INNHOLD

Sammendrag

Denne rapporten omhandler en oppsummering av tilsyn som Fylkeslegen i Finnmark har gjort i 2002 med deler av helsetjenestetilbudet til barn og unge med psykiske problemer. Dette er tilsyn som samtlige fylkesleger gjennomfører dette året. Det er i Finnmark gjennomført 6 tilsyn: Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Øst – og Midt Finnmark og kommune Berlevåg, Lebesby, Karasjok og Vadsø.

Denne rapport er ingen ordinær tilsynsrapport, men er å anse som Fylkeslegen i Finnmark sin oppsummering av funn, samt samlede vurdering av forhold som bl.a vedrører samhandlingen mellom første- og annenlinjetjenesten, sett i lys av den målsetning og hensikt som virksomhetene fikk presentert i felles varsel om tilsyn. Rapporten omhandler og vurderer ikke andre forhold enn det som fremgår av egne rapporter fra tilsynene ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Øst –Finnmark og kommune Berlevåg og Vadsø.

Fylkeslegen har inntrykk av at samarbeidet mellom BUP og kommunene fungerer godt rundt enkeltpasienter som har tilbud i kommunen og der kommunen har behov for bistand fra BUP gjennom rådgivning eller i ansvarsgrupper.

Det systematiske samarbeidet har imidlertid ikke fungert like bra. Det er ikke etablert rutiner for tilbakemelding til henvisende instans om hva som skjer dersom pasienten blir stående lenge på venteliste, og tilbakemeldingen synes avhengig av om henviser ringer til BUP og spør. Fylkeslegen anbefaler at BUP etablerer rutiner for tilbakemelding, og at BUP i samarbeid med kommunene sier noe om i hvilken form BUP kan veilede kommunene i ventetiden dersom pasienten har behov for oppfølging lokalt.

Fylkeslegen har heller ikke fått frem at det fins rutiner for tilbakemeldinger til henvisende instans om fremdriften i behandlingsprosessen. Tilbakemelding gis mest til deltakere i pasientens ansvarsgruppe og i samarbeidsmøte med kommunen. Slike rutiner for tilbakemelding bør også etableres slik at hjelpeapparatet i kommunen kan gi et best mulig tilbud til den enkelte pasient.

Når det gjelder rutiner for utsendelse av epikrise, har BUP Øst-Finnmark hatt en del problemer p.g.a. personellsituasjonen. Fylkeslegen fikk under revisjonen eksempel på at det ved to tilfeller tok 4 og 9 måneder fra utskrivelsen til epikrise ble sendt kommunen. Det var i disse to sakene ikke dokumentert hvilken anbefaling om videre oppfølging som var gitt muntlig fra BUP. Fylkeslegen har fått informasjon om at man nå prioriterer utsendelse av epikrise innen 14 dager etter utskrivelse.

Selv om verken kommunene eller BUP hadde rutiner for utarbeidelse av individuell plan, har Fylkeslegen den klare oppfatning om at BUP var lett tilgjengelig for råd/veiledning og involvert i ansvarsgrupper omkring pasienter med sammensatte problemer og behov for oppfølging fra flere instanser. Rutiner for utarbeidelse av individuell plan må imidlertid utarbeides. Kommunen har hovedansvar for utarbeidelse av den enkelte plan og BUP har ansvaret for å ta initiativ til at individuell plan utarbeides i samarbeid med kommunen.

De faste samarbeidsmøtene mellom BUP og kommunene er planlagt minst 2 ganger per halvår, men det har ikke alltid vært lett for kommunene å ha en fast kontaktperson mellom BUP og kommunen. Fylkeslegen anbefaler at kommunen prioriterer arbeidet med å finne en kontaktperson, som letter samarbeidet med BUP. Fylkeslegen har det klare inntrykket av at BUP utenom faste avtalte møter og kommunebesøk legger vekt på å være tilgjengelig for råd/veiledning per telefon både omkring pasienter som står på venteliste eller går til behandling hos BUP og for anonyme bekymringsmeldinger.

