INNHOLD

Sammendrag
1. Innledning
2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold
3. Dokumentunderlag
4. Gjennomføring
5. Reviderte områder og funn
6. Deltakere ved tilsynet

Dato: 02.07.2003

Denne rapporten beskriver i første rekke avvikene og merknadene som ble påpekt innen de reviderte områdene. Det vises imidlertid også til hva som fremgår av kapittel 2.

Systemrevisjonen (tilsynet) omfattet følgende områder:

• Hvordan kommunen har organisert pleie- og omsorgstjenesten og helsetjenestetilbudet til demente, herunder status for arbeidet med internkontroll i henhold til tilsynsloven § 3, første ledd.
• Hvordan medisinsk-faglig utredning og diagnostikk sikres tilbudt ved mistanke om mental svikt.
• Hvordan krav til saksutredning, vedtak som fattes ved søknad om tjenestetilbud eller ved endring av tjenestetilbud, samt klagesaksbehandling ivaretas.
• Om det benyttes rettighetsbegrensninger, tvang og makt i den tjenesteyting som gis til demente.

Ved tilsynet ble det konstatert tre avvik:

1. Det er ikke tatt stilling til og gjort kjent hvem som er den journalansvarlige person ved Kryllingheimen, samt hvilke oppgaver denne er satt til å ivareta.
2. Pleiefaglig kardex oppbevares usikret på vaktrom i sykeavdelingen, samt på kjøkkenet i Skjermet enhet / Furukroken.
3. Vedtak som fattes om tildeling av hjemmesykepleie og langtidsplass i institusjon er ikke i samsvar med krav som stilles til enkeltvedtak og underretning om vedtak.

Det ble i tillegg gitt to merknader:

1. Pleie- og omsorgstjenesten bør vurdere hvordan internkontrollsystemet kan ivareta krav til avviksregistrering og avvikshåndtering på best mulig måte.
2. Krødsherad kommune bør vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes som bedre kan bidra til å sikre at tjenestemottakernes grunnleggende behov blir ivaretatt i praksis, på en konkret individuell måte.

Etter omorganisering av statlig helseforvaltning, er fylkeslegene fortsatt - i tilsynssaker - en del av Statens helsetilsyn. Fylkeslegen i Buskerud benevnes i disse saker etter 01.01.2003 som Helsetilsynet i Buskerud.

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon i Krødsherad kommune, pleie- og omsorgstjenesten, i perioden 20.02.2003 (varsel ble sendt kommunen v/rådmannen) - 14.05.2003 (tilsynsbesøk ble foretatt i Krødsherad kommune, Kryllingheimen).

Revisjonen inngår som en del av den planlagte tilsynsvirksomhet som Helsetilsynet i Buskerud gjennomfører i inneværende år, og er en videreføring av det landsomfattende tilsynet som landets fylkesleger (etter oppdrag fra Statens helsetilsyn) gjennomførte med deler av helsetjenestetilbudet til demente i 2001. I Buskerud ble det ved det landsomfattende tilsynet gjennomført to tilsyn. På bakgrunn av de funn som fremgår av Helsetilsynets oppsummering fra det landsomfattende tilsynet i 2001 (rapport fra mars 2002[1]) besluttet Fylkeslegen i Buskerud at tilsynet skulle utvides til ytterligere seks kommuner i 2002. I 2003 vil det bli foretatt åtte slike tilsyn. Målsetningen er at alle de 21 kommunene skal ha hatt et slikt tilsyn innen juli 2004.

Formålet med systemrevisjoner er å vurdere hvorledes virksomheten ivaretar ulike myndighetskrav gjennom sin internkontroll. Revisjonene omfatter undersøkelse om:

• aktiviteter utføres som beskrevet og uttalt
• virksomheten driver sin virksomhet innenfor de rammer som myndighetene har satt.

