INNHOLD

Sammendrag

Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påvist innen de reviderte områdene. Rapporten beskriver i liten grad de forhold som ble ansett for å være i samsvar med gjeldende myndighetskrav. Det vises imidlertid til hva som fremgår av kapittel 2, nedenfor.

Systemrevisjonen omfattet følgende områder:

• Identifisering, undersøkelser og oppfølging ved mistanke om psykiske problemer hos barn og unge
• Ulike kommunale instansers samarbeid i saker vedrørende barn og unge med psykiske problemer, samt kommunens samarbeid med BUPP
• Status for arbeidet med å utarbeide individuelle planer for barn og unge med psykiske problemer

Ved systemrevisjonen ble det gjort funn som ga grunnlag for å konstatere ett (1) avvik: Nes kommune, helse- og oppvekstsenteret har ikke utarbeidet individuelle planer for noen barn eller unge med psykiske problemer som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester.

I tillegg ble det gjort funn som ga grunnlag for tre (3) merknader: 1) Det bør vurderes om det kan foretas særskilte kartlegginger, risiko- og sårbarhetsanalyser e.l, som kan bidra til å identifisere risikoområder i forhold til barn og unge med psykiske problemer. 2) Det bør vurderes om samarbeidet mellom ulike instanser i kommunen kan bedres for å styrke og samordne tjenestetilbudet til barn og unge med psykiske problemer. 3) Det bør vurderes hvilke tiltak som kan iverksettes for å bedre samarbeidet og samhandlingen mellom kommunen og BUPP, både i enkeltsaker og ved spørsmål av mer prinsipiell, generell karakter.

Dato: 21.10.2002

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon i Nes kommune, i perioden 01.07.2002

(varsel ble sendt kommunen v/rådmannen) – 03.10.2002 (tilsynsbesøk ble foretatt).

Revisjonen inngår som en del av Fylkeslegens planlagte tilsynsvirksomhet i inneværende år, og er et fellestilsyn som landets fylkesleger utfører etter oppdrag fra Statens helsetilsyn ved minst to barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUPP) i de respektive fylker. I tillegg gjennomføres tilsyn i minst to kommuner som er knyttet opp mot hver av poliklinikkene. Fylkeslegen i Buskerud har besluttet at det skal føres tilsyn med hver av de tre (3) barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene i fylket (Drammen, Kongsberg og Ringerike), samt i to kommuner tilhørende disse – til sammen seks (6) kommuner (Drammen, Lier, Kongsberg, Nore og Uvdal, Ringerike og Nes kommuner). Tilsynene tar ikke bare sikte på å belyse deler av de virksomheter som gjøres gjenstand for revisjon. Formålet er også å belyse samarbeidet og samhandlingen mellom de ulike deltjenester i kommunene som yter tjenester til barn og unge med psykiske problemer. I tillegg vurderes samarbeidet og samhandlingen mellom første- og annenlinjetjenesten. Dette siste blir vurdert i særskilte rapporter.

Formålet med systemrevisjoner er å vurdere hvorledes virksomheten ivaretar ulike myndighetskrav (krav som fremgår av lov og/eller forskrift) gjennom sin internkontroll. Revisjonene omfatter undersøkelse om:

• aktiviteter utføres som beskrevet og uttalt
• virksomheten driver sin virksomhet innenfor de rammer som myndighetene har satt.

En systemrevisjon gjennomføres ved gjennomgang av dokumenter, ved intervjuer og ved verifikasjoner. Verifikasjoner innebærer å vurdere om rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis, og om de fysiske forhold tilfredsstiller myndighetskravene. Foreliggende rapport omhandler avvik og merknader som er avdekket under revisjonen.

• Avvik defineres som mangel på oppfyllelse av myndighetenes krav (krav som er stilt i lov og/eller forskrift).
• Merknad er forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynsmyndigheten (Fylkeslegen) mener det er et forbedringspotensiale.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten i Nes kommune følger anbefalingene i de faglige veilederne fra Helsetilsynet (IK-2611, 2617 og 2618) for disse virksomhetene, som kan gi mulighet for å identifisere og følge opp barn og unge med psykiske problemer. Kontroller og undersøkelser gjennomføres i samsvar med veiledernes anbefalinger, herunder målrettede undersøkelser. Ved helsestasjon / skolehelsetjenesten er det 2 stillinger for helsesøster, fordelt på tre personer. Det er også tilsatt jordmor i 100% stilling, som ivaretar et interkommunalt samarbeid mellom Nes og Flå kommuner. Stilling som helsestasjon/skolelege har vært ubesatt i over ett år. Stillingen vil først bli besatt fra 01.03.2003. Bruk av vikarleger skaper problemer for å etablere kontinuitet og for systematisk samarbeid / veiledning. 50% stilling som kommunefysioterapeut var også ved tilsynet ubesatt, men det vil bli tilsatt en ny person i stillingen fra 01.01.2003. De som ved tilsynet var tilsatt ved helsestasjon / skolehelsetjenesten må søke bistand fra fastleger/kommunelege, eventuelt privatpraktiserende fysioterapeuter, ved behov.

