Innledning
Kommunal- og regionaldepartementet har sendt ut rundskriv H-03/07 Nytt kapittel 10A i kommuneloven – statlig tilsyn med kommunesektoren. Lovendringene trådte i kraft 1. mars 2007. Som det framgår av rundskrivets kapittel 6 forutsettes lovendringen iverksatt med mindre bestemmelsene i kommuneloven er i motstrid til særlovene. Statens helsetilsyn vil i dette brevet gjøre rede for hvilke konsekvenser lovendringen har for tilsynet med kommunale helse- og sosialtjenester, jf kommuneloven § 60a.

 

I kommuneloven § 60b er det presisert at tilsynet er avgrenset til lovligheten av kommunens og fylkeskommunens oppfyllelse av plikter. Dette er i samsvar med sosialtjenesteloven § 2-6 og tilsynsloven § 3, samt Statens helsetilsyns styrende dokumenter for planlegging og gjennomføring av tilsyn og fylkesmennenes og Helsetilsynet i fylkenes praksis. Presiseringen av innholdet i tilsynsbegrepet i kommuneloven § 60b vil derfor ikke medføre noen endringer i tilsynet med den kommunale helse- og sosialtjenesten.

 

Tilsyn med sosialtjenesten i kommunene
Lovgrunnlaget for tilsynet er gitt i sosialtjenesteloven §§ 2-6 og 2-7. Etter § 2-6 er fylkesmannen tillagt myndighet til å føre tilsyn, dette er i samsvar med kommuneloven § 60b.

 

I sosialtjenesteloven § 2-6 andre ledd, om tilsyn med tiltak etter kapittel 4A, er fylkesmannen gitt videre tilgang til tjenestemottakers bolig enn det som følger av kommuneloven § 60c. Denne særbestemmelsen omfattes av det forbehold som er tatt avslutningsvis i koml. § 60a første ledd og vil fortsatt gjelde.

 

Fylkesmannen har etter sosialtjenesteloven § 2-6 fjerde ledd tilsynelatende en videre adgang til å gi pålegg enn det som følger av koml. § 60d første ledd. Så vidt vi kjenner til har det imidlertid vært lovlighetskontroll som har vært utgangspunktet for bruk av pålegg etter sosialtjenesteloven. Statens helsetilsyn legger til grunn at det etter dagens praksis er samsvar mellom koml. § 60d første ledd og stjl. § 2-6 fjerde ledd.

 

Kommuneloven § 60 d andre ledd er allerede etablert praksis for fylkesmannens tilsyn med sosialtjenesten. Statens helsetilsyn kan ikke se at de øvrige bestemmelser i §§ 60 d og e er i motstrid til bestemmelsene i sosialtjenesteloven § 2-6 og forutsetter at de blir iverksatt.

 

I påvente av nødvendig lovteknisk opprydning mellom kommuneloven kapittel 10A og sosialtjenesteloven § 2-6, bes fylkesmannen benytte både stjl § 2-6 og den aktuelle bestemmelsen i kommuneloven kap 10A som hjemmelsgrunnlag i kontakt med kommunene i forbindelse med planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn. Rent praktisk kan dette løses ved å sette inn ”jf kommuneloven § 60… ”der det i dag henvises til sosialtjenesteloven § 2-6.

 

Kommuneloven kapittel 10A får ingen innvirkning på Statens helsetilsyn sin rolle som overordnet tilsynsmyndighet for tilsynet med sosialtjenesten i landet, jf sosialtjenesteloven § 2-7.

 

Tilsyn med helsetjenesten i kommunene
Myndigheten til å føre tilsyn med helsetjenesten i kommunene er tillagt Helsetilsynet i fylket og Statens helsetilsyn, jf tilsynsloven § 2 og kommunehelsetjenesteloven § 6-3. Myndigheten til å gi pålegg er lagt til Statens helsetilsyn. I Ot.prp 97 2005-2006 kap 5.3.3 presiseres det at det vil være nødvendig med en helhetlig vurdering av tilsynsordningene for helsetjenesten i forbindelse med særlovsgjennomgangen før man tar stilling til samordningsspørsmålet.

 

I forbindelse med iverksettelsen vil derfor Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket berøres av lovendringene på samme måte som andre statlige tilsynsorgan, jf kommuneloven § 60a andre ledd andre setning. Hoveddelen av de prinsipper lovendringen i kommuneloven bygger på er imidlertid allerede en fast del av vår praksis.

 

Som nevnt skjer tilsynet med helsetjenesten innenfor rammen av lovlighetstilsyn, jf koml. § 60b. Arbeidet med å rette avvik etter tilsyn er i hovedsak bygget på virksomhetens egen tids- og framdriftsplan så sant denne er rimelig, jf koml. § 60d andre ledd. Statens helsetilsyn sin saksbehandling i forbindelse med pålegg følger reglene for saksbehandling av enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf koml. § 60d fjerde ledd. Statens helsetilsyn vil umiddelbar ta inn i sine interne rutiner at det skal etableres kontakt med fylkesmannen dersom det er aktuelt å sende ut varsel om pålegg slik at det blir mulig å foreta tilstrekkelig helhetlige vurderinger og nødvendig samordning, jf koml. § 60d tredje ledd og § 60e andre ledd. Det har etter vår praksis vært vanlig å ha et møte med virksomheten i forbindelse med varsel om pålegg, dette vil nå bli formalisert, jf koml. § 60e tredje ledd.

 

Helsetilsynet i fylket er etter § 60e andre ledd pliktig å underrette fylkesmannen om sine tilsynsplaner. Det er i mange fylker etablert et mer omfattende samarbeid om tilsynsplanleggingen mellom fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket. Statens helsetilsyn mener det vil være mest hensiktsmessig at tilsynsplanene for fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket samordnes og forutsetter dermed en tettere samhandling enn det som følger av koml. § 60e andre ledd.

 

Statens helsetilsyns oppfølgingsansvar
Statens helsetilsyn vil, som overordnet ansvarlig for tilsynet med helse- og sosialtjenesten, følge med på hvilke virkninger endringen av kommuneloven har for planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn med de kommunale tjenestene. Statens helsetilsyn ber derfor om å bli orientert dersom samordningstiltak har ført til at nødvendig tilsyn ikke har blitt gjennomført eller at innholdet i pålegg eller frister for oppfyllelse pålegg er vesentlig endret. Det vil gi Statens helsetilsyn mulighet til å følge med på mulige endringer i praksis over tid.

 

Med hilsen

 

Lars E. Hanssen

Anders Haugland  Seniorrådgiver

Kopi:
Sosial- og helsedirektoratet
Helse- og omsorgsdepartementet
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet

 

Saksbehandler: Anders Haugland, tlf. 21.52.99.64