INNHOLD

Sammendrag

Fylkeslegen gjennomførte, fra september til november 2001, en systemrevisjon i Lyngdal kommune, hvor helsetjenester til aldersdemente var tema. Revisjonen er en del av et landsomfattende tilsyn, som gjennomføres etter oppdrag fra Statens helsetilsyn.

Tilsynet undersøkte om kommunens internkontrollsystem sikrer at gjeldende regelverk og forsvarlig praksis blir ivaretatt ved følgende sider av helsetjenester til aldersdemente:

• Medisinsk utredning av eldre med mental svikt
• Saksbehandling ved tildeling av tjenester
• Rettighetsbegrensninger og bruk av tvang

Revisjonen viste at pleie- og omsorgstjenesten i Lyngdal kommune har gjort mye for å legge til rette for gode pleie- og omsorgstjenester for aldersdemente. Der er gode rutiner for informasjon innen tjenestedelene og i forhold til brukerne og pårørende.

Når det gjelder overordnet system for internkontroll, organisasjonskart og ansvarsforhold, er tjenesten i en omorganiseringsfase. Mange elementer for internkontrollsystem er på plass på grunnplanet, men den overordnede/samlende rammen er ikke satt i system.

Når det gjelder de tre hovedområdene som var i fokus for revisjonen, har vi funnet ett avvik og gitt en merknad.

1. Pleie- og omsorgstjenesten har gode samarbeidsrutiner når det gjelder utredning av eldre ved mistanke om mental svikt. Det er lav terskel for kontakt og utredning av aldersdemens i andrelinjetjenesten.

2. Under forberedelse av enkeltvedtak innenfor pleie- og omsorgstjenesten, er det samarbeid med bruker og pårørende når det gjelder tildeling av tjenester. Det er ikke rutiner som sikrer skriftlighet ved søknad om tjenester. Dette må anses som avvik i forhold til gjeldende regelverk. Det er for øvrig innarbeidet rutiner for innhenting av opplysninger og faglig grunnlag for å fatte vedtak.

3. Revisjonen omfatter også området som dreier seg om rettighetsbegrensninger og bruk av tvang. Sentrale punkter er her samarbeid med pårørende og individuell tilpasning av tilbudet. På dette området har Lyngdal kommune gode rutiner, bl.a. prosedyrer og kvalitetsmål som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. I skjermet enhet for aldersdemente er det vektlagt en tilrettelegging av tjenester ut fra individuelle behov.

Den store satsningen i Lyngdal kommune i forhold til aldersdemente, har ellers vært ombygging/utbygging av skjermet enhet. Resultatet er blitt et tiltalende, tilrettelagt tilbud for aldersdemente.

Rapporten beskriver de observasjoner som tilsynet har gjort, samt det avvik og den merknad som ble påpekt innen de reviderte områdene.

Dato: 7.12. 2001

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon med helse-, pleie- og omsorgstjenesten i Lyngdal kommune i en periode fra 3. september til 29. november 2001. Revisjonen inngår som en del av fylkeslegens planlagte tilsynsvirksomhet i inneværende år, og er en del av et landsomfattende tilsyn, gjennomført etter oppdrag fra Statens helsetilsyn.

Målsettingen med tilsynet er å bidra til kontinuerlig forbedring, og å undersøke om kommunen gjennom internkontroll sikrer forsvarlig tjenesteyting.

Formålet med revisjonen er å vurdere hvorledes virksomheten ivaretar ulike myndighetskrav gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

• aktiviteter utføres som beskrevet og uttalt
• virksomheten driver sin virksomhet innenfor de rammer som myndighetene har satt.

Fylkeslegen har bare sett på internkontroll i forhold til de utvalgte områdene, og har ikke sett på kommunens overordnede internkontrollsystem.

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og ved verifikasjoner. Verifikasjoner innebærer å sjekke om rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis.

Rapporten omhandler observasjoner som er gjort under revisjonen, lovgrunnlag, avvik, og merknad.

• Avvik defineres som mangel på oppfyllelse av myndighetenes krav.
• Merknad er forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynsmyndighetene mener det er et forbedringspotensial.

