INNHOLD

Sammendrag
1. Innledning
2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold
3. Dokumentunderlag
4. Gjennomføring
5. Reviderte områder og funn
6. Deltakere ved tilsynet


Sammendrag

Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen var avgrenset til å omfatte følgende områder:

• Status for arbeidet med internkontrollsystem for fengselshelsetjenesten, herunder hvordan fengselshelsetjenesten er organisert.
• Hvordan kommunen som sådan og fengselshelsetjenesten spesielt sikrer at de innsatte i Hassel fengsel får tilgang til nødvendig helsehjelp.
• Om legemiddelhåndteringen i Hassel fengsel er i henhold til forsvarlighetskravet og forskrift om legemiddelforsyningen i kommunene.
• Hvordan de innsattes rett til vern mot spredning av pasientopplysninger sikres.

Hassel fengsel er lokalisert til Skotselv i Øvre Eiker kommune. Fengselet har plasser for 26 innsatte. Ved tilsynet var det 25 innsatte. Tilsatte i fengselshelsetjenesten (lege og sykepleier) disponerer ett rom i 3. etasje i administrasjonsbygningen. Tjenesten benytter papirbasert pasientjournal og har ikke tilgang til edb-baserte tekstbehandlingssystemer. Ved systemrevisjonen ble det gjort funn som ga grunnlag for å konstatere ett (1) avvik og gi fire (4) merknader. Avviket var: 1) Helsekontoret hvor lege og sykepleier foretar samtaler og undersøkelser m.v. er ikke fysisk tilrettelagt for å sikre forsvarlighetskravet og taushetsplikten. Fylkeslegen hadde fire (4) merknader: 1) Kommunen bør foreta en gjennomgang av fengselshelsetjenestens internkontrollsystem med henblikk på visse justeringer, slik at det bl.a. samordnes med kommunehelsetjenestens øvrige internkontrollsystem. 2) Kommunen bør vurdere om fengselshelsetjenesten har egnede hjelpemidler til bruk ved utarbeiding, videreutvikling og revisjon av internkontrollsystemet. 3) Samhandlingen og samarbeidet med annenlinjetjenesten, og da særlig psykiatritjenesten, opplyses å ikke dekke det behov som etter fengselshelsetjenestens faglige vurdering anses å foreligge. Det bør vurderes hvilke tiltak som eventuelt kan iverksettes for at annenlinjetjenesten kan bedre dette. 4) Kommunen bør vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes innen fengselshelsetjenesten, slik at helsepersonell og deres medhjelpere blir bevisst at medhjelpere er pålagt de samme plikter som helsepersonell i henhold til helselovgivningen (bl.a. taushetsplikt), samt at helsepersonellet er bevisst sine plikter når de benytter medhjelpere.

Dato: 08.08.2001

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon med deler av fengselshelsetjenesten i Øvre Eiker kommune i perioden 09.04.2001 (varsel ble sendt kommunen v/rådmannen) – 21.06.2001 (tilsynsbesøk ble foretatt i Øvre Eiker kommune, Hassel fengsel). Utkast til rapport ble oversendt kommunen v/kommunalsjef Morten Lauvbu den 25.06. s.å. Endelig rapport fra tilsynet ble oversendt kommunen v/rådmannen den 08.08.2001. Revisjonen inngår som en del av Fylkeslegens planlagte tilsynsvirksomhet i inneværende år, og inngår som en del av det fellestilsyn som Statens helsetilsyn har besluttet at landets fylkesleger skal gjennomføre med fengselshelsetjenesten i minst to fengsler i de respektive fylker i første halvår 2001. Fylkeslegen i Buskerud skal i henhold til sin tilsynsplan for 2001 gjennomføre tilsynet ved samtlige fengselsanstalter i fylket (Hassel, Drammen og Ringerike fengsler).

Formålet med systemrevisjoner er å vurdere hvorledes virksomheten ivaretar ulike myndighetskrav (krav som fremgår av lov og/eller forskrift) gjennom sin internkontroll. Revisjonene omfatter undersøkelse om:

• aktiviteter utføres som beskrevet og uttalt.
• virksomheten driver sin virksomhet innenfor de rammer som myndighetene har satt.

En systemrevisjon gjennomføres ved gjennomgang av dokumenter, ved intervjuer, eventuelt også ved befaring og ved andre verifikasjoner. Verifikasjoner innebærer å undersøke om rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis, og om de fysiske forhold tilfredsstiller myndighetskravene.

