INNHOLD

Sammendrag

Denne rapporten omhandler en oppsummering av tilsyn som Fylkeslegen i Finnmark har gjort i 2002 med deler av helsetjenestetilbudet til barn og unge med psykiske problemer. Dette er tilsyn som samtlige fylkesleger gjennomfører dette året. Det er i Finnmark gjennomført 6 tilsyn: Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Øst – og Midt Finnmark og kommune Berlevåg, Lebesby, Karasjok og Vadsø.

Denne rapport er ingen ordinær tilsynsrapport, men er å anse som Fylkeslegen i Finnmark sin oppsummering av funn, samt samlede vurdering av forhold som bl.a vedrører samhandlingen mellom første- og annenlinjetjenesten, sett i lys av den målsetning og hensikt som virksomhetene fikk presentert i felles varsel om tilsyn. Rapporten omhandler og vurderer ikke andre forhold enn det som fremgår av egne rapporter fra tilsynene ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Øst –Finnmark og kommune Lebesby og Karasjok.

Fylkeslegen har inntrykk av at samarbeidet mellom BUP og kommunene fungerer godt rundt enkeltpasienter som har tilbud i kommunen og der kommunen ber om bistand fra BUP gjennom rådgivning eller i ansvarsgrupper. BUP skal på eget initiativ informere om helsetilstand, behandlingsbehov, opplegg for behandling og tidspunkt for behandling til henvisende instans og kommunelegen en gang hvert halvår, men ikke alle terapeutene klarer å etterleve dette. Epikrise inneholder heller ikke alltid anbefaling om hvilke oppfølgingstiltak kommunen skal ha ansvar for. Fylkeslegen anbefaler at BUP etablerer rutiner for tilbakemelding, og at BUP i samarbeid med kommunene blir enig om i hvilken form BUP kan veilede kommunene underveis i behandlingsforløpet dersom pasienten har behov for oppfølging lokalt.

Selv om verken Lebesby kommune eller BUP hadde rutiner for utarbeidelse av individuell plan, har Fylkeslegen den klare oppfatning om at BUP var lett tilgjengelig for råd/veiledning og involvert i ansvarsgrupper omkring pasienter med sammensatte problemer og behov for oppfølging fra flere instanser. Rutiner for utarbeidelse av individuell plan må imidlertid utarbeides. Det er kommunen som har hovedansvar for utarbeidelse av den enkelte plan og BUP skal ta initiativ overfor kommunen slik at kommunen får utarbeidet en individuell plan.

Her er det viktig å innhente og legge vekt på samarbeidspartnerne syn på hvordan dette skal gjøres. Pasient og pårørende skal være med på å definere, bestemme og tiltak i den individuelle planen, og det må være lett for brukerne å kunne gi tilbakemelding på hvordan de opplever samarbeidet rundt individuell plan.

Poliklinikken kan gjøre mer systematiske undersøkelser av hvordan pasientene eller brukerne opplever poliklinikkens tjenester.

Det har ikke alltid vært lett for kommunene å ha en fast kontaktperson mellom BUP og kommunen, og rutinemessige, generelle samarbeidsmøtene mellom BUP og kommunene har vært vanskelig å få gjennomført. Fylkeslegen anbefaler at kommunen prioriterer arbeidet med å finne en kontaktperson, noe som kan lette samarbeidet med BUP. Kontaktpersonen må oppnevnes, oppgaver og ansvarsområde( delegerte myndighet) må gjøres tydelig og bør nedfelles i en funksjonsbeskrivelse. Alle møtene bør evalueres en til to ganger pr. år av de som deltar på møtene. Ved å delta på evalueringen sikres legitimiteten for beslutningen som følger, og det gis anledning til å påvirke møtenes innhold og form. Informasjonen fra møtene bør i større grad gjøres skriftlig. Det må være klar en klar mandatbeskrivelse. Tverrfaglighet bør ha som utgangspunkt at behandlerne opprettholder sin faglige selvstendighet og spesialisering, samtidig som den utnytter den overlappende og felles kompetanse. Veiledningsopplegg overfor kommunene bør inneholde profesjonsspesifikk veiledning og tverrfaglig veiledning.

Fylkeslegen har ellers det klare inntrykket av at BUP utenom faste avtalte møter og kommunebesøk legger vekt på å være tilgjengelig for råd/veiledning per telefon både omkring pasienter står på venteliste eller går til behandling hos BUP og for anonyme bekymringsmeldinger.

