INNHOLD

Sammendrag

Fylkeslegen gjennomførte 9. april 2002 tilsyn med Ruspoliklinikken, Bispegra 50 C, 4632 Kristiansand. Tema for tilsynet var spesialisthelsetjenestens tilbud til pasienter med tung rusproblematikk og psykisk sykdom.

Tilsynet ble gjennomført som en systemrevisjon. Det ble undersøkt om institusjonen gjennom sin internkontroll sikrer forsvarlig praksis i forhold til de tema som var gjenstand for tilsynet.

Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen disse områdene

• IK system og ansvarsplassering
• Sammenheng i behandlingskjeden
• Forsvarlighet i behandlingen
• Brukermedvirkning og samtykke

Ruspoliklinikken har sin beliggenhet ved Vest-Agder klinikkene. Poliklinikken er definert som en helseinstitusjon og har innrettet virksomheten etter bestemmelser i lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern og lov om spesialisthelsetjeneste. Vest-Agder klinikkene drives av Vest-Agder fylkeskommunens og er fylkets samlede rusbehandlingstilbud, hjemlet i lov om sosiale tjenester.

Det ble ved årsskiftet 2001/2002 inngått avtale mellom Helse Sør RHF og Vest-Agder fylkeskommune om kjøp av Ruspoliklinikkens tjenester som integrert del av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenester. Fylkeslegen registrerer at der er ukjent for spesialisthelsetjenesten i Vest-Agder for øvrig at det er inngått en slik avtale.

Ruspoliklinikken kan ikke dokumentere at det er inngått avtale med Helse Sør RHF som omfatter team for medikamentassistert rehabilitering – MARIA, og for MARIA prosjektets del må Fylkeslegene konstatere at det drives uten at grunnleggende ansvarsforhold er avklart.

Miljøet ved Ruspoliklinikken er preget av et dynamisk faglig utviklingspreget miljø, og poliklinikken har ansatte med høy faglig kompetanse. Ved enheten for medikamentassistert rehabilitering, MARIA, blir det gitt substitusjonsbehandling av narkomane. Dette er en svært regelstyrt ordning som forutsetter tett samarbeide med kommunale instanser og andre etater, samt brukermedvirkning i stor grad. Ved Ruspoliklinikken blir det drevet opplæring og veiledning overfor kommune både i forhold til generelle problemstillinger og i forbindelse med enkeltpasienter. Brukermedvirkningen er ivaretatt.

Det ble under tilsynet funnet avvik fra gjeldende lover og forskrifter, og det er forbedringsområder.

Virksomheten hadde ikke etablert et internkontrollsystem slik helselovgivingen forutsetter og det var ikke tatt stilling til vesentlige styringselementer som f.eks avviksovervåking.

Det ble funnet avvik i forhold til at pasientgruppen har krav på et koordinerende og samlende behandlingstilbud, og ordningen med pasientansvarlig person var ikke innført. Det var stor sett gode journaler, men for ferdigbehandlede pasienter manglet sluttkommentar, og det ble ikke sendt epikriser etter avsluttet behandling.

For pasientgruppen med dobbeltdiagnose rus –psykiatri er det et behandlingstilbud ved Vest-Agder sykehus HF i tillegg til behandlingstilbudet ved Ruspoliklinikken. Spesialisthelsetjenesten i fylket har således to behandlingstilbud til den aktuelle pasientgruppen organisert i to forskjellige virksomheter. Fylkeslegen etterlyser en tilrettelegging av fylkets samlede behandlingstilbud til pasienter med dobbeldiagnose rus/psykiatri.

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved Ruspoliklinikken, Bispegra 50 C, 4632 Kristiansand. Revisjonen ble gjennomført i tiden fra februar til april 2002 og inngår som en del av Fylkeslegens planlagte tilsynsvirksomhet i inneværende år.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere hvorledes virksomheten ivaretar ulike myndighetskrav gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

• aktiviteter utføres som beskrevet og uttalt
• virksomheten driver sin virksomhet innenfor de rammer som myndighetene har satt.

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og ved verifikasjoner. Verifikasjoner innebærer å sjekke om rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis, og om de fysiske forhold tilfredsstiller myndighetskravene. Rapporten omhandler avvik og merknader som er avdekket under revisjonen.