Det ble ved revisjonen gjort funn som ga grunnlag for ett avvik og fire merknader. Rapporten beskriver i liten grad de forhold som man ved tilsynet fant var i samsvar med myndighetskrav. Rapporten omtaler også i liten grad andre forhold som ble ansett tilfredsstillende eller positive. Det vises imidlertid til hva som fremgår av kapittel 2 nedenfor. Se også hva som fremgår av kapittel 5 vedrørende de reviderte områder.

• Avvik defineres som mangel på oppfyllelse av myndighetenes krav (krav som fremgår av lov og/eller forskrift).
• Merknad er forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynsmyndigheten (Fylkeslegen) mener det er et forbedringspotensiale.

Hassel fengsel er en åpen soningsanstalt for menn med vekt på rehabilitering av de innsatte, lokalisert til Skotselv i Øvre Eiker kommune. Fengselet har 26 plasser med enerom (hybler), fordelt på tre paviljonger (A med 7 plasser og B og C med 9 plasser hver). Samtlige hybler har håndvask. Det er felles dusj- og toalettanlegg med 2 dusjer og 3 toaletter i hver paviljong. De innsatte har felles oppholds- og spiserom i hver paviljong.

Fengselshelsetjenesten i Øvre Eiker kommune er organisatorisk underlagt kommunelegen, som igjen er underlagt kommunalsjef for plan og utvikling. Medisinsk-faglig og administrativt ansvar er plassert og kjent. Dette gjelder også systemansvaret. Tilsatte i fengselshelsetjenesten (lege og sykepleier) disponerer ett rom i 3. etasje i administrasjons-bygningen. Rommet benyttes til undersøkelser og samtaler. Her befinner det seg medisinskap og skap for journaler m.v. Dette lokalet er trangt og ikke egnet til formålet. Vanlige samtaler kan overhøres fra både gangen og tilstøtende kontor.

Fengselshelsetjenesten er bemannet med sykepleier 15 timer/uke og lege 4 timer/uke med fast, ukentlig kontortid. Når lege og sykepleier er tilstede samtidig ved fengselet, må sykepleier utføre sine gjøremål i andre lokaler ved fengselet. Hjemmesykepleien bistår med istandgjøring av medisindosetter når sykepleiers kontordag faller på helligdag og ved ferie og annet fravær. Fengselet tar ikke imot innsatte med pleiebehov.

Samhandlingen og samarbeidet med annenlinjetjenesten, og da særlig psykiatritjenesten, opplyses å ikke være i samsvar med det behov som etter fengselshelsetjenestens faglige vurdering anses å foreligge. Innsatte som har behov for psykiatrisk behandling i annenlinjetjenesten henvises til PUT, Kongsberg.

Det er etablert et system som sikrer at nyinnsatte blir innkalt til sykepleier ved første kontordag etter innsetting. Ved innsetting blir de gjort kjent med fengselshelsetjenestens tilbud, og hvordan man ved senere behov får kontakt med denne. Det er utarbeidet en egen informasjonsbrosjyre som utdeles ved innsetting. Systemet sikrer også at de innsatte ved behov raskt kan få kontakt med lege etter innsetting. Det er utarbeidet et skjema for helseopplysninger, som fylles ut ved innsetting, og som legges til fengselshelsetjenesten. Denne meldingen danner utgangspunkt for helsetjenestens kontakt med nyinnsatte.

At en innsatt tar kontakt med helsetjenesten vil være kjent for fengselets ansatte, men det er etablert et system som sikrer at det ikke behøver å bli gjort kjent hva den innsatte eventuelt tar kontakt for, dersom den innsatte ikke ønsker dette. Ved ønske om legekonsultasjon melder de innsatte seg til betjenten i fengselets sentralvakt, som setter den innsatte på timeliste (legeliste). Det behøver ikke angis grunn når man setter seg opp til time hos fengselslegen.

Fengselshelsetjenesten benytter kun papirbasert pasientjournal og har ikke tilgang til edb-baserte tekstbehandlingssystemer. Pasientjournalene oppbevares i låsbart skap eller skuff på helsekontoret.

Når det oppstår akutte behov for helsehjelp, eller hvis helsespørsmål på annen måte må avklares raskt, kan betjentene på hverdager på dagtid kontakte fengselslegen direkte, eller annen lege ved Skotselv legesenter, dersom helsepersonellet ikke er tilstede i fengselet. Resten av døgnet og i helger benyttes den kommunale legevakten, som yter bistand ved behov. Det er utarbeidet egen instruks, som skal følges når legevakten kontaktes. Dette bl.a. fordi det ikke anvendes A- og B-preparater ved fengselet.