Vadsø, 31.12.02

Bakgrunnen for fylkeslegenes fellestilsyn med deler av helsetjenestetilbudet til barn og unge med psykiske problemer er bl.a. at opptrappingsplanen for psykisk helse legger vekt på økt satsning og utbygging av tjenester til denne gruppen, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Klagesaker og andre tilsynssaker har i tillegg gitt indikasjon om at tjenestetilbudet til denne gruppen i befolkningen ikke alltid er godt nok utbygd og samordnet. Erfaringene fra helsetjenesten viser at faren for svikt i tjenesteytingen er stor der samarbeidspartene er mange og tiltakene nivåovergripende. Tjenestetilbudet bør samordnes og koordineres for å gi mulighet for et best mulig resultat.

Statens helsetilsyn besluttet derfor i 2001 at landets fylkesleger i 2002 skulle gjennomføre et felles tilsyn med tjenestetilbudet som gis til barn og unge når det foreligger mistanke om psykiske problemer. Oppdraget gikk ut på at det i hvert fylke skulle gjennomføre tilsyn ved minst to barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, samt i to kommuner som er knyttet opp mot den enkelte poliklinikk (til sammen minst fire kommuner).

Temaene for tilsynet var:
Om kommunehelsetjenesten har planlagt, organisert og styrt sine helsetjenester slik at :

• barn og unge med psykiske problemer får individuelle undersøkelser og oppfølgning
• samarbeidet om barn og unge med psykiske problemer ivaretas
• det utarbeides individuelle planer for barn og unge med psykiske problemer
  

Om barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk har planlagt, organisert og styrt sine tjenester slik at :

• barn og unge med psykiske problemer blir individuelt vurdert med tilbakemeldinger til henvisende instans
• pasientene gis rett prioritering.
• det utarbeides individuelle planer
• kommunehelsetjenesten gis veileding

Myndighetskrav (lover og forskrifter) som det ble revidert mot:

• Lov av 30.03.84, nr 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten
• Lov av 19.11.82, nr 66 om helsetjenesten i kommunene
• Lov av 02.07.99 nr 63 om pasientrettigheter
• Lov av 02.07.99 nr 64 om helsepersonell m.v
• Lov av 02.07.99 nr 61 om spesialisthelsetjenesten m.m
• Lov av 02.07.99 nr 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern
• Sosial- og helsedepartementets forskrift av 21.12.2000, nr 1385 om pasientjournal
• Sosial- og helsedepartementets forskrift av 08.06.2000, nr 676 om individuelle planer etter helselovgivningen
• Sosial- og helsedepartementets forskrift av 08.06.2000 nr 765 om habilitering og rehabilitering
• Sosial- og helsedepartementets forskrift av 01.12.2000 nr 1233 om ventelisteregistrering
• Sosial- og helsedepartementets forskrift av 01.12.2000 nr 1208 om prioritering av helsetjenester og rett til helsehjelp

Tilsynene skulle ikke bare ta sikte på å belyse deler av de virksomheter i helsetjenesten som ble gjort gjenstand for revisjon. Formålet var også å belyse samarbeidet og samhandlingen mellom de ulike deltjenester i kommunene som yter tjenester til barn og unge med psykiske problemer. I tillegg skulle samarbeidet og samhandlingen mellom første- og annenlinjetjenesten vurderes.

Lebesby kommune.

Lebesby kommune har 1511 innbyggere. Antall barn i alderen fra 0 – 19 år er 372 (Statistisk sentralbyrå 2002). På helsestasjonen og i skolehelsetjenesten er det tilsatt en helsesøster i 100 % stilling som har vært tilsatt i stillingen fra februar 2002. Før den tid har det vært vakanse i stillingen over 6 år. Lege utførte i denne perioden de nødvendigste vaksinasjonene og helseundersøkelsen av barna. Det er tildelt legetjenester på helsestasjonen/skolehelsetjenesten med 7,5 time pr. uke i Kjøllefjord og 7,5 timer pr. måned i Lebesby. Det er avsatt kontortid på Kjøllefjord skole og på videregående skole 3 timer pr. uke. De andre skolene får besøk ved behov. Den største delen av befolkningen er konsentrert i Kjøllefjord. De kommunale etater er små og lokalisert nært hverandre. Dette gjør at aktørene har regelmessige møteplasser av uformell karakter. Dette kan tilsynelatende minske behovet for strukturerte samarbeidsfora. Det kan anføres at aktuelle klienter for samhandling ikke er flere enn at de involverte har god kunnskap om hverandres tiltak og vurderinger. Det har vært et problem med manglende stabilitet i ledende stillinger i kommunen. Dette gjelder så vel kommunelege som andre avdelingsledere innenfor sykepleietjenesten og andre i nøkkelfunksjoner.