En systemrevisjon gjennomføres ved gjennomgang av dokumenter, ved intervjuer og ved verifikasjoner. Verifikasjoner innebærer å undersøke om rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis, og om de fysiske forhold tilfredsstiller myndighetskravene. Rapportene fra systemrevisjoner omhandler i første rekke eventuelle avvik og merknader som er avdekket under revisjonene. For en beskrivelse av virksomheten vises det imidlertid også til hva som fremgår av kapittel 2 nedenfor.

• Avvik defineres som mangel på oppfyllelse av myndighetenes krav (krav som fremgår av lov og / eller forskrift).
• Merknad er forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynsmyndighetene mener det er et forbedringspotensial.

Systemrevisjonen i Krødsherad kommune var avgrenset til en vurdering av:

• Hvordan kommunen har organisert pleie- og omsorgstjenesten og helsetjenestetilbudet til demente, herunder status for arbeidet med internkontroll i henhold til tilsynsloven § 3, første ledd.
• Hvordan medisinsk-faglig utredning og diagnostikk sikres tilbudt ved mistanke om mental svikt.
• Hvordan krav til saksutredning, vedtak som fattes ved søknad om tjenestetilbud eller ved endring av tjenestetilbud, samt klagesaksbehandling ivaretas.
• Om det benyttes rettighetsbegrensninger, tvang og makt i den tjenesteyting som gis til demente.

Pleie- og omsorgstjenester i Krødsherad kommune gis i egen, opprinnelig bolig, samt ved ”Kryllingheimen”, som er kommunens sykehjem. I tilknytning til Kryllingheimen er det også omsorgsboliger, som i tillegg til å inneholde leiligheter også har felles oppholdsrom / spisestue.

Tjenestetilbudet til demente gis av pleie- og omsorgstjenesten av hjemmesykepleien/ hjemmetjenesten og ved Kryllingheimen. Kryllingheimen har 6 plasser for demente (en ”skjermet enhet”, som også omtales som ”Furukroken”) og 26 plasser i en sykeavdeling, som er inndelt i tre grupper (totalt 32 plasser). Sykeavdelingen har to oppholdsstuer / spiserom. Planen er å redusere det totale antall sykehjemsplasser til 27, ved at dobbeltrom omgjøres til enerom. Ved tilsynet var ingen rom i bruk som dobbeltrom.

Det fremgikk ved tilsynet at pasienter kan bli flyttet fra Furukroken til sykeavdeling, dersom pasientens funksjonsnivå endres. Det ble ikke dokumentert at det gis konkrete opplysninger om dette ved innleggelse ved Furukroken til pasienter, eventuelt representant for pasienten. Det fattes heller ikke inn- og utskrivningsvedtak ved denne spesialenheten ved sykehjemmet.

Helsetilsynet i Buskerud vil her bemerke at når beboere er tildelt plass i et særskilt botilbud for pleie- og omsorgstrengende skal de gjøres uttrykkelig oppmerksom på at flytting kan bli aktuelt hvis dette kan være påregnelig (jf krav om bl.a forutsigbarhet i forskrift av 27.02.97, nr 365 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten, § 3, annet ledd, første strekpunkt). Særlig hvis flytting foretas av demente vil dette normalt ikke anses gunstig ut fra en faglig vurdering. I de enkelte tilfeller vil en flytting til nytt fysisk miljø, nye personer å forholde seg til, nye lukter m.v kunne anses for å ikke være i samsvar med kravet til helsefaglig forsvarlig virksomhet, (jf forsvarlighetskravet i kommunehelsetjenesteloven § 6-3, første ledd og helsepersonelloven § 4, jf samme lov § 16, første ledd og kommunehelsetjenesteloven

§ 1-3a). Generelt viser Helsetilsynet i Buskerud til at ved endring av allerede tildelt tjenestetilbud må eventuelle endringer være begrunnet i det konkrete, individuelle behovet som den pleie- og omsorgstrengende har. Avdelinger eller enheter som er spesielt tilrettelagt for særskilte grupper av pleie- og omsorgstrengende (f.eks skjermede enheter for demente eller rehabiliteringsenheter) forutsettes å skulle dekke særskilte behov hos de som tildeles plass. Eventuelle senere forflyttinger må konkret være begrunnet i endret behov hos den hjelpetrengende, herunder må det kunne dokumenteres at endret behov vil bli bedre ivaretatt ved nytt omsorgstilbud. Andre pleie- og omsorgstrengendes tjenestebehov kan ikke begrunne endring i tjenestetilbudet til en som alt er tildelt tjenester.