Lyngdal kommune er en bykommune med >7150 innbyggere.

Det foregår en omorganisering av pleie- og omsorgstjenesten. Det har vært flere større prosjekter i forkant av omorganiseringen.

Åpen omsorg og institusjonstjenesten har tidligere vært samlet under en felles omsorgsleder.

Fra september i år deles tjenesten med en leder for åpen omsorg og en for institusjonene. Begge lederne er direkte underlagt helse- og sosialsjefen.

Åpen omsorg består av 3 soner med soneledere.

Institusjonstjenesten omfatter:

-Lyngdalsheimen bo- og omsorgssenter med 62 sykehjemsplasser, hvorav 18 plasser i skjermet enhet, dagtilbud (9-15 plasser), 11 aldershjemsplasser og 20 serviceboliger

-Kvåsheimen bo- og eldresenter med 11 aldershjemsplasser.

Lyngdalsheimen har gjennomgått en renovering og nybygging i tre byggetrinn. Skjermet enhet fremstår i dag som en tiltalende og funksjonell enhet.

Det fjerde og siste byggetrinnet, som omfatter rehabiliteringsavdeling, riving av aldersavdelingen og bygging av nye omsorgsboliger, gjenstår.

Statistikk over forekomst av aldersdemens skulle tilsi at Lyngdal kommune har ca. 130 personer med sykdommen aldersdemens.

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning:

• Samlet årsmelding fra Hele- og sosialetaten for år 2000
• Årsmelding for omsorgsetaten for år 2000
• Utdrag fra Hele- og sosialplan for 1997-2001
• Organisasjonskart for Helse- og sosialetaten
• Stillingsbeskrivelser – vedtatt av Administrasjonsutvalget
• Stillingsinstruks fra 1977 for tilsynslegen (ettersendt 19.11.01)
• Pasient-, sykepleier-, medisin- og legejournal
• Medisinhåndteringsrutiner, avviksmelding, dispensasjoner, nøkkelrutiner m.v.
• Målsetting for skjermet enhet, informasjon til nyansatte, døgnrytmeplan, aldersdemenstema for oppstart ved avdelingen
• Rutiner for oppgaver ved dødsfall
• Skjema for melding av skade på bruker/pasient
• Rutiner for evt. tvangsprotokoll
• Bemanningsoversikt ved skjermet enhet og en sone i åpen omsorg
• Opplæringsplan for kommunen fra 1995
• Introduksjonsprogram for nyansatte og opplæring i IT-system
• Rutiner for oppfølging av sykemeldte
• Rutiner for konfliktløsning
• Rutiner for mottakelse av pasient, hygiene, håndvask, avviksmelding vedr. kvalitet
• HMS ergonomiplan
• Mal for saksbehandling og vedtak
• Fullmaktsavtale vedr. kontantytelse, søknad/vedtaksskjema/svar på oppnevnelse av hjelpeverge, vedtaksbrev i tillegg til evt. fullmakt som gis
• Tema/innholdsfortegnelse vedrørende samarbeid med pårørendeforeningen
• Tidligere er det sendt saksbehandlingsregler og kvalitetsmål i henhold til de 13 punktene i forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene.

Korrespondanse mellom virksomheten og fylkeslegen:

• Varsel om statlig tilsyn, brev av 3. september 2001
• Dokumentunderlag, brev fra kommunen av 28. september 2001
• Telefoner og faks (02.10., 09.10. x 2) vedrørende supplerende opplysninger, dagsorden og praktisk tilrettelegging av tilsynet, ved revisjonsleder og kontaktperson.

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 3. september 2001

Åpningsmøte ble avholdt 19. oktober 2001

Intervjuer
7 personer ble intervjuet.