Det er utarbeidet "Retningslinjer for legemiddelhåndtering ved Hassel kretsfengsel". Disse retningslinjene er oversiktlige, kjent og tilgjengelige for fengselshelsetjenesten og fengselsbetjentene. Et flertall av fengselsbetjentene opplyses å ha gjennomgått nødvendig opplæring i medikamenthåndtering og er gitt personlig bemyndigelse av fengselslegen til å forestå medikamentutdeling. Innsatte som bruker medikamenter får dette istandgjort en gang ukentlig i ukesdosetter av sykepleier i henhold til forordning av lege. Dosettene overføres til betjent på vaktrom i Sentralvakta, og blir deretter brakt til låsbart rom på hver paviljong. Den enkelte innsatte må henvende seg til vakthavende betjent i paviljongen og få utlevert medikamentene hver gang ny dose skal inntas. Betjenter med bemyndigelse har også bemyndigelse til å utlevere enkelte eventueltmedikamenter uten forhåndsordinasjon fra lege på grunnlag av retningslinjer fastsatt for legemiddelhåndteringen ved Hassel fengsel. Disse medikamenter oppbevares i låsbart skap i Sentralvaktas vaktrom. Ordinering og utdeling av medikamenter dokumenteres i medisin-kardex.

Relevante lover/forskrifter for primær- og spesialisthelsetjenesten er tilgjengelig og kjent for personellet i fengselshelsetjenesten. Det foreligger en rutine som kan bidra til å sikre avvikshåndtering ved legemiddelhåndteringen i fengselshelsetjenesten. Rutiner og arbeids-beskrivelser er kjent og gjort tilgjengelig ved egen perm for helsepersonellet og annen perm for fengselsbetjentene med relevante beskrivelser som står i Sentralvakta.

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning, som ble oversendt Fylkeslegen den 14.05.2001 (mottatt 15.05.2001) var:

• Organisasjonskart over kommunen, der fengselshelsetjenestens plassering fremgår.
• Kopi av avtale datert 16.04.1993 om fengselshelsetjeneste i Hassel fengsel.
• Årsrapporter for 2000.
• To skriv fra Statens helsetilsyn av henholdsvis 26.07.1999 og 13.09.2000 vedrørende psykiske lidelser blant innsatte.
• Oversikt over personell i fengselshelsetjenesten.
• Innholdsfortegnelser til henholdsvis fengselshelsetjenestens internkontrollsystem, prosedyreperm/arbeidsbok og perm som befinner seg i Sentralvakta.
• Informasjonsbrosjyre for helsetjenesten ved Hassel fengsel.
• Enkelte rutiner/arbeidsbeskrivelser som omhandler forhold revisjonen er rettet mot, herunder retningslinjer for legemiddelhåndtering ved Hassel fengsel.
• Oversikt over personell som har gjennomført kurs i medikamenthåndtering og fått bemyndigelse.
• Forskjellige henvisningsskjemaer som er i bruk ved fengselshelsetjenesten.

Dokumenter som ble fremlagt den 21.06.2001 var:

• To pasientjournaler (den sist og den lengst innsatte).
• Samtlige medisin-kardexer.
• Fem skriftlige bemyndigelser for legemiddelhåndtering, utferdiget av fengselslegen til navngitte fengselsbetjenter, på bakgrunn av gjennomført kurs i legemiddelhåndtering.
• Det samlede internkontrollsystem for fengselshelsetjenesten:
• Grønn A4-ringperm: "Internkontroll – prosedyrer" med innholdsfortegnelse, eget kapittel om legemiddelhåndtering, organisatoriske og administrative beskrivelser samt faglige og andre praktiske rutiner.
• Grønn A4-perm som befinner seg i Sentralvakta: "Diverse skriv helsetjenesten, legeliste, sykmeldinger" inneholdende legelistene (påmelding til time hos lege), standardskriv til ekstern lege/tannlege vedr. A- og B-preparater, retningslinjer for legemiddelhåndtering ved Hassel fengsel, avviksprosedyre m/registrerings- og rapportskjemaer, instruks ved legevaktsbesøk, oversikt over legemidler som er i bruk, utdrag av retningslinjer for legemiddelbruk, diverse skjema og diverse informasjon vedr. bl.a. hepatitt A, B og C.