Det er ikke opprettet et særskilt dagtilbud / dagsenter for pleie- og omsorgstrengende med mental svikt / demenssykdom i kommunen. Ved konkrete behov kan imidlertid hjemmeboende demente få dagopphold ved Kryllingheimen. Det foreligger et dagtilbud i kommunen, lokalisert til Kryllingheimen, som er omtalt som ”Eldresenteret”. Tilbudet har tidligere vært gitt to dager i uken, men er nå redusert til en dag pr uke. Dette tilbudet opplyses å ikke være særskilt tilrettelagt og egnet for personer med mental svikt / demenssykdom.

Det er ikke opprettet noen særskilt Pårørendegruppe for pårørende til personer i kommunen med demenssykdom. Personer med demenssykdom og pårørende ved både Kryllingheimen og i hjemmebasert omsorg får imidlertid som utgangspunkt utpekt en primærkontakt.

Noen av de ansatte har fått skolering innen både geriatri og demensomsorg. Det opplyses at de bl.a har gjennomført kurs/opplæring i regi av Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. De som foretar demensutredning / tester har hatt særskilte kurs / opplæring i dette. Ansatte i hjemmetjenesten (hjemmehjelpere) har imidlertid ikke gjennomgått særskilte kurs vedrørende demensomsorg. Hjemmetjenestens hjemmehjelpere er ofte de som er tidligst inne med tilbud til pleie- og omsorgstrengende, og som av den grunn kan være de første til å fange opp tegn på mental svikt.

Pleie- og omsorgstjenesten i Krødsherad kommune har utarbeide et helhetlig internkontrollsystem.

Internkontrollsystemet inneholder både faglige og administrative prosedyrer, herunder prosedyrer som skal søke å sikre at de grunnleggende behov dekkes i praksis.

Det foreligger også prosedyrer for avviksregistrering og avvikshåndtering, både for legemiddelhåndtering og for andre uønskede hendelser. Oppfølgingen synes imidlertid å variere. Bl.a synes det å herske usikkerhet omkring hva som anses som avvik (utover tilfeller som omhandler medikamenthåndtering og dekning av grunnleggende behov) og som av den grunn skal rapporteres.

Det er heller ikke godt kjent hvordan avviksregistreringer blir fulgt opp i virksomheten.

Ved tilsynet ble ved fremlagt avviksregistreringer som var foretatt av både hjemmesykepleien og ved Kryllingheimen, herunder Furukroken.

Det ble også fremlagt en rapport som pleie- og omsorgstjenesten hadde utarbeidet til Hovedutvalget for helse-, sosial og omsorg. Rapporten var basert på registreringer som var foretatt i en avgrenset periode ved hjemmetjenesten og Kryllingheimen (01.01.02 – 31.03.02). Avviksregistreringene i denne perioden viser bl.a til at bemanningssituasjonen medfører at brukernes grunnleggende behov ikke alltid blir dekket. Hovedutvalgets oppfølging av rapporten skal ha bestått i å be om ytterligere registreringer. Tilbakemeldinger som gis til pleie- og omsorgstjenesten fra ansatte skal være at de ikke opplever at avviksregistreringer får noen praktisk konsekvens.

Pleie- og omsorgstjenesten har et papirbasert pasientjournalsystem. Fremlagt dokumentasjon (12 journaler) fra hjemmetjenesten og Furukroken var oversiktlige. Systematikken kan imidlertid trolig bedres ved å ordne / systematisere de ulike opplysninger ytterligere (herunder pleiefaglig v.s medisinsk-faglig dokumentasjon) - f.eks ved hjelp av delmapper i journalene.