Verifikasjoner
Følgende verifikasjoner ble gjennomført:

• 7 journaler fra Lyngdalsheimen inklusive kardeks og saksbehandling/vedtak om tildeling av sykehjemsplass,
  hvorav 5 journaler fra skjermet enhet inklusive dokumentasjon på medisinsk utredning ved mistanke om aldersdemens
• perm med legejournalark
• 5 kardekser/journaler fra åpen omsorg, inklusive saksbehandling/vedtak om tildeling av tjenester
• perm med enkelte rutiner/opplysninger og kontakter til samarbeidspartnere

Sluttmøte ble avholdt 19. oktober 2001

5.0 Internkontrollsystem

Vurdering av status for kommunens arbeid med internkontroll for pleie- og omsorgstjenesten, herunder organisering av arbeidet innen sektoren. Tilsynet så spesielt på plassering av det faglige ansvaret for tjenestene i organisasjonskartet, stillingsbeskrivelser for ledere og faglig vedlikehold.

Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984, § 3 første ledd, stiller krav om internkontrollsystem for helsetjenesten, herunder pleie- og omsorgstjenester.

En viktig del av internkontrollsystemet gjelder organisering av tjenesten og plassering av ansvar. Det må fremgå hvordan virksomheten er organisert og hvem som er tillagt ansvar.

I forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunene helsetjeneste av 23. november 1983, § 3, står det at den faglige lederen for hjemmesykepleien skal være sykepleier.

Forskrift om sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie av 14. november 1988, § 3-2 sier at det skal være en lege som har ansvar for den medisinske behandlingen.

Fylkeslegen legger til grunn at det medisinsk- faglige ansvaret for sykehjemmet innebærer ansvar for medisinske rutiner i sykehjemmet, i tillegg til rent pasientrettede oppgaver.

Merknad 1

Det er uklar ansvarsplassering med hensyn til det sykepleiefaglige ansvar i hjemmesykepleien og omfanget av tilsynslegens medisinsk faglige ansvar for sykehjemmet.

Observasjoner i tilknytning til dette:

• Det opplyses at organisasjonskartet er politisk vedtatt, men intervjuene bekreftet at det var forskjellige oppfatninger av hvordan kartet så ut.
• Legetjenestens plassering i organisasjonskartet er uklart.
• Det foreligger stillingsinstruks for tilsynslegen fra 1977, som blant annet beskriver tilsynslegens medisinsk faglige rådgivningsansvar, (ettersendt etter tilsynet). Stillingsbeskrivelsen var ukjent for tilsynslegen.
• I den nye organisasjonen er det vedtatt stillingsbeskrivelser for flere faggrupper og for ledere.
• Ledere har det faglige og administrative ansvaret. I åpen omsorg er øverste leder og en soneleder vernepleier. Det sykepleiefaglige ansvaret er ikke formelt plassert i hjemmesykepleien.
• Det er ikke systematisk opplæring/oppdatert opplæringsplan. Det er gitt oppdatering innen feltet aldersdemens og etterutdanning for enkelte i personalstaben.
• Det er ansatt fagkonsulenter både i åpen omsorg og i institusjon.

5.1. Område 1: Medisinsk utredning av eldre ved mistanke om mental svikt.

Dette området hadde tre innfallsvinkler, nemlig hjemmetjenestenes oppgaver, sykehjemmets oppgaver, samt samarbeidet med spesialisthelsetjenensten. Tjenestenes pasientjournaler ble undersøkt.

5.1.1 Hjemmetjenesten og medisinsk utredning av eldre ved mistanke om mental svikt.

Etter § 4 i forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste av 23. november 1983 har hjemmesykepleien et ansvar for å medvirke slik at den enkelte bruker får nødvendig legetilsyn. Forskriften er gitt med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven.

I henhold til dette undersøkte vi under tilsynet om kommunen hadde et hensiktsmessig system som:

• sikrer at eldre som mottar hjemmesykepleie, og hvor det er mistanke om mental svikt, blir undersøkt av lege.

Det er ikke gjort funn som gir grunnlag for avvik eller merknader på dette området.

Observasjoner i tilknytning til dette:

• Hjemmesykepleien har god oversikt over sine brukere og hvem som er brukernes lege.
• Legetjenesten kjenner til/følger opp hjemmeboende med begynnende mental svikt og har kontakt med pårørende og hjemmetjenesten.
• Intervjuene viste at der er oversiktlige forhold og samarbeid/rapport mellom tjenesteutøverne/ansvarlige og lege.