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble sendt kommunen v/rådmannen den 09.04.2001. Tidspunkt for tilsynsbesøk ble opprinnelig fastsatt til den 26.06.2001, men grunnet ferieavvikling i kommunen, endret til 21.06.2001. Frist for å oversende dokumentasjon som kunne belyse de reviderte områder var satt til 15.05.2001. Slik dokumentasjon ble oversendt Fylkeslegen ved ekspedisjon av 14.05.2001 fra Øvre Eiker kommune v/kommunalsjef Morten Lauvbu.

Formøte ble ikke avholdt ved denne revisjonen.

Åpningsmøte ble avholdt den 21.06.2001.

Intervjuer med fem (5) personer ble foretatt samme dag (21.06.2001).

Verifikasjoner: Det ble ved tilsynsbesøket 21.06.2001 fremlagt ytterligere dokumentasjon enn den som ble oversendt den 14.05.2001. Fylkeslegen i Buskerud hadde ingen kommentarer til de fremlagte dokumenter som var tilsendt og fremlagt, utover hva som fremgår nedenfor av kapitel 5.

Ved befaringen ble følgende lokaler ved fengselet besiktiget: Helsekontoret (felles rom for lege og sykepleier), vaktrom i Sentralvakta, diverse rom i paviljong (hybelhus for innsatte). På helsekontoret befant det seg låsbare skap og skuffer for pasientjournaler og medikamenter. I hylle fantes samling av aktuelle lover og forskrifter ("Medlex", utgave 1999) samt egne særtrykk av helsepersonelloven og pasientrettighetsloven med tilhørende forskrifter. I tillegg forelå også bl.a. "Faglig veileder for fengselshelsetjenesten" - Veileder nr 3-87 (IK-2248), "Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten 1999-2000" (smittevern 1) og "Prosedyre-kunnskap i sykepleien", utgave 2000.

Kontoret er trangt, har ingen lydisolasjon og befinner seg i administrasjonsbygningens 3. etasje. Eneste tilgang til etasjen er en meget bratt og smal trapp. Når lege bruker kontoret, må sykepleier yte sin bistand fra andre lokaler i huset. Samtaler overhøres både fra gangen og fra tilstøtende kontor som pr. dags dato benyttes av fritidsleder. Det opplyses at denne har måttet ha på radio for å unngå å overhøre samtaler på helsekontoret. Av denne grunn har fritidsleder måttet endre arbeidstid.

Det ble også foretatt befaring av vaktrom for betjentene i Sentralvakta, der eventueltmedisin oppbevares i låsbart skap. Ukesdosetter bringes hver uke til dette skap etter istandgjøring, inntil de blir hentet til de respektive paviljonger. Likeledes ble det foretatt befaring ved paviljong A, som har hybler for 7 innsatte. Avlåst hvilerom for vakthavende betjent, der ukesdosettene blir oppbevart, ble også besiktiget. De innsatte må henvende seg til vakthavende betjent hver gang ny medikamentdose skal inntas og få denne utlevert og inntatt under betjentens påsyn. Det ble også besiktiget to standard hybler med håndvask. Dusj og toalett til felles bruk er på gangen, med 2 dusjer og 3 toaletter for innsatte på hver paviljong, som også har felles oppholdsrom og spiserom. Urinprøverom ble også besiktiget.

Sluttmøte ble avholdt den 21.06.2001 hvor de funn som var gjort ble presentert. Se kapittel 5 nedenfor.

Utkast til rapport ble oversendt kommunen v/kommunalsjef Morten Lauvbu den 25.06.2001. Frist for eventuelle kommentarer til de faktiske forhold ble satt til 30.07.2001. Det ble satt lang frist, fordi ansatte i fengselshelsetjenesten skulle avvikle ferie umiddelbart etter tilsynsbesøket. Etter anmodning fra kommunen ved brev av 09.07.2001 ble fristen ytterligere utsatt til den 02.08.2001. Kommentarer ble mottatt ved brev av 02.08.2001 fra Øvre Eiker kommune v/ kommunalsjef Morten Lauvbu. Det ble i brevet gitt en kommentar til påstanden på utkastets side 6 om at lege hadde måttet endre treffetid grunnet manglende lydisolering ved helsekontoret. Det korrekte er at fritidsleder har måttet endre sin arbeidstid. For øvrig hadde ikke kommunen noen kommentarer om feil vedrørende de faktiske forhold.

