Dato: 30. september 2004

Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet følgende områder:

• Plikt til å yte nødvendig helsehjelp og til å foreta nødvendige helseundersøkelser før det er tildelt fastlege
• Tuberkulosekontroll
• Miljørettet helsevern i asylmottak

Ved dette tilsynet ble det gjort funn som ga grunnlag for å konstatere ett avvik:

Det er ikke foretatt formell delegasjon av myndighet til å foreta tilsyn med det miljørettede helsevern, og til å fatte vedtak i denne forbindelse, vedrørende forholdene i asylmottak til kommuneoverlegen / ledende helsesøster.

Det ble også gjort funn som ga grunnlag for å påpeke tre merknader:

1) Det er behov for å få etablert et system som bidrar til å sikre at det blir dokumentert hvilken informasjon som faktisk er gitt, tidspunktet for dette, samt av hvem.

2) Det er ikke utarbeidet entydige retningslinjer for når medisinskfaglige vurderinger av tuberkulosestatus skal foretas av lege. Heller ikke foreligger det retningslinjer for når det skal henvises til spesialisthelsetjenesten.

3) Det foreligger ikke et system som kan bidra til å sikre at det blir dokumentert hvor opplysningene om tuberkulosestatus stammer fra, dato for innføring, samt hvem som har foretatt føringen.

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon i Hol kommune i perioden 01.07.04 (varsel ble sendt kommunen v/rådmannen) - 13. og 14.09.04 (tilsynsbesøk ble gjennomført). Revisjonen inngår som en del av den planlagte tilsynsvirksomhet som Helsetilsynet i Buskerud gjennomfører i inneværende år.

Dette tilsynet er en del av det landsomfattende tilsynet som landets helsetilsyn (etter oppdrag fra Statens helsetilsyn) skal gjennomføre med deler av helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente i 2004. Oppdraget fra Statens helsetilsyn går ut på at det skal gjennomføres tilsyn med minst to kommuner i hvert fylke. Ett av tilsynene skal gjennomføres i en kommune som har asylmottak. Det andre skal gjennomføres i en kommune hvor det er bosatt flyktninger / familiegjenforente, fortrinnsvis en større bykommune. I Buskerud blir det ved dette landsomfattende tilsynet gjennomført tre tilsyn:

• Hol og Ål kommune, som begge har asylmottak. Disse to kommuner er de eneste med asylmottak i fylket. Transittmottak var unntatt fra dette landsomfattende tilsynet. I Buskerud er det ett transittmottak i Lier kommune.
• Drammen kommune, som ikke har asylmottak, men som har en rellativt stor gruppe av flyktninger og familiegjenforente (den største av fylkets fire bykommuner).

Formålet med systemrevisjoner er å vurdere hvorledes virksomheter ivaretar ulike myndighetskrav gjennom sin internkontroll. Revisjonene omfatter i første rekke undersøkelse om:

• aktiviteter utføres som beskrevet og uttalt
• virksomhetene driver sin virksomhet innenfor de rammer som myndighetene har satt.

En systemrevisjon gjennomføres ved gjennomgang av dokumenter, ved intervjuer og ved andre verifikasjoner. Verifikasjoner innebærer å undersøke om rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis, og om de fysiske forhold tilfredsstiller myndighetskravene (krav som fremgår av lov og/eller forskrift). Rapportene fra systemrevisjoner omhandler i første rekke avvik og merknader som er avdekket under revisjonen.

• Avvik defineres som mangel på oppfyllelse av myndighetenes krav.
• Merknad er forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynsmyndighetene (Helsetilsynet i Buskerud) mener det er et forbedringspotensial.

Hol kommune har (som øvrige av landets kommuner) rettslig plikt til å yte nødvendige helsehjelp til enhver som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, uavhengig av om disse personene har oppholdstillatelse og/eller norsk statsborgerskap eller ikke (jf kommunehelsetjenesteloven § 1-1 og retten til nødvendig helsehjelp i samme lov § 2-1 første ledd).