5.1.2 Sykehjem og medisinsk utredning av eldre ved mistanke om mental svikt.

I kommunehelsetjenesteloven § 6-3 ligger det et krav om at kommunens helsetjenester skal være faglig forsvarlige. For eldre som oppholder seg i sykehjem, vil forsvarlighetskravet innebære at det ved mistanke om mental svik, må foretas en utredning og diagnostisering. Forskrift om sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie av 14. november 1988 har bestemmelser om inntak i skjermet enhet. Bestemmelsen sier at det skal være foretatt en grundig undersøkelse før diagnosen senil demens fastsettes ( §4 –7).

I henhold til dette undersøkte vi under tilsynet om kommunen hadde rutiner som:

• sikrer at beboere i sykehjem hvor det er mistanke om mental svikt, blir forsvarlig medisinsk utredet.

Det er ikke gjort funn som gir grunnlag for avvik eller merknader på dette området.

Observasjoner i tilknytning til dette:

• Intervjuene viste at der er formelle og uformelle system for samarbeid mellom tjenesteutøverne/ansvarlige og lege, bl.a. mulighet for ukentlige møter.
• Tilsynslegen og ansvarlig sykepleier følger kontinuerlig helsetilstanden til sykehjemsbeboerne.
• Pasienter som tas inn på skjermet enhet er utredet og har diagnosen aldersdemens.
• Sykehjemmet har tilsynslege 11 timer/uke.

5.1.3 Samarbeid med spesialisthelsetjenesten om utredning av eldre ved mistanke om mental svikt.

Etter nye bestemmelser i lov om spesialisthelsetjenesten § 7-4 (i kraft fra 01.01.01) har spesialisthelsetjenesten en veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten. Bestemmelsen innebærer at kommunehelsetjenesten kan etterspørre hjelp fra spesialisthelsetjenesten hvis det er behov for det.

I henhold til dette undersøkte vi under tilsynet om kommunen har rutiner som:

• sikrer at nødvendig råd og veiledning blir innhentet fra spesialisthelsetjenesten forbindelse med utredning av demenssykdom.

Det ble ikke gjort funn som gir grunnlag for avvik eller merknader på dette området.

Observasjoner i tilknytning til dette:

• Der er lav terskel for kontakt med lege og ved behov også med spesialisthelsetjenesten.
• Det ble opplyst at beboere i skjermet enhet er utredet og diagnostisert i andrelinjetjenesten. Fem journaler, som ble gjennomgått, bekrefter dette.
• Det er lav terskel for kontakt og veiledning ved psykogeriatrisk team.

På dette området undersøkte vi tre forhold. Vi så på brukermedvirkning ved utforming av tjenestetilbudet og på det faglige grunnlag for vedtakene. I tillegg undersøkte vi om vedtakene anga hvilken helsehjelp som vil bli gitt (eller det blir gitt avslag på ), og om vedtakene ble begrunnet.

Etter den nye pasientrettighetsloven kap 3 har pasienter rett til å medvirke ved utformingen av tjenestetilbudet. Etter bestemmelser i kap 4 skal brukeren samtykke før helsehjelp kan gis. Også forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene av 27. februar 1997 omtaler brukermedvirkning i § 3 første.

I henhold til dette undersøkte vi under tilsynet om kommunen:

• sikret brukermedvirkning ved utforming av tjenestetilbudet.

Det er ikke gjort funn som gir grunnlag for avvik eller merknader på dette området.

Observasjoner i tilknytning til dette:

• Intervjuene viste at det i praksis er godt samarbeid med bruker og pårørende, og at bruker og pårørende fortløpende er med i prosessen ved utforming av hjelpetilbudet.
• Der er god skriftlig informasjon til brukere og pårørende om hva kommunen kan tilby av tjenester.
• Det foretas hjemmebesøk/vurderingsbesøk for de som har signalisert behov for hjelp.
• Intervjuene viste at det blir vurdert hvem som er nærmeste pårørende, og om det er behov for hjelpeverge. Dette er dokumentert i journaler.