Endelig rapport fra tilsynet ble oversendt kommunen v/rådmannen for oppfølging av avvikene den 08.08.2001.

Område 1:

Vurdering av status for kommunens arbeid med internkontrollsystem for fengselshelsetjenesten, herunder organiseringen av fengselshelsetjenestetilbudet.

Det ble ikke gjort funn som ga grunnlag for å konstatere avvik. Det ble imidlertid gitt to (2) merknader på dette området.

Kommunen bør foreta en gjennomgang av fengselshelsetjenestens internkontrollsystem med henblikk på visse justeringer, slik at det bl.a. samordnes med kommunehelsetjenestens øvrige internkontrollsystem. Mal for prosedyrer bør vurderes samordnet.

Kommunen bør vurdere om fengselshelsetjenesten har egnede hjelpemidler til bruk ved utarbeiding, videreutvikling og revisjon av internkontrollsystemet.

Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30.03.84, nr 15, § 3, første ledd som stiller krav om internkontrollsystem for helsetjenesten.

• Det er utarbeidet rutiner og arbeidsbeskrivelser for organisatoriske/administrative forhold, og faglige og andre praktiske forhold. Disse rutiner er samlet, og utgjør et system som innholder de elementer som skal inngå i et internkontrollsystem. Rutinene er imidlertid ikke datert, og det fremgår ikke hvem som har utarbeidet dem, eller om de er godkjent og av hvem. Det angis ikke når de eventuelt skal revideres.
• De utarbeidede rutiner og arbeidsbeskrivelser er i det alt vesentligste håndskrevne, da fengselshelsetjenestepersonellet ikke har tilgang til edb-baserte tekstbehandlingssystemer.

Område 2:

Vurdering av hvordan de innsatte sikres nødvendige helsetjenester.På dette området ble det ikke gjort funn som ga grunnlag for å konstatere avvik. Det ble imidlertid gitt en (1) merknad.

Samhandlingen og samarbeidet med annenlinjetjenesten, og da særlig psykiatritjenesten, opplyses å ikke dekke det behov som etter fengselshelsetjenestens faglige vurdering anses å foreligge. Det bør vurderes hvilke tiltak som eventuelt kan iverksettes for at annenlinjetjenesten kan bedre dette.

Lov om helsetjenesten i kommunene av 19.11.82, nr 66, § 6-3, første ledd som omhandler krav til kommunen om at tjenester i henhold til bl.a § 1-3, første ledd, nr 1, bokstav e (fengselshelsetjenesten) skal utføres på faglig forsvarlig måte. Enhver som bor eller midlertidig oppholder seg i en kommune (herunder innsatte i fengsler) har rettskrav på å få dekket sitt nødvendige helsetjenestebehov på forsvarlig måte (§ 2-1, første ledd). Kommunen har rettslig plikt til å dekke behovet for primærhelsetjenester (§ 1-1). Rettskravet på nødvendige, forsvarlige tjenester følger også av pasientrettighetsloven § 2-1, første og annet ledd, uavhengig av om tjenestene skal gis på første- eller annenlinjetjenestenivå, se spesialisthelsetjenesteloven § 2-3 (krav til forsvarlighet).

• Det uttales at innsatte, i forhold til hva fengselshelsetjenesten anser at det er behov for, ikke har tilstrekkelig tilgang til kontakt med og behandling av psykiater/psykolog i annenlinjetjenesten. Problemet med samhandlingen med annenlinjetjenesten oppleves å dreie seg om både mangel på innspill/råd til primærhelsetjenesten, og mangel på konkrete behandlingstilbud til innsatte som henvises for dette.

Område 3:

Vurdering av om Øvre Eiker kommune, fengselshelsetjenesten, har utarbeidet et system for tilfredsstillende legemiddelhåndtering.Det ble ikke gjort funn som ga grunnlag for å konstatere avvik hva gjelder legemiddel-håndteringen. Det ble heller ikke gitt merknader. Det vises til hva som fremgår av kapittel 2, ovenfor.

Lov om helsetjenesten i kommunene (khl) av 19.11.82, nr 66 § 6-3, første ledd om krav til faglig forsvarlig virksomhet, og Sosialdepartementets forskrift av 18.11.87, nr 1153 om legemiddelforsyningen mv i den kommunale helsetjeneste, se særlig § 8, nr 4, annet og tredje pkt.Område 4:

Vurdering av Øvre Eiker kommune og fengselshelsetjenestens sikring av de innsattes rett til vern mot spredning av pasientopplysninger.På dette området ble det ikke gjort funn som ga grunnlag for å konstatere avvik, men det ble gitt en (1) merknad.

