheng foreslått å dele sikkerhetsavdelingen, slik at de regionale plassene samles på Dikemark under Klinikk for psykiatri ved Ullevål, mens de fylkeskommunale plassene samles på Gaustad under Aker sykehus. Saken skal fremmes som byrådsak høsten 2001.

3.3 Helsetilsynets vurdering av planlagt organisering og utbygging av tjenestetilbudene
Den gjennomførte omorganiseringen og utbyggingen av tjenestetilbudene i Oslo med psykiatriske avdelinger integrert i de fire sektorsykehusene og distriktpsykiatriske sentre som dekker de forskjellige deler av byen, er i god overensstemmelse med statlige føringer i stortingsdokumenter og rundskriv. Som planen går inn for, bør utenbys sykehjem avvikles og erstattes av tilbud ved DPS'ene og i bydelene. Den psykiatriske privatpleien bør avvikles. Tilbudene ved sykehusavdelingene bør differensieres og spesialiseres.

Alderspsykiatrien i Oslo har en særskilt organisering, i egne avdelinger med poliklinikker og døgn- og dagtilbud, med en utpreget utadrettet profil. Gitt størrelsen på eldrebefolkningen i Oslo og de korte reiseavstandene i byen, synes dette å være en hensiktsmessig modell for å ivareta og videreutvikle tilbud og kompetanse innen alderspsykiatri.

Det er en viss uklarhet ved langtidsplassene ved DPS'ene i Oslo. Mye tyder på at det er planlagt at en del av disse plassene skal brukes til lange opphold som kan grense over mot en tilpasset bo- og omsorgssituasjon, både for pasienter som tilbakeføres fra utenbys sykehjem og andre langtidspasienter. Det må imidlertid fastslås at bydelene har et grunnleggende ansvar for tilpassede boliger med omsorgstjenester, supplert med tjenester fra lokal spesialisthelsetjeneste (DPS'ene). Døgnplassene ved DPS'ene skal i prinsippet brukes til krise- og avlastningsopphold og tidsavgrenset rehabilitering, og bydelene må få et klart definert ansvar for boliger og omsorgstjenester, også for mennesker med psykiske lidelser.

Som foreslått bør Vindern DPS utvides med et nybygg som utvider poliklinikken og etablerer døgn- og dagplasser samme sted. De nåværende døgnplassene ved Villa Ly vurderes å være uegnede, og et nybygg er nødvendig for å få en hensiktsmessig løsning for DPS i denne sektoren. Størrelsen på prosjektet må imidlertid vurderes nærmere, jfr punkt 6.1.

Arbeidet med å vurdere den fremtidige bruken av bygninger og områder på Dikemark må fortsette, som en del av en samlet gjennomgang av lokaliseringen av ulike sykehusfunksjoner. Etter Helsetilsynets oppfatning bør det fortsatt være en målsetning at flest mulig psykiatriske sykehusfunksjoner legges til Oslo. I den sammenheng bør det bl.a. vurderes om lokaler og tomtearealer ved Gaustad i større grad kan brukes til psykiatriske formål til erstatning for funksjoner som idag ligger på Dikemark.

Etter Helsetilsynets oppfatning er det uheldig å dele sikkerhetsavdelingen organisatorisk og flytte de regionale plassene som i dag ligger på Gaustad til Dikemark. Av hensyn til muligheten for å videreutvikle det kompetansemiljøet som er bygget opp, bør avdelingen holdes samlet organisatorisk. Det vil antakelig innebære en vesentlig gevinst for fagmiljøet dersom avdelingen også samles fysisk i lokaler som ligger nær hverandre. En slik samling bør heller skje på Gaustad hvor det regionale kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri ligger, med kort avstand til Universitetet og Rikshospitalet.

3.4 Helsetilsynets vurdering av planlagt kapasitet
Det er en alminnelig faglig oppfatning at behovet for psykiatriske tjenester generelt er større i store byer enn i mindre urbane strøk. Det er betydelig støtte i internasjonal forskning for dette, men det er vanskelig å kvantifisere merbehovet for en bestemt by på en entydig måte. Planen gjengir en undersøkelse fra SINTEF-NIS i 1996 som viste et merbehov i Oslo på 50% sammenliknet med resten av landet. Senere har SINTEF og FAFO arbeidet videre med behovskartlegginger i Oslo, og SINTEF’s rapport fra 2000 beregnet et merbehovet på 40 %.

3.4.1 Poliklinisk kapasitet
Opptrappingsplanen regner med 50% økning i poliklinisk aktivitet. I følge Samdata psykiatri lå antall polikliniske årsverk i Oslo i 1999 41 % over landsgjennomsnittet, og antall polikliniske konsultasjoner lå 97 % over landsgjennomsnittet. Dette innebærer at de polikliniske stillingene i Oslo gjennomsnittlig har høy produktivitet. Det er ikke planlagt noen økning av polikliniske stillinger i Oslo. Dersom den høye produktiviteten ved poliklinikkene i Oslo videreføres, er opptrappingsplanens mål om økt poliklinisk kapasitet allerede oppfylt, selv med en rimelig hensyntagen til et merbehov i Oslo.