Det foretas regelmessige undersøkelser av barn fra 2 år, 4 år og førskolealder, og helsesøster har rutiner for å følge opp barn som ikke møter til planlagte kontroller. Barn og unge blir gitt målrettede undersøkelser ved indikasjon, og helsestasjon og skolehelsetjenesten sørger for at barn med behov for oppfølging blir fulgt opp av helsesøster, lege eller andre instanser.

Skolebarn undersøkes ved 3. og 8. klasse, og henvises for øvrig ved behov til undersøkelse i forbindelse med helsestasjonsdager. Det planlegges opprettet helsestasjon for ungdom på kveldstid.

Henvisning til BUP skjer i de fleste tilfeller på fastlagt skjema. Dette fylles ut av helsesøster og underskrives av lege, vanligvis etter konsultasjon hos lege, men det har ikke vært faste rutiner for at henvisning til BUP skjer etter undersøkelse av lege. I enkelte tilfeller er henvisning fra helsesøster eller fra sosialtjenesten sendt BUP uten at det fremkommer at lege har undersøkt pasienten. Kommunelegen har ikke alltid brukt BUP - henvisningsskjema når pasienten kun har vært hos lege.

Kommunen har ikke etablert faste rutiner for at tilbakemelding fra BUP blir formidlet til de som har et behandling og oppfølgingsansvar overfor pasienten eller aktuelle samarbeidende instanser i kommunen. Det foreligger epikrise fra BUP, sendt legekontoret uten kopi til henvisende instans, og uten at det er synliggjort hvordan denne er formidlet videre.

Det opprettes ansvarsgrupper rundt det enkelte barn med deltagelse fra aktuelt personell, oftest helsesøster, PP-tjeneste, sosialtjenesten og fysioterapeut, ved behov også andre instanser. Kommunen kan imidlertid ikke godtgjøre at skolehelsetjenesten har etablert et strukturert tverrfaglig samarbeid med andre instanser for å hjelpe elever med helsemessige problemer, herunder psykiske problemer. Man har skriftlig prosedyre for førskolebasisteam og skolebasisteam, men prosedyren etterleves ikke. Kommunen kan heller ikke fremlegge referat fra samarbeidsmøter.

Forskrift om individuell plan er kjent i de aktuelle kommune instanser, men tjenesten har ikke et system som sikrer igangsetting og utarbeiding av individuell plan for barn og unge og kommunen arbeider ikke systematisk med å etablere individuelle planer for nye og gamle pasienter som har rett til det. Kommunen kan ikke fremlegge at det til nå er utarbeidet individuelle plan for barn- og unge med psykiske lidelser.

Karasjok kommune:

Karasjok kommune har 2852 innbyggere. Av disse er det 849 barn mellom 0-19 år. Ledende helsesøster er ansatt i 50 % stilling men arbeider i 39% stilling. Ellers er det to helsesøstre som er ansatt i 75 % stillinger. Helsesøstrene har ikke tilgang på sekretærhjelp noe som tilsier at de bruker mer tid på kontortekniske oppgaver enn helsesøstre i de kommuner hvor helsesøster har kontorhjelp. Dersom det blir redusert bemanning og fravær i helsestasjonen og i skolehelsetjenesten har virksomheten utarbeidet en prioriteringsliste over hvilke arbeidsoppgaver som må utgå. Helsesøster har kontortid på barne- og ungdomsskolen hver mandag og tirsdag, på videregående skole hver onsdag. Tilbudet på videregående skole startet opp høsten 2002. I tillegg følges barn og ungdom med spesielle behov opp av helsesøster som formidler kontakt med andre faginstanser. Kommunen har også tilbud til ungdom på kveldstid.