Det er uklart, herunder ulike oppfatninger, av hvem som er utpekt som journalansvarlig person ved Kryllingheimen. Det er ikke utarbeidet noen prosedyre på dette, og det er heller ikke på annen måte gjort kjent. Tilsynet viste at det ikke var tatt stilling til hvem den journalansvarlige er, samt hvilke oppgaver denne personen skal ha. Hjemmebaserte tjenester har heller ikke tatt stilling til om det bør utpekes en journalansvarlig. Det anbefales at også andre virksomheter enn helseinstitusjoner utpeker dette.

Hvem som i pårørendegruppen skal ivareta den dementes interesser og rettigheter i kraft av å være ”den nærmeste pårørende” blir forsøkt avklart på et tidlig tidspunkt når et tjenestetilbud etableres (jf lov av 02.07.99, nr 63 om pasientrettigheter § 1-3, bokstav b).

Pleie- og omsorgstjenesten har etablert et system, herunder skriftlige prosedyrer, som kan bidra til å sikre tilbud om medisinsk utredning og diagnostikk ved mistanke om mental svikt. Ansatte i pleie- og omsorg er som nevnt ovenfor gitt opplæring til å foreta tester m.v.

Ved mistanke om mental svikt kontaktes nå alltid tilsynslege, etter at tilsynslegeordningen er blitt gjenopprettet ved Kryllingheimen. I den hjemmebaserte omsorg er det imidlertid fra tid til annen problemer med medisinsk-faglig oppfølging ved behov for utredning og diagnostikk, fordi legedekningen i kommunen over tid ikke har vært tilfredsstillende. Dette kan få den konsekvens at innbyggere i kommunen (herunder personer med mistanke om mental svikt) ikke alltid har en fastlege å forholde seg til over tid. Vikarleger og andre midlertidige løsninger på behovet for medisinsk-faglige tjenester skaper ikke kontinuitet.

Det er forutsatt at alle som tildeles plass ved Furukroken skal være utredet og diagnostisert. Blodprøver og annen klinisk utredning tas for å utelukke falsk demens. Slike utredninger følges i de fleste tilfeller opp med MMS test (minimal mental status) eventuelt også ”klokketest”. Det opplyses imidlertid at CT caput (spesialrøntgenundersøkelse av hodet) m.v i annenlinjetjenesten som regel ikke forekommer.

Vedtak om pleie- og omsorgstjenester fattes av avdelingslederne for henholdsvis hjemmebasert og institusjonsbasert omsorg. Tildeling av plass på Kryllingheimen skjer etter tilrådninger fra et tverrfaglig team. Det ble fremlagt stikkprøver på vedtak om tildeling av tjenester (10 vedtak). Begrunnelsene i vedtakene var knappe og ufullstendige, og underretningene om vedtak til parten eller partens representant var ikke i samsvar med forvaltningslovens krav.

Begrepene tvang, rettighetsbegrensninger og maktbruk blir etter det opplyste jevnlig diskutert, men det er

ikke etablert et system for at eventuelle tvangstiltak vil bli registrert som avvik, dersom dette skulle forekomme. Det ble imidlertid ikke gjort funn som ga indikasjon for at tvang, maktbruk og begrensende tiltak anvendes i praksis overfor den gruppen av demente som Krødsherad kommune i dag gir tilbud til.

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning:

• Dokumentasjon som ble oversendt til Helsetilsynet i Buskerud ved kommunens ekspedisjon av 30.04.2003.
• Dokumentasjon som ble fremlagt ved tilsynsbesøket den 14.05.2003.

Korrespondanse mellom virksomheten og Helsetilsynet i Buskerud:

• Helsetilsynet i Buskeruds varsel om tilsynsbesøk av 20.02.2003.
• Helsetilsynet i Buskeruds brev av 05.05.2003 med bl.a program for tilsynsbesøket.