Vadsø, 31.12.02

Bakgrunnen for fylkeslegenes fellestilsyn med deler av helsetjenestetilbudet til barn og unge med psykiske problemer er bl.a. at opptrappingsplanen for psykisk helse legger vekt på økt satsning og utbygging av tjenester til denne gruppen, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Klagesaker og andre tilsynssaker har i tillegg gitt indikasjon om at tjenestetilbudet til denne gruppen i befolkningen ikke alltid er godt nok utbygd og samordnet. Erfaringene fra helsetjenesten viser at faren for svikt i tjenesteytingen er stor der samarbeidspartene er mange og tiltakene nivåovergripende. Tjenestetilbudet bør samordnes og koordineres for å gi mulighet for et best mulig resultat.

Statens helsetilsyn besluttet derfor i 2001 at landets fylkesleger i 2002 skulle gjennomføre et felles tilsyn med tjenestetilbudet som gis til barn og unge når det foreligger mistanke om psykiske problemer. Oppdraget gikk ut på at det i hvert fylke skulle gjennomføre tilsyn ved minst to barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, samt i to kommuner som er knyttet opp mot den enkelte poliklinikk (til sammen minst fire kommuner).

Temaene for tilsynet var:
Om kommunehelsetjenesten har planlagt, organisert og styrt sine helsetjenester slik at :

• barn og unge med psykiske problemer får individuelle undersøkelser og oppfølgning
• samarbeidet om barn og unge med psykiske problemer ivaretas
• det utarbeides individuelle planer for barn og unge med psykiske problemer
  

Om barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk har planlagt, organisert og styrt sine tjenester slik at :

• barn og unge med psykiske problemer blir individuelt vurdert med tilbakemeldinger til henvisende instans
• pasientene gis rett prioritering.
• det utarbeides individuelle planer
• kommunehelsetjenesten gis veileding

Tilsynene skulle ikke bare ta sikte på å belyse deler av de virksomheter i helsetjenesten som ble gjort til gjenstand for revisjon. Formålet var også å belyse samarbeidet og samhandlingen mellom de ulike deltjenester i kommunene som yter tjenester til barn og unge med psykiske problemer. I tillegg skulle samarbeidet og samhandlingen mellom første- og annenlinjetjenesten vurderes.

Berlevåg kommune.
Berlevåg kommune har 1252 innbyggere. Antall barn i alderen fra 0 – 19 år er 315. (Statistisk sentralbyrå 2001). Helsesøster har vært stabil i stillingen gjennom flere år, og hun har en koordinerende funksjon i forhold til alt forebyggende arbeid med barn og unge i kommunen. Helsesøster har spesialkompetanse både innenfor rus og psykiatri.

PP- tjenesten har hatt en ansatt, men stillingen har ikke vært besatt siden 29.04.02. Det har også vært vakanse i stillingen som barnevernspedagog i 1 år frem til august 2002. Pga at kommunen har så få ansatte i de ulike faggruppene, blir tilbudet til brukerne svært sårbart ved fravær og det tverrfaglige samarbeidet blir ofte skadelidende under fravær.

I legetjenesten er det for tiden 3 leger som deler 2 hele stillinger. De har vært ansatt i deltidsstilling i flere år. Hjemmesykepleien har ikke fokus på barn og unge med psykiske problemer.

Kommunehelsetjenesten har innført rutinemessige helsekontroller. Lege, fysioterapeut og PP-tjeneste deltar ved førskolekontrollen.

Tirsdagen og enkelte fredager er avsatt til legeundersøkelser av barn. Det er tre leger som deler på å gjennomføre disse undersøkelsene. Mellom rutinekontrollene innkalles barna ved spesielle behov. De målrettede helseundersøkelsene skjer hos fastlege/helsestasjonslege etter henvisning fra helsesøster. Kommunen har ikke avklart hvor mye tid legen skal bruke til helsestasjon/skolehelsetjeneste, og det kommer heller ikke frem hvilken rolle legen har i generelt forebyggende arbeid og tverrfaglig samarbeid i forhold til barn og unge med psykiske problemer (utenom enkeltsaker).

