Januar 2003

INNHOLD

Sammendrag

Tilsynet med helsetjenesten til barn og unge med psykiske problemer, som fylkeslegen har gjennomført i 2002, er en del av fylkeslegens planlagte tilsynsoppgaver i 2002. I tillegg er tilsynet ledd i et felles tilsyn sammen med Statens helsetilsyn og landets øvrige fylkesleger.

I Oslo ble tilsynet gjennomført ved to enheter i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og i tre bydeler.

I tillegg til de temaer som ble tatt opp ved tilsynet i de enkelte virksomheter, ble fylkeslegen bedt om å vurdere samhandling mellom etater i kommunen/bydelen og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

Fylkeslegens vurderinger om samarbeid mellom etatene/nivåene bygger på opplysninger fra de tilsette enhetene ved BUP, helsetjenesten i de fire bydelene og svar på spørreskjema fra pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og barnevernstjenesten (BVT).

Tilsynene ble gjennomført av:

Magnar Kleppe, ass. fylkeslege (revisjonsleder)
Per Sætness, seniorrådgiver/psykiater (revisor)
Sverre Olav Kristianslund, ass. fylkeslege (revisor)
Randi Lilletvedt, jurist (revisor ved samtlige tilsyn med uttak av tilsynet ved BUP-Holmlia)
Vibeke Eggen, jurist (revisor ved tilsynet med BUP-Holmlia, ellers observatør)

Statens helsetilsyn og fylkeslegene er i lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2, første ledd, pålagt å føre tilsyn med all helsetjeneste og alt helsepersonell. Hvert år gjennomfører Statens helsetilsyn og fylkeslegene et eller flere felles tilsyn. Temaet for felles tilsyn i 2002 var "helsetjenesten til barn og unge med psykiske problemer". Tilsynet er gjennomført både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Fylkeslegen i Oslo gjennomførte i oktober 2002 tilsyn ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Holmlia med tilhørende Bydel Søndre Nordstrand, samt barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ( BUP) Tøyen med tilhørende Bydel Helsfyr-Sinsen og Bydel Grefsen-Kjelsås. Tilsynene ble gjennomført som systemrevisjon.

Temaene for tilsynet var:

A. Om kommunehelsetjenesten har planlagt, organisert og styrt sine helsetjenester slik at:

1. barn og unge med psykiske problemer får individuelle undersøkelser og oppfølgning
2. samarbeidet om barn og unge med psykiske problemer ivaretas
3. det utarbeides individuelle planer for barn og unge med psykiske problemer.

B. Om barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk har planlagt, organisert og styrt sine tjenester slik at:

1. barn og unge med psykiske problemer blir individuelt vurdert med tilbakemeldinger til henvisende instans
2. pasientene gis rett prioritering.
3. det utarbeides individuelle planer
4. kommunehelsetjenesten gis veileding.

Det er besluttet at det etter tilsynene skal utarbeides en felles rapport som omhandler samhandling mellom de ulike sektorene i bydelene og mellom kommune/bydel- og spesialisthelsetjeneste. Samhandlingsrapporten er basert på de tilsyn som er gjennomført overfor to enheter i BUP og de tre bydelene (inkl. svar fra PPT og BVT). For hvert av tilsynene er det utarbeidet rapporter som påpeker avvik. Det ble ikke gitt noen merknader ved disse tilsynene. De endelige rapportene vil etter hvert bli tilgjengelig på Statens helsetilsyn sin web-side – www.helsetilsynet.no. Samhandlingsrapporten må sees i sammenheng med disse rapportene. Annen nyttig informasjon om tilsyn, tilsynsmetodikk og regelverk finnes også på nevnte web-adresse.

I tillegg til den informasjon som fylkeslegen har fått gjennom tilsyn i helsetjenesten, inkl. tilsendt dokumentasjon, har fylkeslegen fått informasjon i forhold til samhandling fra Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og barnevernstjenesten (BVT) i bydelene.

a) Organisering i bydelene

Helsetjenesten til barn og unge (0-20 år) gis i stor grad gjennom helsestasjon og skolehelsetjenesten. Når barn og unge får psykiske problemer får de tilbud fra helsesøster, en del fra psykiatrisk sykepleier og fra fastlegene i bydelene. I tillegg har skole, PPT og BVT i bydelene store oppgaver i dette arbeidet. I de fleste bydelene er disse etatene organisert i adskilte enheter.

