Statens helsetilsyn viser til vår høringsuttalelse av d.d. vedrørende Graver-rapporten der vi foreslår en endring av helsepersonelloven § 56 som et alternativ til rapportens forslag om ny § 62 a.

 

Vi foreslår en endring av § 56 slik at uaktsomt og forsettlig brudd på alle helsepersonellovens pliktbestemmelser kan føre til en advarsel til aktuelt helsepersonell. Lovens formål skal sikre tre forhold: pasientsikkerhet, kvalitet i helsetjenesten og tillit til helsepersonell og helsetjeneste. § 56 fanger kun opp de to første formål, slik at et tillitsbrudd fra helsepersonellets side må være så alvorlig at det er aktuelt med tilbakekall av autorisasjonen etter § 57 for å kunne reagere med en formell reaksjon fra Statens helsetilsyn. Vi mener det er behov for en endring av dette slik at § 56 gjenspeiler de tre likestilte formål som loven skal sikre. Vi foreslår at følgende blir tilføyd § 56 første ledd: eller er egnet til å svekke tilliten til helsepersonell og/eller helsetjenesten.

 

Dersom departementet skal fremme en proposisjon om endringer av helsepersonelloven i forbindelse med Graver-rapportens forslag om endring av § 15, ber vi om at departementet vurderer et forslag om ny § 59 a.

 

Statens helsetilsyn kan i medhold av helsepersonelloven § 59 begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår. Det forutsettes imidlertid at vilkårene for tilbakekall må foreligge før det kan bli aktuelt med et begrenset tilbakekall. Statens helsetilsyn har erfart gjennom vår tilsynsvirksomhet at det generelt sett ville vært formålstjenlig med en bestemmelse som kunne begrense en autorisasjon uten at vilkårene for fullstendig tilbakekall er til stede. I flere tilsynssaker har det vært behov for å kunne underlegge helsepersonell tilsyn og/eller veiledning i en periode på et begrenset område uten at helsepersonellets yrkesutøvelse har vært så uforsvarlig at det har vært grunnlag for tilbakekall.

 

Eksempel på dette er en sak som vi nylig har behandlet, der vi vurderte en legevaktsleges virksomhet som uforsvarlig under to hjemmebesøk. Saken var alvorlig, men vi fant ikke grunnlag for at legen viste at han generelt var uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig. Det kunne i dette tilfellet vært aktuelt å begrense autorisasjonen slik at legen fikk veiledning hos en bestemt arbeidsgiver og ikke fikk kjøre legevakt i en periode. Legen fikk en advarsel.

 

Andre eksempler er leger innen det kirurgiske fagområdet som har vist manglende faglig innsikt på et område, men der forholdet ikke har vært så grovt at vilkårene for tilbakekall har vært til stede. For å sikre pasientene ville det ha vært formålstjenlig å kunne begrense autorisasjonen inntil vedkommende fikk den nødvendige innsikt. En advarsel i disse tilfellene er ofte ikke et tilstrekkelig virkemiddel.

 

Vi foreslår derfor en ny § 59 a om begrensning av autorisasjon der vilkårene for tilbakekall ikke er oppfylt. Vi vil i den sammenheng vise til Sverige som kan gi helsepersonell prøvetid (prövotid).

 

 

Lars E. Hanssen

Sylvi Storaas seniorrådgiver

Saksbehandler: Sylvi Storaas, tlf. 21 52 99 18