Hol statlig mottak for asylsøkere er etablert i kommunen. Virksomheten består av Vandrerhjemmet i Geilo som ved tilsynet hadde 50 beboere, og Kongshaugen i Hol som ved tilsynet hadde 77 beboere. Begge botilbud har mulighet for å motta flere beboere. Tilsynet var i første rekke avgrenset til helsetjenestetilbudet som gis til beboerne ved Kongshaugen mottak.

I kommunen er det imidlertid bosatt både asylsøkere, overføringsflyktninger, flyktninger som er bosatt fra asylmottak og familiegjenforente. Opplysninger om tilbudet til andre enn asylsøkere ble derfor også innhentet.

Hol statlig mottak for asylsøkere, Kongshaugen, fikk ny eier i april/mai 2004. Driftsoperatørselskapet ved Kongshaugen og Vandrerhjemmet er LINK som har fire eiere. LINK hadde ved tilsynet driftsansvar for 7 mottak, fordelt på ulike steder i landet. Kongshaugen ble bygd som hotell i 1976. Etter eierskiftet har det pågått et omfattende arbeid med rehabilitering av bygningsmassen som ennå ikke er avsluttet. Ett til to beboerrom gjenstår å rehabilitere, det samme gjelder fellesarealer i bygningen.

De 77 beboerne som ved tilsynet befant seg ved Kongshaugen kom fra 13 nasjoner. Majoriteten var enslige menn. Åtte av beboerne var under 16 år, men ingen av disse var der uten foresatte. En av beboerne var mellom 16 og 18 år. Varigheten av et opphold ved Kongshaugen oppgis å variere fra 3 måneder til 1 ½ år.

Hol kommune har opprettet et eget asylsøkerteam som er tillagt hovedansvaret for helsetjenestetilbudet til asylsøkere. Teamet er organisert under helsestasjonen v/ledende helsesøster og består av helsesøster/koordinator (100% stilling), lege (10%) og sosionom/barnevernsarbeider (40%). Helsesøster/koordinator bistår også ved tilbud til flyktninger og familiegjenforente

Asylsøkerteamet forutsettes å ha et nært samarbeid med Avdeling behandling (de to legekontorene i kommunen), Faggruppe psykisk helsevern og kommunens flyktningekonsulent. De to sistnevnte enheter er organisatorisk lagt inn under sosialtjenesten. Det fremkom under tilsynet at det kan være behov for nærmere avklaring av oppgaver og samarbeid mellom de tre nevnte instanser.

Det ble ikke gjort observasjoner som ga grunnlag for å hevde at personellet som ivaretar helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente ikke innehar nødvendige faglige kvalifikasjoner. Det er gitt tilbud om og er gjennomført en rekke kurs / opplæringstilbud.

Hol kommune har samarbeidsavtaler med Ål kommune i bl.a helse- og sosialtjenestesaker, og kommunene har felles kommuneoverlege og helse- og sosialsjef. En rekke prosedyrer m.v som omhandler helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente er tilnærmet like i de to kommunene.

Helsetjenesten i Hol, Ål, Gol, Hemsedal, Nes og Flå (Hallingdalsregionen) har tidligere utarbeidet et forslag til interkommunalt samarbeid (IKS) for fagfeltet miljørettet helsevern, som etter forslaget skulle samlokaliseres med Mattilsynet i et eget kompetansesenter. Dette forslaget er imidlertid blitt avvist ved politisk behandling. Kommunene arbeider nå med å få til en samarbeidsavtale med Gol som vertskommune, som skal administrere en interkommunal stilling innen miljørettet helsevern, der et kommunelegeforum vil foreslås å ha den faglige styringen. Ønsket er å få tilslutning til forslaget, samtidig som man får et samlet og oppdatert delegasjonsvedtak innen miljørettet helsevern, hvor både ansvar, arbeidsoppgaver og tilsyn i henhold til kommunehelsetjenesteloven blir avklart.