Tjenestetilbudet til barn og unge som gis av helsestasjon og skolehelsetjenesten er kjent og tilgjengelig. Helsesøstertjenesten er blitt styrket med øremerkede midler fra opptrappingsplanen for psykisk helse med en 40% stilling.

Det er mulighet for videre og etterutdanning, bl.a for få styrke kompetansen innen psykisk helsevernarbeid overfor barn og unge. Midlene til dette er imidlertid knappe. Det foreligger en opplæringsplan for Nes kommune, helsetjenesten, som er av eldre dato. Det opplyses at det er behov for å revidere denne, på bakgrunn av de utfordringer helsetjenesten er stilt overfor.

Det opplyses videre at det foretas henvisninger til BUPP, Ringerike, i de tilfeller hvor barn og unge anses for å ha behov for vurdering og oppfølging av annenlinjetjenesten.

Oppfølgning gis av Hallingdal-teamet, som er underlagt BUPP, Ringerike. Henvisninger skjer også til BUPA, Drammen, ved bl.a øyeblikkelig hjelp tilfeller.

Ved henvendelser til BUPP, Ringerike (både i Hønefoss og ved Hallingdal-teamet) blir det etter det opplyste gitt den råd og veiledning man ber om i enkeltsaker. BUPP, Ringerike, har deltatt i enkelte samarbeidsmøter ved behov.

En rekke deltjenester i Nes kommune har ansvar for å iverksette konkrete tiltak overfor barn og unge med psykiske problemer. Dette gjelder bl.a helsestasjon og skolehelsetjenesten og fysioterapitjenesten, sistnevnte har imidlertid begrenset kapasitet. Barnevernet og PPT er også inne med tiltak overfor denne målgruppen. Det samme gjelder barnehager og skoler, samt sosialtjenesten. Kommunen har opprettet en egen psykiatritjeneste, men denne har til nå kun fått definert ansvar for personer over 18 år.

Tverrfaglige møter er en samarbeidsarena som består av personer fra ulike instanser /etater. De som inviteres til disse møtene i kommunen er bl.a skole/barnehage, helsestasjon/skolehelsetjeneste, barnevernet, koordinator for funksjonshemmede, hjelpetjenesten, psykiatritjenesten, kommunefysioterapeut, kulturleder, PPT, Røde Kors, politiet og politisk representant. Her diskuteres kun prinsipielle problemstillinger og utveksles erfaringer. Denne samarbeidsarena har bl.a betydning for samarbeid / tiltak vedrørende psykiske problemer hos barn og unge. Det skal etter planen avholdes møter hver annen måned.

Ved hver skole er det opprettet et tverrfaglig team, omtalt som skolemiljøutvalget. I teamet diskuteres prinsipielle spørsmål / samarbeidsformer vedrørende barn og unge, herunder forhold som vedrører psykiske problemer, samt enkeltsaker. I disse møtene inngår skolehelsetjenesten, skole, barnevern og PPT. Slike møter skal etter planen avholdes 3 til 4 ganger i året.

Etter initiativ fra den instans som fanger opp et tilfelle hvor det er mistanke om psykiske problemer hos barn/unge blir det opprettet samarbeidsgrupper, eventuelt ansvarsgrupper, i den enkelte sak. Gruppenes tverrfaglige / tverretatlige sammensetning varierer, ut fra det konkrete, individuelle behov.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten har faste møter med barnevernet, ca en gang pr måned.

Mer systematisk samarbeid med barnehagene og PPT er planlagt. Det er også behov for et tettere samarbeid med psykiatritjenesten.

Meldeplikten til barnevernet og sosialtjenesten er kjent i helsetjenesten. Rettskravet på å få utarbeidet individuell plan, samt plikten til å utarbeide dette, er også kjent i helsetjenesten. Det var ved tilsynsbesøket blitt ferdigstilt en mal for utarbeiding av individuell plan, men denne var ennå ikke blitt gjort kjent og tatt i bruk.

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning:

• Opplysninger og dokumentasjon fra Nes kommune til Fylkeslegen, ved ekspedisjon av 07.08.2002.
• Dokumentasjon som ble fremlagt ved tilsynsbesøket den 03.10.2002 (dokumentasjon som det ble anmodet om ble fremlagt ved Fylkeslegens brev av 06.09.2002, samt annen dokumentasjon som det i løpet av tilsynsbesøket ble fremlagt kopi av).

Annen korrespondanse mellom virksomheten og Fylkeslegen:

• Varsel om tilsyn (01.07.2002) og brev med bl.a program for tilsynet (06.09.2002) fra Fylkeslegen til Nes kommune.

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble sendt til Nes kommune v/rådmannen den 01.07.2002. Program for tilsynet ble sendt den 06.09.2002.

Formøte ble ikke avholdt.

Åpningsmøte ble avholdt den 03.10.2002.

