Kontaktperson i kommunen: Kommunelege Tom Eikeland

Kontaktperson fylkeslege: Ass. fylkeslege Jan E. Jørgensen

1. Bakgrunn og gjennomføring

Formålet med tilsynet har vært å vurdere hvorledes lovpålagt legevakt fungerer i kommunene. Spesielt ønsket man å vurdere organisering, tilgjengelighet og faglig forsvarlighet

Tilsynsbesøket ble gjennomført med følgende aktiviteter: (vedlegg 1)

• Åpningsmøte med informasjon om opplegget og orientering fra kommunen.
• Befaring i legevaktens lokaler (distriktslegekontorene)
• Intervju av 8 personer. (vedlegg 2)
• Oppsummering med presentasjon av foreløpige resultater.

Utover spørreskjemaet er det blitt foretatt befaring og intervjuer og man har gransket tilgjengelige dokumenter. Rapporten omhandler avvik og anmerkninger som er avdekket under tilsynet.

• Avvik defineres som mangel på oppfyllelse av myndighetenes krav.
• Anmerkning er forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men som tilsynsmyndighetene mener det er nødvendig å påpeke.

2. Dokumentunderlag - opplysninger om legevakten i Lyngdal kommune

Lyngdal kommune har 6950 innbyggere og er en vidstrakt og stor kystkommune. Kommunen har ikke vaktsamarbeid med andre kommuner. Kommunen bruker LV sentralen i Farsund som også dekker Farsund legevaktsdistrikt. Kommunen har 6 leger som deler vaktene. Legene bruker kommunelegekontoret i Lyngdal sentrum som utgangspunkt for legevaktsarbeid.

3. Omfang.

I spørreskjema og i intervju ble følgende tema berørt.

Organisering:

• ledelse - legevaktsorganisasjon
• vaktsamarbeid med andre kommuner
• legevaktens åpningstider og vaktlengde. Arbeidsmengde.
• hensiktsmessighet av kontorer ete.
• organisering av legevakt og besøkstjeneste på dagtid
• dokumentasjon helsenett - kommunikasjon
• pasientoppfølging og service

Tilgjengelighet:

• ventetider for pasienter ved ulike forhold
• tilgang til medikamenter
• vaktlegenes tilgang til annenlinjetjenesten, råd -innleggelse.

Utstyr og kompetanse.

• legevaktens utrustning og utstyr
• omfang og bruk av forskjellige undersøkelsesmetoder
• kompetanse og etterutdanning
• omfang og evt. behandling av pasientklager
• planer for videre utvikling og forbedring av legevakt

Svar som forelå på spørreskjema ble brukt som utgangspunkt for intervjuene som ble foretatt ved tilsynet

4. Avvik og anmerkninger.

Helse- radionettverket knyttet dl fylkets LV/AMK fungerer i bruk ikke tilfredsstillende etter formålene i forskrift om medisinsk nødmeldetjeneste § 2 - 2. (vedlegg 3)

Helsetjenestens kommunikasjonsberedskap skal være et desentralisert, integrert og samordnet system til bruk i den daglige akuttmedisinske beredskap, samt i krise- og katastrofesituasjoner i fred og krig. Helsetjenestens kommunikasjonsberedskap skal sikre befolkningen direkte kontakt med medisinskfagkyndighet, samt løpende kontakt mellom sykehus og helsetjeneste i oppdrag utenfor sykehus. Videre skal helsetjenestens kommunikasjonsberedskap binde sykehusene sammen over fylkesgrensene

Forskriftenes § 4 deler ansvaret i ulike nivå for planlegging, etablering og drift mellom sosialdepartementet, fylkeskommunene og kommunene. Ansvarsområdene er såvidt integrert i hverandre at det ikke er rimelig å plassere et ensidig ansvar på Lyngdal kommune. Tjenesten er relativt ny og er fortsatt i stadig utvikling. Denne utvikling må i stor grad ledes av fylkeskommunen

Legene i Lyngdal kommune anser mobiltelefon og vanlig telefon som det sikreste alternativ for kommunikasjon i legevaktsammenheng. Radionettet tilknyttet LV/AMK benyttes marginalt i forhold til mulighetene fordi det var avdekket mangler i kvalitet på utstyret, opplæring, brukervennlighet og dekningsområde. Legene i vaktdistriktet bruker radio tilknyttet helsenettet, mobiltelefon og personsøker. Dekningsgraden i kommunen var vel kjent og legene meldte fra til LV sentralen når de gikk inn og ut av områder med manglende dekning. Dekningsgraden av omtrent den samme for helsenettet som for mobiltelefonen. Helseradionettet benyttes i større grad av ambulansene i distriktet. LV sentralen i Farsund bemannes med sykepleiere. Sentralen fungerte hovedsakelig ved å formidle kontakt for pasienter med vaktlege uten at sykepleierne benyttet medisinsk indeks eller gjorde egne vurderinger om pasientkontakten.

Anmerkning 1 Legevakten i kommunen benyttet lokalene til legekontorene i Lyngdal sentrum ved konsultasjoner. Disse var plassert i byggets andre etasje og var hensiktsmessig utstyrt. Derimot var kontorene mindre egnet med tanke på at legevaktslegen arbeider alene, må hente pasientene nede og håndtere alle typer pasienter og medfølgere. Lokalene ansees som utrygge når leger arbeider alene. Det anmerkes også manglende parkeringsmuligheter for ø.hjelp pasienter og legevaktslege, spesielt på dagtid.

Anmerkning 2

Kommunen har et ansvar for helsepersonells videre- og etterutdanning. Dette virket lite kjent. Legevaktslegene følger legeforeningens kurs i behandling av ø.hjelp tilstander. Den interne opplæringsaktivitet og praktisk øving blant helsepersonell for akuttmedisinske tiltak var beskjeden.

5. Kommentarer

Legevakten hadde en lege i kommunen som hadde ansvar for organisering av legevakten. Det ble organisert møter i den grad det var nødvendig for driften. Dette fungerte tilfredsstillende. Der er stor andel hjemmebesøk i forhold til kontorkonsultasjonerpå vakttid men utviklingen synes å gå mer i retning av økning i antall konsultasjoner.

Verifikasjon

Databasert journal med tilfredsstillende føring av journalopplysninger både på konsultasjoner, telefonhenvendelser og besøk. Dataanlegget var lagt opp slik at alle legene i vaktopplegget hadde tilgang til pasientopplysninger gjennom data. Opplegget var meget tilfredsstillende.

Tilgjengelighet

Pasienters tilgang til lege for ø.hjelp situasjoner på dagtid var tilfredsstillende i kommunen. Terskel for tilgjengelighet på dagtid var noe høyere på dagtid enn på vakttid. Det var ikke

avsatt fast tid til legevaktsarbeid. Derimot ble dette tilfredsstillende løst ved at alle leger på senteret tok ansvar for dette i fellesskap.

Samarbeid med sykehusene

Legene hadde gode samarbeidsrelasjoner til lokalsykehusene og Vest-Agder sentralsykehus og hadde ingen problemer med henvisninger og innleggelse av akutt syke pasienter. Derimot oppleves terskelen for innleggelse i psykiatrisk sykehus som noe for høy.

Tilgjengelig utstyr i legevaktsammenheng. Legene benyttet eget kontor som utgangspunkt for legevakt og hadde god tilgang til hjelpemidler og utstyr. Legevakten hadde utstyr for utrykning til kritisk syke pasienter mens forbindingsutstyr etc ble brukt fra ambulansene.

6. Avsluttende bemerkninger.

Kristiansand 15.7.1996