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning:

• Dokumenter oversendt ved kommunens ekspedisjon av 10.08.04 til Helsetilsynet i Buskerud (04/6448-2)
• Opplysninger og dokumentasjon oversent fra kommunen ved ekspedisjon av 12.08.04 til Helsetilsynet i Buskerud (04/6448-3)

Annen korrespondanse mellom virksomheten og Helsetilsynet i Buskerud:

• Helsetilsynets brev med varsel om tilsyn av 01.07.04
• Helsetilsynets brev med bl.a program for tilsynet av 23.08.04.
• Dokumentasjon fremlagt fra kommunen for gjennomsyn den 13.09.04.

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble sendt 01.07.04

Formøte ble ikke avholdt ved dette tilsynet.

Åpningsmøte ble avholdt 14.09.04.

Intervjuer

8 personer ble intervjuet.

Verifikasjoner

Følgende verifikasjoner ble gjennomført: Ny gjennomgang av dokumenter tilsendt før tilsynet, samt stikkprøver på 30 pasientjournaler.

Sluttmøte ble avholdt 14.09.04.

Område 1: Plikt til å yte nødvendig helsehjelp og til å foreta nødvendige helseundersøkelser før det er tildelt fastlege

Tilsynet skulle få avklart:

5.1.1 Om kommunen sørger for at asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente får informasjon om helsetjenesten snarest etter ankomst

Generell informasjon om bl.a norsk helsetjeneste og helsetjenestetilbudet i Norge / Hol gis bl.a av asylmottaket gjennom Informasjonsprogrammet som alle beboerne ved Kongshaugen asylmottak må gjennomgå. Informasjonsprogrammet har totalt 11 tema / samlinger, der norsk helsetjenestetilbud er ett av disse. Helsesøster/koordinator i asylsøkerteamet er inne sammen med asylmottaket på disse samlingene, hvor det også stiller tolk. Representant fra Faggruppe psykisk helsevern har deltatt på en av disse samlingene og gitt informasjon om hvilket tjenestetilbud som denne avdelingen/deltjenesten kan gi.

Helsesøster/koordinator har trefftid en fast dag i uken ved mottaket. Ut over dette stiller hun også ved mottaket ved behov for samtaler / annen oppfølging, bl.a når det kommer nye beboere ved mottaket.

Ved den første individuelle samtalen som helsesøster/koordinator har med nye beboere ved mottaket blir det gitt individuell, generell informasjon om norsk helsetjeneste og det helsetjenestetilbud som foreligger i kommunen. Samtalen finner sted senest 14 dager etter ankomst, oftest første uken. Hvor raskt samtalen finner sted er avhengig av hvor mange nye beboere som er kommet til mottaket. Utgangspunktet er at det skal være tolk til stede ved disse samtalene, normalt er dette som nevnt også tilfelle. Beboerne får i tillegg til muntlig informasjon også utdelt en informasjonsbrosjyre om norsk helsetjeneste på deres eget språk om den informasjon som er gitt. Dette informasjonsmateriellet er også oppslått i fellesarealer ved mottaket.

Informasjonsmateriell om ulike typer sykdommer og tiltak knyttet til disse blir også delt ut ved første samtale. Beboerne ved mottaket får da også utdelt en liste med telefonnummer til aktuelle instanser i helsetjenesten. I den første samtalen blir det normalt avtalt tidspunkt for påfølgende generell helseundersøkelse. Dette takker tilnærmet alle ja til. Av de stikkprøver på journaler som ble fremlagt ved tilsynet fremgikk det ikke hva slags informasjon som var gitt, på hvilket tidspunkt og av hvem.

