Sammendrag
Innledning
2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold
3. Dokumentunderlag
4. Gjennomføring
5. Reviderte områder og funn
6. Deltakere ved tilsynet

Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet følgende områder:

• Om barn og unge med funksjonshemning og kronisk sykdom blir vurdert med tilbakemelding til henvisende instans
• Om barn og unge med funksjonshemning og kronisk sykdom gis rett prioritering
• Om barn og unge med funksjonshemning og kronisk sykdom får individuelle planer
• Om kommunehelsetjenesten får veiledning
• Om Forskrift om internkontroll er implementert i virksomheten
• Om tjenesten medvirker til kontinuitet og samhandling i forhold til pasientene og deres pårørende, kommunenes tjenester og de øvrige spesialisttjenestene
• Om regionalt helseforetak ivaretar sin plikt til å sørge for at spesialisthelsetjenesten har den kompetansen og bemanningen som er nødvendig for å yte forsvarlig bistand til kommunene ved tiltak etter Lov om sosiale tjenester, Kap. 6A
• Om barnehabiliteringstjenesten bistår kommunene i utformning og gjennomføring av tiltak etter Lov om sosiale tjenester, Kap. 6A

Det ser ut til at Seksjon for barnehabilitering ved A-hus makter å gi tilfredsstillende, spesialiserte tjenester til det de definerer som sine aktuelle målgrupper i Akershus. For autister vurderes ressursene som settes inn i nedre område av det forsvarlige.

Ansvarsfordeling mellom barnehabiliteringstjenesten og barne- og ungdomspsykiatrien har gråsoner som ledelsen på A-hus nå har grepet fatt i.

Barn og unge med funksjonshemning og kronisk sykdom blir vurdert innen 30 dager med tilbakemelding til henvisende instans.

Barn og unge med funksjonshemning og kronisk sykdom prioriteres med utgangspunkt i barnehabiliteringstjenestens målgruppe – med innbyrdes prioritering etter ledelsens skjønn.

Det gis garanti om behandling innen 4 uker for barn med alvorlige spise- og ernæringsproblemer og for bistand etter Lov om sosiale tjenester kapittel 6A. Andre målgrupper gis tjenester innen 3 måneder.

Barn og unge med funksjonshemning og kronisk sykdom har rett på å ha en individuell plan. Vi fant ikke skriftlige materiale i de fremlagte journaler og ingen prosedyre, intervjuene var sprikende på om seksjonen aktivt har tatt i bruk dette samarbeids- og oversiktsverktøyet i den enkeltes behandling. Verifikasjonsspørsmålene til kommunene tyder imidlertid på at de synes de får hjelp, også i forhold til individuelle planer.

Veiledning overfor foreldre og barns nærpersoner prioriteres. Seksjonen har tilbud om flere årlige kurs for kommuneansatte – og har utviklet et veiledningsopplegg overfor enkelte faggrupper over lengre tid.

Det er et krav at alle virksomheter som yter helse- og sosialtjeneste overholder gjeldende lover og forskrifter og gjennom internkontroll sikrer forsvarlige tjenester og god styring av driften. Seksjon for barnehabilitering har startet dette arbeidet, men har en del arbeid igjen på dette området.

Ved tilsynet ble det gitt tre avvik:

• Ledelsen har ikke implementert alle bestemmelsene i Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Det mangler plan for forbedringsarbeid, systematisering av tilbakemeldning fra brukerne til bruk i forbedringsarbeid og utarbeidelse av oversikt over områder hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav. Unnlatelse på disse områdene kan føre til at befolkningen ikke får den kvaliteten på tjenestene som de har rett på.
• Regionalt helseforetak har ikke sørget for at barn og unge får forsvarlig, spesialisert bistand ved utforming og gjennomføring av tiltak etter Kap. 6A i Lov om sosiale tjenester.
• Seksjon for barnehabilitering har ikke nok bemanning og kompetanse til å kunne gi tilstrekkelig bistand til kommuner ved utforming og gjennomføring av tiltak etter Kap. 6A i Lov om sosiale tjenester.

