Statlig tilsyn med
sosial- og helsetjenestene


Tilsynsrapport Harstad sykehus, Kirurgisk avdeling post A, 20. januar 1998 (1998)

Nettstedet A til Å

Kontakt oss

Ledige stillinger




Om Helsetilsynet


Nyheter, presse og offentlighet


Tilsyn - funn, avgjørelser, metoder


Hva er tilsyn?


Tilsynsrapporter


Områdeovervåking


Tilsyn med sosialtjenesten


Tilsyn med helsetjenesten


Hendelsesbasert tilsyn


Meldeordning – betydelig personskade


Regelverk


Helsetilsynet i fylkene


Sosialtilsyn - fylkesmennene


Lenker og bibliotek


Publikasjoner, uttalelser, brev


Rettigheter og klagemuligheter
Information in Sami English pages of the website of the Norwegian Board of Health
Information in Arabic Information in Chinese
Information in Finnish Information in French
Information in Russian Information in Spanish
Information in Portuguese

Fylkeslegen i Troms
Oppfølging av tilsynet
I dette tilsynet ble det ikke funnet avvik fra lov eller forskrift. Tilsynet er derfor avsluttet.

INNHOLD

1. Innledning
2. Spesielle forhold ved virksomheten
3. De reviderte områdene - Lovgrunnlag
4. Revisjon
5. Resultater av verifikasjoner

Vedlegg 1: Program for tilsynet med oversikt over deltakere
Vedlegg 2: Oversikt over tilsendt og framvist dokumentasjon (Kvalitetssystem)


Hovedkonklusjon:

Etter Fylkeslegens vurdering gir Harstad sykehus, kirurgisk avdeling post A gode helsetjenester på et faglig forsvarlig nivå. Dette underbygges av gode passienterfaringer, nylig bekreftet i en ekstern evaluering. Avdelingen har kort ventetid når det gjelder diagnostikk og behandling for pasienter med kirurgiske lidelser. Antallet opererte pasienter er høyt, på tross av ustabil legebemanning og problemer med å få besatt alle stillinger for sykepleiere.

Sykehuset har et kvalitetssystem på overordnet nivå, men ikke på postnivå. En hindring for å få til et systematisk forbedringsarbeid på postene er at man ikke har involvert personalet. En oppsplittet organisering, kombinert med ustabilitet i nøkkelstillinger gjør det vanskelig å få til en felles kultur for ledelse og utøvelse av tjenesten.

Fylkeslegen avdekket ingen avvik fra lover og forskrifter innen de reviderte områdene.

Fylkeslegen har følgende anmerkninger:

  • Dokumenter som beskriver organisasjon, metoder, prosedyrer, samarbeid, resultater m.v. er ikke samlet i et kvalitetssystem på post/avdelingsnivå
  • Organiseringen på postnivå framstår som oppsplittet og uten en felles kultur for ledelse og utførelse av tjenesten
  • Oppdatering blant nøkkelpersonell m.h.t. plikter og praksis vedr. avvikshåndtering er utilfredsstillende
  • Ansvaret for å følge opp journalene m.h.t. notater, epikriser og tilgjengelighet er delt på mange. Et system som sikrer felles, hensiktsmessige journalrutiner foreligger ikke.
  • Avdelingen mangler systematisk tiltak for å ivareta og heve kompetansen for pleiepersonell og kontorpersonell.

Tromsø 5. mars 1998

Ivar Aaraas

Rev.leder/ass.fylkeslege

Gerd Ersdal

kst. fylkeslege

Marianne Eckhoff

førstekonsulent/ sykepleier



1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved Harstad sykehus, kirurgisk avdeling post A, 20. januar 1998. Kirurgiske avdelinger er valgt som tema for felles tilsyn i 1997/98 fordi dette er et område som er gjenstand for stor grad av oppmerksomhet fra befolkning og politikere, og fordi en vesentlig andel av klager og erstatningssaker vedrører denne delen av helsetjenesten.