5.2.2 Faglig grunnlag for å fatte vedtak

Etter lov om helsetjenesten i kommunene § 2-1 har enhver rett til nødvendig helsehjelp. Vurderingen av hva som er nødvendig helsehjelp må i forhold til den enkelte søker bygge på en helsefaglig vurdering av behovet. Forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak gjelder for avgjørelser om tildeling av (eller avslag på) plass i sykehjem og for hjemmesykepleie. Ett av forvaltningslovens krav er at saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak fattes ( § 17).

I henhold til dette undersøkte vi under tilsynet om kommunen:

• sikret tilstrekkelig faglig grunnlag for å fatte vedtak.

Det er ikke gjort funn som gir grunnlag for avvik eller merknader på dette området.

Observasjoner i tilknytning til dette:

• Det foretas hjemmebesøk av kvalifisert personell og gjøres funksjonsvurdering når det signaliseres behov for hjelp. (Søker underskriver funksjonsskjema med samtykke om at opplysningene kan brukes for videre vurdering av hjelpebehov).
• Ved vurdering av behov for plass i sykehjem følger hjemmesykepleiens journalnotater og eventuelle epikriser fra andrelinjetjenesten.
• Klientmøte holdes hver uke med en fagdel, under ledelse av fagkonsulent, og en engere vedtaksdel under ledelse av leder for åpen omsorg eller institusjon. I fagdelen blir nye tiltak/brukere/behov generelt drøftet.

Forvaltningsloven har i kapittel IV og V bestemmelser om saksforberedelse og om vedtak. Bestemmelsene forutsetter at det fremsettes søknad. Det skal fremgå av vedtaket hvilke tjenester det er søkt om og hva som er tildelt. Vedtakene skal ha en begrunnelse. Det må stå omtalt i vedtaket hvilken helsehjelp som vil bli gitt/eller om det er gitt avslag.

Forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak gjelder for avgjørelser om tildeling av (eller avslag på søknad om ) plass i sykehjem og for hjemmesykepleie. (Jfr. kommune-helsetjenesteloven § 2-1, fjerde ledd). Også for omgjøring av slike vedtak gjelder forvaltningsloven.

I henhold til dette undersøkte vi om kommunen:

• anga i vedtaket hvilken hjelp som vil bli gitt (eller det blir gitt avslag på), og om vedtakene begrunnes.

Det fremsettes ikke skriftlig søknad om tildeling av tjenester.

Dette er avvik fra forvaltningsloven kapittel IV og V som har bestemmelser om saksforberedelse og vedtak.

Avviket er basert på følgende observasjoner:

• Ved verifisering av 10 journaler manglet skriftlig søknad om hjemmesykepleie og sykehjemsplass.
• Det er ikke dokumentert hva pasient/pårørende etterspør.

Andre observasjoner i tilknytning til dette punktet:

• Klientmøte/omsorgstjenestens fullmaktsorgan FSO består av leder for åpen omsorg og institusjon og ansvarlig for den aktuelle tjenesten. Disse vurderer i ukentlige møter tjenestebehov og skriver vedtak.
• Det fremkom i intervju at FSO ^v/leder for åpen omsorg eller institusjon og soneleder fattet vedtak. Det ble ikke dokumentert hvem som har vedtaksmyndighet ved tildeling av pleie- og omsorgstjenester.
• Det gjøres skriftlige vedtak med angivelse av hvilke tjenester som er tildelt og opplysning om klageadgang. En kort oppsummering av saksutredningen følger vedtaket.
• Det er utarbeidet mal for vedtak (Det ble påpekt en feil i vedtaksmalen som vil bli rettet på umiddelbart).
• Ved verifisering av 10 journaler manglet 2 vedtak. Det ene vedtaket ble identifisert ved gjennomgang av mappe hvor kopi av vedtakene er samlet.
• Kommunen har et politisk sammensatt klientutvalg. Alle vedtakene refereres i anonymisert form i klientutvalget. Klagesaker behandles også i klientutvalget.

For å få en oversikt over mulige rettighetsbegrensninger og bruk av tvang overfor aldersdemente, undersøkte vi rutiner rundt medbestemmelse, individuell tilrettelegging av tjenester og hvordan kommunen sikret kontroll med eventuell bruk av tvang.

