Helsetilsynet i Hordaland
Oppfølging av tilsynet
Ved dette tilsynet ble det konstatert avvik fra lov eller forskrift. Tilsynsmyndigheten har vurdert de tiltakene som er satt i verk som tilstrekkelige. Tilsynet er derfor avsluttet.
| Vår ref: |
02/1374 |
|
Adresse: |
Neumannsgate 1, 5015 BERGEN |
|
Kontaktperson: |
Kst. helse- og sosialsjef Åse Bakka |
|
Regelverk: |
- Lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten
- Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene
- Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
- Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter
- Forskrift 14. april 2000 nr. 328 om fastlegeordning i kommunene
- Forskrift 23. november 1983 nr. 1776 om helsetjenester i skoler
- Forskrift 23. november 1983 nr. 1778 om helsestasjonsvirksomhet
- Forskrift 21. desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal
- Forskrift 8. juni 2001 nr. 676 om individuelle planer
|
INNHOLD
Innhold i rapporten
Konklusjon
1.Innledning
2.Spesielle forhold
3.Dokumentunderlag
4.Omfang
5.Gjennomføring
6.Resultat av verifikasjoner
7.Avvik
8.Merknader
Vedlegg1 - Dokumentasjon
Vedlegg 2 - Deltakere ved tilsynet
Innhold i rapporten
Rapporten omtaler avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene:
- hvordan helsetjenesten i Bergenhus bydel sikrer systematisk individuell undersøkelse, veiledning og oppfølging av barn og unge med psykiske problem,
- hvordan helsetjenesten i Bergenhus bydel sikrer at samarbeid omkring barn og unge med psykiske problemer blir ivaretatt, herunder at de som har behov for langvarige og koordinerte tjenester får individuell plan.
Konklusjon
Barn og unge i Bergenhus bydel får rutinemessige og målrettede helseundersøkelser ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten i samsvar med Helsetilsynets veileder IK 2617. Arbeidet med å nedfelle denne praksisen i skriftlige prosedyrer i bydelens internkontrollsystem er kommet godt i gang.
Bydelen har definert risikofaktorer for psykiske problem blant barn og unge. Den har tjenester som både kan fange opp og tilby barn og unge med psykiske problem tiltak i kommunal regi.
Det er lite strukturert tverretatlig samarbeid. Dette medfører blant annet at det er liten oversikt over hvor mange barn og unge i bydelen som har psykiske problem, og hvilke tjenester/tiltak de mottar fra hvem.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten informerer ikke alltid barnets/den unges fastlege om henvisninger og tiltak, og bruker sjelden fastlegen som samarbeidspart.
Noen barn og unge med behov for det får etablert ansvarsgrupper rundt seg. Det er ofte andre enn skolehelsetjenesten som tar initiativ til slike ansvarsgrupper gjennom skolenes helseteam, hvor skolehelsetjenesten deltar. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i bydelen har ikke startet arbeidet med å lage individuelle planer for barn og unge med psykiske problem som har behov for langvarige og koordinerte tjenester.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten henviser barn og unge som de mener har behov for det videre til barne- og ungdomspsykiatrien ved BUP-Sentrum. Disse blir som regel undersøkt og vurdert av lege før de henvises, men ikke alltid. Kommunehelsetjenesten i bydelen får sjelden tilbakemeldinger fra eller blir kontaktet av BUP-Sentrum etter at barn og unge er henvist dit. Det siste året har det ikke vært strukturert samarbeid mellom bydelen og BUP-Sentrum.
Ved tilsynet ble det påpekt to avvik og gitt en merknad.
|
Avvik 1: |
Helsestasjonstjenesten i Bergenhus bydel har ikke etablert strukturert tverrfaglig samarbeid med andre instanser for å hjelpe barn med psykiske problem. |
|
Avvik fra: |
Krav til faglig forsvarlig virksomhet, kommunehelsetjenesteloven § 1-3a |
|
Avvik 2: |
Barn og unge med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester får ikke individuell plan i Bergenhus bydel |
|
Avvik fra: |
Forskrift om individuell plan § 5, jf. kommunehelsetjenesteloven § 6-2a |
|
Merknad 1: |
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Bergenhus bydel har ikke faste rutiner for å informere barnas/elevenes fastleger om tiltak, videre henvisning m.v. av barn og unge med psykiske problem. Arbeidet med å utvikle rutiner for dette er så vidt startet |
Dato: 28. oktober 2002
|
Helga Arianson, revisjonsleder |
Marta Ebbing, revisor/sekretær |
1. Innledning
Rapporten er utarbeidet etter tilsyn med helsetjenesten i Bergenhus bydel 30. august 2002. Tema for tilsynet var helsetjenester til barn og unge med psykiske problemer i Bergenhus bydel. Tilsynet er del av Statens helsetilsyn og fylkeslegenes felles tilsyn i 2002 med helsetjenester til barn og unge med psykiske problemer, som er rettet både mot kommunehelse-tjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Formålet med tilsynet er å få bekreftet at virksomheten oppfyller krav som følger av lover og forskrifter for helsetjenestene.