Det ble gitt merknad til tre forhold der det anses at seksjon for barnehabilitering har et forbedringspotensiale:

• Skriftlige prioriteringskriterier og føring av dato for når pasienter er satt på venteliste isteden for / i tillegg til dato for når behandling må være gitt for at behandlingsfristen skal overholdes, vil gi øket sikkerhet for riktig og kontrollerbar prioritering av de som har rett til utredning/vurdering/behandling fra seksjonen.
• Tilsynet viste uklarhet blant de ansatte angående seksjonens arbeid med å initiere individuelle planer og i det å veilede kommunene på området. Individuelle planer skal sikre at barn og unge som trenger langvarige, koordinerte tjenester får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tilbud og at de får tildelt de tjenester de har krav på.
• Samarbeidet mellom barnehabilitering og barne- og ungdomspsykiatrien har vært problematisk med uavklarte grenseflater for flere grupper. Det er vesentlig at forholdene blir avklart snarest. En arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og sosialdirektøren i Akershus avla rapport i oktober 2002. Den endelige konklusjon skal, etter det vi har fått opplyst, trekkes i nærmeste fremtid.

Dato: Oslo den

Ada Mathilde Aurdal

Revisjonsleder

Ketil Kongelstad Irja Anthi Terje Hermansen Grete Finstad

Revisor Revisor Revisor Revisor

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere hvorledes virksomheten ivaretar ulike myndighetskrav gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

• aktiviteter utføres som beskrevet og uttalt.
• virksomheten driver sin virksomhet innenfor de rammer som myndighetene har satt.

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og ved verifikasjoner. Verifikasjoner innebærer å sjekke om rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis, og om de fysiske forhold tilfredsstiller myndighetskravene. Rapporten omhandler avvik og merknader som er avdekket under revisjonen.

• Avvik defineres som mangel på oppfyllelse av myndighetenes krav.
• Merknad er forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynsmyndighetene mener det er et forbedringspotensial.

Seksjon for barnehabilitering driver poliklinisk og ambulant behandling.

Arbeidsområder er å supplere habiliteringsarbeidet i kommunene på følgende områder (beskrevet i informasjonsbrosjyre):

• Diagnostisering og utredning
• Informasjon til foreldre/pårørende
• Igangsetting av habiliteringstiltak
• Utarbeiding av individuelle planer
• Veiledning
• Behandling i spesielle tilfelle

Det er ingen døgnplasser tilknyttet seksjonen. Tilsammen har seksjonen 31 stillingshjemler hvorav 2,5 er inndradd og 2 var i omsorgspermisjon med vikar ved tilsynet. Bemanningsplan ved overføring fra Helse- og sosialdirektøren Akershus fylkeskommune til SIA januar 1998 var 31stillingshjemler. Seksjonen har siden ikke fått økonomisk grunnlag for å bruke alle disse hjemlene.

De fleste ansatte har spesialisert kompetanse. Det er ansatt: ergoterapeut, fysioterapeuter, klinisk ernæringsfysiolog, leger, logoped, psykologer , sekretærer, spesialpedagoger, barnevernspedagog , sosionomer, sykepleier og vernepleiere.

Til seksjonen er knyttet Gartnerveien habiliteringsenhet med fire fagstillinger.

Barnehabiliteringstjenesten skal dekke en befolkningsgruppe på 127 500 i alderen 0 – 18 år i 22 kommuner inndelt i 4 "Allklinikkområder".

Arbeidet mot kommunene er organisert i tre tverrfaglige team;

• Romeriksteam for de 6 kommunene på øvre Romerike + 3 kom. på nedre Romerike
• Vestteam for kommunene Asker og Bærum + 1 kommune fra Nedre Romerike, Folloteam for de 6 Follokommunene + 3 kommuner for Nedre Romerike.
• Sykepleier og ernæringsfysiolog, logoped og ergoterapeut er felles for alle team.