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble sendt kommunen v/rådmannen den 20.02.03.

Formøte ble ikke avholdt ved dette tilsynet.

Åpningsmøte ble avholdt den 14.05.03 ved Kryllingheimen, Krødsherad kommune.

Intervjuer

Seks personer ble intervjuet.

Verifikasjoner

Følgende verifikasjoner ble gjennomført.

• Befaring ved fellesarealer i sykeavdelingen, Kryllingheimen. Vaktrommet ved sykeavdelingen (hvor bl.a prosedyrepermer, myndighetskrav, medisinskap og skap med journaler var å finne). Fellesarealer ved Skjermet enhet / Furukroken, som bl.a inneholdt felles stue / oppholdsrom med utgang til terrasse, samt stort kjøkken med spiseplass.
• Gjennomgang av dokumentasjon som ble fremlagt under tilsynsbesøket, herunder internkontrollsystemet i sin helhet, avviksregistreringer, stikkprøver på 10 vedtak og på 12 pasientjournaler som bl.a omhandlet den demensutredning som var foretatt.

Sluttmøte ble avholdt ved Kryllingheimen den 14.05.03. De observasjoner og funn som var gjort ble presentert.

På dette reviderte området ble det gjort funn som ga grunnlag for å konstatere to avvik. Det ble også gitt en merknad.

Avvik 1

Det er ikke tatt stilling til og gjort kjent hvem som er den journalansvarlige person ved Kryllingheimen, samt hvilke oppgaver denne er satt til å ivareta.

Dette er avvik fra:

• Lov av 02.07.99, nr 64 om helsepersonell m.v § 39, annet ledd og forskrift av 21.12.2000, nr 1385 om pasientjournal § 6, konf § 4.

Avviket bygger på følgende observasjoner[2]:

• Det oppgis en rekke ulike kandidater til dette ansvarsområdet.
• Det er ikke kjent for de ansatte hvilke oppgaver en journalansvarlig er tenkt å skulle ivareta.
• Det er ikke opplysninger i internkontrollsystemet om hvem som er journalansvarlig ved Kryllingheimen. Virksomheten har verken tatt stilling til hvem den journalansvarlige er eller hvilke oppgaver en slik person skal ha.
• Det opplyses at det heller ikke er vurdert om hjemmesykepleien bør ha en journalansvarlig person, separat fra - eller sammen med den som etter loven skal utpekes som journalansvarlig person ved Kryllingheimen som er en helseinstitusjon. Det anbefales at også virksomheter som ikke er helseinstitusjoner, hvor flere jobber sammen om samme pasient, utpeker en journalansvarlig person.

Avvik 2

Pleiefaglig kardex oppbevares usikret på vaktrom i sykeavdelingen, samt på kjøkkenet i Skjermet enhet / Furukroken.

Dette er avvik fra:

• Pasientjournalforskriften § 14 om krav til oppbevaring, jf helsepersonelloven § 21 og kommunehelsetjenesteloven § 6-6 om taushetsplikt.

Avviket bygger på følgende observasjoner[3]:

• Pleiefaglig kardex er en del av den samlede pasientjournal som skal oppbevares på betryggende måte, slik at uvedkommende ikke gis mulighet for tilgang til dem.
• Kardex ligger i åpne hyller på trallen hvor journaler oppbevares på vaktrommet i sykeavdelingen. Øvrige deler av journalene er imidlertid nedlåst i trallen. Døren til vaktrommet er ikke systematisk låst når personalet ikke er tilstede der.
• På Furukroken ligger kardex åpent fremme på bordet på kjøkkenet / spiserom, rett ved døren. Det kan ikke utelukkes, og opplyses også, at døren inn til rommet ikke alltid er låst når personalet ikke er tilstede. Fraver av personell er aktuelt når de oppholder seg på pasientrom og når det enkelte dager ikke er bemanning til stede mellom kl 14.00 og 15.00, og avdelingen kun har tilsyn fra personale ved sykeavdelingen (jf Pleie- og omsorgstjenestens rapport på bakgrunn av avviksregistreringer foretatt i perioden 01.01.02 – 31.03.02)
• Det foreligger faktisk mulighet for at uvedkommende kan skaffe seg tilgang til kardexene, både ved sykeavdelingen og på Furukroken.

