Statlig tilsyn med
sosial- og helsetjenestene


Tilsyn med helsetenestene til barn og unge med psykiske problem i Gloppen, Hornindal og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk for Nordfjord 12.- 13. og 14. juni 2002. (2002)

Nettstedet A til Å

Kontakt oss

Ledige stillinger

Om nettstedet




Om Helsetilsynet


Nyheter, presse og offentlighet


Tilsyn - funn, avgjørelser, metoder


Hva er tilsyn?


Tilsynsrapporter


Områdeovervåking


Tilsyn med sosialtjenesten


Tilsyn med helsetjenesten


Hendelsesbasert tilsyn


Meldeordning – betydelig personskade


Regelverk


Helsetilsynet i fylkene


Lenker og bibliotek


Publikasjoner, uttalelser, brev


Rettigheter og klagemuligheter
Information in Sami English pages of the website of the Norwegian Board of Health
Information in Arabic Information in Chinese
Information in Finnish Information in French
Information in Russian Information in Spanish
Information in Portuguese Information in Deutsch

Samhandlingsrapport


INNHALD

Samandrag
1.Innleiing
2.Samhandling mellom sektorane i kommunen
3.Samhandling mellom BUP og kommunane
4.Fylkeslegen si vurdering av samhandlinga kring barn og unge med psykiske problem


Samandrag

Denne rapporten er utarbeida etter felles tilsyn med helsetenestene til barn og unge med psykiske problem i Hornindal, Gloppen og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk for Nordfjord. Helsetilsynet har bestemt at det skal utarbeidast felles samhandlingsrapport i tillegg til tilsynsrapportane frå dei einskilde verksemdene. Den skal gje uttrykk for Fylkeslegen si vurdering av samhandlinga, og vera eit grunnlag for forbetringsarbeid.

Kommunane har etablert strukturert tverrfagleg samarbeid kring barn og unge med psykiske problem både mellom ulike kommunale sektorar, og mellom 1. og 2. linjetenesta. Helsestasjon/skulehelseteneste, barnevern, sosial, PP-teneste og BUP samhandlar på ulike måtar og arenaer.

Helsestasjonslege/skulelege og fastlegar deltek i svært liten grad i den tverrfaglege samhandlinga. I fylgje kommunane, har fastlegeordninga medført at legedeltakinga i samhandlinga kring barn og unge med psykiske problem har vorte dårlegare.

Fylkeslegen ser det slik at kommunane har eit forbetringspotensiale i høve til å sikre nødvendig legedeltaking i slik samhandling, og sikre tilstrekkeleg utveksling av informasjon mellom fastlege og helsestasjon/skulehelseteneste.

Helsepersonell si meldeplikt til barnevernet er kjend, men vert lite nytta i skriftleg form. I Gloppen vert saker som kan vera aktuelle meldesaker, drøfta muntleg med barnevernet, medan helsetenesta i Hornindal ikkje har hatt aktuelle saker dei siste par åra.

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk for Nordfjord har ordningar som sikrar helsepersonell si rettleiingsplikt til kommunehelsetenesta i samsvar med spesialisthelsetenestelova. Slik Fylkeslegen vurderer det, bør BUP vurdere ordningane som skal sikre god tilbakemelding til kommunehelsetenesta etter avslutta behandling av pasientar og for pasientar under behandling. BUP ivaretek ikkje kravet om utarbeiding av individuell plan etter lov om psykisk helsevern og samhandlinga med kommunehelsetenesta om dette.


1. Innleiing


Helsetenestene til barn og unge med psykiske problem er tema for felles tilsyn for år 2002. Fylkeslegen i Sogn og Fjordane har gjennomført tilsyn med BUP Nordfjord og to tilhøyrande kommunar; Hornindal og Gloppen.

I tillegg til utarbeida tilsynsrapportar for dei einskilde verksemdene, har Helsetilsynet sagt at det etter tilsynet skal utarbeidast ein felles rapport som omhandlar samhandling mellom ulike sektorar i kommunane og mellom 1. og 2. linjetenesta. Framkomne observasjonar under tilsynet, informasjon framkome gjennom intervju med barnevern og PP-tenesta, og verksemdene sin eigen dokumentasjon er grunnlag for rapporten.

Føremålet med rapporten er å gje dei samhandlande partane ein felles ståstad for forbetringsarbeid gjeldande samarbeid og samhandling. Rapporten er tenkt å gje uttrykk for Fylkeslegen si samla vurdering av tilhøva kring samhandlinga.

