Brev
Fra: Helsetilsynet
Til: Ullevål universitetssykehus HF
Dato: 24. september 2004
Vår ref: 04/399 I JKT/-	Deres ref:

Landsdekkende tilsyn med abortnemndene 2004 – Rapport fra dokumentverifikasjoner ved Ullevål universitetssykehus 13. september 2004

INNHOLD

Innledning
Omfang og gjennomføring
Lovkrav og funn
Konklusjon
Merknader

Innledning
Som ledd i Statens helsetilsyns landsdekkende tilsyn med sykehusenes abortnemnder i 2004 har Statens helsetilsyn foretatt en systematisk gjennomgang av saksdokumenter vedrørende nemndsbehandlinger i 2003 ved Ullevål universitetssykehus.

Gjennomgangen ble foretatt av rådgivere Kristina Totlandsdal og Hanne Knudsen 13. september 2004 ved sykehusets Kvinne/Barn divisjon – gynekologisk avdeling. Sosionom Eldbjørg Melseth var kontaktperson under tilsynet og redegjorde blant annet for den rutinemessige praksis for behandling av abortsøknader i nemnd. Rutinene var ikke nedfelt i skriftlige prosedyrer.

Lov om svangerskapsavbrudd med forskrift hjemler krav til saksbehandling i abortnemnd ved søknad om svangerskapsavbrudd etter utgangen av tolvte uke av svangerskapet. Vedtak treffes etter samråd med kvinnen i en abortnemnd sammensatt av to leger. Avslag i primærnemnd utløser automatisk klagerett til klagenemnd ved region sykehus. Spesifiserte prosessuelle regler gjengis i abortforskriften.

Målet med dokumentverifikasjonen har vært å vurdere hvorvidt regelverkskravene for nemndbehandling, både i primær- og klagenemnd var oppfylt.

Dokumentgranskingen har omfattet saksdokumentene relatert til behandling av søknader om svangerskapsavbrudd etter utgangen av 12. svangerskapsuke på grunn av kvinnens helse, sosialmedisinske årsaker og kombinasjoner av disse grunner (jf abortloven § 2 pkt a og b) i 2003. Alle saksdokumentene vedrørende saker som var behandlet i klagenemnd, saksdokumentene vedrørende vedtak om avslag i primærnemd, samt stikkprøver av innvilgede saker i primærnemnd ved en tilsvarende svangerskapsvarighet som i de avslåtte søknader, ble gjennomgått.

1. Krav til skriftlighet
Nemdas vedtak om å tillate eller nekte svangerskapsavbrudd skal være skriftlig grunngitt, jf. abortloven § 8, jf. forskriften § 6 fjerde ledd. Vedtaket skal være skriftlig og begrunnes samtidig med at det treffes.

Funn ved verifikasjon:

Kravet til skriftlige og begrunnede vedtak var oppfylt i de gjennomgåtte sakene.

2. Krav til underretningen
Kvinnen, eller den som handler på hennes vegne, skal underrettes om grunnen for vedtaket. Melding om vedtak om å nekte avbrudd og grunnene for det kan i særlige tilfelle gis muntlig, jf. abortloven § 8, jf. forskriftens § 6 fjerde og femte ledd: Ved innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal begrunnelsen gis ved henvisning til abortloven § 2 tredje ledd bokstav a), b), c), d) og/eller e).

Ved avslag skal begrunnelsen kort gjengi de faktiske forhold som har vært bestemmende for vedtaket. I den utstrekning det er nødvendig for å sette kvinnen i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen gjengi innholdet av de lovregler og den problemstilling vedtaket bygger på. Det skal opplyses om vedtaket var enstemmig. I tilfelle av dissens skal dissenterende begrunnelse gjengis.

Funn ved verifikasjon:

Kvinnene blir muntlig underrettet i nemnda om begrunnelsen for vedtaket, og får en standardisert skriftlig underretning med en generell formulering av begrunnelsen for vedtaket, både ved innvilgelse og avslag av søknaden. Ved vedtak om avslag blir kvinnen rutinemessig spurt om hun ønsker en spesifisert skriftlig begrunnelse. Kravet til underretningen var således oppfylt.

3.     Krav om samråd med kvinnen før vedtak
Vedtak om svangerskapsavbrudd treffes etter samråd med kvinnen av en nemnd bestående av to leger, jf. abortloven § 7 annet ledd.