Helsesøster får ofte henvisning fra skolen. For barn i førskolealder følger helsesøster opp forhold som gir grunn til bekymring, eller der hvor det foreligger kjente risikofaktorer. Ved spesielle behov opprettes ansvarsgrupper rundt barnet i samarbeid med PPT, barnehage og foreldre. Barnevernet deltar i saker hvor de er involvert.

Skolehelsetjenesten innkaller rutinemessig elevene i 3. og 7-8 klasse. Det gis også tilbud om samtale ved spesielle behov. Noen ganger skjer oppfølgingen ved hjemmebesøk. Barn og unge med psykiske problemer henvises til BUP ved behov, og henvisningene skjer på eget skjema. Barn og unge får nødvendig oppfølging fra helsestasjon og BUP. BUP deltar i ansvarsgrupper i kommunen med råd og veiledning, også i de tilfeller der barnet ikke får behandling i poliklinikken.

Kommunen har ikke skriftlige rutiner for informasjon mellom lege og helsesøster om iverksatte tiltak. Informasjonen skjer muntlig både fra lege og fra helsesøster. Ved henvisning til BUP utfylles henvisningsskjema i de fleste tilfeller av helsesøster eller PP-tjeneste. Lege underskriver henvisningsskjema, men det er ikke alltid at barnet undersøkes av lege før henvisning sendes BUP.

Ansvarsgrupper oppnevnes ved behov, og helsesøstrene er sentrale i dette arbeidet. Samarbeid med BUP rundt enkeltpasienter fungerer godt. Kommunen er i ferd med å etablere tverrfaglig samarbeid innenfor forebyggende helsearbeid. Kommunen har for tiden ikke etablert et regelmessig tverrfaglig samarbeid mellom helsestasjonen/skolehelsetjenesten, PP- tjenesten og barnevernet i kommunen. Samarbeidet skjer kun i enkeltsaker. Samarbeidsstrukturen har ikke vært formalisert og en har ikke utviklet felles spilleregler som gjør at samarbeidet blir forutsigbart. Det har vært vakanse i PP-tjenesten og barnevernet i lengre perioder.

Vadsø kommune.

Vadsø kommune har 6120 innbyggere. Antall barn i alderen fra 0 – 19 år er 1707 (Statistisk sentralbyrå 2001). Det er både norsk, samisk, kvensk og ca. 50 andre befolkningsgrupper i kommunen. I kommunen er det et privat asylmottak som fortiden har ca. 150 personer, av disse er det 50 små barn fra 0 til 19 år. Kommunen har også omsorgen for 20 foreldreløse ungdommer. Kommune har redusert bemanningen i den pedagogisk psykologisk tjeneste i de siste årene noe som har fått konsekvenser for samarbeidet med helsetjenesten i kommunen.

Bemanning på helsestasjonen består av 5,5 helsesøsterstillinger hvor 5 er i 100% stilling. En av disse stillingene er knyttet til asylmottaket. En helsesøstrene er tilsatt i 100 % på psykiatrimidler og en i 50 % stilling som helsesøster for fastboende flyktninger. Fortiden er det 1,5 helsesøsterstilling vakant. Kommunen har vakanse i fastlegestillinger som i perioder kan påvirke legetilbudet i helsestasjonen og i skolehelsetjenesten. Det er avsatt 4 timer pr. uke med legetjenester (fordelt på en lege og turnuskandidat) på helsestasjonen og 4 timer pr. uke til skolehelsetjenesten. Kommunen har 3 barneskoler, 2 ungdomsskole og en videregående skole. Skolehelsetjenesten har kontordag og helsestasjon for ungdom ukentlig. Henvendelser til helsestasjonen og skolehelsetjenesten øker. Det er etablert et eget kriseteam bestående av prost, helsesøster, psykiatrisk hjelpepleier, psykolog, sosionom og PP -rådgiver på videregående skole. Helsesøstrene har fått økt kapasitet det siste året og har tilstrekkelig med kapasitet til å følge opp med målrettede undersøkelser når det er nødvendig. Kommunehelsetjenesten har innført rutinemessige kontroller. Lege deltar ved 2- årskontrollen og førskolekontrollen. De målrettede helseundersøkelsene skjer hos fastlege/helsestasjonslege etter henvisning fra helsesøster. For barn i førskolealder følger helsesøster opp forhold som gir grunn til bekymring, eller der hvor det foreligger kjente risikofaktorer. Henvisningene sendes til lege, BUP, psykolog og behandlingshjem. Barn og unge med psykiske problemer henvises til BUP ved behov. Henvisningene skjer på eget skjema.