 

2. Samhandling mellom sektorane i kommunen

Gloppen

Kommunen har oppretta tverrfagleg team der PP- tenesta, helsesøster, barnevern og sosialtenesta deltek. Møte vert halde 2. kvar tirsdag. Det vert ført møteprotokoll frå desse møta, og ansvar for møteleiing og referatføring går på omgang. I tverrfagleg møte vert bekymringssaker drøfta anonymt, eller enkeltsaker vert teke opp etter først å ha innhenta fullmakt.

Det er oppretta ansvarsgrupper kring enkelte barn og unge med store hjelpebehov, og helsetenesta har utarbeida "regelverk for arbeid i ansvarsgrupper". Det går fram at ansvar for etablering av ansvarsgrupper ligg til den sektoren som over tid yter mest tenester til brukaren. Ansvarsgruppa skal koordinere kommunal innsats og syte for kontinuitet i tenestene, og ansvarsgruppa skal utarbeide individuell plan i samsvar med forskrift. Det vert utpeika ein koordinator for gruppa i samarbeid med brukar, og denne er ansvarleg for framdrifta i arbeidet. Det vert utarbeida referat frå kvart møte og desse ligg i brukar sin hovudjournal.

Helsestasjon /skulehelsetenesta deltek i tverrfaglege team; skule, barnehage og helsestasjon. Det er utarbeida plan som inneheld føremål og mal for gjennomføring av slike møte. På desse møta deltek også foreldra. For dei barn som ikkje går i barnehage eller skule, har helsesøster ansvar for framdrifta av arbeidet i desse sakene. Det skal utarbeidast realistisk møteplan for teamet for skuleåret.Det skal førast protokoll og utarbeidast handlingsplan for borna.

Medisinsk ansvarleg for helsestasjon og skulehelsetenesta deltek lite i tverrfagleg samarbeid. Etter innføring av fastlegeordninga deltek ikkje legane i tverrfagleg samarbeidmøte. Det har vorte vanskelegare å motivere legane til deltaking i møteverksemd der generelle problemstillingar vert drøfta. Dette går også fram i intervju med PP-tenesta. Som fylgje av vakanse den siste tida, har legeressursane på helsestasjon vore svært reduserte. Dette har ført til at møteverksemd ikkje har vore ei prioritert oppgåve. Helsesøster meiner det er behov for lege si deltaking i tverrfagleg møte, og helsestasjonslege kjenner til dette.

Opplysningsplikta til- og samarbeidet med sosialtenesta vert ivareteke gjennom samarbeidsmøter eller per telefon. Helsepersonell si meldeplikt til barnevernet er kjend men vert lite brukt av personell ved helsestasjon/skulehelsetenesta. Personellet er kjend med at det skal nyttast skriftleg melding på eige skjema. Aktuelle saker for melding til barnevernet vert som oftast teke opp muntleg i tverrfagleg møte. Barnevernet får lite meldingar frå helsetenesta; mest bekymringsmeldingar. Som regel er dette saker som barnevernet sjølv kjem fram med. Barnevernet er uroa over at helsetenesta ikkje tek konkret ansvar i samsvar med regelverket.

Hornindal

Helsetenesta har etablert tverrfagleg samarbeid med andre sektorar i kommunen som PP-tenesta, barnevern, sosial og skule. Helsesøster deltek i ansvarsgrupper kring særskilde born. Det vert utpeika koordinator som har ansvar for møteinnkalling til ansvarsgruppemøta, og det vert skrive referat frå desse møta. Helsesøster deltek i skulehelseteam saman med lærar/ rektor på skulen.

Helsestasjonslege/ skulelege er også fastlege i kommunen. Legen er kommunalt tilsett i heil stilling og den einaste legen i kommunen. Dei siste åra har legetenesta vore ustabil med bruk av vikarordningar med skifte av lege kvar 14. dag. Lege deltek ikkje i tverrfagleg samarbeidsmøte, og helsesøster kjennner ikkje til at 2.linjetenesta sender tilbakemelding til henvisande lege i form av kopi av møteinnkalling og epikrise.

Tenesta er organisert slik at samarbeid med barnevern og sosialtenesta vert ivareteke. Felles lokalisering av verksemdene mogleggjer dagleg samarbeid. Meldeplikta til barnevernet er kjend men har ikkje vorte brukt dei siste to åra. I intervju med barnevernet gjekk det fram at det ikkje har vore saker som har vore aktuelle å melde frå helsetenesta. I praksis vert bekymringssaker og aktuelle problemstillingar drøfta som NN saker i møte først, og skulen melder dei fleste saker.