Merknad 1

Pleie- og omsorgstjenesten bør vurdere hvordan internkontrollsystemet kan ivareta krav til avviksregistrering og avvikshåndtering på best mulig måte.

Krav om å etablere et internkontrollsystem følger av lov av 30.03.84, nr 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten, § 3, første ledd. Bestemmelsen trådte ikraft 01.01.1994. Bestemmelsen er utdypet ved forskrift av 20.12.02, nr 1731 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten, som trådte ikraft 01.01.03. Internkontrollsystemet skal bidra til å sikre at myndighetskrav blir overholdt i praksis. Bruk av informasjon fra uønskede hendelser (avvik) forutsettes anvendt av virksomhetene i kvalitetssikringssammenheng, og det forutsettes omtalt i et internkontrollsystem.

Merknaden er basert på følgende observasjoner[4]:

• Det har pågått et omfattende arbeid med å utarbeide et helhetlig internkontrollsystem.
• Det er utarbeidet avviksregistreringsskjema for hendelser i form av svikt, uhell, feil m.v som er knyttet til legemiddelhåndtering. Det er også utarbeidet er skjema for andre, uønskede hendelser.
• Avviksrapportering og -håndtering er beskrevet i prosedyrer for pleie- og omsorgstjenesten.
• Det er imidlertid i praksis uklarheter omkring hva som skal anses som avvik, og som skal rapporteres, utover tilfeller av feil ved medikamenthåndtering.
• Det er ikke kjent hva som skjer med avvik som blir rapportert.
• Det er uklart om det er mangelfull kunnskap om systemet, om det er problemer med å se betydningen av å foreta registreringer, eller om det foreligger en oppfatning om at ”det får ingen konsekvenser”, som gjør at det i praksis blir foretatt få avviksrapporteringer.

Tilsynet avdekket imidlertid at det i perioden 01.01 - 31.03.02 var blitt foretatt systematiske registreringer av avvik (flere enn normalt), bl.a knyttet opp mot kvalitetsforskriften (dekning av grunnleggende behov). Rapport fra dette er forelagt Hovedutvalg for helse-, sosial og omsorg, med opplysninger om at bl.a redusert bemanning får konsekvenser for de pleie- og omsorgstrengende, i både hjemmebasert og institusjonsbasert omsorg. Eksempler er bl.a at Skjermet enhet / Furukroken ofte ikke har tilstedeværende bemanning mellom kl 14.00 og 15.00, utover tilsyn fra sykeavdelingen. Et annet eksempel er at brukere av pleie- og omsorgstjenester (både i hjemmebasert og institusjonsbasert omsorg) ikke får stå opp / legge seg når de selv ønsker. Hovedutvalget har bedt om ytterligere avviksregistreringer, men andre tiltak er ikke iverksatt. Dette synes ikke fulgt opp i avdelingene, verken i hjemmetjenesten eller ved Kryllingheimen. Hva som er årsaken til dette tar Helsetilsynet i Buskerud ikke stilling til. Det vises imidlertid til omtale av mulige årsaker til underrapportering av avvik i bollepunktet ovenfor.

Merknad 2

Krødsherad kommune bør vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes, som bedre kan bidra til å sikre at tjenestemottakernes grunnleggende behov blir ivaretatt i praksis, på en konkret individuell måte.

Krav om å få dekket de grunnlegende behov følger av forsvarlighetskravet i lov av 19.11.82, nr 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-3, første ledd og forskrift av 27.02.97, nr 365 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten § 3, første og annet ledd. Foreliggende merknad er en konsekvens av merknaden som er gitt ovenfor.