Formålet med systemrevisjonen var følgende:

  • å vurdere hvordan tjenesten ved hjelp av sitt internkontrollsystem oppfylte krav som følger av lover og forskrifter for helsetjenesten og
  • å bidra til kvalitetsutvikling og kontinuerlig forbedring av virksomheten ved kirurgiske avdelinger

Revisjonen omfattet blant annet en vurdering av:

  • om virksomheten blir drevet innenfor rammene som myndighetene har satt
  • om internkontrollen i virksomheten er hensiktsmessig og dekkende
  • om aktiviteter blir utført slik som de framstilles skriftlig og muntlig

Definisjoner av uttrykk som brukes for å rapportere utfall av systemrevisjoner:

  • Avvik: mangel på oppfyllelse av myndighetenes krav.
  • Anmerkning: forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynsmyndighetene mener det er et forbedringspotensiale.

Systemrevisjonen ble gjennomført ved post A, kirurgisk avdeling ved omvisning i lokalene, gjennomgang av tilsendt dokumentasjon og intervjuer med ansatte. Program for tilsynet og oversikt over deltakerne framgår av vedlegg 1.


2. Spesielle forhold ved virksomheten

Kirurgisk sengeavdeling ved Harstad sykehus består av 3 sengeposter, post A (hovedsakelig gastroenterologi), post B (ortopedi) og post D (blanding, hovedvekt på urologi og kar). Lokalene er romslige og hensiktsmessige. Det er lagt vekt på pasienttrivsel ved bl.a. å innrede hyggelige spise- og oppholdsrom for oppegående pasienter. Samordning av operasjonsaktivitet mellom postene og med andre opererende spesialiteter er smidig, og tilsikter minst mulig strykninger på operasjonsprogrammet. Det er høy pasientgjennomstrømning. Den kirurgiske aktiviteten er de senere år økt på tross av en viss reduksjon i antall senger. Fra 1995 til 1996 gikk gjennomsnittlig liggetid ned fra 6.8 til 6,1 liggedøgn, mens beleggsprosenten økte fra 81,5 til 85% (Årsberetning 1996).

I en fersk evalueringsrapport basert på systematiske pasienterfaringer ved 14 norske sykehus svarer pasientene ved Harstad sykehus mer positivt enn i totalmaterialet på de fleste spørsmål (Hetlef, Evalueringsrapport 14/97).

Et annet særskilt positivt trekk ved Harstad sykehus kirurgisk avdeling de senere år er initiativ i skadeforebyggende arbeid i lokalsamfunnet (Årsberetning 1996).


3. Reviderte områder - Lovgrunnlag

Systemrevisjonen ble avgrenset til å vurdere om kirurgisk avdeling. post A Harstad sykehus oppfyller myndighetskrav innen følgende områder:

  • Internkontroll
    Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30 mars 1984, § 3
  • Ansvar og organisering:
    Lov om leger av 13 juni 1980, § 16, § 17, § 25, § 28
  • Avviksbehandling:
    Lov om sykehus § 18a og § 18b
    Lov om statlig tilsyn § 3, 1. ledd
    Lov om leger, § 41
  • Journalrutiner: Lov om leger, § 43, Forskrift om leges og helseinstitusjonsjournal for pasient av 17 mars 1989 § 5, § 6, § 7, § 9
  • Opplæring og kompetanse / forsvarlighet:
    Lov om leger § 25
    Lov om sykehus § 18
    Lov om statlig tilsyn § 3
4. Revisjon

4.1 Kvalitetssystem / internkontroll

Fylkeslegen fant ikke et system for kvalitetskontroll på post/avdelingsnivå.

Det fantes skriftlige metoder og prosedyrer i ulike bøker som kvalitetshåndbok, metodebok, informasjonshefte til turnusleger, håndbok for skademeldinger og prosedyreperm for sykepleiere. Noe var gammelt, noe under oppdatering, noe var forslag og uferdige utkast. Alt dette viste at det på flere nivåer og enkeltvis blant personalet foregikk initiativ til systematisk kvalitetsarbeid. I basisdokument, handlingsplaner og årsmelding hadde Harstad sykehus et godt overordnet opplegg for utvikling av et kvalitetssystem. Ledelsens opplegg var imidlertid ikke integrert med de initiativ som foregikk på postnivå. Ledelsens opplegg var imidlertid ikke integrert med de initiativ som foregikk på postnivå. Personalet på postene hadde ikke fått tilbud om opplæring i systematisk kvalitetsarbeid.