3. Samhandling mellom BUP og kommunane

BUP Nordfjord har faste konsultasjonsmøte med Hornindal og Gloppen etter utarbeida halvårig møteplan. Helsesøster, barnevern, PP- tenesta og to representantar frå BUP deltek på desse møta. BUP har peika ut to kontaktpersonar for kvar kommune, og det er desse som deltek på konsultasjonsmøta. Det vert halde om lag 3 møter per halvår. Kommunane melder saker som dei ynskjer å ta opp på møta til BUP på førehand, det vert også teke opp saker i møtet som ikkje er melde på førehand. Dersom enkeltsaker vert drøfta, er det innhenta samtykke på førehand. Den som melder saka har ansvar for vidare oppfylgjing. Generelle problemstillingar kan også vera tema på møta. Det vert ikkje skrive referat då kvar enkelt noterer for seg ut frå eige behov.

BUP sine faste kontaktpersonar til kommunane gjev også konsultasjonar til dei ulike sektorane i høve til enkeltsaker. BUP har også tilbod om førebyggande rådgjeving til helsestasjon.

Ordningar for å gje råd /rettleiing ved telefonhenvending frå kommunane har BUP sikra ved å fordele ansvar for dette til kontaktpersonane for den enkelte kommune. Både helsetenesta, barnevern og PP-tenesta i Hornindal og Gloppen, gjev uttrykk for at dei er nøgde med rådgjevinga frå BUP, men at kvaliteten er personavhengig.

Når det gjeld BUP si tilbakemelding etter henvisning og behandling av pasientar, vert dette gjort gjennom utsending av kopi av første innkalling til samtale med pasient/foreldre til henvisande lege. Vidare fylgjer BUP opp med utsending av kopi av behandlingsrapportar undervegs i behandlingsforløpet til helsestasjon/skulehelsetenesta. Det er ikkje alle behandlarar hjå BUP som praktiserer dette, og tenesta er i gang med å drøfte korvidt dette bør innførast som fast rutine. Pasientar som ikkje ynskjer slik utsending vert oppgjeve som ei av årsakene til at dette ikkje vert praktisert likt av alle behandlarane.

BUP sender ut epikrise til henvisande lege etter avslutta behandlingsopplegg. Tidsrom frå behandling er avslutta til epikrise vert sendt ut varierer, og den vert som oftast ikkje sendt ut straks. Tenesta har ikkje felles praksis for tidspunkt for utsending av epikrise. Kommunane opplever at BUP si tilbakemelding varierer, den er personavhengig og avhengig av direkte etterspurnad frå kommunen. Helsestasjon/skulehelsetenesta i Gloppen gjev uttrykk for at dei får god tilbakemelding frå BUP sin kontaktperson på helsestasjon, men mindre tilbakemelding frå andre. Både barnevern og PP-tenesta gjev uttrykk for at tilbakemeldinga varierer, den er avhengig av eigen aktivitet og at "BUP-systemet" fungerer langsomt. Samstundes vert det også peika på at eigen "bestillarkompetanse" ikkje er god nok.

Helsestasjon i Hornindal kjenner ikkje til at det vert sendt tilbakemelding til henvisande instans i form av kopi av møteinnkalling og epikrise, medan barnevern og PP-tenesta i Hornindal opplever å få tilbakemeldingar i samsvar med deira behov.

BUP er ikkje komen i gang med utarbeiding av individuell plan i samsvar med krava i lov om psykisk helsevern § 4-1 og forskrift om individuell plan.

 

4. Fylkeslegen si vurdering av samhandlinga kring barn og unge med psykiske problem


Helsestasjon/skulehelsetenesta i Gloppen og Hornindal har ordningar for strukturert tverrfagleg samarbeid mellom dei ulike sektorane i kommunen i samsvar med krava i kommunehelsetenestelova § 6-3, forskrift for helsestasjonsvirksomhet §§1 og 2 og forskrift om helsetjenester i skoler §3. Helsestasjon/skulehelsetenesta samarbeider med dei andre sektorane på ulike arenaer, og ansvar for initiativ til- og oppfylgjing av samarbeid og samhandling er delt mellom dei ulike sektorane.