3.4.2 Dag- og døgnplasser ved DPS
St prp nr 63 regner med 2065 døgnplasser i 2006 ved DPS’ene i hele landet. Oslos andel etter folketallet er 247 plasser. Dersom plassene ved Skjellfoss og Furukollen ikke regnes med, vil den planlagte utbyggingen gi ca 20 døgnplasser færre enn dette. Dersom dagens plasstall ved disse to institusjonene regnes med, vil det samlede antall døgnplasser ved DPS'ene i Oslo være ca 50 plasser høyere enn Oslos andel av den nasjonale målsetningen.

I en by som Oslo med konsentrert bosetting og korte reiseavstander ligger forholdene godt til rette for dagbehandling og polikliniske, oppsøkende og hjemmebaserte tilbud i samarbeid med bydelene. På denne bakgrunn må det anses for å være grunnlag for å ha et lavere antall døgnplasser ved DPS'ene i Oslo enn i resten av landet. En forholdsvis stor del av døgnplassene ved DPS'ene i Oslo har en langtidsprofil, og på lengre sikt bør det være et mål å redusere disse.

St prp nr 63 regner med 1227 dagplasser i 2006 ved DPS’ene i hele landet. Oslos andel etter folketallet er 147 plasser. Det foreligger ikke tall fra Oslo som kan brukes til å belyse dekningen i forhold til dette, men basert på opplysninger om antall brukere synes dagtilbudene å være omfattende.

3.4.3 Døgnplasser ved sykehus
I følge opptrappingsplanen skal det samlede antall døgnplasser ved (sentral)sykehusene i landet opprettholdes omtrent på 1998-nivå. I tillegg skal det etableres 160 plasser for pasienter som dømmes til psykiatrisk behandling. Oslos andel av de sistnevnte er ca 19 plasser.

I følge Samdata psykiatri hadde Oslo i 1999 nesten 70% flere døgnplasser ved sykehus i forhold til sin voksne befolkning enn det resten av landet hadde. Ut fra de 575 døgnplassene som det er regnet med her, har Oslo nå 1,4 sykehusplasser pr 1000 voksne innbyggere. Dette er 56% flere plasser enn landsgjennomsnittet i 1998. Dette må anses tilstrekkelig, både for å kompensere for et merbehov som følge av at Oslo er en storby, og for å dekke Oslos andel av plasser for personer som dømmes til psykiatrisk behandling. Etter hvert som polikliniske, ambulante og dagbaserte behandlingsformer utvikles videre, vil det kunne være grunnlag for å redusere antall døgnplasser ved sykehusene i Oslo.

En eventuell reduksjon av plasstallet bør skje som reduksjon av langtidsplassene. I perioder har det vært rapporteres om stort press på akuttpostene i Oslo. Det bør analyseres nærmere hva dette skyldes – om antall akuttplasser reelt er for lavt, om det er vanskelig å få pasienter videre i systemet og i siste instans over i omsorgssituasjoner i bydelene, eller om det skyldes økt tilstrømning av spesifikke pasientgrupper som det er utviklet mangelfulle tilbud for (f.eks. rusmisbrukere, mennesker i livskrise med suicidforsøk, pasienter med gjentatte innleggelser som det ikke lykkes å stabilisere livssituasjonen for, osv.). Oslo har allerede utviklet modeller for ambulant kriseintervensjon for bl.a. å avlaste akuttavdelingene, og slike arbeidsformer bør antakelig tas i bruk i større omfang.

Døgnplassene er skjevfordelt mellom de fire sektorene, og skjevfordelingen ser ikke ut til å avspeile oppgitte forskjeller i problembelastning mellom sektorene. Som påpekt i planen, må det arbeides videre med å fordele ressursene etter kriterier som ivaretar forskjeller i behov mellom de ulike delene av byen.

3.5 Tilbud til de enkelte brukergrupper - voksne
Dokumentet ”Psykisk helsevern for voksne i Oslo kommune – ajourført plan 2001 til 2006” har en gjennomgang av tilbudene til ulike brukergrupper.

Oslo kommune har i mange år hatt spesialiserte tilbud til gruppen unge, nysyke schizofrene, bl.a. ved avd Lien. På bakgrunn av erfaringene fra TIPS-prosjektet skal organiseringen av behandlingsnettverkene og deres kompetanse vurderes, særlig når det gjelder hvordan DPS'ene kan yte tilbud til gruppen.

Det er etablert et ressurssenter for angstlidelser ved Aker sykehus, Gaustad.

Det er igangsatt et eget prosjekt for å styrke tilbudene i bydelene til psykisk utviklingshemmede med psykiske lidelser.

Det er iverksatt kompetansehevende tiltak for å styrke tilbudene til pasienter med spiseforstyrrelser. Tilbudene til voksne og til ungdom når det gjelder spiseforstyrrelser bør sees i sammenheng, jfr. punkt 4.3.3.

Det er planlagt et eget team for transkulturell psykiatri ved Holmlia DPS.

3.5.1 Særskilt om tilbudene til rusmisbrukere med psykiske lidelser
Oslo kommune har flere tilbud til rusmisbrukere med psykiske lidelser. Det er tre psykiatriske ungdomsteam. Teamene er de senere år styrket med økt bemanning. Det er foreløpig ikke tatt stilling til om tilbudene bør integreres i DPS'ene.