Overføringsflyktninger, bosetningsflyktninger (fra mottak eller andre kommuner) og familiegjenforente får generell informasjon om ulike helsetjenestetilbud fra flyktningekonsulenten. Denne melder også fra til helsestasjonen om nyankomne flyktninger / familier. Det er forutsatt at meldingen blir fulgt opp med innkalling fra helsestasjonen, og at det i den forbindelse bl.a blir gitt ytterligere informasjon om helsetjenestetilbudet. Ved tilsynet ble det bekreftet at dette også skjer i praksis. Helsestasjonen har oftest samarbeid med helsesøster/koordinator i asylsøkerteamet i disse sakene.

Det fremkom gjennom tilsynet at det ikke er etablert et system som fullt ut sikrer at personer som flytter til kommunen fra land med høyendemisk forekomst av tuberkulose (uten å være flyktning / familiegjenforenet) får tilbud om informasjon om norsk helsetjeneste og tilbud om generell helseundersøkelse. I slike tilfeller kan det derfor se ut til at det heller ikke er etablert system som kan sikre at det blir foretatt avklaring av tuberkulosestatus innen 14 dager etter ankomst. Ansvaret for eventuelle systemmangler på dette området kan etter Helsetilsynet i Buskerud sin oppfatning ikke anses å tilligge de enkelte kommuner.

5.1.2 Om kommunen tilbyr individuelle samtaler med asylsøkere og flyktninger kort etter ankomst for å gi informasjon om helsetjenesten, og om det foretas en første vurdering av generell helsetilstand og behov for helsetjenester til disse grupper snarest mulig etter ankomst

Ved første samtale som helsesøster/koordinator har med nye beboere ved asylmottaket blir det, i tillegg til at det gis generell informasjon, avtalt at det skal settes av time for en påfølgende første vurdering av personenes helsetilstand. Ved første samtale avklares det også om helseopplysninger / helsekort fra transittmottaket er mottatt (jf opplysninger om tuberkulosestatus).

Det tilbys og foretas i praksis undersøkelse (screening) av alle som kommer til mottaket. Generell helseundersøkelse foretas av lege. Det er utarbeidet en sjekkliste for hvilke opplysninger som skal innhentes, hvilke prøver som skal tas m.v. Denne sjekklisten er i stor grad i samsvar med forslag til ”Skjema for helseundersøkelse for flyktninger og asylsøkere/egenmelding” som er utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet (se Veileder IS-1022, s 30 – 32). I stikkprøver på journaler som ble fremlagt (totalt 30) varierte det imidlertid hvorvidt disse sjekklistene var lagt inn i journalen, eller om de var fullstendig fylt ut. Det som var dokumentert var i det vesentligste hvilke prøver som var tatt. Vurderinger og funn ved de første samtaler var i liten grad dokumentert. Medisinskfaglige vurderinger fremkom imidlertid av eget journalnotat, oftest en tid etter ankomst.

Tilbud om generell helseundersøkelse til flyktninger og familiegjenforente som bosettes i kommunen tilbys gjennom helsestasjonen, og i blir praksis oftest gjennomført av helsesøster/koordinator fra asylsøkerteamet og en lege, før fastlege er tildelt.

5.1.3 Om kommunen sikrer flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente nødvendige forebyggende tiltak, individuelle undersøkelser og behandling i forhold til smittsom sykdom

Det forelå prøvesvar i alle fremlagte journaler som ga indikasjon for at prosedyre for oppfølging av tuberkulose og annen smittsom sykdom blir fulgt i praksis. Det fremgikk imidlertid ikke av fremlagt dokumentasjon at det er utarbeidet entydige retningslinjer for når medisinskfaglige vurderinger av tuberkulosestatus og andre funn skal foretas av lege, og når det skal henvises til spesialisthelsetjenesten. Det fremgikk heller ikke av journalene som ble fremlagt at slike vurderinger var foretatt, og av hvem. Imidlertid fremkom det ved tilsynet at det i praksis er tuberkuloseforskriftens retningslinjer som blir fulgt. Av stikkprøver på journaler eller fremlagte prosedyrer / andre dokumenter fremgikk imidlertid ikke dette entydig.