Kommunehelsetjenesten har innført rutinemessige kontroller, og lege deltar ved 2 års kontrollen og førskolekontrollen. De målrettede helseundersøkelsene skjer hos fastlege/helsestasjonslege etter henvisning fra helsesøster. Helsesøster fører en egen liste over barn med spesielle oppfølgingsbehov. Barna innkalles en gang pr. år til helsesøster for samtale og evt. for videre oppfølging av tiltak. For barn i førskolealder følger helsesøster opp forhold som gir grunn til bekymring,- eller der hvor det foreligger kjente risikofaktorer. Henvisningene sendes til lege, BUP, PP- tjenesten. På grunn av stor legemangel i kommunen har helsestasjonen vært tilgodesett med lege 2. hver uke eller sjeldnere, men fra høsten 2002 har legesituasjonen blitt bedre. Skolehelsetjenesten ble nedprioritert i 2001 på grunn av lav bemanning i helsesøster- og legetjenesten. Fra høsten 2002 er tilbudet økt. Andre faggrupper som er knyttet til helsestasjonen er jordmor.

Kommunen mangler et system som sikrer at barnet blir undersøkelse av lege før legen skriver under henvisningsskjema til BUP. Henvisningsskjema til BUP brukes ikke systematisk, og henvisninger til BUP har skjedd på ulike måter og fra ulike instanser.

Kommunens prosedyre for henvisning fra helsesøster til BUP og PP-tjeneste etterleves ikke

BUP synes ikke å stille krav til at henvisningen ikke har gått via lege. Tilbakemeldingen fra BUP sendes til helsestasjonen og eventuelt lege. Dersom legen ikke får kopi, kan han/hun ikke delta i oppfølgingsarbeidet og ha tilstrekkelig med opplysninger om hva som foregår i andre deler av helsetjenesten. Kommunen mangler et system som sikrer at det gis tilbakemeldinger til de faginstanser som må få opplysninger for å kunne gi barn nødvendig oppfølging med behandling og tiltak i kommunen. Fastlegene informeres ikke om tiltak som iverksettes overfor barn og unge. Det gis heller ikke tilbakemelding til helsesøstrene når fastlegen henviser videre og helsesøster har oppfølgingsansvar overfor barnet.

Det opprettes ansvarsgrupper rundt barnet i samarbeid med andre etater der helsesøstrene har en aktiv rolle. Helsesøster er med i 14 ansvarsgrupper og er koordinator for 9 av disse. Det gjennomføres regelmessige møter 1 g. pr. måned mellom helsesøstre og barnevernstjenesten.

Med PP-tjenesten foregår samarbeid i forhold til enkeltsaker, og samarbeidet fungerer godt. Kommunelegen deltar ikke i rutinemessige tverrfaglige samarbeidsmøter rundt enkelte pasienter. Samarbeid med lege er ofte personavhengig, og det har vært et stort problem med skiftende vikarer. Det framkom ikke i helsekortet/journalene hvilke tilbakemeldinger som var gitt til og fra de ulike samarbeidspartnerne. Helsesøster skal arbeide i samarbeid med lege, jordmor, fysio- og ergoterapitjenesten, sosial- og barneverntjenesten, PP- tjenesten, BUP/PUT, familievernkontor, lærere på skolen, barnehagepersonell, konsulent for funksjonshemmede og kreftsykepleier. For noen få av samarbeidspartnerne er det etablert faste møtestrukturer, men innføringen av fastlegeordningen har medført at faste møter med legene er skrinlagt. Det har ellers vært problemer med å etablert faste samarbeidsstrukturer i kommunen. Behovet for tverrfaglige samarbeidsarenaer diskuteres i kvalitetsutvalget.

Tidligere var det formaliserte møter mellom kommunehelsetjenesten og BUP. Disse møter synes å være opphørt.

Forskrift om individuell plan er kjent i de aktuelle kommunale instanser. Ansatte hadde deltatt på kurs om individuell plan, og kommunen har utarbeidet prosedyre for individuell plan. Koordinering og ansvar for individuell plan blant fysisk funksjonshemmende blir ivaretatt gjennom arbeidet i ansvarsgruppene. Kommunen har utarbeidet individuell plan for et barn med fysiske og psykiske problemer. Koordineringsansvarlig var oppnevnt, koordinators rolle var avklart, og evaluering av planen var gjennomført i henhold til oppsatte tidsfrister.

Konsulent for funksjonshemmede er den instans i kommunen som har et spesielt ansvar for å vurdere hvem som har behov for og rett til individuell plan.

BUP Midt-Finnmark:

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Karasjok ble opprettet i 1982 og er knyttet til helseforetak Nord – Karasjok. Opptaksområde er Karasjok, Kautokeino, Tana, Nesseby, Nordkapp, Lebesby og Porsanger kommune. Poliklinikken yter også helsetjenester i enkeltsaker etter forespørsel fra Utsjok kommune i Finland. BUP får også henvist pasienter fra andre kommuner, hovedsakelig ungdom som har samisk bakgrunn. Befolkningsgrunnlaget er ca. 20 000. Klinikken har utstrakt reisevirksomhet til kommunene. BUP Midt-Finnmark har 3 avdelinger: PUT (ungdomsteamet), BUP med en førskolepedagogisk enhet og en familieavdeling som snart skal starte opp.