Tilsynet omfattet blant annet:
- om styringssystemet i virksomheten er formålstjenlig og dekkende
- om aktiviteter blir utført slik de er framstilt skriftlig og muntlig
- om virksomheten når målene sine og om virksomheten drives innenfor rammene som myndighetene har satt
Tilsynet ble gjennomført som systemrevisjon, ved granskning av dokument, intervju og verifikasjoner.
- Avvik
er definert som mangel på oppfylling av krav som myndighetene stiller.
- Merknad
er forhold som ikke blir omfattet av definisjonen for avvik, men hvor tilsynet med utgangspunkt i krav som myndighetene har satt, avdekker forbedringspotensiale.
2. Spesielle forhold
Bergenhus bydel har organisert helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Helse- og sosialetaten.
Bydelen har ca. 31.500 innbyggere, hvorav ca. 5.000 er under 20 år. I tillegg kommer studenter med barn som ikke har meldt flytting til Bergen kommune. Det er to helsestasjoner i bydelen og skolehelsetjeneste ved 6 offentlige barneskoler, en offentlig ungdomsskole, ved en privat barne- og ungdomsskole, og ved 7 offentlige videregående skoler og en privat videregående skole. I tillegg driver bydelen helsestasjon for ungdom, som er åpen for all ungdom i kommunen.
3. Dokumentunderlag
Dokumentunderlaget for tilsynet var:
- Aktuelle lover og forskrifter:
- Lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten (tilsynsloven)
- Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven)
- Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
- Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven)
- Forskrift 23. november 1983 nr. 1776 om helsetjenester i skoler
- Forskrift 23. november 1983 nr. 1778 om helsestasjonsvirksomhet
- Forskrift 14. april 2000 nr. 328 om fastlegeordning i kommunene
- Forskrift 21. desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal
- Forskrift 8. juni 2001 nr. 676 om individuelle planer
- Rundskriv og veiledere fra Statens helsetilsyn:
- IK-2617 Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (1998)
- IK 2700 Veiledning i journalføring i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (1999)
- Korrespondanse mellom Fylkeslegen og Bergenhus bydel, se kapittel 5
- Dokumentasjon fra Bergenhus bydel, se Vedlegg 1
- Verifikasjoner, se kapittel 6
4. Omfang
Tilsynet var avgrenset til følgende tema:
- hvordan helsetjenesten i Bergenhus bydel sikrer systematisk individuell undersøkelse, veiledning og oppfølging av barn og unge med psykiske problem
- hvordan helsetjenesten i Bergenhus bydel sikrer at samarbeid omkring barn og unge med psykiske problemer blir ivaretatt,
- at barn og unge med psykiske problem som har behov for langvarige og koordinerte tjenester får individuell plan i Bergenhus bydel
5. Gjennomføring
Melding om tilsyn ble sendt 8. juli 2002. Dokumentasjonen fra Bergenhus bydel ble mottatt i ekspedisjon 5. august 2002. Utkast til program for tilsynet ble sendt 21. august 2002. Endelig program for tilsynet ble sendt 23. august 2002.
I åpningsmøtet 30. august ga Fylkeslegen informasjon om formålet med og gjennomføringen av tilsynet. Det ble så gjennomført 8 intervju. I sluttmøtet ga Fylkeslegen en oppsummering og presentasjon av resultatene. Oversikt over deltakere ved tilsynet går frem av Vedlegg 2.
6. Resultat av verifikasjoner
Fylkeslegen hadde i brev datert 21. august 2002 bedt om å få tilgang til journaler på barn/elever ved bydelenes helsestasjoner og i skolehelsetjenesten, som enten var henvist til eller var under utredning eller behandling i spesialisthelsetjenesten.