• Avvik defineres som mangel på oppfyllelse av myndighetenes krav.
• Merknad er forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynsmyndighetene mener det er et forbedringspotensial.

Vest-Agder klinikkene er fylkeskommunens samlede rusbehandlingstilbud, hjemlet i lov om sosiale tjenester. Ruspoliklinikken har sin beliggenhet ved Vest-Agder klinikkene, men er definert som en helseinstitusjon, hjemlet i lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern og lov om spesialisthelsetjeneste.

Ruspoliklinikken har som målsetting å gi et helhetlig behandlingstilbud til mennesker i Vest-Agder som har rus og avhengighetsproblematikk.

Ruspoliklinikken er inndelt i kliniske behandlingsteam med allmennteam, psykiatrisk ungdomsteam, familieteam og team for legemiddelassistert rehabilitering (MARIA). Team for legemiddelassistert rehabilitering har til sammen 6 stillinger med psykiatrisk sykepleier, sykepleiere med spesialkompetanse innen rus, sosialkonsulent og lege.

Det er virksomheten ved MARIA som var gjenstand for Fylkeslegens revisjon. MARIA står for metadonassistert rehabilitering i Agder, og er en avdeling for legemiddelassistert rehabilitering.

Ved Ruspoliklinikken er det tilsatt personell med kompetanse i psykiatri, og Ruspoliklinikken gir behandlingstilbud til pasienter som har langvarig og tung rusproblematikk, kombinert med psykiske lidelser.

Fagpersoner ved Ruspoliklinikken har faste " utedager", ved de distriktspsykiatriske sentrene DPS, vest i fylket.

For pasientgruppen med dobbeltdiagnose rus –psykiatri er det et behandlingstilbud ved Vest-Agder sykehus HF i tillegg til behandlingstilbudet ved Ruspoliklinikken. Spesialisthelsetjenesten i fylket har således to behandlingstilbud til den aktuelle pasientgruppen organisert i to forskjellige virksomheter.

Fylkeslegen foretok i perioden februar til april 2002 tilsyn ved begge de to behandlingsenhetene i Vest- Agder som gir spesialisthelsetjenester til pasienter med dobbeltdiagnose rus og psykiatri.

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning:

• Ruspoliklinikkens årsrapport for 2001
• Virksomhetens sikkerhetsperm
• Vest-Agder klinikkenes Kvalitetssystem for Ruspoliklinikken, herunder: Målsetting, organisasjon, ressurser, samarbeidsrelasjoner, planlegging, opplæring, prosedyrer og instrukser med mer, dokumentasjon, inntaksteamet, MARIA, ADHD, informasjon avviksbehandling og erfaringstilbakemelding.

Korrespondanse mellom virksomheten og fylkeslegen:

• Brev av 22. februar 2002 fra Fylkeslegen til Vest-Agder klinikkene, varsel om tilsyn.
• Brev av 12. mars 2002 fra Vest-Agder klinikkene til Fylkeslegen.
• Brev av 21. mars 2002 fra Fylkeslegen til Vest-Agder klinikkene, dagsprogram
• Brev av 10. april 2002 fra Ruspoliklinikken til Fylkeslegen, ettersendelse av verifikasjonsmateriale.
• Brev av 4. juni 2002 fra Fylkeslegen til Ruspoliklinikken vedlagt foreløpig rapport.
• Brev av 25. juni 2002 fra Ruspoliklinikken til Fylkeslegen med kommentarer til den forløpige rapporten

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 22. februar 2002.

Åpningsmøte ble avholdt 9. april 2002.

Intervjuer ble foretatt 9. april 2002.
6 personer ble intervjuet.

Verifikasjoner
Følgende verifikasjoner ble gjennomført.

• 4 pasientjournaler for pasienter som var under behandling, hjemlet i § 2 –1 i psykisk helsevernloven ( frivillig psykisk helsevern )
• 4 pasientjournaler for pasienter som var under behandling, hjemlet i § 3-3, jfr §3-1 i psykisk helsevernloven ( tvungent psykisk helsevern).
• 8 pasientjournaler for pasienter som hadde avsluttet behandling.

Sluttmøte ble avholdt 9. april 2002.