Følgende fagstillinger er for tiden tilsluttet klinikken: Overlege (50 %), avdelingsoverlege (100 % vakant), assistentlege (100 %), sosialantropolog (20 %), 4 psykologer (100 %), institusjonsleder/psykologspesialist (100 %), 3 kliniske sosionomer (100 %), barnevernspedagog/spesialpedagog (100 %), klinisk pedagog (100 %) og 2 sekretærer (100 %). Stillingene på familieavdelingen er utlyst, men ikke tilsatt. Flere av personalet har vært opptatt med å kvalifisere seg som kliniske spesialister. Alle ansatte har eller har påbegynt spesialutdanning innen BUP. De fleste ansatte behersker samisk språk. Sakstilgangen er stabil og de har ikke lang ventetid på behandling.

BUP har utarbeidet prosedyre for vurdering av henvisningene og innhenting av nødvendig informasjon, og prosedyren etterleves i praksis. Alle henvisninger vurderes av inntaksmøtet i løpet av 1-2 uker etter mottak. Det er lav terskel for å ta imot saker til vurdering, og alle saker blir vurdert. Ved muntlige henvendelser innhentes skriftlig informasjon og henvisningsskjema sendes til kommunelegen for underskrift. Pasientene innkalles til henvisningssamtale innen 3 uker og får tildelt en pasientansvarlig terapeut. Henvisningssamtalen legges til grunn for inntaksvurderingen. Henviser får alltid skriftlig tilbakemelding om inntaksmøtets vedtak med kopi av innkallingsbrevet til pasienten. Alle avvisningssaker er faglig begrunnet. BUP har også et system for å ivareta behov for akutt hjelp, og institusjonsleder eller stedfortreder er ansvarlig for å kunne gi svar på utfyllende spørsmål.

BUP har ikke et system som sikrer igangsettelse og utarbeidelse av individuelle planer, og det er heller ikke utarbeidet fremdriftsplan for dette. De ansvarlige og ansatte i psykiatrisk ungdomsteam (PUT) har utarbeidet individuelle planer.

Alle involverte instanser kan henvise direkte til BUP, og BUP synes ikke å stille krav til at henvisningen ikke har gått via lege.

BUP skal vurdere og informere om helsetilstand, behandlingsbehov, opplegg for behandling og tidspunkt for behandling til henvisende instans og kommunelegen en gang hvert halvår, men ikke alle terapeutene klarer å etterleve denne prosedyren. Det gis også i liten grad råd til henvisende instans mens pasienten venter på behandling. Man klarer heller ikke alltid å etterleve tilbakemelding til henviser ved avsluttet behandling. Epikrise sendes i de fleste tilfellene, men denne inneholder ikke alltid anbefaling om hvilke oppfølgingstiltak kommunen skal ha ansvar for.

Terapeuter fra BUP deltar i ansvarsgrupper når kommunale instanser ber om det. BUP har også faste samarbeidsmøter med kommunene i opptaksområdet hvor det utarbeides halvårlige møteplaner. BUP har imidlertid ikke faste månedlige tverrfaglige samarbeidsmøter med Karasjok kommune omkring enkeltpasienter. Noe av veiledningen til legen er ment ivaretatt i de halvårlige epikrisene som sendes ut. Det er heller ikke gjennomført strukturerte samhandlinger mellom BUP og de kommunale tjenester i Lebesby kommune. Det foreligger en plan for telematikk møter mellom BUP Midt - Finnmark og Lebesby, men det er ikke gjennomført noen slike møter i 2002. På grunn av mangel på fagpersoner i nøkkelstillinger har ikke kommunen tatt initiativ til få gjennomført fagmøter med BUP. Det har også vært uklarhet om hvem som har ansvar for koordineringen av møtene i kommunen

Kommunene oppfordres til å ha faste kontaktpersoner som har ansvar for å følge opp samarbeidet mellom BUP og kommunen, vanligvis en ansatt i PP-tjenesten. BUP eller kommunale helsetjenester melder opp enkeltsaker eller tema til samarbeidsmøtene.