Under tilsynet gransket Fylkeslegen 19 journaler fra helsestasjon og 11 journaler fra skolehelsetjenesten.
6.1 Journaler fra helsestasjon
Fra helsestasjonene forelå 19 papirjournaler av typen helsekort av to forskjellige versjoner (I 4540 og I 2000) med percentilskjemaer, kontinuasjonsark og vedlegg. Noen av disse hadde også med utskrift fra elektronisk journal.
I utskriftene fra de elektroniske journalene gikk det frem at disse barna var vurdert til å høre til "Risikogruppe 0", det vil si barn uten kjente risikofaktorer. Dette til tross for at de enten var henvist til eller under utredning i spesialsisthelsetjenesten eller andre tjenester.
- Ett barn var henvist Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Sentrum (BUP-Sentrum) ved utfylt standardisert "Henvisningsskjema til Barne- og ungdomspsykiatrien". Skjemaet var signert av helsestasjonslegen, men det gikk ikke fram om det var legen som hadde vurdert barnet i forbindelse med henvisningen.
- 16 barn var under utredning eller oppfølging hos andre kommunale tjenester så som helsestasjonspsykolog, PPT og logoped.
- To barn var henvist somatisk spesialisthelsetjeneste og disse var vurdert av helsestasjonslegen.
- Det forelå referat fra ansvarsgruppemøte i en av journalene. Øvrige hadde ingen referat fra tverrfaglige møter. Det forelå ikke dokumentasjon om individuell plan i noen av journalene.
- Opplysning om navn og adresse på barnets fastlege manglet i samtlige journaler.
6.2 Journaler fra skolehelsetjenesten
Fra skolehelsetjenesten ved en barne- og ungdomsskole forelå 11 papirjournaler av typen helsekort av to forskjellige versjoner (I 4540 og I 2000) med percentilskjemaer, kontinuasjonsark og vedlegg.
- To elever hadde rene somatiske lidelser/funksjonshemminger, og var under oppfølging fra somatisk spesialisthelsetjeneste. Det gikk fram at både helsesøster og skolelege fulgte opp disse barna.
- 9 elever hadde sammensatte problemer av psykososial art, og to av disse hadde psykiatriske diagnoser. I journalene gikk det frem at det ofte var skolen som tok initiativet til nærmere utredning og oppfølging av elevene med psykososiale problem. Av disse var 4 henvist til PPT, to til barneverntjenesten, 5 til barne- og ungdomspsykiatrien og en til habiliteringstjenesten. Ikke alle elever som var henvist til PPT eller barneverntjenesten var vurdert av lege før henvisningen.
- Det forelå referat fra møter i skolens helseteam i to journaler, og fra ansvarsgruppemøte i en journal. Øvrige journaler hadde ingen referat fra tverrfaglige møter. Det forelå ikke dokumentasjon om individuell plan i noen av journalene.
- Opplysning om navn og adresse på elevenes fastlege manglet i 9 av journalene. I 8 av disse fantes heller ikke opplysning om fastlege hadde blitt konsultert eller informert i forbindelse med at elevene hadde blitt henvist.
7. Avvik
|
Avvik 1: |
Helsestasjonstjenesten i Bergenhus bydel har ikke etablert strukturert tverrfaglig samarbeid med andre instanser for å hjelpe barn med psykiske problem. |
|
Avvik fra: |
- Krav til faglig forsvarlig virksomhet, kommunehelsetjenesteloven § 6-3
|
Avviket baseres på følgende funn:
- I intervju ble det opplyst at det ikke hadde vært avholdt samarbeidsmøter mellom helsetasjonstjenesten og PPT, barneverntjenesten eller sosialtjenesten siden sommeren 2001, men at samarbeidet med PPT og barneverntjenesten foregår fra sak til sak.
- I intervju ble det opplyst at helsestasjonene ikke har formalisert samarbeid med bydelens psykiatritjeneste, og lite samarbeid i enkeltsaker.
- I intervju ble det opplyst at helsestasjonen ikke har hatt samarbeidsmøter med BUP det siste året.
- I intervju ble det opplyst at det var avhengig av hvem som var fastlege til barnet om helsestasjonen innbød til samarbeid med fastlegen.