5.1. Område 1 - Internkontrollsystem og ansvarsplassering

Under området ble det undersøkt i hvilken grad det ved helseinstitusjonen var etablert et internkontrollsystem slik helselovgivningen forutsetter. Det ble også undersøkt i hvilken grad internkontrollsystemet var innrettet slik at helselovgivningens krav til organisering av virksomheten ble ivaretatt.

Etter tilsynsloven skal det ved helseinstitusjoner foreligge et internkontrollsystem basert på tankegangen om at virksomhetens aktiviteter skal planlegges, uføres, kontrolleres og korrigeres i forhold til fastsatte standarder. Det forutsettes at det ved institusjonen finnes skriftlig dokumentasjon om sentrale elementer i systemet. Ved institusjonene skal det være en ledelsesstruktur der risikovurderinger og avviksmeldinger er sentrale styringselementer. I helselovgivningen finnes en rekke lov og forskriftkrav og det forutsettes at internkontrollsystemet er innrettet slik at myndighetenes krav blir etterlevet.

Etter lov om helseforetak skal spesialisthelsetjenester organiseres i helseforetak. Det stilles krav om helseforetakenes styringsform, blant annet skal det være et styre med styreleder, og daglig leder som rapporter til styret. Staten velger styrets medlemmer og finansierer spesialisthelsetjenesten gjennom bevilgninger til det regionale foretaket som fordeler midler til de lokale foretakene.

I ny lov om spesialisthelsetjenester stilles det krav til ledelse av sykehus. Det skal på alle nivåer med beslutningsmyndighet, være utpekt en leder. I de tilfeller hvor lederen ikke er utdannet lege, skal det utpekes en medisinsk- faglig rådgiver.

5.1.1 Avvik 1- Etablering av internkontrollsystem

• Ved Ruspoliklinikken er det ikke etablert et internkontrollsystem slik helselovgivningen krever.

Avvik fra tilsynsloven §3 hvor det om plikt til å opprette internkontrollsystem står at:

Avviket er basert på følgende observasjoner:

• Det er ikke tatt stilling til hvordan virksomhetens interkontrollsystem skal bygges opp. Det foreligger ingen plan for hvordan arbeidet skal organiseres og gjennomføres.
• Ansvar for å utarbeide et system for skriftlige rutiner er lagt til daglig leder av poliklinikken.
• Det foreligger en samling skriftlige rutiner. Det er ikke tatt stilling til hvordan disse skal utgaveidentifiseres eller godkjennes. Det er ikke tatt stilling til revisjon og oppdatering av det skriftlige materialet.
• Det er ikke innført system for avviksregistrering.

5.1.2 Avvik 2 - Om etablering av helseforetak i forhold til team for medikamentassistert rehabilitering, MARIA.

• Ruspoliklinikken kan ikke dokumentere at det er inngått avtalen med staten om spesialisthelsetjenester fra Ruspoliklinikken som omfatter team for medikamentassistert rehabilitering, MARIA.

Avvik fra spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a. som omhandler de regionale helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenester. Det står her at ;

Avviket er basert på følgende observasjoner:

• Fylkeslegen har fått kopi av avtale inngått ved årsskiftet 2001/2002 mellom Helse Sør RHF og Vest-Agder fylkeskommune om kjøp av Ruspoliklinikkens tjenester som integrert del av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenester.
• I den kopien av avtalen som Fylkeslegen har fått seg forelagt, omtales team for medikamentassistert rehabilitering. Det står her at man antar at MARIA prosjektet – dersom det blir et fast tiltak, innlemmes i Ruspoliklinikken.
• I brev av 25. juni2002 fra Ruspoliklinikken til Fylkeslegen blir det opplyst at avtalen inngått med Helse Sør RHF og Vest-Agder fylkeskommune ikke omfatter MARIA.

Andre observasjoner til punktet.

• Direktøren for Helse Sør RHF er forespurt muntlig om avtalen. Avtalen er ukjent for lederen i det regionale foretaket. Han er ikke kjent med at Ruspoliklinikken er organisert som eget helseforetak. Direktøren for VAS er også forespurt om avtalen. Han opplyser at avtalen er ukjent for han.
• Under intervjuene blir det sagt at direktøren for Vest-Agder klinikkene har oppgaven som daglig leder for Ruspoliklinikken.
• Under tilsynet blir det opplyst at fylkeskommunens helse – og sosialutvalg fungerer som institusjonens styre og daglig leder rapporterer til dette.