Oslo kommune opprettet i 1998 et særskilt bydekkende ”dobbeltdiagnoseavsnitt” tilknyttet Sikkerhetsavdelingen på Gaustad, med 8 døgnplasser og 2 dagplasser. Avsnittet ble nedlagt i 2001, og ressursene overført til et bydekkende, oppsøkende tilbud ved Tøyen DPS basert på ”New Hampshire-modellen”, samt behandlingsplasser ved det tidligere Leirvoll psykiatriske sykehjem i Røyken. En del av avsnittets budsjettmidler er beholdt ved Sikkerhetsavdelingen for at denne fortsatt skal kunne ta imot rusmisbrukere med psykiske lidelser som trenger sykehusinnleggelse.

Etter Helsetilsynets oppfatning er det meget positivt at Oslo kommune iverksetter nye behandlingstilbud til rusmisbrukere med psykiske lidelser, slik som det oppsøkende tilbudet etter New Hampshire-modellen ved Tøyen DPS. Det trengs imidlertid også tilbud om døgninnleggelser på sentralsykehusnivå for en liten del av denne gruppen, jfr. Helsetilsynets utredning ”Personer med samtidig alvorlig psykisk lidelse og omfattende rusmisbruk” (IK-2727) og departementets rundskriv I-36/2001. Det er usikkert og omstridt i hvilken grad en slik sentralsykehusfunksjon kan ivaretas tilfredsstillende av øvrige psykiatriske avdelinger. Spesielt i store byer med mange rusmisbrukere med psykoseproblematikk, kan det være mer hensiktsmessig med spesialiserte døgnenheter som kan utvikle den særegne ”dobbeltkompetansen” som gruppen trenger.

Av disse grunner bør de nye tilbudene i Oslo for rusmisbrukere med psykiske lidelser følges nøye, slik at det kan vurderes om erfaringene tilsier om det bør gjenopprettes et mer spesialisert døgntilbud.

4. Psykisk helsevern for barn og ungdom

4.1 Dagens tjenestetilbud til barn og ungdom
Psykisk helsevern for barn og ungdom i Oslo er organisert i en egen etat utenfor den øvrige spesialisthelsetjenesten, sammen med fylkesbarnevernet og familievernet. Etatens navn er ”Barne- og familieetaten”. Den barne- og ungdomspsykiatriske delen av etaten har 10 poliklinikker som hver har fra en til sju bydeler som opptaksområde, og en rekke dag- og døgninstitusjoner.

4.1.1 Poliklinikkene
Følgende tabell gir en oversikt over poliklinikkene ved utgangen av 2000:

Poliklinikkene hadde samlet 120 fagstillinger i 1999.

Disse ti allmennpsykiatriske poliklinikkene dekker hvert sitt opptaksområde. I tillegg er det enkelte bydekkende polikliniske tilbud. Ved det tidligere Bogerudheimen ungdomspsykiatriske behandlingshjem er det etablert et team som driver ambulant miljøterapi for ungdom. Nic Waals institutt har en samspillsseksjon for familier med spe- og småbarn 0-6 år. Poliklinikken ved SBU har spesialfunksjoner i forhold til barn og ungdom med angst, depresjoner og spiseforstyrrelser.

4.1.2 Døgn- og dagtilbud
Senter for barne- og ungdomspsykiatri (SBU) har

• en post for barn 6-11 år; med 3 døgnplasser og 3 dagplasser
• en nevropost for barn med 6 dagplasser med familietilbud, førskoletilbud og skoletilbud.
• en post for barn 10-14 år; 6 døgnplasser
• tre poster for ungdom 12-18 år; hver på 6 døgnplasser
• to familieposter, en for familier med barn med plass til tre familier og en for familier med ungdom med plass til to familier

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) som ligger på området til Ullevål sykehus har

• en dagpost for barn 2-7 år med foreldre, med 5 plasser
• en dagpost for barn 7-12 år, med 5 plasser
• en familiepost for familier med barn 0-12 år, med plass til 3 familier.
• et krise- og utredningsteam som tar imot barn opp til 12 år og deres familier på dagtid. Teamet skal bistå de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene med utredningsoppgaver og kriseintervensjon, og har kapasitet til å arbeide med to familier av gangen.

Trondheimsveien dagsenter og skole har 7 plasser for barn med atferdsvansker og emosjonelle forstyrrelser.

Schwensens gt daginstitusjon har 6 plasser for barn 7-12 år.

Kringsjå barnepsykiatriske behandlingshjem har 6 døgnplasser.

Larkollen ungdomspsykiatriske behandlingshjem er en privat institusjon som eies og drives av Kirkens bymisjon. Oslo kommune disponerer 14 døgnplasser ved institusjonen.

Ungdomspsykiatrisk akuttenhet (UPA) ligger på området til Ullevål sykehus, og har ansvar for å ivareta øyeblikkelig-hjelp plikten for barn og ungdom 9-18 år og psykiatrisk utredning for ungdom 12-18 år. Institusjonen har 6 døgnplasser.

Til sammen for barn og ungdom disponerer Oslo 53 døgnplasser, 32 dagplasser og 8 familieplasser. En del av plassene ved SBU benyttes av andre fylker.

Senter for barne- og ungdomspsykiatri (SBU) og Nic Waals institutt har universitetsklinikkfunksjoner. Dette innebærer bl.a. samarbeid med Universitetet i Oslo og Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri om undervisning og praksis for studenter innen medisin og psykologi, etter- og videreutdanning for de fleste profesjonene innen psykisk helsevern for barn og ungdom, og forskning.

