INNHOLD

Sammendrag

Ovennevnte tilsyn med helsetjenesten til barn og unge med psykiske problemer ble gjennomført i november 2002. Tilsynene ble gjort på oppdrag fra Statens helsetilsyn og var del av et landsomfattende tilsyn.

I tillegg til temaene tilgjengelighet, prioritering og kompetanse skulle tilsynet fokusere på samarbeid og samhandling både mellom aktuelle etater i kommunene og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

Fylkeslegens vurdering av samhandlingen mellom etater og nivåer bygger på opplysninger fra tilsynene i kommunene og tilsynet med BUP, samt svar på spørreskjema som ble sendt pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og barnevernstjenesten (BVT) i kommunene.

Denne rapporten om samhandlingen mellom etater og over nivåer, er utarbeidet på bakgrunn av tilsynsrapportene til de tilsette virksomheter.

Statens helsetilsyn og fylkeslegene skal i henhold til lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2 første ledd, føre tilsyn med all helsetjeneste og alt helsepersonell i fylket. Tema for det aktuelle fellestilsynet var "helsetjenesten til barn og unge med psykiske problemer" og ble gjennomført både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Fylkeslegen i Nordland var på tilsynsbesøk i Dønna kommune den 18.11.2002, ved BUP, Sandnessjøen sykehus den 19.11.2002 og i Alstahaug kommune den 20.11.2002. Tema for tilsynene var :

I. Om kommunehelsetjenesten hadde planlagt, organisert og styrt sine helsetjenester slik at:

• barn og unge med psykiske problemer får individuelle undersøkelser og oppfølging
• samarbeidet om barn og unge med psykiske problemer ivaretas
• det utarbeides individuelle planer for barn og unge med psykiske problemer

II. Om barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk har planlagt, organisert og styrt sine tjenester slik at:

• barn og unge med psykiske problemer blir individuelt vurdert med tilbakemeling til henvisende instans
• pasientene gis rett prioritering
• det utarbeides individuelle planer
• kommunehelsetjenesten gis veiledning

Det er for hver virksomhet som det ble ført tilsyn med, utarbeidet en endelig rapport som er tilgjengelig på Statens helsetilsyns web-side, www.helsetilsynet.no. Denne samhandlingsrapporten baseres på disse tilsynsrapportene og må ses i sammenheng med dem.

2. Faktagrunnlag

KommuneneDønna kommune har 1595 innb. og Alstahaug 7434 innb. I begge kommunene er det ett legesenter hvor også helsestasjonen er lokalisert. I Alstahaug kommune er det èn helsestasjons- og skolelege og denne er også fastlegen til de fleste barn og unge med psykiske problemer. I Dønna hadde bare en lege vært i jobb store deler av det siste året. Denne legen hadde dermed både vært helsestasjons- og skolelege og fastlege for pasienter i den aktuelle gruppen. Kommunen har imidlertid to legestillinger og en turnuslegestilling. I Alstahaug har helsesøster fast kontortid ved alle barne- og videregående skoler. I Dønna har helsesøster fast kontortid ved den største skolen og foretar skolebesøk etter behov ved de øvrige skolene i kommunen.

Spesialisthelsetjenesten

Helgelandssykehuset HF, BUP Sandnessjøen sykehus, betjener 6 kommuner (i alt 15.565 innb. per 01.01.01.), herunder Alstahaug og Dønna. Poliklinikken har 3,4 faste fagstillinger.

Befolkningsgrunnlaget i aldersgruppen 0-18 år ligger på fra 23,2% til 25,7 % i de kommunene som betjenes av BUP.

3. Samhandling mellom sektorene i kommunene

Både i Alstahaug kommune og i Dønna kommune undersøkes barn og unge med psykiske problemer av lege før henvisning til BUP.

I Alstahaug kommune har helsestasjons- og skolehelsetjenesten etablert et strukturert tverrfaglig samarbeid med PPT og BVT for å hjelpe aktuelle pasientgruppe. Det er laget faste rutiner for samarbeidet over etatsgrensene. Helsetjenesten både kjenner og praktiserer meldeplikten til barnevernet. Kommunen har fordelt ansvar og myndighet mht. utarbeidelse av individuelle planer hvor helsestasjonen er tillagt det koordinerende ansvaret for utarbeidelse og revisjon av slik plan for den pasientgruppen dette tilsynet gjelder.

Dønna kommune er en liten og oversiktlig kommune hvor helsetjenesten har kontakt med aktuelle samarbeidspartnere som BVT og PPT når det er behov for det i den enkelte sak. Det etableres ansvarsgrupper rundt barn og unge som trenger det og i de tilfeller fungerer også samarbeidet godt mellom de ulike etater. Meldeplikten til barnevernet var kjent og ble praktisert. Det var imidlertid ikke etablert et strukturerte samarbeidsrelasjoner mellom helsetjenesten og PPT og BVT. Det var heller ikke noe fast system for utveksling av informasjon. Man var ikke kommet i gang med utarbeidelse av individuelle planer i Dønna.

4. Samhandling mellom kommunene og BUP Sandnessjøen

BUP-Sandnessjøen hadde ikke tilrettelagt sin virksomhet slik at de ivaretok veiledningsplikten overfor kommunehelsetjenesten. BUP ga veiledning når kommunehelsetjenesten tok kontakt og ba om det. Poliklinikken tok imidlertid ikke selv initiativ til å gi generell informasjon til kommunehelsetjenesten og heller ikke informasjon om pasienter som hadde påbegynt behandling ved poliklinikken. Kommunehelsetjenesten i Dønna anså dermed disse pasientene primært å være spesialisthelsetjenestens ansvar. Kommunehelsetjenesten har imidlertid også et ansvar for pasienter som går til behandling ved BUP ettersom disse pasientene fortsatt bor i kommunen. BUPs veiledningsplikt innebærer bl.a. en plikt til å gi slik informasjon til kommunehelsetjenesten som denne trenger for å ivareta sitt ansvar for pasienten. Det var igangsatt utarbeidelse av individuelle planer og BUP hadde i første omgang innledet samarbeid med aktuelle instanser i en kommune om dette arbeidet.

5. Fylkeslegens vurdering

Samarbeidet innad i helsestasjonstjenesten fungerte tilfredsstillende i begge kommunene. Det er gjennom dette landsomfattende tilsynet registrert som et problem at barn og unges fastlege ikke får nødvendig informasjon av skole- og helsestasjonshelsetjenesten. I og med at helsestasjons- og skolelege også var fastlege, var dette ikke noe problem i Alstahaug og Dønna.

Samarbeidet over etatsgrensene var også tilfredsstillende i de to kommunene. I Dønna var det riktignok ikke etablert et strukturert samarbeid mellom etatene, men fordi dette er en liten og oversiktlig kommune samarbeider etatene i praksis når det er behov for det.

Samarbeidet mellom BUP og kommunene kunne vært bedre. BUP reiste til en vis grad ut i kommunene, men tok sjelden kontakt med kommunehelsetjenesten om pasienter som var til behandling. Kommunehelsetjenesten trenger informasjon fra BUP i behandlingstiden, for på best mulig måte å kunne ivareta sitt ansvar overfor pasientene.

Individuell plan skal sikre samarbeid mellom ulike instanser for de pasienter som har krav på slik plan. Alstahaug kommune og BUP Sandnessjøen hadde begynt å ta dette "verktøyet" i bruk. Dønna kommune var ikke kommet i gang med dette arbeidet. Det var imidlertid etablert samarbeid i ansvarsgrupper rundt en del barn og unge med psykiske problemer, ikke bare i Alstahaug, men også i Dønna kommune.