5.1.3 Om ansvarsforhold ved Ruspoliklinikken

Organisering av ansvarsforholdene ved Ruspoliklinikken er i samsvar med spesialisthelsetjenesteloven for så vidt det gjelder ledelse av poliklinikken.

Vurderinga er basert på følgende observasjoner:

• Fram til 1.1.2002 var sjeflege, psykiater Olav Espegren driftsansvarlig for Ruspoliklinikken, psykolog Karlsen er konstituert i stillingen som klinikkleder .
• Psykolog Karlsen opplyser å ha et enhetlig ansvar for intitusjonen. Ledesesformen er ikke beskrevet i administrative prosedyrer, men blir verifisert gjennom intervjuer.
• Det er oppnevnt medisinsk- faglig rådgiver for avdelingen.
• Enheten for MARIA prosjektet har egne budsjettmidler og blir oppgitt til å være et eget beslutningsnivå. Tiltaksleder er tillagt et enhetlig ansvar. Dette er ikke beskrevet i administrative prosedyrerer, men blir bekreftet gjennom intevjuer.
• Det er oppnevnt medisinsk- faglig rådgiver for MARIA.

5.2. Område 2 - Sammenheng i behandlingskjeden

Under dette området ble det undersøkt i hvilken grad institusjonen har etablert rutiner som ivaretar de krav som gjelder med hensyn til samarbeid mellom tjenestenivåene i helsetjenesten. Det ble også undersøkt i hvilken grad pasienters rett til individuelle planer var en innarbeidet del av poliklinikkens rutiner.

Etter lov om spesialisthelsetjenesten har institusjonen som oppgave å gi råd og veiledning til kommunehelsetjenesten. Etter lovtekst er veiledningsplikten lagt til ansatte i offentlige helseinstitusjoner, og det er det enkelte helsepersonell som har kravet rettet mot seg. Helsepersonell kan som ansatt i sykehus, kreve at virksomheten organiseres slik at de får mulighet til å etterleve lovpålagte krav.

Pasienter med behov for langvarige og kooridinerte helsetjenester, kan kreve at det utarbeides en individuell plan for tjenenester etter helselovgivningen. For pasienter under tvungent psykisk helsevern, skal det utarbeides slike planer.

Forskrift om individuelle planer beskriver ansvar for og krav til planene. Forskriften er hjemlet både i lov om spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjenesteloven og lov om pasientrettigheter.

5.2.1 Om samarbeid mellom tjenestenivåene

Ruspliklinikken har et samarbeid med kommunene både i forhold til generell veiledning og i forhold til enkeltpasienter.

Det ble på dette området ikke funnet avvik eller gitt merknader i forhold til de lov og forskriftskrav det ble revidert mot. Vi viser imidlertid til " andre observasjoner" under.

Vurderingen er gjort under henvisning til lov om spesialisthelsetjenesten § 7- 4 som beskriver helsepersonellets plikt til å gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.

Vurderingen er gjort på bakgrunn av følgende observasjoner

• Det kom fram under intervjuene at det ved Ruspoliklinikken foregår et systematisert og fast samarbeid med kommunene.
• Det kom fram under intervjuene at det samarbeides både i forhold til kompetanseutvikling generelt, og i forhold til aktuelle problemstillinger, ansvarsgruppe etc. for den enkelte pasient.
• Institusjonen gir undervisning i kommunene både på forespørsel og på eget initiativ, ut fra vurdert behov.
• Det kom fram under intervjuene at det gis veiledning til hjemmesykepleien i tilknytning til oppfølging av enkeltpasienter.

Andre kommentarer/observasjoner

• I Vest-Agder er det to tilbud i psykiatrien rettet spesielt mot den aktuelle pasientgruppen; Ruspoliklinikken og psykiatrisk avdeling, post 4.1 på VAS. I brev av 25. juni 2002 fra Ruspoliklinikken blir det opplyst at det foregår et regelmessig samarbeid med VAS. Tiltaksleder for MARIA deltar sammen med overlege/lege fra VAS i et forum som møtes 1. gang pr måned for å drøfte felles pasienter og fordeling av pasienter. Møtene har pågått i 3 til 4 år. Møtene har i hovedsak dreiet seg om enkeltpasienter.