4.1.3 Dekningsgrad
I følge Samdata psykiatri ga psykisk helsevern for barn og ungdom i Oslo tilbud til 3,0 % av barnebefolkningen i 1999, mens det ble gitt tilbud til 2,2 % i landet som helhet. Dekningsgraden i Oslo har i flere år vært fallende, dvs at en har gitt tilbud til en stadig lavere andel av barnebefolkningen.

4.2 Planlagt organisering og fremtidig utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom

4.2.1 Omorganisering
Den nåværende organisasjonsmodellen med psykisk helsevern for barn og ungdom samorganisert med fylkesbarnevernet og familievernet i en egen etat utenfor resten av spesialisthelsetjenesten, er ikke drøftet eller vurdert i planmaterialet. Det er planlagt en intern omorganisering i Barne- og familieetaten fra 1. oktober 2001. Etter denne vil etaten bli inndelt i tre avdelinger; en for barnevern, en for familievern og en for barne- og ungdomspsykiatri, hver med en egen leder. Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri skal deles inn i tre seksjoner, slik at hver seksjon får både poliklinikker, dag- og døgntilbud. En seksjon vil inneholde SBU pluss 4 poliklinikker, en seksjon vil inneholde BUPA, UPA, Larkollen og 4 poliklinikker, og en seksjon vil inneholde NWI, Kringsjå og 2 poliklinikker.

Et par av bydelene skal overføres fra en poliklinikk til en annen, slik at størrelsen på opptaksområdene blir noe jevnere (gjennomført pr. oktober 2001).

4.2.2 Utbygging av poliklinikkene
Produktiviteten ved de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene i Oslo er allerede vesentlig høyere enn landsgjennomsnitt, og planen går inn for at det regnes med en ytterligere produktivitetsvekst på 14%. Med denne forutsetningen og under hensyntagen til prognose for befolkningsvekst, er det beregnet et samlet behov for 71 nye fagstillinger ved poliklinikkene i Oslo for å nå en dekningsgrad på 4,75% av barnebefolkningen (0,25% dekkes av institusjonene). Dette gir totalt 191 fagstillinger ved poliklinikkene i 2006.

4.2.3 Utbygging av institusjonene
Planen foreslår å bygge ut en rekke nye tiltak ved institusjonene:

Det er foreslått å utvide Ungdomspsykiatrisk akuttenhet (UPA) med en liten intermediærpost med 4 døgnplasser.

Det er foreslått å styrke Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) med et fagteam på 9-10 stillinger for å yte tjenester til Barnesenteret ved Ullevål sykehus.

Det er foreslått å etablere en ny ungdomspsykiatrisk institusjon med 6 døgnplasser, tilknyttet seksjon III i Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling som ellers omfatter Nic Waals institutt. Lokaliseringsspørsmålet er ikke behandlet. Institusjonen foreslås opprettet mot slutten av opptrappingsperioden.

4.2.4 Regionale funksjoner
I tillegg til overnevnte utbyggingsforslag, foreslår planen utbygging av en rekke regionale tilbud:

Det er foreslått å etablere en lukket spesialpost for ungdom med alvorlige psykiske lidelser og utagerende/voldelig atferd med 4-5 døgnplasser. Tiltaket er under utredning, og lokalisering og organisatorisk innplassering av posten er foreløpig ikke foreslått, men posten skal samarbeide nært med Regional sikkerhetsavdeling for voksne.

Det er foreslått å utvide psykoseposten ved SBU med 4 nye døgnplasser.

Det er foreslått å opprette et regionalt ressurssenter for spiseforstyrrelser ved Barnesenteret på Ullevål sykehus. Det foreslås 6 døgnplasser, og at senteret i samarbeid med SBU og NWI skal utvikle kompetanse for barneavdelinger ved sykehusene og for barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger.

Det foreslås å styrke tilbudene ved SBU og NWI til barn og unge med nevropsykiatriske forstyrrelser og gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (Asperger, autisme). Omfanget av styrkingen og hva slags form utbyggingen skal ha er ikke spesifisert.

4.3 Helsetilsynets vurdering av planlagt utbygging og organisering av tjenestetilbudene til barn og ungdom.

4.3.1 Organisering
Etter Helsetilsynets oppfatning bør psykisk helsevern for barn og ungdom i Oslo organiseres som en del av den øvrige spesialisthelsetjenesten, dvs. med tilknytning til sektorsykehusene. Behovet for samarbeid med voksenpsykiatri, pediatri, og øvrig spesialisthelsetjeneste er økende, og det er viktig å støtte opp under og markere at psykisk helsevern for barn og ungdom er en del av spesialisthelsetjenesten. De barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene bør ha samme opptaksområder som DPS'ene i voksenpsykiatrien, og BUP og DPS bør i størst mulig grad ha lokaler i nærheten av hverandre. Dette vil bidra til å styrke det faglige fellesskapet og gjøre det lettere å rekruttere helsepersonell.