Det opprettes ansvarsgrupper rundt barnet i samarbeid med andre etater, der helsesøstrene har en aktiv rolle. BUP deltar i ansvarsgrupper i kommunen med råd og veiledning, også i de tilfeller der barnet ikke får behandling i poliklinikken. Asylmottaket kjøper psykologhjelp til barn og unge. Det er utarbeidet informasjonsbrosjyrer for tilbud i helsestasjon for ungdom og oppfølging av kriser.

Kommunen mangler system som sikrer at det gis tilbakemeldinger til de faginstanser som må få opplysninger for å kunne gi barn nødvendig oppfølging med behandling og tiltak i kommunen. Fastlegene informeres ikke om tiltak som iverksettes overfor barn og unge, og det gis ikke tilbakemelding til helsesøstrene når fastlegen henviser videre selv om helsesøster har oppfølgingsansvar overfor barnet. Tilbakemelding blir gitt tilfeldig ved at lege og helsesøster møter hverandre f. eks på gangen. Kommunelegen deltar ikke i tverrfaglige samarbeidsmøter rundt enkelt pasienter. Legens deltakelse er avhengig av hva som inngår i fastlegens avtale om hvilke kommunale oppgaver legen skal delta i. Hvilke møter legene skal delta i prioriterer legen selv. Samarbeid med lege er ofte personavhengig.

Kommunen har et mangelfullt system for å sikre at barnet blir undersøkt av lege før legen skriver under henvisningsskjema til BUP. Når PP- tjenesten og helsestasjonen kommer med anmodning om at legen må henviser barnet til BUP, signerer legen på henvisningsskjema uten å undersøke barnet. Legen vet ikke hvem barnet er. PP – tjenesten og helsesøster legger ved sine rapporter med opplysninger om barnet med henvisningsskjema til BUP. Tilbakemeldingen fra BUP sendes da til PP- tjenesten og helsestasjonen avhengig av hvem som har skrevet følgerapporten til BUP. Konsekvensen er at legen ikke kan delta i oppfølgingsarbeidet og har tilstrekkelig med opplysninger om hva som skjer med barnet i forhold til de tilbud PP- tjenesten og helsestasjonen yter.

Kommunen har en egen krisegruppe/koordineringsgruppe for oppfølging i kriser. Helsesøstrene samarbeider med psykiatrisk enhet i enkeltsaker der mor eller far er psykisk syk. Ansvarsgrupper oppnevnes ved behov, og helsesøstrene er sentrale i dette arbeidet. Det er samarbeid mellom lege, psykolog, BUP, Seidajok behandlingshjem, PP- tjenesten og barnevern i enkeltsaker, og samarbeidet fungerer godt. Kommunen har imidlertid et mangelfullt system som sikrer at man har tverrfaglige samarbeidsarenaer mellom PP- tjenesten , barnevernet og helsesøstertjenesten. Kommunen er i ferd med å etablere et felles inntaksteam som bl. a skal koordinere tverrfaglig samarbeid i etaten. Strukturen rundt tverrfaglig team på skolene har endret seg. Rektor på skolene skal nå avgjøre hvorvidt helsetjenesten skal trekkes inn eller ikke i de tverrfaglige møtene mellom skolene og PP- tjenesten. Samarbeidsstrukturen har ikke vært formalisert og en har ikke utviklet felles spilleregler som gjør at samarbeidet blir forutsigbart.