Seksjonen har klinikker og fordypningsgrupper på tvers av teamvirksomheten som eksempelvis; ortopedklinikk, botox-klinikk, sitteklinikk, spise- og ernæringsteam.

Barn og unge med motorisk uro/ADHD blir ikke definert som målgruppe for Seksjon for Barnehabilitering. Pasientene blir avvist – og henvist til barne- og ungdomspsykiatrien.

Den telefoniske verifikasjonsrunden til kommunene var entydig i at kommunene fikk adekvat hjelp, innen rimelig tid til alle målgrupper med en unntagelse; motorisk urolige barn og unge med ADHD og lignende tilstander.

Seksjonen har midlertidige lokaler i brakkerigg ved sykehusets inngangsparti.

Seksjonen har egen kurskatalog som inneholder 10 forskjellige kurs for 2003, samt at henvendelser fra kommunene om undervisning følges opp så langt som det er mulig.

En sammenligning av antall stillinger i forhold til befolkningsgruppen 0 – 18 år i fylkene innenfor Helseregion Øst viser store forskjeller. Når vi ser bort fra tallene for Oslo, som ikke er sammenlignbare fordi Oslo har 3 institusjoner som utreder og behandler barn/unge med disse diagnosene og som "kommer i tillegg til" de ansatte i habiliteringstjenesten på Ullevål sykehus, forholder ansatte i Habiliteringstjenesten i Akershus seg til nesten dobbelt så mange barn/unge som habiliteringstjenesten i Hedmark og ca 1/4 flere enn i Oppland og Østfold.

Tallene i () viser de besatte stillingene og dermed det faktiske forhold mellom ansatte og befolkningsgruppen.

Oversikt over stillingshjemler og befolkning 0 – 18 år i fylkene i Helseregion Øst juni 2003

Fylke	Antall stillingshjemler	Befolkningsstørrelse 0-18år	Antall 0-18 år per stilling i opptaksområdet
Akershus *	31 (besatt 26,5)	127500	4112 (4811)
Hedmark	17	43000	2530
Oppland	14 ( besatt 12,9)	42370	3026 (3284)
Østfold	21,15 (besatt 19,15)	60472	2859 (3157)
Oslo **	15 (besatt 14)	122106	8140 (8721)

* Akershus har også 4 fagstillinger tilknyttet Gartnerveien

** Dette er for habiliteringen på Ullevål. Til dette kommer ansatte ved Nordre Åsen, Kapellveien og Blaker behandlingsenheter for autist- og multifunksjonshemmede barn. Tallene for personaltettheten der kjennes ikke.

Om de øvrige fylker har behandlingsenheter i tillegg til habiliteringstjenestene kjennes ikke.

• Årsmelding 2002
• Prosedyreperm for ansatte i barnehabiliteringen
• Systemhåndbok - innholdsfortegnelse med enkelte prosedyrer
• Oversikt over ansatte og sammensetning av team
• Kurs- og undervisningskatalog 2003
• Informasjonsbrosjyre til foreldre og samarbeidspartnere

Korrespondanse mellom virksomheten og Helsetilsynet i Akershus:

• Varsel om tilsyn – anmodning om å få oppnevnt en kontaktperson 10.03.03
• Telefonhenvendelser om kontaktperson
• Anmodning om underlagsmateriale 06.02.03
• Sending av anmodede dokumenter fra Ahus 07.05.03
• Telefonhenvendelser om tider og lokale
• Program for dagen med timeavtaler for intervju fax og brev 21.05.03

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 10.03.03

Formøte ble ikke avholdt

Åpningsmøte ble avholdt 27.05.03

Intervjuer

10 personer ble intervjuet – en av dem per telefon påfølgende morgen grunnet sykdom intervjudagen.

Verifikasjoner

Følgende verifikasjoner ble gjennomført.