I forbindelse med at spesialisthelsetjenesten skal organiseres som statlige foretak, bør det utredes hvordan psykisk helsevern for barn og ungdom i Oslo best kan integreres i spesialisthelsetjenesten, og ikke organiseres som en ”særomsorg”. I den forbindelse bør det vurderes om de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene bør organiseres sammen med DPS'ene administrativt, og om døgnavdelingene bør organiseres som avdelinger ved sykehusene, eller om barne- og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien kan samordnes på annen måte.

4.3.2 Utbygging av poliklinikkene
Det er planlagt en vekst i polikliniske fagstillinger som samsvarer med de nasjonale målsetningene. Det er da ikke tatt hensyn til noen ”storbyfaktor” som kan tilsi et høyere behov i Oslo.

4.3.3 Utbygging av institusjonene
Med den foreslåtte utbyggingen vil Oslo få 77-78 døgnplasser, 32 dagplasser og 10 familieplasser. En del av plassene skal ha regionale funksjoner. Av de foreslåtte nye døgnplassene skal 10 plasser dekke Oslo, mens 14-15 plasser skal ha regionale funksjoner. Regnes det med at Oslo bare vil disponere sin forholdsmessige del av de regionale plassene etter barnebefolkningens størrelse, vil Oslo disponere ca 67 døgnplasser.

St prp nr 63 har lagt til grunn en utbygging til ca 500 døgnplasser og ca 265 dagplasser i barne- og ungdomspsykiatrien i landet. Andelen av dette for Oslo etter barnebefolkningens størrelse (9,3%) er 47 døgnplasser og 25 dagplasser. Planen foreslår en vesentlig sterkere utbyggingen av døgnplasser i Oslo enn det det er lagt opp til nasjonalt.

Den foreslåtte utbyggingen av døgnplasser i Oslo er utilstrekkelig begrunnet. En vesentlig del av døgnkapasiteten i Oslo selges til andre fylker og gir gjestepasientinntekter, uten at omfanget av dette er oppgitt og tatt hensyn til når ny utbygging er foreslått.

Behovet for en regional spesialpost for ungdom med alvorlige psykiske lidelser og utagerende/voldelig atferd må utredes og begrunnes bedre, bl.a. med en bedre og mer presis avgrensning av målgruppen.

Den foreslåtte kapasitetsøkningen ved UPA er delvis begrunnet i at institusjonen er for liten til å gi et behandlingsmiljø som er tilstrekkelig faglig differensiert. Dette kan oppnås ved knytte institusjonen til en større barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling med et bredere faglig miljø.

Etter Helsetilsynets oppfatning har det over lengre tid ved en rekke forskjellige utredninger vært påvist et behov for å bygge ut tilbudene til ungdom som lider av alvorlige spiseforstyrrelser. Det er såpass krevende å gi behandlingstilbud til denne gruppen, at det er rimelig å etablere et tilbud i form av et regionalt kompetansesenter som på sikt kan bidra til å styrke kompetansen og behandlingskapasiteten lokalt. Det bør vurderes om et slikt kompetansesenter bør være felles for ungdom og voksne.

Det bør også etableres et team som kan yte barne- og ungdomspsykiatriske konsultasjonstjenester til Barnesenteret ved Ullevål sykehus. I forslaget har imidlertid teamet blitt svært stort, uten at dette er begrunnet.

Dersom videre utredning viser at det trengs nye typer døgnplasser i Oslo tilpasset andre målgrupper, bør det vurderes om eksisterende døgnplasser kan tas i bruk til endrede formål.

4.3.4 Samlet vurdering av planlagt utbygging
Den foreslåtte utbyggingen av døgninstitusjonsplasser i Oslo ligger som nevnt høyt over de nasjonale målene i opptrappingsplanen. Selv om det er vanskelig å tallfeste, kan det argumenteres for at behovet for tjenester inkludert døgnplasser er større i Oslo enn i andre fylker på grunn av storbyforhold. På den annen side tilsier befolkningskonsentrasjonen, korte reiseavstander og et stort og differensiert tjenestetilbud at mange barn og unge i Oslo bør kunne nås med dagtilbud, og polikliniske og oppsøkende tilbud. Ved beregningen av behovet for poliklinisk utbygging er det ikke tatt hensyn til ”storbyfaktoren”.

Helsetilsynet anser at en økt utbygging av polikliniske og oppsøkende tilbud bør prioriteres foran en ytterligere utbygging av døgninstitusjonene i Oslo. En økt satsing på intensive, oppsøkende arbeidsformer som MST og PMT vil sannsynligvis redusere behovet for innleggelser.

Dersom det kan dokumenteres at det trengs nye typer døgnplasser for grupper som trenger døgnbehandlingstilbud men ikke får det i dag, bør endret bruk av eksisterende døgnplasser vurderes.

4.5 Tilbud til enkelte brukergrupper – barn og ungdom
Planen beskriver en rekke prosjekter og tiltak for å styrke behandlingstilbudene og personellets kompetanse når det gjelder tilbud til bestemte brukergrupper. Det gjelder samarbeid mellom barne- og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien om tilbud til unge med debuterende psykoser og barn av psykiatriske pasienter, og samarbeid med barnevernet om tilbud til barn og unge med atferdsavvik. Det er også etablert flere tiltak for flyktningebarn.