Intervjuer
Fem (5) personer ble intervjuet. Seks var blitt innkalt til intervju, men en av disse måtte frafalles grunnet ubesatt stilling, samt problemer med å finne frem til en person som kunne gi supplerende opplysninger.

Verifikasjoner
Det ble ikke foretatt befaring. Dokumenter som ble gjennomgått fremgår av kapittel 3 ovenfor.

Sluttmøte ble avholdt den 03.10.2002.

Område 1: Identifisering, undersøkelser og oppfølging ved mistanke om psykiske problemer hos barn og unge

Det ble på dette reviderte området ikke gjort funn som ga grunnlag for å konstatere avvik. Det ble imidlertid gjort funn som ga grunnlag for en (1) merknad.

Merknad

Det bør vurderes om det kan foretas særskilte kartlegginger, risiko- og sårbarhetsanalyser e.l, som kan bidra til å identifisere risikoområder i forhold til barn og unge med psykiske problemer.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Noen risikogrupper er kjent (barn av foreldre med problemer knyttet til rusbruk, eller barn av foreldre som har et kjent problem knyttet til psykisk helse).
• Utover ovennevnte har man liten kunnskap om risikofaktorer eller utsatte grupper i befolkningen som det eventuelt kan settes inn forebyggende tiltak m.v overfor.

Område 2: Ulike kommunale instansers samarbeid i saker vedrørende barn og unge med psykiske problemer, samt kommunens samarbeid med BUPP

Det ble på dette reviderte området ikke gjort funn som ga grunnlag for å konstatere avvik, men det ble gitt to (2) merknader.

Merknad 1

Det bør vurderes om samarbeidet mellom ulike instanser i kommunen kan bedres for å styrke og samordne tjenestetilbudet til barn og unge med psykiske problemer.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Det er ikke klart definert hvem som har ansvar for å se til at det blir etablert samarbeid i enkeltsaker.
• Enkelte sentrale deltjenester som er inne med tiltak overfor barn / unge med psykiske problemer deltar ikke i samarbeidsmøter / ansvarsgrupper. Dette gjelder særlig barnehagene, men det opplyses at også PPT i begrenset grad trekkes inn for et samarbeid.
• Psykiatritjenesten har kun fått definert ansvar for å yte tjenester til personer over 18 år.

Merknad 2

Det bør vurderes hvilke tiltak som kan iverksettes for å bedre samarbeidet og samhandlingen mellom kommunen og BUPP, både i enkeltsaker og i spørsmål av mer prinsipiell, generell karakter.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Det fremgår at det er personavhengig hvem som tar kontakt med BUPP, Ringerike, samt hva slags oppfølging som gis i form av råd og veiledning.
• I de overveiende fleste tilfeller er det kommunen som tar kontakt for råd/veiledning.
• Det opplyses at det er behov for veiledning utover problemstillinger som oppstår i enkeltsaker.
• Det er ikke etablert faste samarbeidsarenaer
  BUPP, Ringerike, Hallingdal-teamet, har kun deltatt på enkelte samarbeidsmøter.

Område 3: Status for arbeidet med individuelle planer for barn og unge med psykiske problemer

På dette reviderte området ble det ved tilsynet ble det gjort funn som ga grunnlag for å konstatere ett (1) avvik. Det ble ikke gjort funn som ga grunnlag for merknader.

Avvik

Nes kommune, helse. og sosialetaten, har ikke utarbeidet individuelle planer for noen barn eller unge med psykiske problemer som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester.

Dette er avvik fra lov av 19.11.82, nr 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-2a (kommunens plikt til å utarbeide individuell plan der det foreligger behov for langvarige og koordinerte helsetjenester), jf lov av 02.07.99, nr 63 om pasientrettigheter § 2-5 (om pasienters rett til å få utarbeidet individuell plan når det foreligger behov for langvarige og koordinerte helsetjenester). Disse plikt- og rettighetsbestemmelsene trådte ikraft 01.07.2001.

Avviket er basert på følgende observasjoner:

• Det opplyses at det ikke er utarbeidet noen individuelle planer i Nes kommune for barn og unge med psykiske problemer.
• Plikten til å utarbeide planer er imidlertid kjent, men det er ikke gitt opplæring i hvordan slike planer kan utformes m.v.
• En arbeidsgruppe har utarbeidet en mal for individuelle planer. En mal var nettopp blitt ferdigstilt ved tilsynet, men var ikke blitt gjort kjent og tatt i bruk.
• Ansvaret for å se til at individuelle planer blir utarbeidet, samt for å se til at det etableres et system som sikrer dette, er ikke plassert og kjent.

Oversikt over hvilke personer fra virksomheten som var direkte involvert i revisjonen.

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Fra Fylkeslegen i Buskerud deltok:
seniorrådgiver Ellisiv Hegna (revisjonsleder)
fylkessykepleier Ole Bennie Johansen (revisor)
ass.fylkeslege Rolf B Winther (revisor).