• Utskrift av ventelisten
• Siste oversikt over de som venter på vurdering
• Siste oversikt over de som venter på utredning/vurdering/behandling
• Siste 5 journaler med epikriser
• Siste 4 journaler med epikriser i Kap 6A-saker
• 5 ferdige individuelle planer
• Mal for arbeidet med individuelle planer
• Kompetanseplan for seksjonen
• Dokumentasjon vedrørende evaluering/forbedring av tjenesteneStrukturerte samtaler med leder for (re)habiliteringstjenesten i 2 kommuner i hver region

Sluttmøte ble avholdt 27. mai 2003

Område 1:
Har Barnehabiliteringen planlagt, organisert og styrt sine tjenester slik at barn og unge med funksjonshemning og kronisk sykdom blir vurdert med tilbakemeldinger til henvisende instans?

Informantene er samstemte på at henvisninger registreres umiddelbart, vurderes ukentlig i inntaksteamet, hvoretter resultatet, inklusive garantitid, registreres. Vurdering gjøres uten innkalling av pasient/pårørende. Mangelfulle søknader returneres.

De intervjuede mener 4-ukersfristen overholdes.

Tilbakemelding til pasient/pårørende og henvisende instans gjøres dagen etter inntaksmøtet. Det er i gjennomsnitt 6 henvisninger per uke.

Ved direkte henvendelse (skjer meget sjelden) opplyses det at samtale gis raskt.

Det ble ikke funnet avvik eller påpekt merknader på dette området.

Område 2:
Har Barnehabiliteringen planlagt, organisert og styrt sine tjenester til barn og unge med funksjonshemning/kronisk sykdom slik at pasientene gis rett prioritering?

Ledelsen mener de stort sett dekker behovet for utredning/vurdering/behandling.

Barnehabiliteringens målgrupper er utgangspunkt for prioritering: 0-18 år med sammensatte og langvarige funksjonshemninger med hovedvekt på nevrologiske sykdommer/skader (nærmere 30 diagnosegrupper). Innenfor dette prioriteres barn med alvorlige spise-/ernæringsforstyrrelser, henvendelser med utgangspunkt i Lov om sosiale tjenester kap. 6A og alvorlige tilstander med tilbakegang i utviklingen. Seksjonslegen er formelt ansvarlig for inntak og prioriteringer, men behandler alle henvisninger i samarbeide med en tverrfaglig sammensatt inntaksgruppe. Det er ikke skriftlige prioriteringskriterier.

I 2002 ble en eller to pasienter avvist på grunn av kapasitetsmangel i forbindelse med at 2,5 stilling ble inndratt p.g.a. innsparinger ved sykehuset. Ca 1% av barnebefolkningen fikk tjenester fra Seksjon for Barnehabilitering i 2001. Ledelsen vurderer at ca 2% av barnebefolkningen har funksjonshemning og at ca halvparten av dem trenger hjelp fra spesialiserte tjenester.

I informasjonsbrosjyren står det at "Vi har et særlig ansvar for barn som er funksjonshemmet som følge av skade/forstyrrelse i sentralnervesystemet, og der det er behov for tverrfaglig bistand." I Helse- og sosialdirektøren i Akershus` utredning "Omorganisering av habiliteringstjenesten" oktober 1994, som danner grunnlag for etablering av den nåværende habiliteringstjeneste i fylket, står det under punkt 1.3.3 Målgruppene:

"Målgruppene for habiliteringstjenesten er personer som har store/komplekse sykdommer eller funksjonshemninger som krever sammensatte tiltak som må settes inn over flere år, ofte i et livsløpsperspektiv.

Habilitering er aktuelt for:

• barn og voksne med medfødte misdannelser/skader, herunder hjerneskader
• barn og voksne med omfattende kommunikasjons- og språkforstyrrelser
• pasienter med alvorlige skader etter sykdom og ulykker
• personer med vanskelig kontrollerbar atferd"

Alle vi intervjuet, anga ventetiden for de som ble prioritert som målgruppe til 1 – 6 måneder.

Verifikasjon gjennom ventelisteutskrift oppgir ikke registreringsdato, kun siste dato den enkelte søknad må være behandlet for å holde seg innenfor henholdsvis 1 og 6 måneders-fristene i henhold til sykehusets registreringssystem og rutiner. På den listen vi fikk, var det ikke gitt innbyrdes prioritering.