Opplysningsplikta til- og samarbeidet med sosialtenesta vert i vareteke i samsvar med kommunehelsetenestelova § 6-6a jfr. helsepersonellova § 32. Meldeplikta til barnevernet i samsvar med helsepersonellova § 33 er kjend. I Hornindal har det dei siste to åra ikkje vore aktuelle saker å melde for helsetenesta. Helsetenesta i Gloppen bør bedra rutinane sine i høve skriftleg og formell melding av slike saker til barnevernet.

Helsestasjonslege/skulelege deltek ikkje i tverrfaglege møter verken i Hornindal eller Gloppen. Fastlege deltek heller ikkje i kommunane si tverrfaglege møteverksemd kring barn og unge med psykiske problem.Helsestasjon/skulehelsetenesta i Gloppen har ikkje ordningar som sikrar at det vert gjeve tilbakemelding til fastlege om pasientar som er henviste til 2.linjetenesta, eller der det vert sett i verk andre tiltak. Sjølv om helsestasjonslege og skulelege også er fastlegar som arbeider i kontorfellesskap med andre fastlegar, meiner Fylkeslegen at kommunen har eit forbedringspotensiale i høve til å sikre tilbakemelding til fastlege som ikkje arbeider i slikt fellesskap.

Hornindal kommune har den seinare tida hatt ustabil legesituasjon med bruk av vikarordningar der legane er i bygda i 14 dagars periodar. Lege er kommunalt tilsett, og kommunen bør, slik Fylkeslegen ser det, sikre ordningar for at nødvendig tilbakemelding og informasjon frå 2. linjetenesta vert gjeve til dei som har det daglege oppfylgjings- og koordineringsansvaret for tenestene til barn og unge med psykiske problem.

Begge kommunane bør arbeide for betre legedeltaking i tverrfagleg samhandling.

BUP Nordfjord samhandlar med 1.linja gjennom planlagde og jamnlege konsultasjonsmøter i kommunane der helsesøster, barnevern, sosial og PP-tenesta deltek. BUP gjev rettleiing i samband med konsultasjonar om enkeltsaker med dei ulike tenestene i kommunen. Det vert også gjeve råd og rettleiing gjennom telefonhenvending / førespurnad frå kommunane. Slik Fylkeslegen vurderer det, ivaretek BUP rettleiingsplikta si etter spesialisthelsetenestelova § 7-4 jfr. helsepersonellova § 16.

Det går fram av kommunane sine opplysningar at poliklinikken ikkje alltid gjev tilbakemelding til kommunane i form av kopi av behandlingsrapportar. Det kan gå lang tid før epikrise vert sendt ut og denne vert då sendt til henvisande lege. Som fylgje av mangelfulle kommunikasjons- og samhandlingsrutinar mellom lege og øvrig helsepersonell ved helsestasjon/skulehelseteneste, kan dette føre til at personell som har ansvar for oppfylgjing av barna og ungdommen, ikkje får nødvendig informasjon for å kunne ivareta oppgåvene sine.

Slik Fylkeslegen ser det, bør barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk vurdere tilbakemeldingsrutinane sine, slik at nødvendig informasjon til personell som faktisk har ansvar for iverksetting- og gjennomføring av aktuelle tiltak, og for oppfylgjinga av det einskilde barn /ungdom, vert sikra. Dette gjeld både under behandlingsforløpet og etter avslutta behandling.

Tidsrom frå behandling er avslutta til epikrise vert sendt ut, bør vera kort. For å sikre at nødvendig informasjon vert sendt til den som har hovudansvar for oppfylgjing av den enkelte pasient, bør poliklinikken også vurdere om det i tillegg til henvisande lege som rette mottakar av epikrise, er nødvendig med informasjon til fleire.

Likeeins bør kommunane sikre at lege deltek i tverrfagleg møteverksemd kring barn og unge med psykiske problem når deira kompetanse er nødvendig. God kommuniksjon og informasjonsflyt mellom lege og øvrig personell som har ansvar for iverksetting og oppfylgjing av tverretatlege tiltak, er etter vår vurdering, ein føresetnad for eit forsvarleg tenestetilbod.

BUP er ikkje komen i gang med utarbeiding av individuell plan for barn og unge under psykisk helsevern, og BUP ivaretek ikkje ansvaret for å sette i gang arbeidet med utarbeiding av individuell plan og samarbeidet med 1.linja i høve til dette slik som lov om psykisk helsevern §§ 4-1 og 1-2 seier.