Merknaden er basert på følgende observasjoner[5]:

• Bl.a avviksregistreringer som er foretatt, og som er omtalt i Pleie- og omsorgstjenestens rapport til Hovedutvalg for helse-, sosial og omsorg (jf sak 003/2002, behandlet 11.02.02), gir grunn for å stille spørsmål om kommunen har sett til at de grunnleggende behov blir sikret ivaretatt hos pleie- og omsorgstrengende.

På dette området ble det ikke gjort funn som ga grunnlag for å konstatere verken avvik eller merknader. Det forutsettes imidlertid at kommunen følger opp det system som er etablert, som er beskrevet i prosedyrer for demensutredning. Det må også sikres system for at det alltid konkret blir tatt stilling til om det skal foretas henvisning av lege til annenlinjetjenesten for bl.a CT caput (spesialrøntgenundersøkelse av hodet).

Kravet til medisinsk-faglig utredning og diagnostikk følger bl.a av kravet om faglig forsvarlig virksomhet i lov av 19.11.82, nr 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-3, første ledd, samt lov av 02.07.99, nr 64 om helsepersonell m.v § 4 (jf kommunehelsetjenesteloven § 1-3a og helsepersonelloven § 16, første ledd om virksomheters plikt til å legge forholdene til rette slik at helsepersonell kan utføre sine oppgaver i henhold til lovbestemte krav). Krav om medisinsk-faglig utredning og diagnostikk fremgår også av forskrift av 14.11.88, nr 932 om sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie § 4-7 (krav om diagnostisering før innleggelse ved skjermede enheter / særskilte botilbud tilrettelagt for demente). Medisinsk-faglig utredning og diagnostikk er blitt særlig viktig de senere år fordi ny kunnskap og kompetanse bl.a har gitt bedre muligheter for behandling / medisinering av demente.

Denne økte kunnskap kan i en rekke tilfeller bedre dementes situasjon. Praksis viser at når ”falsk demens” ikke blir fulgt opp og utredet, så blir heller ikke andre sykdommer / problemer som er årsaken til symptomene diagnostisert og fulgt opp. Dette anses ikke faglig forsvarlig.

På dette området ble det gjort funn som ga grunnlag for å konstatere ett avvik. Det ble ikke gitt merknader. Det forutsettes at pleie- og omsorgstjenesten foretar nødvendige justeringer i sine maler for underretning om vedtak (jf forvaltningsloven § 27) etter at det er gjennomført

kurs i saksbehandling for helse- og sosialtjenesten, pleie- og omsorg. Kurset arrangeres av Fylkesmannen i Buskerud, Helseavdelingen og Sosial- og familieavdelingen. Representanter for kommunen har deltatt på et av disse kurs i mai 2003, og kommunen er tilbudt nytt kurs primo juni 2003.

Avvik

Vedtak som fattes om tildeling av hjemmesykepleie og langtidsplass i institusjon er ikke i samsvar med krav som stilles til enkeltvedtak og underretning om vedtak.

Dette er avvik fra:

• Kommunehelsetjenesteloven § 2-1, fjerde ledd og forvaltningsloven (fvl) kapittel 3, 4 og 5, se særlig fvl §§ 24, 25 og 27.