De vi spurte, opplyste at det kommuniseres med behandler/familie i ventetiden.

Merknad 1

Seksjonen mangler skriftlige prioriteringskriterier. Det innebærer mulighet for feilprioritering - som ikke kan kontrolleres.

De som trenger hjelp fra Barnehabiliteringstjenesten får ikke innsikt i prioriteringspraksis.

Merknaden baseres på at det ble klart sagt under intervjuene at prioriteringskriteriene var omforent innen seksjonen, men ikke nedskrevet - og at seksjonen forholder seg til de henvendelsene som kommer, men at det ikke, så langt vi er kjent med, er undersøkt om de de faktisk får henvendelser om, er hele den populasjonen som har krav på/nytte av tjenestene.

Det vises til merknad under område 6.

Område 3:
Har Barnehabiliteringen planlagt, organisert og styrt sine tjenester til barn og unge med funksjonshemning/kronisk sykdom slik at det utarbeides individuelle planer?

Det kommer frem i intervjuene at et stort antall pasienter innen barnehabiliteringstjenesten trenger/har rett på individuell plan, men at "ikke så mange faktisk har det". Seksjonen har ikke utarbeidet egne prosedyrer/har ikke rutiner for hvordan pasientene skal sikres individuelle planer. Kun fire av de vi intervjuet mente Barnehabiliteringstjenesten tok initiativ og tilbød kommunene hjelp til å starte planarbeid. Verifikasjon fra telefonintervju med kommunene viste imidlertid at kommunene var fornøyd med den hjelp og veiledning de fikk av Seksjon for Barnehabilitering i det å lage individuelle planer.

Behandlerne hadde hatt opplæring om individuelle planer, men i de journalene vi undersøkte som verifikasjon, var det intet som antydet at Barnehabiliteringstjenesten hadde tatt initiativ til at disse pasientene skulle få individuelle planer. Vi ba spesielt om å få eksempler på individuelle planer dersom de fremlagte journaler ikke hadde slik plan. De 5 ekstra planene vifikk oss fremlagt var alle kommunale planer initiert fra barnas nære hjelpere. Det fremkom intet om spesialisttjenestene i disse planene.

Merknad 2

Tilsynet viste uklarhet blant de ansatte angående seksjonens arbeid med å sikre/initiere individuelle planer og i det å veilede kommunene angående individuelle planer. Seksjonen har et forbedringspotensiale på dette området. Individuelle planer skal sikre at barn og unge som trenger langvarige, koordinerte tjenester får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tilbud og at de får tildelt de tjenester de har krav på jfr. Pasientrettighetsloven §2-5, Spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 og Lov om psykisk helsevern § 4-1 og Tilsynsloven § 3.

Område 4:
Har habiliteringstjenesten planlagt, organisert og styrt sine tjenester slik at kommunehelsetjenesten gis veiledning?

Informantene svarer at knappe ressurser går ut over oppfølging av de enkelte barn og unge og generell veiledning til kommunene, men foreldrene får alltid informasjon/veiledning.

Alle informanter viser til de organiserte kursene som Barnehabiliteringstjenesten holder for foreldre og ansatte i kommunene.

De ansatte i kommunene som fikk spørsmål om veiledning i verifikasjonsrunden, svarte at de som fikk være med på det systematiske veiledningsopplegget seksjonen holder, er meget fornøyd med det.

Henvendelser fra kommunalt ansatte og foreldre blir daglig besvart. Kontoret tar imot telefonhenvendelser og setter telefonen over til den fagpersonen det spørres etter, alternativt til en annen som kan svare. Hvis ingen er tilgjengelig, sendes e-postbeskjed til den som er mest aktuell for å svare. Vi får opplyst at henvendelsene blir løpende besvart. Er henvendelsen av en slik art at den bør dokumenteres, blir den registrert i habiliteringstjenestens datasystem.