BUP Øst-Finnmark

Barne – og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Kirkenes ble opprettet i 1997 og er knyttet til helseforetak Nord Kirkenes sykehus. Opptaksområde er Sør- Varanger, Vadsø, Vardø, Berlevåg, Båtsfjord og Gamvik kommune. De får også henvist pasienter fra andre kommuner, hovedsakelig ungdom som går på videregående skoler som det er mange av i distriktet. Befolkningsgrunnlaget er ca. 25.000. Klinikken har utstrakt reisevirksomhet til kommunene.

Følgende faggrupper er for tiden tilsluttet klinikken: nevropsykolog (75 %), psykolog (100%), spesialpsykolog (50 %), assistentlege (100 %), 2 kliniske sosionomer (100 %), barnevernspedagog (100%), klinisk pedagog (for tiden vakant), førstesekretær (100 %) og 2 sekretærer (50 % hver). Bemanningssituasjonen har vært preget av vakanser, permisjoner og langtidssykemeldinger. Hovedparten av personalet har vært opptatt med å kvalifisere seg som kliniske spesialister, og klinikken har prioritert klientarbeid fremfor forebyggende arbeid. Sakstilgangen har vært stor, noe som har ført til lang ventetid for enkelte pasienter, spesielt til utredning hos nevropsykolog og klinisk pedagog.

Henvisningene til BUP vurderes av et ukentlig tverrfaglig inntaksteam og henviser får alltid skriftlig tilbakemelding om inntaksmøtets vedtak. Alle avvisningssaker er faglig begrunnet. Det er lav terskel for å ta imot saker til vurdering. Ved muntlige henvendelse innhentes skriftlig informasjon

BUP vurderer systematisk helsetilstand, alvorlighet, behandlingsbehov, opplegg for behandling, tidspunkt for behandling og rett til helsehjelp innen 30 dager. Det er imidlertid lite skriftlig dokumentasjon på hvilke vurderinger som er gjort, samt hvilken informasjon henviser og pasient/foresatte gis. BUP har mange pasienter som har ventet lenge på utredning/behandling. 11 pasienter står på venteliste, 5 av disse har ventet minst 5 måneder, 1 har ventet 8 ½ måned. De fleste av ventelistepasientene er henvist for adferdsproblemer og venter på time hos nevropsykolog eller utredning hos klinisk pedagog.

Tjenesten har ikke system som sikrer igangsetting og utarbeiding av individuell plan for barn og unge under psykisk helsevern. De ansatte i BUP har hatt intern gjennomgang av forskrift om individuell plan, men det er ikke utarbeidet fremdriftsplan eller mal for arbeid med individuelle planer. For 2 pasienter deltar BUP i kommunehelsetjenestens utarbeidelse av individuell plan. Tverrfaglig samarbeid omkring pasientene som ikke har individuell plan, ivaretas ved at BUP deltar i ansvarsgruppemøter og har nær kontakt med kommunens koordinator i slike saker.

Barn og unge med psykiske problemer henvises til BUP ved behov. Kommunene har imidlertid et mangelfullt system for å sikre at barnet alltid blir undersøkt av lege før legen skriver under henvisningsskjema til BUP. Tilbakemeldingen fra BUP sendes da i enkelte tilfeller til PP- tjenesten og helsestasjonen avhengig av hvem som har skrevet følgerapporten til BUP. Konsekvensen er at legen ikke kan delta i oppfølgingsarbeidet og har tilstrekkelig med opplysninger om hva som skjer med barnet i forhold til de tilbud PP- tjenesten og helsestasjonen yter.

BUP deltar i ansvarsgrupper i kommunen med råd og veiledning, også i de tilfeller der barnet ikke får behandling i poliklinikken. Kommunene opplever at samarbeidet med BUP rundt enkeltpasienter fungerer godt.