Spesialisthelsetjenesten til barn og unge med psykiske problemer, var frem til 01.01.03 i Oslo organisert i Barne- og ungdomspsykiatri Oslo HF. Fra og med 01.01.03 er dette foretaket blitt en del av Ullevål universitetssykehus HF. Beskrivelsen nedenfor tar utgangspunkt i den organisasjonsmodellen som gjaldt frem til siste årsskiftet.

I Oslo er det for dette området to klinikker. Ullevål universitetssykehus, BUP avd. og Ullevål universitetssykehus, akuttenhet for ungdom.

Oslo har 8 poliklinikker for barn og unge med psykiske problemer: Mentalhygienisk rådgivningskontor, Nic Waals Institutt, Nydalen senter BUP poliklinikk, Tøyen BUP poliklinikk, Furuset BUP poliklinikk, BUP poliklinikk Holmlia, Grorud BUP poliklinikk og Bogerud BUP poliklinikk.

Videre har Oslo tre behandlingshjem for barn og unge med psykiske problemer: Larkollen ungdomspsykiatriske behandlingshjem, Ambulant miljøterapi og Kringsjå barnepsykiatrisk døgnenhet.

Daginstitusjoner i Oslo er Nydalen senter BUP poliklinikk (BUP daginstitusjon Schwensens gate ble i våres del av Nydalen senter BUP poliklinikk) .

a) Bydel Søndre Nordstrand

Store deler av arbeidet med barn og unge med psykiske problemer blir utført ved helsestasjonen/skolehelsetjenesten. Barn og unge med psykiske problemer undersøkes ikke rutinemessig av lege før henvisning til BUP fra helsestasjon eller skolehelsetjenesten.

Fastlegen informeres ikke rutinemessig når helsestasjonen eller skolehelsetjenesten henviser barn og unge til spesialisthelsetjenesten.

Samarbeidet fungerer generelt godt internt i bydelen, se imidlertid avsnittet ovenfor. Samarbeidet kunne imidlertid vært bedre mellom helsestasjonen og barnevern i den enkelte sak. Barnevernets taushetsplikt oppleves i noen sammenhenger som et problem.

Bydelen utarbeider ikke individuelle planer til pasientene. De intervjuede er kjent med at individuelle planer skal utarbeides. Det ventes på undervisning om dette temaet.

BUP Holmlia har ansvar for å gi barne- og ungdomspsykiatrisk service til Bydel Søndre Nordstrand som har ca. 32 000 innbyggere. Antall innbyggere i bydelen som er mellom 0-17 år er 10 144.

BUP Holmlia har tilrettelagt arbeidet slik at helsepersonell kan ivareta sin veiledningsplikt etter spesialisthelsetjenesteloven § 6-3. BUP Holmlia samarbeider og veileder andre tjenesteytere, institusjoner og/eller etater ved å være tilgjengelige per telefon og gjennom deltagelse i møter rundt den enkelte pasient. Det gjennomføres også noen generelle møter med andre tjenesteytere/institusjoner. Det avholdes blant annet halvårlige møter med helsesøstrene. Helsestasjonen har i tillegg faste samarbeidsmøter med BUP-Holmlia 4 ganger pr.år.

Ved ordinær henvisning gis tilbakemelding om behandlingsstart eller ventetid innen 30 dager, evt. raskere. Øyeblikkelig hjelp situasjoner blir håndtert slik at pasienten innen kort tid, om nødvendig samme dag, får nødvendig helsehjelp.

Klinikken har ikke tatt i bruk individuell plan. Arbeidet med individuelle planer skal igangsettes. Det er nylig ansatt en spesialist i psykologi som bl.a. skal arbeide med å innføre ordningen med individuelle planer i poliklinikken.