Kommunen bør vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes innen fengselshelsetjenesten, slik at helsepersonell og deres medhjelpere blir bevisst at medhjelpere er pålagt de samme plikter som helsepersonell i henhold til helselovgivningen (bl.a. taushetsplikt), samt at helsepersonellet er bevisst sine plikter når de benytter medhjelpere.

Lov av 02.07.99, nr 63 om pasientrettigheter § 3-6 om rett til vern mot spredning av opplysninger, jf lov om helsetjenesten i kommunene (khl) av 19.11.82, nr 66 § 6-6 om taushetsplikt, samt lov av 02.07.99, nr 64 om helsepersonell mv § 21 om taushetsplikt, jf § 25 om opplysninger til samarbeidende personell, jf § 5 om bruk av medhjelpere, samt § 16 om den virksomhetsansvarliges plikt til å legge forholdene til rette slik at helsepersonell og deres medhjelpere kan overholde sine personlige lovpålagte plikter.

• De fengselsbetjenter som deler ut legemidler har tilgang til taushetsbelagte helseopplysninger omkring den enkeltes medikamentbruk.
• Ansatte i fengselshelsetjenesten og i fengselet er bevisst sin taushetsplikt. Det skilles imidlertid ikke mellom profesjonsbestemt og forvaltningsmessig taushetsplikt.
• Medhjelperes rolle og plikter i henhold til helsepersonelloven er ikke kjent og definert. Helsepersonells plikter når de anvender medhjelpere er heller ikke kjent og definert (jf helsepersonelloven § 5, se § 16).

Helsekontoret hvor lege og sykepleier foretar samtaler og undersøkelser m.v. er ikke fysisk tilrettelagt for å sikre forsvarlighetskravet og taushetsplikten.

Lov om helsetjenesten i kommunene (khl) av 19.11.82, nr. 66, § 6-3, første ledd og lov av 02.07.99, nr. 64, § 4 (jf § 16) om krav til faglig forsvarlighet, samt khl § 6-6 og helsepersonelloven § 21 (jf § 16) om taushetsplikt.

De fysiske forhold, herunder plassforholdene, gjør at rommet som brukes til undersøkelse og konsultasjon ikke er egnet til formålet:

• Undersøkelsesrommet/konsultasjonsrommet er så lite at det vanskeliggjør alminnelig klinisk arbeid og har for dårlig plass til å ivareta alle de funksjoner rommet er beregnet å ivareta. Eksempler er klinisk undersøkelse av bevegelsesapparatet, taking og håndtering av blodprøver og vaksinasjoner.
• Sykepleier er henvist til å istandgjøre ukesdosettene på helsetjenestens kontor. Plass-forholdene der utgjør et risikopotensiale i denne sammenheng. Rommet er så trangt at det stiller spesielle krav til særskilt aktsomhet og kontroll for å unngå at det begås feil.
• Det er liten skapplass. Medikamentene må stables i skap og skuffer på en måte som gir dårlig oversikt.
• Det foreligger ikke benkeplass som kan lette arbeidet når dosetter skal istandgjøres.
• Når lege bruker kontoret, må sykepleier yte sin bistand fra andre lokaler i huset.
• Helsetjenestens undersøkelsesrom/konsultasjonsrom er så dårlig lydisolert at det må legges begrensninger på andre personers tilstedeværelse i tilstøtende rom/korridor.
• Eneste tilgang til den etasjen helsetjenestens kontor befinner seg er via en meget bratt og smal trapp, som er uegnet adkomst for brukere med bevegelseshemninger av varig eller midlertidig art.

Fylkeslegen er oppmerksom på at de bygningsmessige forhold ved lokalene ikke er forhold som kommunen er ansvarlig for.

Oversikt over hvilke personer i Øvre Eiker kommune og ved Hassel fengsel som var direkte involvert i revisjonen.

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over

hvilke personer som ble intervjuet.

Fra Fylkeslegen i Buskerud deltok:
- ass. fylkeslege / revisjonsleder Rolf B. Winther
- seniorrådgiver / revisor Ellisiv Hegna
Fra Fylkeslegen i Telemark deltok:
- kontorsjef / observatør Geir Mjøen