Som et eksempel og en mulig hjelp i det videre arbeid viser vedlegg 2 hovedelementene i et kvalitetssystem. De dokumenter som fylkeslegen fikk tilsendt og noen av de dokumenter som ble framvist under tilsynet er delvis innarbeidet i skjemaet. For at et kvalitetssystem skal bidra til kontinuerlig forbedring, må det være utviklet blant de ansatte som en "felles eiendom", og oppleves nyttig i daglig virksomhet. Det må innarbeides regelmessige evalueringer for å sikre at rutiner og prosedyrer fornyes og oppdateres.

Anmerkning:

  • Dokumenter som beskriver organisasjon, metoder, prosedyrer, samarbeid, resultater m.v. er ikke samlet i et kvalitetssystem på post/avdelingsnivå.

4.2 Ansvar og organisasjon

Organiseringen ved Harstad sykehus kir. avd. post A framstår oppsplittet. Det synes vanskelig å få dannet en felles "kultur" for hvordan tjenesten skal ledes og utføres.

Kirurgisk avdeling ledes av team. Ledelsen på post består ikke av et team, og fremstod ved tilsynet som delt mellom avdelingsoverlege og oversykepleier med nedadstigende søyler. På postplan hadde avdelingssykepleier ansvar for det sykepleiefaglige og overlegen ansvar for det medisinsk faglige. Sekretærfunksjonen på post var underlagt kontorfagleder på avdelingen som igjen av underlagt avdelingsoverlegen. Denne organiseringen førte til manglende helhetlig styring av posten. Det manglet en felles kultur for at sekretær, sykepleiere og lege sammen skulle lege forholdene til rette for en veldrevet post. Hver enkelt yrkesgruppe konsentrerte seg om sitt område, uten mulighet til å ivareta helheten. Fylkeslegen ser det det er vanskelig å gå til forbedringer ved driften så lenge man ikke har fast overlege. Men en fast overlege vil likevel ikke endre det forhold at det ikke finnes et ledelsesteam som forestår en enhetlig ledelse på postplan.

Fylkeslegen henviser her til NOU 1997-2, "Pasienten først" (se særskilt side 14-14). Her anbefales at lederen skal være for en organisatorisk enhet, ikke for en enkelt yrkesgruppe. Ledelsen bør være enhetlig og bruk av ledergrupper skal bidra til å sikre tverrfaglig samarbeid.

Anmerkning:

  • Organiseringen på postnivå framstår som oppsplittet og uten en felles kultur for ledelse og utførelse av tjenesten.

4.3 Avviksbehandling

Sykehuset hadde etablert kvalitetsutvalg og et system som tilrettela for at meldeplikten knyttet til avvikshendelser kunne overholdes (kfr verifikasjon pkt 5.1). Likevel fant fylkeslegen at kjennskapen til meldeordningen vedr. avvik og melding til politiet ved unaturlig dødsfall var mangelfull.

Anmerkning:

  • Oppdatering blant nøkkelpersonell m.h.t. plikter og praksis vedr. avvikshåndtering er utilfredsstillende.

4.4 Journalrutiner

Det synes som journalskriving, journaltilgjengelighet og epikriseskriving er den enkelte leges ansvar.

Ledelsen hadde under innføring et datasystem for å ha kontroll med hvor journalen befant seg, som ikke synes å virke eter hensikten. Det gikk mye tid til å lete etter journaler. Betydningen av oppfølgingsnotater var erkjent, men ikke prioritert p.g.a. tidspress. Sykepleiedokumentasjonen ble lagt som vedlegg i journalen. Tilfredsstillende operasjonsbeskrivelser var på plass 3 dager etter operasjonen (kfr. verifikasjon pkt 5.3.). Epikrisetiden ble anført å være kort, uten at det var et system som registrerte faktisk epikrisetid (kfr. verifikasjon pk 5.4.). Via møter med primærleger er fylkeslegen informert om at epikrisetid ved Harstad sykehus varierer, og i enkelte tilfelle kan være flere måneder.

Anmerkning:

  • Ansvaret for å følge opp journalene m.h.t. notater, epikriser og tilgjengelighet er delt på mange. Et system som sikrer felles, hensiktsmessige journalrutiner foreligger ikke.