Kvinnen skal gis anledning til å uttale seg til nemnda skriftlig eller muntlig. Hun har rett til å møte i nemnda med fullmektig eller annen person, jf. forskriften § 5 tredje ledd.

Funn ved verifikasjon:

I de fleste tilfeller forelå fyldig sosialrapport som bakgrunn for vedtaket, samt nemndas oppsummering av søkerens livssituasjon i pasientjournal. Alle kvinner i de undersøkte hadde møtt i nemnd. Alle abortsøkende får standard opplyst at de har anledning til å møte i nemnd med fullmektig eller annen person. Kravet om vedtak etter samråd med kvinnen var oppfylt

4.     Krav om hurtigst mulig behandlingstid
Saken skal behandles hurtigst mulig, forskriften § 5 første ledd. Vedtak skal treffes snarest mulig etter at saken er ferdig forberedt, jf. forskriften § 6.

Funn ved verifikasjon:

I de undersøkte sakene var gjennomsnittlig behandlingstid fra begjæring mottatt til nemndvedtak forelå tre dager. Kravet til hurtigst mulig behandling var oppfylt.

5.     Krav til klagebehandling
Ved avslag i primærnemnd skal underretningen også opplyse om reglene om automatisk klage etter abortloven § 8, jf. forskriften § 8, jf. forskriften § 7 tredje ledd.

Dersom primærnemnda avslår søknaden om svangerskapsavbrudd, skal nemnda sende vedtaket og sakens dokumenter til fylkesmannen i kvinnens hjemfylke. Hvis kvinnen ikke har trukket begjæringen tilbake innen 3 dager etter at hun ble underrettet om vedtaket, skal fylkesmannen i samråd med henne legge saken frem for en klagenemnd ved et regionsykehus til ny behandling, jf. forskriften § 8.

Klage på vedtak i primærnemnd behandles av klagenemnd ved regionsykehus. Klage på vedtak fattet av primærnemnd ved regionsykehus, behandles av klagenemnd ved annet regionsykehus, jf. forskriften § 3 tredje ledd.

Funn ved verifikasjon:

Nemnda ved Ullevål universitetssykehus benytter et standardisert informasjonsskriv om den automatiske klageordningen, som kvinnen får etter at vedtak om avslag i primærnemnd er fattet. I tillegg får kvinnen muntlig informasjon og rutinemessig oppfølging i de tre dager ankefristen løper. Abortnemnda ved Ullevål universitets sykehus har inngått en samarbeidsavtale med Fylkesmannen i Oslo/Akershus om å videreformidle kvinnens klage på primærnemndens vedtak direkte med ankeinstans (Rikshospitalet). Det følges faste rutiner for slik saksbehandling. Parallelt blir også saksdokumentene oversendt Fylkesmannen i Oslo/Akershus. Kravene til klagebehandling var oppfylt.

6.     Krav om å gi opplysninger om retten til dokumentinnsyn
I underretningen skal det videre opplyses om retten til å se sakens dokumenter etter forvaltningsloven § 18, jf. § 19, og at kvinnen kan gi ytterligere opplysninger om hun ønsker det, jf. forskriftens § 7 fjerde ledd.

Funn ved verifikasjon:

Det fremkom ikke i saksdokumentene at kvinnen eksplisitt fikk opplysninger om retten til innsyn i sakens dokumenter, men det ble opplyst om at kvinnen kunne gi ytterligere opplysninger dersom hun ønsket det i klagenemnda. Kvinnen fikk også alle dokumentene med seg til klagebehandlingen. Helsetilsynet finner at lovkravet om dokumentinnsyn var oppfylt, selv om opplysninger om dokumentinnsyn ikke fremgikk av Ullevål universitetssykehusets brev til kvinnen. Imidlertid får kvinnen i praksis alle dokumentene i saken utlevert.

7.     Krav om underretning ved innvilgelse
Ved innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal underretningen opplyse om innleggelsessted og dato, jf. forskriften § 7 siste ledd.

Funn ved verifikasjon:

Opplysning om innleggelsessted og dato avtales umiddelbart i forbindelse med nemndas vedtak om innvilgelse, dette blir påført det skriftlige vedtaket. Kravet til underretning av vedtak var oppfylt.