Verifikasjon ved spørsmål til enkelte kommuner v/rehabiliteringskoordinator/ansvarlig for Kap 6A-vedtak, viser at kommunene er fornøyd med den veiledningen de får med ett unntak – barn/unge "med uro/ADHD" og autisme.

Det er ikke gitt avvik eller bemerkninger på dette området, men det vises til merknad under område 6.

Område 5:
Om Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten er implementert i virksomheten

Barnehabiliteringstjenestens kjerneoppgaver er beskrevet i årsberetning for 2002 – målene i virksomhetsplan 2002.

De som kontakter barnehabiliteringstjenesten, eller blir henvist dit, får tjenester dersom de er innen målgruppen og ledelsen vurderer at de trenger habiliteringstjenestens hjelp. Det er ikke foretatt undersøkelse eller gjort spesiell vurdering om de som får tjenester, faktisk er de som trenger tjenestene mest.

I seksjonen har seksjonsoverlegen det faglige og administrative ansvaret med sjefspsykolog som nestleder. Ledelsen samarbeider fortløpende om ledelsesoppgaver. De to lederne uttaler begge at fordeling av lederansvar er uproblematisk.

Veiledningsplikten - ut over kursvirksomhet – gjennomføres rundt enkeltsaker. Vi får opplyst at det skjer mindre veiledning på systemnivå, som f.eks. å få kommunene bedre i gang med arbeidet med individuelle planer.

Ledere og ansatte mener kompetansen blant medarbeiderne er høy, men at lav grunnbemanning setter grenser for veiledning og også for lengre tids oppfølging av foreldre og barn.

Når det gjelder autister, særlig autister uten psykisk utviklingshemming, mener både ledere og øvrige medarbeidere at kompetansen er for lav og kapasiteten for liten.

Vi så ikke noe eksempel på evaluering av mål eller tjenester, men det ble antydet at plandagene også kunne benyttes til evaluering. Det var foreløpig ikke samlet/systematisert tilbakemelding fra brukere/foreldre eller kommuner til bruk i utvikling av tjenestene.

Det er ikke gjennomført risikoanalyser, men ledelsen hevder at rutiner blir fortløpende revidert for å hindre feil og unødvendig ventetid.

Seksjonen følger sykehusets rutiner for håndtering av avvik. Kun en av de ansatte vi snakket med kjente til at det var et system for avvikshåndtering – mente det ble brukt av legen i forhold til botoxbehandling ved uregelmessigheter.

Vi så ikke noe eksempel på avviksskjema.

Seksjonen har plandager to ganger per år, der alle ansatte kan delta.

8 ganger per år er det "Fagråd" med en representant for de store fagområdene.

Hver 14. dag har hver faggruppe avsatt tid til fagdiskusjoner.

Avsatte midler til kurs og faglig utvikling er svært begrenset, men fordeles relativt jevnt på de ansatte.

Ingen av våre informanter kjente til at det ble drevet forskning eller utviklingsarbeid ved barnehabiliteringsseksjonen.

Avvik 1

Virksomheten oppfyller ikke alle krav fastsatt i Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjensten

• Seksjonen mangler mål for forbedringsarbeid
• Seksjonen har ikke systematisk gjort bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende for å bedre tjenesten
• Seksjonen har ikke skaffet oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt og mangelfull tjeneste
• System for avvikshåndtering er ikke kjent i seksjonen slik at eventuelle avvik kan brukes i forbedringsarbeid
• Innenfor Kap. 6A Lov om sosiale tjenester og i forhold til autister uten psykisk utviklingshemning har seksjonen ikke sørget for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter. Det vises til område 7.

Avviket innebærer en risiko for at barn og unge ikke får den kvalitet på spesialiserte tjenester som de har krav på.