5.2.2 Merknad 1- Om individuelle planer

Ruspoliklinikken er i ferd med å innføre ordningen med individuelle planer. Ordningen var ikke tatt i bruk for andre enn MARIA prosjektets brukere.

Merknaden er gitt under henvisning til spesialisthelsetjenesteloven § 2-6 om individuell plan og forskrift om individuelle plan etter helselovgivningen. Forskriften beskriver ansvar for og krav til planene. Sosial og helsedepartement har utarbeidet en veileder for arbeidet med individuell plan, rundskriv I-1026/2001. Ordningen står også omtalt i pasientrettighetsloven § 2-5, psykisk helsevernloven § 4-1.

Merknaden er gitt etter følgende observasjoner:

• Ruspoliklinkken har ikke etablert rutiner for utarbeidelse av individuelle planer.
• De intervjuede personene hadde kjennskap til ordningen. Sosial- og helsedepartementets veileder var kjent for de ansatte.
• For MARIA prosjektets brukere er det et systematisk samarbeid med kommunene om utarbeidelse av individuelle planer. Ved prosjektet var man ikke klar over at ansvaret for å utarbeid de enkelte planer ligger på den som har pasienten til behandling. Dette kom frem under intervjuene.

Kommentar

Den pasientgruppen som har behov for Ruspoliklinikkens tjenester, har alle slike problemstillingar at de kvalifiserer til at det utarbeides individuelle planer.

Ruspoliklinikken har etter loven ansvar for å sørge for, eller initiere at slikt arbeid iverksettes.

5.3 Område 3 – Forsvarlighet i behandlingen

Under dette området ble det undersøkt i hvilken grad det for pasienter med tung rusproblematikk og psykiatrisk sykdom er etablert rutiner som ivaretar forsvarlighet i behandlingen. Pasientgruppen har behov for flere behandlingstilbud, og det ble spesielt undersøkt om poliklinikken har sikret kontinuitet og samordning i behandlingen. Det ble også undersøkt om utredning og behandling samsvarer med rundskriv, faglige anbefalinger og nasjonale retningslinjer.

5.3.1 Avvik 3 – Kontinuitet og samordning i behandlingen

• Ved Ruspoliklinikken var det for pasienter tilhørende MARIA prosjektet ikke etablert et system som ivaretar pasientenes behov for kontinuitet og koordinering av tjenestetilbudet.

Avvik fra spesialisthelsetjenesteloven § 3-7 og forskrift om pasientansvarlig lege hvor det i § 3 står om utpeking av pasientansvarlig lege at :

Avviket er basert på følgende observasjoner:

• Det var 15.02.02 utarbeidet en prosedyre som omtaler funksjoner som pasientansvarlig person. Ved Ruspoliklinikken skal dette være terapeuten. Ordningen var ikke tatt i bruk.
• Det var 15.02.02 utarbeidet en beskrivelse av hvem som skal ha behandlingsansvar. Ved Ruspoliklinikken er ansvaret lagt til den enkelte terapeut.
• Under intervju ble det verifisert av alle at enheten for MARIA prosjektet ikke hadde behandlingsansvar, men kun kontrollfunksjon i forhold til utdeling av substitusjonsbehandling og sidemisbruk.

5.3.2 Merknad 2 - Pasientdokumentasjon

Ved Ruspoliklinikken ble det ført en pasientjournal for hver pasient. Det overordnede ansvaret for den enkelte journal var ikke plassert. Det var mangler ved innholdet i journalene.