Behovet for å styrke ungdomspsykiatriens generelle kompetanse når det gjelder behandlingstilbud for ungdom med rusproblemer er i liten grad omtalt i planen. Det er svært viktig at ungdomspsykiatriens kompetanse på dette området rustes opp, jfr. Helsetilsynets utredning om de psykiatriske ungdomsteamene (IK-2728) og departementets rundskriv I-36/2001.

5. Privatpraktiserende spesialister
Planmaterialet gir ingen tallmessig oversikt over privatpraktiserende psykiatere og kliniske psykologer i Oslo. I byrådsak 249 fra 1998 er det sagt at spesialister i privat praksis med fylkeskommunal avtale skal inngå i et fastere organisert samarbeid med poliklinikkene. ”Ajourført plan” fra 2000 redegjør ikke for hvordan dette er fulgt opp etter at vedtaket ble fattet.

Planen for utvikling av barne- og ungdomspsykiatrien foreslår å kartlegge omfanget av privatpraktiserende som arbeider med barn og ungdom, og å styre disse ressursene slik at de best mulig bidrar til å dekke prioriterte behandlingsbehov.

Privatpraksis innen psykiatri og klinisk psykologi har et stort omfang i Oslo sammenliknet med andre fylker, og utgjør en vesentlig behandlingsressurs. For privatpraktiserende med fylkeskommunal avtale bør avtalene utformes slik at de legger grunnlag for et formalisert og forpliktende samarbeid med voksenpsykiatriske og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og institusjoner på områder der de privatpraktiserende har særskilt kompetanse.

6. Investeringer

6.1 Planlagte investeringer innen psykisk helsevern for voksne
Den utbyggingen av DPS'ene i Oslo som er gjennomført hittil er finansiert av Oslo kommune. Det søkes om støtte fra opptrappingsplanen til å finansiere den ene større utbyggingen innen distriktspsykiatrien i Oslo som gjenstår, nemlig utbyggingen av Vindern DPS. I tillegg søkes det om støtte til å ruste opp og utvide den fylkeskommunale sikkerhetsavdelingen på Gaustad. Kostnadene er anslått slik:

• Utbygging av Vindern DPS 165 mill kr
• Utvidelse av fylkeskommunal sikkerhetsavdeling 10 mill kr
• Sum 175 mill kr

6.2 Helsetilsynets vurdering av planlagte investeringer innen psykisk helsevern for voksne
Etter Helsetilsynets oppfatning bør utbyggingen av en ny og hensiktsmessig DPS for Diakonhjemmet sektor på Vindern fullføres, med investeringsstøtte fra den statlige opptrappingsplanen. Den oppgitte kostnaden for bygget er imidlertid høy, og det er både regnet et høyt antall kvadratmeter pr plass og en høy kvadratmeterpris. Den økonomiske rammen for prosjektet må vurderes nærmere under behandlingen av søknaden fra Oslo kommune.

Det kan ikke tas stilling til utvidelsen av sikkerhetsavdelingen på Gaustad før den samlede organiseringen og plasseringen av sikkerhetsavdelingen er avklart, jfr. punkt 3.3.

Oslo vil få tildelt vesentlig mindre av opptrappingsplanens samlede investeringsmidler enn det som følger av folketallet. Dette skjer på bakgrunn av at kapasiteten innen psykisk helsevern for voksne i Oslo er høy, og at viktige utbyggingsoppgaver allerede er fullført. Det er en overordnet målsetning for opptrappingsplanen å bidra til utjamning i tjenestetilbudene, slik at områder med lav kapasitet og stort utbyggingsbehov prioriteres.

6.3 Planlagte investeringer i psykisk helsevern for barn og ungdom
I planen fra Barne- og familieetaten er det oppgitt følgende investeringsbehov:

• Poliklinikk Holmlia 3,5 mill kr
• Poliklinikk Bogerud 16,2 mill kr
• Poliklinikk m.m. NWI 20,0 mill kr
• Akersbakken 7,5 mill kr
• Sykehusteam, BUPA, Ullevål 0,75 mill kr
• Institusjon for ungdom med vold/utagering 18,0 mill kr
• 4 nye plasser UPA 15,0 mill kr
• Kringsjå skole 12,0 mill kr
• Døgnplasser Kringsjå 8,0 mill kr
• 4 nye psykoseplasser SBU 15,0 mill kr
• Erstatningsbygg Lillesogn 22,0 mill kr
• Øvrige avdelinger SBU 14,6 mill kr
• Universitetsbygg SBU 45,0 mill kr
• Ny institusjon med 6 plasser for ungdom 27,0 mill kr
• 6 nye dagplasser for barn 12,0 mill kr
• Prosjekteringsmidler 7,0 mill kr
• Sum 243,550 mill kr

6.4 Helsetilsynets vurdering av planlagte investeringer innen psykisk helsevern for barn og ungdom
Forslagene fra Barne- og familieetaten er foreløpige, og er ikke behandlet i politiske organer i Oslo kommune. Noen av forslagene er ikke fremstilt i tekstdelen av planen, og noen av forslagene er etter det vi forstår siden blitt uaktuelle (f.eks. utbyggingen ved Akersbakken).

Byggingen av et universitetsbygg ved SBU faller etter Helsetilsynets oppfatning utenfor formålet for den statlige investeringsstøtten i opptrappingsplanen.