Avviket baserer seg på følgende observasjoner:

• Det kunne ikke legges frem brukerundersøkelser eller systematiske nedtegnelser fra samtaler som kunne brukes til å forbedre eksisterende praksis/tjenester – og heller ikke målsetning for forbedringsarbeid.
• Det kunne ikke fremlegges analyser/systematisk oversikt eller risikoanalyser over prosesser eller aktiviteter der det kunne være fare for svikt eller brudd på regelverk.
• En av de 6 ansatte vi spurte om dette, kjente til at sykehuset har et system for avvikshåndtering.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten § 4 a, c, e, f, g og h.

Område 6:
Kontinuitet og samhandling i tjenestene

Ved avslag om tjenester blir det gitt anbefalinger om aktuelle utredninger/oppfølginger for det spesielle barnet.

Referat fra tverrfaglig utredning ved seksjon for habilitering viser at pasientene får en tverrfaglig utredning slik intervjuobjektene hevder.

Organisering i regionale team letter kommunikasjon med samarbeidspartnerne i kommunene og bruk av spesielle klinikker på tvers av teamene medvirker til øket intern samhandling i seksjonen.

Det er fast samarbeid med barneavdelingen, legene deltar på morgenmøtene og andre fagpersoner på ukentlige samarbeidsmøter. Barn som tas opp ved disse møtene kan få innsats fra seksjonen mens de ligger inne i avdelingen. Mellom barnehabiliteringstjenesten og voksenhabiliteringstjenesten er det skriftlige prosedyrer ved overføring.

Samarbeid mellom barnehabiliteringstjenesten og barne- og ungdomspsykiatrien har vært problematisk – med uavklarte grenseflater for flere grupper.

Etter initiativ fra Helse- og sosialdirektøren i Akershus ble det høsten 2001 nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Barne- og ungdomspsykiatrien og Barnehabiliteringstjenesten. Rapporten ble avgitt i oktober 2002, men den endelige konklusjon er ikke trukket ved tilsynsdato.

Overfor andre pasienter som blir avvist av barnehabiliteringstjenesten grunnet psykiske problem, er samarbeid med BUP Lillestrømsklinikken uproblematisk i følge våre informanter.

Samarbeid med kommunene vurderes av informantene som godt – det er ingen spesiell samarbeidsavtale.

Merknad 3

Uavklarte grenseflater mellom spesialisthelsetjenester kan føre til at barn og unge ikke får de tjenestene de har krav på, eller at du må vente unødig lenge for å få hjelp. Revisjonsteamet har merket seg at den nedsatte gruppen har avgitt rapport – at det opplyses at ledelsen på A-hus HF har tatt tak i problemet - og regner derfor med at helseforetaket kommer til en konklusjon som vil hindre at noen "glipper ut av systemet" med det aller første. Siden endringsarbeidet er i gang og i ferd med å løses, er det gitt merknad og ikke avvik.

Område 7:
Hvordan ivaretar regionalt helseforetak sin plikt til å sørge for at spesialisthelsetjenesten har den kompetansen og bemanningen som er nødvendig for å yte forsvarlig bistand til kommunene ved vedtak etter Lov om sosiale tjenester Kap. 6A?

I intervjuene fremkom det bl.a. at det ikke er noen systematisk opplæring av nyansatte i forhold til Kap. 6A. Videre fremkom det at virksomheten er kraftig underbemannet. Man setter også spørsmålstegn ved det faglige ansvaret i at vernepleier reiser ut alene.

Seksjonsledelsen opplyser, imidlertid, at alle ansatte har hatt tilbud om deltagelse på kurs i regi av Fylkesmannen den gang Lov om sosiale tjenester Kap. 6A ble iverksatt og alle på seksjonen har fått informasjon om lovens innhold.

Avvik 2:

Regionalt helseforetak ivaretar ikke sin plikt til å sørge for at spesialisthelsetjenesten har den kompetansen og bemanningen som er nødvendig for å yte forsvarlig bistand til kommunene ved vedtak etter Kap. 6A i Sosialtjenesteloven.

Dette innebærer at barn og unge med alvorlig utagering/selvskading ikke får den spesialiserte hjelpen de har krav på.