BUP har mange pasienter som har ventet lenge på utredning/behandling, og det er ikke etablert rutiner for tilbakemelding til henvisende instans om hva som skjer dersom pasienten blir stående lenge på venteliste. Det foreligger ikke skriftlig dokumentasjon på at det gis informasjon til henvisende instans for ventelistepasienter. Henvisende instans får råd og veiledning dersom de ber om det, og BUP kommer med forslag til tiltak som kan iverksettes for pasienten i ventetiden. Pasienter som tas inn til utredning/behandling på BUP får tildelt en eller to kontaktpersoner

BUP gir få tilbakemeldinger til henvisende instans om fremdriften i behandlingsprosessen. Tilbakemelding gis mest til deltakere i pasientens ansvarsgruppe og i samarbeidsmøte med kommunen.

Tilbakemelding til henvisende instans ved utskrivelser av pasient fra BUP er ikke alltid i samsvar med faglige anbefalinger fra NBUF. Epikrisen skrives som regel i løpet av 14 dager fra utskrivelse, men det kan i enkelte tilfeller ta lang tid før epikrisen sendes henvisende instans. I ett tilfelle tok det 9 måneder fra en pasient fra Berlevåg var ferdigbehandlet på BUP til kommunen fikk epikrisen.

Både BUP og kommunene mangler rutiner for igangsetting og utarbeidelse av individuell plan og har ikke utarbeidet fremdriftsplan eller mal for arbeid med individuelle planer. For 2 pasienter deltar BUP i kommunehelsetjenestens utarbeidelse av individuell plan. Tverrfaglig samarbeid omkring pasientene som ikke har individuell plan, ivaretas ved at BUP deltar i ansvarsgruppemøter og har nær kontakt med kommunens koordinator i slike saker.

Når det gjelder veiledning til kommunehelsetjenesten, har BUP faste samarbeidsmøter med kommunene minst 2 ganger per halvår. Møteplan utarbeides i samarbeid med samarbeidspartnerne i kommunen. Kommunene oppfordres til å ha faste kontaktpersoner som har ansvar for å følge opp samarbeidet mellom BUP og kommunen. BUP deltar aktivt i samarbeidet omkring enkeltpasienter; foretar hjemmebesøk, deltar i samarbeidsmøter, gir konsultasjon og veiledning til helsepersonell i kommunen. De ansatte på BUP understreket at de legger vekt på å være tilgjengelig for råd/veiledning per telefon både omkring pasienter står på venteliste eller går til behandling hos BUP og for anonyme bekymringsmeldinger.

For Vadsø kommunes vedkommende er det svakheter i systemet for tverrfaglig samarbeidsmøter mellom BUP, PP- tjenesten , barnevernet og helsesøstertjenesten. Samarbeidet med BUP oppleves ikke tilfredsstillende. Årsaken er at BUP varsler om 2 samarbeidsmøter i halvåret. I 2001 har det ikke vært avholdt slike møter i kommunen. En gang i vår var BUP i møte med PP- tjenesten om enkeltsaker og ba på kort varsel om å få møte helsesøstertjenesten. Helsesøstrene var ikke informert om dette møtet på forhånd. Vadsø kommune har ikke oppnevnt en fast kontaktperson som BUP kan henvende seg til i kommunen for å få koordinert møtene. De faste samarbeidsmøtene med barnevernet er opphørt. Nå er samarbeidet konsentrert om enkeltklienter.

BUP har ikke rutiner for systematisk evaluering av den veiledning som gis til kommunehelsetjenesten, og det foreligger ikke skriftlig dokumentasjon på at evaluering av egen veiledning til kommunen er foretatt. Det fremkommer likevel at de ansatte ber om tilbakemelding på sin veiledning. Eget evalueringsmøte med PPT fra en kommune er planlagt

Brukerundersøkelse var planlagt, men dette er lagt på is etter den som hadde planlagt undersøkelsen sluttet.

Fylkeslegen har inntrykk av at samarbeidet mellom BUP og kommunene fungerer godt rundt enkeltpasienter som har tilbud i kommunen og der kommunen har behov for bistand fra BUP gjennom rådgivning eller i ansvarsgrupper.