Som fremhevet under punkt 4.3.4, bør utbyggingen av polikliniske og oppsøkende tilbud i Oslo prioriteres foran utbygging av døgninstitusjoner. Med noen få unntak bør det ikke gis støtte til institusjonsbygging innen psykisk helsevern for barn og ungdom i Oslo. De utbyggingsforslagene ved institusjonene som det bør arbeides videre med med sikte på mulig støtte fra opptrappingsplanen er:

• Erstatningsbygg for Lille-Sogn ved SBU. Dette prosjektet har staten allerede forpliktet seg til å støtte i forbindelse med den tidligere kommunale overtakelsen av institusjonen. Prosjektet må planlegges innen en realistisk kostnadsramme.
• Regionalt kompetansesenter inkludert noen behandlingsplasser for ungdom med alvorlige spiseforstyrrelser.

Team for konsultasjonstjenester ved Barnesenteret, Ullevål sykehus bør også realiseres. Behovet for lokaler vil være avhengig av størrelsen på teamet. Vi antar at det vil være mulig å finne lokaler ved Ullevål, og at kostnaden for å sette disse i stand for formålet vil være så lav at det ikke er naturlig å dekke den fra opptrappingsplanen.

Som nevnt må den polikliniske kapasiteten innen psykisk helsevern for barn og ungdom i Oslo bygges ut. Det er imidlertid vanskelig å ta stilling til hvordan dette skal realiseres i form av konkrete utbyggingsprosjekter, før lokalisering og organisering av de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene i forhold til DPS’ene er utredet, jfr. punkt 4.3.1.

Det foreslås at det settes av en sum for den samlede utbyggingen av poliklinikk-lokaler i Oslo, og at fordelingen av denne til enkeltprosjekter avventer en utredning som foreslått.

7. Driftsutgifter
Basert på gjeldende kostnadsnøkkel for fordeling av tilskudd til landets fylkeskommuner, vil Oslos andel av opptrappingsplanens midler til økt årlig drift innen det samlede psykisk helsevern være ca 216 mill 1998-kr.

Planen for utbygging av psykisk helsevern for voksne regner med en samlet økning i driftsbudsjettet fra 2001 til 2006 på ca 90 mill kr. I tillegg kommer økningen i driftsbudsjettet fra 1998 til 2001, som var på ca 60 mill kr. Samlet vekst i driftsutgifter for psykisk helsevern for voksne for hele perioden kan således anslås til noe mindre enn 150 mill (1998-)kr.

Planen for utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom regner med en samlet økning i driftsbudsjettet fra 2001 til 2006 på ca 81 mill kr. Av dette gjelder ca 55 mill kr driftsutgifter ved institusjoner som det her ikke er foreslått å bygge ut, dvs at ca. 26 mill kr gjelder økt drift ved poliklinikkene samt ressursteam for spiseforstyrrelser og konsultasjonsteam ved Ullevål. I tillegg kommer økningen i driftsbudsjettet fra 1998 til 2001, som ikke er oppgitt i planen.

Basert på foreliggende tall, må det samlet sett anslås at økningen i driftsutgifter vil ligge innenfor tildelingen av driftsmidler fra opptrappingsplanen.

8. Personell
Oslo kommune har vedtatt en egen plan for rekruttering og bibehold av helsepersonell, som også omfatter psykisk helsevern. Planen innebærer selektive rekrutteringstiltak for grupper det er mangel på, og organisert etter- og videreutdanning.

Planen for psykisk helsevern for voksne anslår et behov for 80-90 nye stillinger for å bemanne nye tilbud ved DPS'ene, og i tillegg ca 50 nye stillinger for å bemanne det utvidede tilbudet ved Vindern DPS.

Planen for psykisk helsevern for barne- og ungdom anslår et behov for 137 nye fagstillinger, hvorav 71 til poliklinikkene og 66 til dag- og døgnavdelinger.

Til sammen gir dette ca 270 nye stillinger for helse- og sosialpersonell. Dette er vel halvparten av Oslos andel av den beregnede stillingsveksten for hele landet i opptrappingsplanen. På bakgrunn av nåværende volum og grad av utbygging av tjenestetilbudene i Oslo, er det rimelig med en vesentlig mindre vekst i antall stillinger i Oslo i forhold til resten av landet. En del av behovet for nytt personell i Oslo bør dessuten kunne dekkes ved omstrukturering av eksisterende tilbud.

9. Samlet vurdering av planene

9.1 Psykisk helsevern for voksne
Plan for psykisk helsevern for voksne i Oslo bør godkjennes. Den gjennomførte omorganiseringen og utbyggingen av tjenestetilbudene i Oslo med psykiatriske avdelinger integrert i de fire sektorsykehusene og distriktpsykiatriske sentre som dekker de forskjellige deler av byen, er i god overensstemmelse med statlige forutsetninger. Som planen går inn for, bør utenbys sykehjem avvikles og erstattes av tilbud ved DPS'ene og i bydelene. Den psykiatriske privatpleien bør avvikles. Tilbudene ved sykehusavdelingene bør differensieres og spesialiseres.

Det synes å være behov for å utvikle og styrke samarbeidet med førstelinjetjenestene i bydelene ytterligere.