8.     Krav til opplysning av saken
Nemnda skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dersom det er av betydning for avgjørelsen, kan det innhentes rapport om kvinnens livsforhold. Opplysninger om kvinnens helse-, sosial- og trygdeforhold vil i regelen være underlagt taushetsplikt, og kan bare innhentes dersom kvinnen samtykker til det, jf. abortloven § 11 første ledd. Kvinnen må i tilfelle gjøres kjent med sin rett til å nekte innhenting av opplysninger, jf forskriften 5 annet ledd.

Mener nemnda at kvinnens uttalelse er nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst, skal saken som regel utsettes dersom de foreliggende opplysninger tilsier at begjæringen må avslås. Tilsier de foreliggende opplysninger at begjæringen blir innvilget, må nemnda ved sin vurdering veie hensynet til en rask avgjørelse mot hensynet til at avgjørelsen blir truffet på et mest mulig fullstendig grunnlag, jf. forskriften 5 tredje ledd.

Funn ved verifikasjon:

I de fleste sakene forelå aktuell sosialrapport som i tillegg til kvinnens muntlige redegjørelse i nemnda, dannet bakgrunn for nemndas vedtak. I dokumentasjonen fremkom ikke opplysninger om kvinnens særskilte samtykke var innhentet før nemnda fikk rapporten fra samtale med sosionom. Kravet til at sakene må være opplyst så godt som mulig før vedtak ble truffet var oppfylt.

9.     Fritak av samvittighetsgrunner
Leger som av samvittighetsgrunner er fritatt fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd etter § 15, kan ikke sitte i nemnda, jf. forskriften § 11. Helsepersonell som av samvittighetsgrunner er fritatt fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd etter § 15, kan ikke sitte i klagenemnda jf. forskriften § 12.

Funn ved verifikasjon:

Det er to navngitte leger og en navngitt operasjonssykepleier ved sykehuset som er fritatt fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd. Ingen av dem har sittet i abortnemnda. Kravet i abortforskriften § 11 var oppfylt.

10.  Nemndas sammensetning
Fylkesmannen oppnevner et tredje medlem som skal tiltre den nemnd som skal behandle klagen. Vedkommende bør fortrinnsvis være jurist. Medlemmene i klagenemnda må ikke ha behandlet begjæringen i primærnemnd.

I klagenemnda skal det minst være én kvinne, forskriften § 12.

Funn ved verifikasjon:

Nemndas sammensetning stemte overens med kravet etter abortforskrift § 12.

I klagenemnda er jurist oppnevnt som varamedlem.

Saksbehandling av søknader om svangerskapsavbrudd i abortnemnd ved Ullevål universitetssykehus skjer på en styrt og planlagt måte. Dokumentverifikasjonen av abortsøknader behandlet i nemnd ved Ullevål universitetssykehus i 2003 viste ikke avvik fra abortlovens krav og intensjon.

Sykehusets praktiske rutiner ved behandling av søknader om nemndbehandling som Helsetilsynet ble orientert om av sosionom Eldbjørg Melseth bidrar til å sikre at den abortsøkendes rettigheter blir ivaretatt etter regelverkets intensjoner.

Det koordinerende ansvaret for arbeidet rundt behandling av abortsøknader er hovedsakelig tillagt sosionom ved gynekologisk avdeling og det følges faste rutiner som er godt innarbeidet. Rutinene er imidlertid ikke skriftliggjort. Helsetilsynet bemerker at dette forholdet kan gjøre behandlingssystemet sårbart. Det anbefales derfor at samtlige rutiner for behandling av abortsøknader skriftliggjøres som prosedyrer.

Meldeskjemaet for gjennomført nemndbehandling og utført svangerskapsavbrudd

(IK 1140 B), som utgjør en del av saksdokumentene, viste i en del tilfeller mangelfull utfylling av meldepliktige grunnlagsdata for abortstatistikken. (Jf abortforskriften § 19 og 20). Det gjaldt særlig følgende opplysninger som helt eller delvis manglet på meldeskjemaet: Begrunnelse for vedtak, avkryssing for utført svangerskapsavbrudd svangerskapets varighet, og angivelse av avbruddsmetode. Sykehuset bør legge til rette for at kvalitetssikringen av skjemautfyllingen ivaretar at alle meldepliktige data på skjemaet føres.

Med hilsen