Store deler av arbeidet med barn og unge med psykiske problemer blir utført ved helsestasjonen/skolehelsetjenesten. Barn og unge med psykiske problemer undersøkes ikke rutinemessig av lege før henvisning til BUP fra helsestasjon eller skolehelsetjenesten.

Fastlegen informeres ikke rutinemessig når helsestasjonen eller skolehelsetjenesten henviser barn og unge til spesialisthelsetjenesten.

Samarbeidet fungerer generelt godt internt i bydelen, se imidlertid avsnittet ovenfor. Helsesøster møter på tverrfaglige møter på skolene. Helsestasjonen har møter med barnevernet hver 4.-6. uke der saker drøftes anonymt.

Bydelen utarbeider ikke individuelle planer til pasientene. De intervjuede er kjent med at individuelle planer skal utarbeides. Det er p.t. ikke gjort noe for å få dette implementert i forhold til barn og unge med psykiske problemer.

Store deler av arbeidet med barn og unge med psykiske problemer blir utført ved helsestasjonen/skolehelsetjenesten. Barn og unge med psykiske problemer undersøkes ikke rutinemessig av lege før henvisning til BUP fra helsestasjon eller skolehelsetjenesten.

Fastlegen informeres ikke rutinemessig når helsestasjonen eller skolehelsetjenesten henviser barn og unge til spesialisthelsetjenesten.

Samarbeidet fungerer generelt godt internt i bydelen, se imidlertid avsnittet ovenfor.

Det utarbeides ikke individuelle planer. Det er p.t. ikke gjort noe for å få dette implementert i forhold til barn og unge med psykiske problemer.

BUP-Tøyen har ansvar for å gi barne- og ungdomspsykiatrisk service til Bydel Grefsen-Kjelsås, Bydel Helsfyr-Sinsen og Bydel Bjerke. Innbyggertallet i de tre bydelene poliklinikken dekker var pr. 01.01.01 61 686 innbyggere, hvorav ca. 11 500 var barn og ungdom i alderen 0-17 år.

BUP-Tøyen er organisert i to team som dekker hver sine geografiske områder. Team I har Bydel Bjerke som ansvarsområde, mens team II dekker Bydel Grefsen-Kjelsås og Bydel Helsfyr-Sinsen.

Klinikken gir veiledning der førstelinjen ber om dette, både i den enkelte sak og generelt. Det er lagt til rette for at helsepersonell kan yte den veiledning som kreves. En ansatt ved klinikken har telefonvakt hver dag. Oppgaven som telefonvakt sirkulerer blant de ansatte. Kommunikasjon tilbake til bydelene underveis i saken skjer hovedsakelig muntlig via telefon, med unntak av orienteringer til henvisende instans om ventetid eller avvisning av søknad.

Medarbeiderne ved poliklinikken deltar på møter med andre institusjoner og bydeler rundt enkelte pasienter. Samarbeidet mellom bydel og BUP-Tøyen fungerer generelt godt i den enkelte sak.

BUP-Tøyen setter ikke systematisk i gang utarbeidelse av individuelle planer for barn og unge som er under psykisk helsevern. De intervjuede var kjent med at individuelle planer skal utarbeides for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester, men ukjent med at dette skal utarbeides for alle pasienter som er under psykisk helsevern.

Samarbeid innad i helsestasjonstjenesten (helsesøstertjenesten og helsestasjonslegen) synes å være godt, men samarbeidet mellom helsestasjonslegen og primærlegen (når denne er en annen enn helsestasjonslegen) fungerte mindre bra – til dels ble det ikke gitt informasjon til fastlegen.

Samarbeidet i bydelene bærer preg av å være lite strukturert på det generelle plan. Imidlertid er det kultur for å bruke hverandres kompetanse og melde fra om problemer. Dette gjelder både i bydelen og i bydelens forhold til bruk av kompetanse fra spesialisthelsetjenesten. Samarbeidet i enkeltsaker er vel fungerende både innad i bydelen og mellom bydelen og spesialisthelsetjenesten.

Verktøyet "Individuell plan", som skal sikre samarbeid der hvor en bruker har rett til slik plan, var ikke tatt i bruk. Ansvarsgrupper rundt enkeltpersoner var i noen tilfeller etablert.