Det systematiske samarbeidet har imidlertid ikke fungert like bra. Det er ikke etablert rutiner for tilbakemelding til henvisende instans om hva som skjer dersom pasienten blir stående lenge på venteliste, og tilbakemeldingen synes avhengig av om henviser ringer til BUP og spør. Fylkeslegen anbefaler at BUP etablerer rutiner for tilbakemelding, og at BUP i samarbeid med kommunene drøfter i hvilken form BUP kan veilede kommunene i ventetiden dersom pasienten har behov for oppfølging lokalt.

Fylkeslegen har heller ikke fått frem om det fins rutiner for tilbakemeldinger til henvisende instans om fremdriften i behandlingsprosessen. Tilbakemelding gis mest til deltakere i pasientens ansvarsgruppe og i samarbeidsmøte med kommunen. Slike rutiner for tilbakemelding bør også etableres slik at hjelpeapparatet i kommunen kan gi et best mulig tilbud til den enkelte pasient.

Når det gjelder rutiner for utsendelse av epikrise, har BUP Øst-Finnmark hatt en del problemer p.g.a. personellsituasjonen. Fylkeslegen fikk under revisjonen eksempel på at det ved to tilfeller tok 4 og 9 måneder fra utskrivelsen til epikrise ble sendt kommunen. Det var i disse to sakene ikke dokumentert hvilken anbefaling om videre oppfølging som var gitt muntlig fra BUP. Fylkeslegen har fått informasjon om at man nå prioriterer utsendelse av epikrise innen 14 dager etter utskrivelse.

Selv om verken kommunene eller BUP hadde rutiner for utarbeidelse av individuell plan, har Fylkeslegen den klare oppfatning om at BUP var lett tilgjengelig for råd/veiledning og involvert i ansvarsgrupper omkring pasienter med sammensatte problemer og behov for oppfølging fra flere instanser. Rutiner for utarbeidelse av individuell plan må imidlertid utarbeides. Det er kommunen som har hovedansvar for utarbeidelse av den enkelte plan og BUP skal ta initiativ overfor kommunen slik at kommunen får utarbeidet en individuell plan.

Her er det viktig å innhente og legge vekt på samarbeidspartnerne syn på hvordan dette skal gjøres. Pasient og pårørende skal være med på å definere, bestemme og tiltak i den individuelle planen, og det må være lett for brukerne å kunne gi tilbakemelding på hvordan de opplever samarbeidet rundt individuell plan.

Poliklinikken kan gjøre mer systematiske undersøkelser av hvordan pasientene eller brukerne opplever poliklinikkens tjenester.

De faste samarbeidsmøtene mellom BUP og kommunene er planlagt minst 2 ganger per halvår, men det har ikke alltid vært lett for kommunene å ha en fast kontaktperson mellom BUP og kommunen. Fylkeslegen anbefaler at kommunen prioriterer arbeidet med å finne en kontaktperson, noe som letter samarbeidet med BUP. Kontaktpersonen må oppnevnes, oppgaver og ansvarsområde( delegerte myndighet) må gjøres tydelig og bør nedfelles i en funksjonsbeskrivelse. Alle møtene bør evalueres en til to ganger pr. år av de som deltar på møtene. Ved å delta på evalueringen sikres legitimiteten for beslutningen som følger, og det gis anledning til å påvirke møtenes innhold og form. Informasjonen fra møtene bør i større grad gjøres skriftlig. Det må være klar en klar mandatbeskrivelse. Tverrfaglighet bør ha som utgangspunkt at behandlerne opprettholder sin faglige selvstendighet og spesialisering, samtidig som den utnytter den overlappende og felles kompetanse. Veiledningsopplegg overfor kommunene bør inneholde profesjonsspesifikk veiledning og tverrfaglig veiledning.

Fylkeslegen har ellers det klare inntrykket av at BUP utenom faste avtalte møter og kommunebesøk legger vekt på å være tilgjengelig for råd/veiledning per telefon både omkring pasienter står på venteliste eller går til behandling hos BUP og for anonyme bekymringsmeldinger.

Tabell 1 – Tilsynsrapporter som samlerapporten bygger på