BUP legger vekt på å være tilgjengelig for råd/veiledning per telefon både omkring pasienter som står på venteliste, går til behandling og for anonyme bekymringsmeldinger. BUP gir imidlertid ikke systematisk temaveiledning til kommunene og tar i liten grad selv initiativ overfor samarbeidende instanser. Det er kommunen selv som må anmode om hjelp. Leder på BUP har imidlertid hatt månedlig temaveiledning med helsesøstrene i Karasjok kommune.

Både BUP eller Lebesby kommune mangler rutiner for igangsetting og utarbeidelse av individuell plan og har ikke utarbeidet fremdriftsplan eller mal for arbeid med individuelle planer, men PUT og Karasjok kommune har utarbeidet slike planer. Tverrfaglig samarbeid omkring pasientene som ikke har individuell plan, ivaretas ved at BUP deltar i ansvarsgruppemøter og har nær kontakt med kommunens koordinator i slike saker.

Fylkeslegen har inntrykk av at samarbeidet mellom BUP og kommunene fungerer godt rundt enkeltpasienter som har tilbud i kommunen og der kommunen ber om bistand fra BUP gjennom rådgivning eller i ansvarsgrupper. BUP skal på eget initiativ informere om helsetilstand, behandlingsbehov, opplegg for behandling og tidspunkt for behandling til henvisende instans og kommunelegen en gang hvert halvår, men ikke alle terapeutene klarer å etterleve dette. Epikrise inneholder heller ikke alltid anbefaling om hvilke oppfølgingstiltak kommunen skal ha ansvar for. Fylkeslegen anbefaler at BUP etablerer rutiner for tilbakemelding, og at BUP i samarbeid med kommunene blir enig om i hvilken form BUP kan veilede kommunene underveis i behandlingsforløpet dersom pasienten har behov for oppfølging lokalt.

Selv om verken Lebesby kommune eller BUP hadde rutiner for utarbeidelse av individuell plan, har Fylkeslegen den klare oppfatning om at BUP var lett tilgjengelig for råd/veiledning og involvert i ansvarsgrupper omkring pasienter med sammensatte problemer og behov for oppfølging fra flere instanser. Rutiner for utarbeidelse av individuell plan må imidlertid utarbeides. Det er kommunen som har hovedansvar for utarbeidelse av den enkelte plan og BUP skal ta initiativ overfor kommunen slik at kommunen får utarbeidet en individuell plan.

Her er det viktig å innhente og legge vekt på samarbeidspartnerne syn på hvordan dette skal gjøres. Pasient og pårørende skal være med på å definere, bestemme og tiltak i den individuelle planen, og det må være lett for brukerne å kunne gi tilbakemelding på hvordan de opplever samarbeidet rundt individuell plan.

Poliklinikken kan gjøre mer systematiske undersøkelser av hvordan pasientene eller brukerne opplever poliklinikkens tjenester.

Det har ikke alltid vært lett for kommunene å ha en fast kontaktperson mellom BUP og kommunen, og rutinemessige, generelle samarbeidsmøtene mellom BUP og kommunene har vært vanskelig å få gjennomført. Fylkeslegen anbefaler at kommunen prioriterer arbeidet med å finne en kontaktperson, noe som kan lette samarbeidet med BUP. Kontaktpersonen må oppnevnes, oppgaver og ansvarsområde( delegerte myndighet) må gjøres tydelig og bør nedfelles i en funksjonsbeskrivelse. Alle møtene bør evalueres en til to ganger pr. år av de som deltar på møtene. Ved å delta på evalueringen sikres legitimiteten for beslutningen som følger, og det gis anledning til å påvirke møtenes innhold og form. Informasjonen fra møtene bør i større grad gjøres skriftlig. Det må være klar en klar mandatbeskrivelse. Tverrfaglighet bør ha som utgangspunkt at behandlerne opprettholder sin faglige selvstendighet og spesialisering, samtidig som den utnytter den overlappende og felles kompetanse. Veiledningsopplegg overfor kommunene bør inneholde profesjonsspesifikk veiledning og tverrfaglig veiledning.

Fylkeslegen har ellers det klare inntrykket av at BUP utenom faste avtalte møter og kommunebesøk legger vekt på å være tilgjengelig for råd/veiledning per telefon både omkring pasienter står på venteliste eller går til behandling hos BUP og for anonyme bekymringsmeldinger.

Tabell 1 – Tilsynsrapporter som foreliggende samlerapport bygger på

Tabell 2 – Oversikt over hvilke avvik som ble gitt ved tilsynene ved de ulike virksomheter