Merknaden er gitt under henvisning spesialisthelsetjenesteloven § 3-2 som pålegger virksomheten å ha et forsvarlig journalsystem. Hva som menes med forsvarlighet, framgår av helsepersonelloven § 39 og forskrift om pasientjournal. Etter helsepersonelloven §39, andre ledd, skal det i helseinstitusjoner utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte pasientjournal

Merknaden er gitt under henvisning til følgende observasjoner:

• Det var 15.02.02 utarbeidet en prosedyre som omtaler journalansvar i forhold til den enkelte pasient. Ved Ruspoliklinikken var denne oppgaven lagt til lege. Ordningen var ikke tatt i bruk.
• Ved gjennomgang av 13 pasientjournaler merket Fylkeslegen seg at journalene var ryddige, oversiktlige og holdt god kvalitet.
• Ved gjennomgangen registrerte Fylkeslegen at sluttnotat manglet i journalene.
• Gjennomgangen avdekket at det ikke ble skrevet epikriser.

Kommentar

Fylkeslegen hadde ingen merknader til forsvarlighet i behandlingen i forhold til retningslinjer gitt i rundskriv og faglige anbefalinger. Disse var godt kjent av de som ble intervjuet. Institusjonen hadde system for utredning av nyhenviste pasienter, de ansatte var kjent med lovverket som regulerer substitusjonsbehandling og innholdet i nasjonale retningslinjer.

5.4 Område 4 – Brukermedvirkning og samtykke

Under dette området ble det undersøkt i hvilken grad Ruspoliklinikken hadde etablert rutiner for brukermedvirkning. Det ble også undersøkt hvilket system poliklinikken hadde etablert for å sikre at pasienter er med på å bestemme behandlingsmetoder og selv kan vurdere eventuelle rettighetsbegrensende tiltak.

Pasientrettighetslovens kapittel 3 gir pasienten rett til medvirkning og informasjon. Også pasientenes pårørende kan ha rett til informasjon og til å medvirkning ved valg av behandlingstiltak.

Pasientrettighetslovens kapittel 4 har bestemmelser om samtykke til helsehjelp. § 4-1 lovfester et informert samtykke. Bestemmelsene sier at alle myndige personer skal settes i stand til å ta valg i forhold til behandlingsmetoder og annet. Det er opp til den som skal gi helsehjelp, å vurdere om pasienten er i stand til å samtykke. Hvis pasienten mangler samtykkekompetanse, skal det fattes en formell avgjørelse om dette. Avgjørelsen skal være begrunnet, og skal noteres i pasientjournalen.

Det vil for pasienter med dobbeldiagnose rus-psykiatri i perioder av sykdommen være faser hvor det kan være usikkert om pasienten i realiteten har samtykkekompetanse, både i forhold til å ville ta imot og ikke ville ta i mot et behandlingstilbud

5.4.1 Om brukermedvirkning

Det ble ikke gjort funn som ga grunn til avvik eller merknader på dette område.

Vurderingen er gjort under henvisning til pasientrettighetsloven § 3-1, 3-2 og 3-3.

Det ble gjort følgende observasjoner:

• Institusjonen har stor grad av brukermedvirkning.
• Pasientens selv må aktivt søke seg til behandling i MARIA.
• Det inngås behandlingsavtaler med den enkelte pasient.
• Det blir tatt individuelle hensyn både i forhold til administrering av legemidler og urinprøvetaking.
• Ved eventuelt avtalebrudd diskuteres konsekvenser med pasientene før eventuell utskriving av prosjektet eller mulighet for restart.
• Bruker deltar i ansvarsgrupper
• Det er etablert et brukerråd, bestående av 10 medlemmer, brukere og pårørende.

5.4.2 Merknad 3 - Samtykke

• I enheten for MARIA prosjektet var det ikke lagt opp til en systematisk tilnærming til spørsmål rundt samtykke og vurdering av samtykkekompetanse.

Merknaden er gitt under henvisning til pasientrettighetsloven §§ 4-1 og 4-6.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Under intervjuene kom det fram at det ikke var satt i gang noe arbeid for å evaluere gamle rutiner eller innføre nye rutiner i forbindelse med nytt lovverk på området.
• Under intervjuene kom det fram manglende kunnskap om det nye lovverket.

6.1 Oversikt over hvilke personer fra virksomheten som var direkte involvert i revisjonen.

Det er gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

6.2 Fylkeslegens deltakere
Toril Hagerup-Jenssen, ass. fylkeslege , revisjonsleder
Eli Gotteberg, underdirektør
Tove Johnsen, rådgiver
Brede Skaalerud deltok som observatør fra Fylkesmannen i Vest-Agder