Etter den nye pasientrettighetsloven § 4-1 skal det oppnås samtykke fra pasienten før det gis helsehjelp, herunder pleie- og omsorgstjenester. Pårørende kan i en viss utstrekning samtykke på brukerens vegne (pasientrettighetsloven § 4-6). Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene av 27. februar 1997 omtaler brukerens rett til medvirkning ved utforming av tjenestetilbudet.

I henhold til dette undersøkte vi om kommunen:

• sikrer aldersdemente medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelsen av pleie- og omsorgstjenester.

Det er ikke gjort funn som gir grunnlag for avvik eller merknader på dette området.

Observasjoner i tilknytning til dette:

• Dokumentunderlag og intervjuer viser at brukernes og pårørendes ønsker blir tatt hensyn til i den daglige utførelsen av tjenesten.
• Det er opplyst i journalen hvem som er pasientens nærmeste pårørende.
• Det innhentes opplysninger om pasientens tidligere liv og interesser.
• Skjermet enhet har pårørendeforening.

Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene av 27. februar 1997 omtaler brukerens rett til å få individuell tilrettelagte tjenester. Dette fremgår blant annet av § 3 i forskriften. Den individuelle tilretteleggingen er faglig sett viktig for å forebygge at tjenesten må benytte tvang for å få gjennomført pleie- og omsorgstjenester.

I henhold til dette skal kommunen ha systemer som:

• sikrer individuell tilrettelegging av pleie- og omsorgstjenester for å forebygge bruk av tvang.

Det er ikke gjort funn som gir grunnlag for avvik eller merknader på dette området.

Observasjoner i tilknytning til dette:

• Omsorgstjenesten har utarbeidet kvalitetsmål i henhold til kvalitetsforskriftens 13 punkter om grunnleggende behov. Intervjuene viste at disse var kjent og brukt i organisasjonen.
• Intervjuene bekreftet at brukernes gjenværende ressurser så langt mulig ivaretas i daglig stell, i måltider og aktiviteter. Omsorgen tilpasses den enkeltes behov.
• Personellet i skjermet enhet er spesielt opptatt av individuelt tilpasset omsorg og taklingsstrategier for å forebygge bruk av tvang.
• Det opplyses i intervjuene at det ikke blir brukt tvang i daglig pleie og omsorg. Enkelte beskyttelsestiltak blir diskutert og brukt i samråd med pasient og pårørende. Beskyttelsestiltaket blir evaluert.
• Skjermet enhet er omgivelses- og bygningsmessig godt tilpasset brukernes behov.
• Avdelingen er delt i tre mindre enheter med 6 beboere i hver enhet og egne fellesrom. Det er tilhørende uteareale/atrie for avdelingen.

Tilsynsloven § 3 pålegger helsetjenesten å etablere internkontrollsystem for å sikre at tjenestene utføres i samsvar med allment aksepterte faglige normer og krav fastsatt i medhold av lov eller forskrift. Helselovgivningen gir ikke tjenestene noe rettslig grunnlag for rettighetsbegrensninger eller bruk av tvang i forhold til den enkelte aldersdemente. Hvis tjenestene må bruke rettighetsbegrensende tiltak, vil det være påkrevet med kontrollrutiner på området.

I henhold til dette undersøkte vi under tilsynet om kommunen hadde systemer som:

• sikrer kontroll med eventuell bruk av tvang.

Det er ikke gjort funn som gir grunnlag for avvik eller merknader til kommunens internkontroll med hensyn til rettighetsbegrensninger og bruk av tvang.

Observasjoner i tilknytning til dette:

• Der er bevissthet om taklingsstrategier og behov for kunnskap om aldersdemens (noen i personellstaben har tilleggsutdanning og kurs om aldersdemens).
• Beskyttelses- og tvangsbegrepet er diskutert.
• Tvangsprotokoll/avviksskjema foreligger, men er ikke brukt.

Oversikt over hvilke personer fra virksomheten som var direkte involvert i revisjonen.

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Fra fylkeslegen deltok:
Eli Gotteberg, underdirektør/jurist, revisor
Håkon Kiledal, rådgiver, revisor
Gunda-Lill Birkeland, fylkessykepleier, revisjonsleder

Observatør fra Fylkesmannen i Vest-Agder
Vidar Skaaland, avd.sjef