Det er en viss uklarhet ved langtidsplassene ved DPS'ene i Oslo. Mye tyder på at det er planlagt at en del av disse plassene skal brukes til lange opphold som kan grense over mot en tilpasset bo- og omsorgssituasjon. Det må imidlertid fastslås at bydelene har et grunnleggende ansvar for tilpassede boliger med omsorgstjenester, supplert med tjenester fra lokal spesialisthelsetjeneste (DPS'ene).

I en by som Oslo med konsentrert bosetting og korte reiseavstander ligger forholdene godt til rette for dagbehandling og polikliniske, oppsøkende og hjemmebaserte tilbud i samarbeid med bydelene. På denne bakgrunn må det anses for å være grunnlag for å ha et lavere antall døgnplasser ved DPS'ene i Oslo enn i resten av landet.

Som foreslått bør Vindern DPS utvides med et nybygg som utvider poliklinikken og etablerer døgn- og dagplasser samme sted. Den økonomiske rammen for prosjektet må vurderes nærmere under behandlingen av søknaden fra Oslo kommune.

Etter hvert som DPS'ene styrkes ytterligere og tar i bruk nye polikliniske, ambulante og dagbaserte behandlingsformer, vil det kunne være grunnlag for å redusere antall døgnplasser ved sykehusene i Oslo. En eventuell reduksjon av plasstallet bør skje som reduksjon av langtidsplassene, mens tiltak som kan avlaste akuttavdelingene bør vurderes.

Arbeidet med å vurdere den fremtidige bruken av bygninger og områder på Dikemark må fortsette, som en del av en samlet gjennomgang av lokaliseringen av ulike sykehusfunksjoner. Etter Helsetilsynets oppfatning bør det fortsatt være en målsetning at flest mulig psykiatriske sykehusfunksjoner legges til Oslo.

Etter Helsetilsynets oppfatning er det uheldig å dele sikkerhetsavdelingen organisatorisk og flytte de regionale plassene som i dag ligger på Gaustad til Dikemark. Avdelingen bør holdes samlet organisatorisk. Dersom lokalene for avdelingen skal samles, bør en slik samling fortrinnsvis skje på Gaustad hvor det regionale kompetansesenteret ligger.

De nye tilbudene som er etablert i Oslo for rusmisbrukere med psykiske lidelser bør følges nøye, slik at det kan vurderes om erfaringene tilsier om det bør gjenopprettes et mer spesialisert døgntilbud for deler av denne gruppen.

9.2 Psykisk helsevern for barn og ungdom
Plan for utvikling av barne- og ungdomspsykiatrien i Oslo bør ikke godkjennes. For det første er planen ikke behandlet politisk som forutsatt. For det andre mangler vurderinger av vesentlige overordnede organisatoriske forhold som vil kunne være avgjørende for det videre utbyggingsmønsteret. For det tredje er det foreslått en kraftig institusjonsutbygging som ikke er tilstrekkelig begrunnet, mens det er foreslått en forholdsvis svak poliklinisk utbygging.

Dekningsgraden i Oslo har i flere år vært fallende, dvs at en har gitt tilbud til en stadig lavere andel av barnebefolkningen.

Etter Helsetilsynets oppfatning bør psykisk helsevern for barn og ungdom i Oslo organiseres som en del av den øvrige spesialisthelsetjenesten, dvs. med tilknytning til sektorsykehusene. De barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene bør ha samme opptaksområder som DPS'ene i voksenpsykiatrien, og BUP og DPS bør i størst mulig grad ha lokaler i nærheten av hverandre.

I forbindelse med at spesialisthelsetjenesten skal organiseres som statlige foretak, bør det utredes hvordan psykisk helsevern for barn og ungdom i Oslo best kan integreres i spesialisthelsetjenesten. I den forbindelse bør det vurderes om de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene bør organiseres sammen med DPS'ene administrativt, og om døgnavdelingene bør organiseres som avdelinger ved sykehusene, eller om barne- og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien kan samordnes på annen måte.

Forslaget om å etablere et regionalt kompetansesenter for ungdom med spiseforstyrrelser ved Ullevål støttes. Det bør vurderes om et slikt kompetansesenter bør være felles for ungdom og voksne. Det bør også etableres et team som kan yte barne- og ungdomspsykiatriske konsultasjonstjenester til Barnesenteret ved Ullevål sykehus.

Helsetilsynet anser at en økt utbygging av polikliniske og oppsøkende tilbud bør prioriteres foran en ytterligere utbygging av døgninstitusjoner innen psykisk helsevern for barn og ungdom i Oslo. Dersom videre utredning viser at det trengs nye typer døgnplasser i Oslo tilpasset andre målgrupper enn de som får tilbud i dag, bør det vurderes om eksisterende døgnplasser kan tas i bruk til endrede formål.

Som nevnt må den polikliniske kapasiteten innen psykisk helsevern for barn og ungdom i Oslo bygges ut. Det er imidlertid vanskelig å ta stilling til hvordan dette skal realiseres i form av konkrete utbyggingsprosjekter, før lokalisering og organisering av de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene i forhold til DPS’ene er utredet.

Med hilsen

Ellen Hagemo e.f.
fung. avdelingsdirektør

Arild Gjertsen
seniorrådgiver

Kopi:

• Oslo kommune, Byrådsavdeling for helse og sykehus
• Oslo kommune, Etat for barn og familier
• Fylkeslegen i Oslo

Saksbehandler: Arild Gjertsen, tlf 22 24 89 55