- Ved granskning av fremlagte journaler var det kun en journal fra helsestasjon som inneholdt opplysninger om tverrfaglig samarbeid (referat fra ansvarsgruppemøte). I øvrige 18 journaler fra helsestasjon fantes ikke opplysninger om tverrfaglig samarbeid.
- Ved granskning av fremlagte journaler manglet opplysning om navn og adresse på barnets fastlege i samtlige journaler fra helsestasjon. Det fantes heller ikke opplysning om fastlege hadde blitt konsultert eller informert i forbindelse med at barna hadde blitt henvist, se kapittel 6.1.
|
Avvik 2: |
Barn og unge med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester får ikke individuell plan i Bergenhus bydel |
|
Avvik fra: |
- Forskrift om individuell plan § 5, jf. kommunehelsetjenesteloven § 6-2a
|
Avviket baseres på følgende funn:
- I intervju ble det opplyst at arbeidet med individuelle planer ikke er kommet i gang i bydelens helsestasjons- og skolehelsetjeneste.
- I sluttmøtet ble det opplyst at Bergen kommunes byrådsavdeling for Helse og sosiale tjenester har sendt kommunens mal for individuell plan til bydelen, og at denne skal drøftes i bydelens øverste ledelse. Dette går også frem av dokumentasjon mottatt under tilsynet, jf. Vedlegg 1 nr. 63.
- Ved granskning av fremlagte journaler manglet omtale av ansvar for å koordinere tiltak rundt barn med sammensatte psykososiale problem som etter dokumentasjonen å dømme hadde behov for koordinerte tiltak. Det fantes heller ikke eksempler på planer som kunne tilfredsstille kravene til individuell plan, se kapittel 6.
8. Merknader
|
Merknad 1: |
Helsestasjons og skolehelsetjenesten i Bergenhus bydel har ikke faste rutiner for å informere barnas/elevenes fastleger om tiltak, videre henvisning m.v. av barn og unge med psykiske problem. Arbeidet med å utvikle rutiner for dette er så vidt startet. |
Merknaden baseres på følgende funn:
- I intervju ble det opplyst at fastlegen i noen tilfeller blir informert om at barn/unge med psykiske problem får spesiell oppfølging ved helsestasjons- eller skolehelsetjenesten. Videre ble det opplyst at det er behov for tettere kontakt med disse barnas/unges fastleger, men at det ikke var etablert faste rutiner for hvordan dette skal foregå.
- Ved granskning av journalene manglet opplysning om hvem som var barnas/elevenes fastlege i 28 av 30 journaler. I de samme 28 journalene fantes det heller ikke opplysninger om fastlege hadde blitt konsultert eller informert i forbindelse med at barna/elevene hadde blitt henvist.
Vedlegg 1- Dokumentasjon
DOKUMENTASJON MOTTATT I EKSPEDISJON FRA BERGENHUS BYDEL 5. AUGUST 2002 med dokumentene:
Vedlegg 2 - Oversikt over deltakere ved tilsynet
|
Navn |
Stilling |
Åpningsmøte |
Intervju |
Sluttmøte |
|
Fra Bergenhus bydel: |
|
|
|
|
|
Åse Bakka |
Kst. Helse- og sosialsjef |
X |
X |
X |
|
Anne Karin Eide |
Leder for psykiatritjenesten |
X |
X |
X |
|
Lars Handeland |
Fastlege og lege ved helsestasjon |
X |
X |
X |
|
Marit Flataker Lien |
Skolege |
X |
X |
X |
|
Steinar Løland |
Prosjektleder / Helse- og sosialsjef |
X |
|
X |
|
Zuzana Magnussen |
Bydelsoverlege |
|
|
X |
|
Jorunn Mjølhus |
Helsesøster |
X |
X |
X |
|
Torunn Perstølen |
Fastlege og lege ved helsestasjon og skole |
X |
X |
X |
|
Mona Thorbjørnsen |
Helsesøster |
X |
X |
X |
|
Eling Torvestad |
Leder for helsestasjon og skolehelsetjenesten |
X |
X |
X |
Fra Fylkeslegen i Hordaland:
Helga Arianson, Fylkeslege, revisjonsleder
Marta Ebbing, assisterende fylkeslege, revisor
Heidi Rudi, seniorrådgiver i Helsetilsynet, observartør
Agnes Maria Stafsnes, assisterende fylkeslege, revisor
Rune Tjøsvoll, førstekonsulent, revisor