Avviket baserer seg på følgende observasjoner:

Opplysninger gitt i intervjuer, se ovenfor.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

§ 6A-12, forskrift til Kap. 6A § 5-3 Lov om sosiale tjenester, Forskrift om internkontroll § 4 bokstav f og g.

Område 8:
Hvordan ivaretar barnehabiliteringstjenesten sin plikt til å bistå kommunen når den trenger det til utforming av gjennomføring av tiltak etter Kap. 6A?

Informantene oppgir at det er 1 vernepleier i hvert av de 3 teamene. Disse 3, sammen med sjefpsykologen, ivaretar oppfølgingen av Kap. 6A. Vernepleier er mye ute i kommunene, og jobber oftest på egen hånd. De føler at de har for liten kompetanse og kapasitet når det gjelder deler av denne problematikken, som jo er meget krevende. Det dreier seg spesielt om barn med kraftig utagering/selvskading. Det forekommer at det etterspørres kompetanse som de mener de ikke har. Det er ingen rutine på å trekke inn eksterne veiledere når det blir etterspurt. Flere informanter sier at de har altfor få stillinger til å kunne yte forsvarlig bistand til kommunene etter Kap. 6A. Det er også deres oppfatning at flere Kap. 6A-saker burde vært henvist til dem fra kommunene, men at de selv i liten grad har kapasitet til å ta fatt i dette.

Verifikasjon gjennom telefonsamtaler med kommunerepresentanter indikerte, imidlertid, at kommunene var relativt fornøyd med den hjelpen de fikk.

Avvik 3

Seksjon for Barnehabilitering har ikke nok bemanning og kompetanse til å kunne gi tilstrekkelig bistand til kommunene når de trenger hjelp til utforming og gjennomføring av tiltak etter Kap. 6A i Sosialtjenesteloven

Dette innebærer at barn og unge med alvorlig utagering/selvskading ikke får den spesialiserte hjelpen de har krav på.

Avviket baserer seg på følgende observasjoner:

Opplysninger gitt i intervjuer, se ovenfor.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

§ 6A – 6 i Lov om sosiale tjenester, Forskrift om internkontroll § 4 bokstav f og g.

Oversikt over hvilke personer fra virksomheten som var direkte involvert i revisjonen.

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Navn	Funksjon	Åpningsmøte	Intervju	Sluttmøte
Knut Risberg	Seksjonsoverlege	x	x	x
Kari Kvisle	Sjefpsykolog	x	x	x
Alvdis Roulund	Vernepleier - Vestteamet	x	x	x
Bente Haavet	Spesialpedagog – Romerikt.	x	x	x
Janne Line Østern	Vernepleier -Folloteamet	x	x	x
Rita Karlstad	Kontorleder	x	x	x
Jorun Longva	Fysioterapeut - Vestteamet	x	x	x
Gunvor Mobråten	Sosionom – Teamleder Follo	x	x	x
Bente Dørum	Direktør medisinsk avdeling	syk	Per telefon 28.05.03	x
Ingrid Strand	Klinisk ernæringsfysiolog Felles for alle team	x	x	x
Reidun Ravn	Sosionom	x
Arne Hågensen	Stedfortredende avd.overlege	x		x
Marit Edvardsen	Fysioterapeut – Romerikt.	x
Kirsten Stenby	Sosionom			x
Cathrine Christiansen	Psykologspesialist			x
Terje Jensen	Vernepleier			x
Berit Sunde	Fysioterapeut			x
Synnøve Aakvik Skår	Fysioterapeut			x
Roger Thoresen	Logopedvikar			x
Anne Karstensen	Overlegevikar			x

Fra Helsetilsynet i Akershus deltok:

• Ketil Kongelstad, assisterende fylkeslege
• Irja Anthi, Jurist,
• Ada Mathilde Aurdal, psykiatrirådgiver/ergoterapeut

Fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus deltok:

• Terje Hermansen Prosjektleder/ sosionom
• Grete Finstad, jurist
• Ada Mathilde Aurdal, psykiatrirådgiver/ergoterapeut