4.5 Opplæring og kompetanse

Avdelingen har et opplæringsprogram for nyansatte sykepleie og utdanningsplan for leger i kirurgi som sikrer forsvarlig kompetanse. For de fast ansatte forøvrig, var det ikke noe fast opplegg for å sikre vedlikehold og fornyelse av kompetanse.

Anmerkning:

  • Avdelingen mangler systematiske tiltak for å ivareta og heve kompetansen for pleiepersonell og kontorpersonell.

5 Resultater av verifikasjoner

5.1 Avviksbehandling

Det forelå skriftlig instruks i håndbok for skademeldinger som ble oppbevart synlig og lett tilgjengelig på posten. Her fantes også aktuelle meldeskjemaer.


5.2 Operasjonsbeskrivelser

Ved gjennomgang av 5 journaler 3 dager etter operasjon fantes tilfredsstillende operasjonsbeskrivelser på plass i alle journaler.


5.3 Epikriser

Ved gjennomgang av 5 journaler 3 dager etter utskrivelse, forelå en "kort"-epikrise, ellers var ingen epikriser skrevet.


VEDLEGG 1

PROGRAM

TILSYN VED KIRURGISK AVDELING, HARSTAD SYKEHUS 30. JANUAR 1998

kl 0800 - 0845

Omvisning

 

kl 0850 - 0915

åpningsmøte

innledning v/ass. f.lege Ivar Aaraas

 

til stede:

alle som skal delta i intervjuene,

repr. fra adm. og avd. ledelse etter ønske

kl 0920 - 1000

intervju

hjelpepleier Laila Bergland

kl 1010 - 1050

intervju

legesekretær Lill Aarhus Hanssen

kl 1100 - 1140

intervju

ass.lege Ghulam Ghous Gondal

kl 1150 - 1230

pause/lunsj

 

kl 1230 - 1310

intervju

avd. sykepleier Grete Hermansen

kl 1320 - 1400

intervju

avd. overlege Jan Jørgensen

kl 1500 - 1530

sluttmøte

hovedkonklusjon gis av fylkeslegen

 

til stede

alle som skal delta i intervjuene

repr. fra adm. og avd. ledelse etter ønske


VEDLEGG 2

KVALITETSSYSTEM:

Oversikt basert på summarisk gjennomgang av tilsendt og framvist dokumentasjon *

De forskjellige elementer i ik-system

finnes

adresse

datert

sign

system for eval

1. BESKRIVELSE AV KVALITETSSYSTEMET

         

Basisdokument, Kvalitetssystem (overordnet

ja

ja

ja

ja

ja

System beskrivelse på postnivå

nei

       

2. STYRING OG ORGANISASJON

         

Myndighetskrav, oversikt over lover og forskrifter

nei (?)

       

Målsetting

ja

nei

nei

nei

nei

Handlingsplan

ja

       

Organisasjonskart (ansvarslinjer mangler)

ja

nei

nei

nei

nei

Stillingsbeskrivelser (ikke oppdatert)

ja

       

Ressurser, kompetanse

         
  • Stillinger (finnes bl.a. i årsmelding)

ja

       
  • Utdanningsplan

ja

       
  • Opplæringsprogr. for nye sykepl.

ja

       
  • Info hefte til turnusleger

ja

       
  • Plan for annet personell

nei

       

Andre temaer?

?

       

3. METODER og PROSEDYRER

         

Kvalitetshåndbok

ja

ja

ja

ja

ja

Metodebok m div. metoder/prosedyrer (inkl. div. prosedyrer, uten system for oppfølging og evaluering)

ja

       

Info hefte til turnusleger m. div prosedyrer/rutiner

ja

       

Håndbok for skademeldinger

ja

ja

ja

ja

ja

Andre temaer?

?

       

4. RESULTATER

         

Årsmelding inkl. økonomioversikt. prod.tall, publikasjoner, ventetid, liggetid, beleggsprosent

ja

       

Skadeforebyggende arbeid

ja

       

Pasienterfaringer/ekstern eval. (Heltef rap)

ja

       

Eksterne revisjoner (eks fylkeslegen)

ja

       

Registrering av kompl./bivirkn

nei

       

Andre temaer?

?

       

* - Oversikten viser hovedinndeling og noen viktige delelementer i et kvalitetssystem

* - Temaer og detaljering vil avhenge av postens egen prioritering og videre arbeid

* - Ikke alle ruter er ferdig utfylt