Avviket bygger på følgende observasjoner[6]:

• Begrunnelsene for vedtak tilfredsstiller ikke forvaltningslovens krav til begrunnelse (fvl §§ 24 og 25) i det vedtak / underretninger (se fvl § 27) har mangelfull hjemmelshenvisning, ingen eller knapp redegjørelse for faktiske forhold som ligger til grunn for vedtaket, og redegjørelse for hvilket skjønn som ligger til grunn for tiltak / tjenester som blir tildelt.
• Detaljeringsgrad i vedtakene: Underretningene om vedtak om tildeling av tjenester gir liten innsikt i hva, når og i hvilket omfang tjenestene skal gis (det gis derfor ingen forutsigbarhet, se bl.a kvalitetsforskriften § 3, annet ledd, første punkt).
• Klageadgang: Det er mangelfulle opplysninger om klageadgang, herunder gis det ikke opplysninger om at klager etter kommunehelsetjenesteloven § 2-4 bl.a skal behandles av et kommunalt klageorgan som består av 5 personer. Det skal også opplyses at Fylkeslegen (Helsetilsynet i fylket) eventuelt behandler klager i siste instans, etter at den som klager først er gitt mulighet for å kommentere det kommunale klageorganets vurdering og avgjørelse etter kommunehelsetjenesteloven § 2-4, første ledd.
• Innsynsrett: Det gis systematisk ikke opplysninger om innsynsrett etter forvaltningsloven § 18, første ledd.
• Plass ved Skjermet enhet / Furukroken: Det fattes ikke særskilt vedtak om tildeling av plass ved særskilt tilrettelagt tilbud for demente ved Furukroken (den skjermede enheten ved Kryllingheimen). Det fattes heller ikke vedtak, som bl.a opplyser om muligheten for å kreve oppsettende virkning (utsatt iverksetting av vedtak, inntil klagesak etter khl § 2-4, første og annet ledd er endelig vurdert og avgjort). Det vises her til fvl § 27, tredje ledd, annet pkt og fvl § 42.
• I prosedyre for ”Tildeling av opphold i skjermet enhet” fremgår det at beboerne må kunne nyttiggjøre seg det tilbud som avdelingen har. Utflytting til sykeavdeling kan derfor ikke utelukkes. Det er imidlertid ikke dokumentert at dette utvetydig blir formidlet til pasient / representant for pasient, ved tildeling av plass, herunder i vedtak eller på annen måte. Det er heller ikke noe sted konkretisert at tilbudet som er omtalt i prosedyren består i noe annet enn hva som alltid må forventes å bli tilbudt av pleie- og osmrogstjenesten, på bakgrunn av en konkret individuell vurdering, i henhold til bl.a kvalitetsforskriftens bestemmelser og kommunehelsetjeneseteloven og pasientrettighetslovens øvrige bestemmelser. Det pleie- og omsorgstilbud, som personer som oppfyller vilkåret for å ha krav på tjenester etter kommunehelsetjenesteloven § 2-1, første ledd tilbys, forutsettes i et hver tilfelle å være individuelt tilpasset, uavhengig av hvor tjenestetilbudet den pleie- og omsorgstrengende blir gitt. For øvrig vises det til generelle kommentarer vedrørende flytting av pleie- og omsorgstrengene, herunder demente, i kapittel 2 ovenfor.

På dette reviderte området ble det ikke gjort funn som ga grunnlag for å konstatere verken avvik eller merknader. Det vises for øvrig til hva som er omtalt ovenfor i kapittel 2 vedrørende tvangsbruk m.v.

Oversikt over hvilke personer fra virksomheten som var direkte involvert i revisjonen.

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Fra Helsetilsynet i Buskerud deltok:

Seniorrådgiver (revisjonsleder) Ellisiv Hegna og fylkessykepleier (revisor) Ole Bennie Johansen

jf. eget notat av juni 03 vedr. nye budsjettbehov.

Observatør: Førstekonsulent Marit Larmerud, Statens helsetilsyn.

[1]

[2] Se også omtale av journalansvarlig i kapittel 2 ovenfor.

[3] Se også omtale av observasjoner knyttet til journaler i kapittel 2 ovenfor.

[4] Se også kapittel 2 ovenfor om omtale av internkontrollsystem og avviksregistrering.

[5] Se også kapittel 2 ovenfor om omtale av internkontrollsystem og avviksregistrering, herunder dekning av grunnleggende behov.

[6] Se også omtale av stikkprøver på vedtak i kapittel 2 ovenfor.