Tilsynet avdekket at det gis individuell veiledning og oppfølging ved påvist smittsom sykdom, både til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Videre avklares det om flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente har gjennomført vaksinasjonsprogram, og de får tilbud om dette ved behov.

5.1.4 Om kommunen sikrer gravide asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente tilbud om nødvendig helsehjelp i form av svangerskapskontroll i perioden før det er tildelt fastlege

Det opplyses, og fremgikk av fremlagte stikkprøver på journaler, at gravide kvinner ved asylmottaket gis nødvendig informasjon og oppfølging ved graviditet og etter fødsel. Når det gjelder flyktinger og familiegjenforente blir det sendt melding om disse til helsestasjonen fra flyktningekonsulenten, og gravide kvinner gis nødvendig tilbud gjennom helsestasjonen, i samarbeid med helsesøster/koordinator i asylsøkerteamet og jordmor. Tolk trekkes her, som i andre tilfeller, inn ved behov. Helsetjenesten synes å være bevisst at enkelte grupper av kvinner i denne populasjonen har behov og bakgrunn som kan kreve særskilt tilrettelegging.

5.1.5 Om kommunen sikrer asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente tilbud om nødvendig helsetjeneste ved psykisk sykdom

Det opplyses at asylsøkerteamet forutsettes å ha et tett og nært samarbeid med Faggruppe psykisk helsevern. Disse to instanser er imidlertid organisatorisk underlagt forskjellige avdelinger i kommunens helse- og sosialetat. Det fremkom at det synes å foreligge behov for nærmere avklaring av oppgavefordeling og samarbeid mellom Faggruppen for psykisk helse, flyktningekonsulenten og asylsøkerteamet.

Der det er mistanke om psykisk helseproblemer blir Faggruppe psykisk helsevern involvert og den enkelte person blir fulgt opp slik helsefaglige vurderinger tilsier.

Funn

På dette reviderte området ble det ikke gjort funn som ga grunnlag for å konstatere avvik. Det ble imidlertid gjort funn som ga grunnlag for å gi en merknad.

Merknad
Det er behov for å få etablert et system som bidrar til å sikre at det blir dokumentert hvilken informasjon som faktisk er gitt, tidspunktet for dette, samt av hvem.

Aktuelle myndighetskrav

Forvaltningsloven § 11 og kommunehelsetjenesteloven § 2-1 annet ledd, saml helsepersonelloven § 10 og pasientrettighetsloven § 3-5. Hva gjelder kommunes ansvar i denne forbindelse vises det til helsepersonelloven § 16 første ledd og kommunehelsetjenesteloven § 1-3a. Se også pasientjournalforskriften § 8 bokstav i.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Av stikkprøver på journaler som ble fremlagt ved tilsynet fremgikk det ikke hva slags informasjon som var gitt, på hvilket tidspunkt og av hvem.

Område 2: Tuberkulosekontroll

Tilsynet skulle få avklart:

5.2.1 Om kommunen sikrer at asylsøkere og flyktninger fra land med høy forekomst av tuberkulose får eller har fått tuberkuloseundersøkelse innen 14 dager etter ankomst til landet

Helsesøster/koordinator ved asylmottaket etterspør helsekort fra transittmottaket ved første kontakt med ny beboer, og fører disse opplysningene inn i journalen. Det er imidlertid ikke etablert system for å legge kopi av helsekortet i journalen. Heller ikke er det etablert system som kan sikre at det foretas dokumentasjon av hvor opplysningene om tuberkulosestatus stammer fra, dato for innføring, samt hvem som har foretatt innføring av opplysningene. Dokumentasjon for tuberkulosestatus blir etter det opplyste også etterlyst hos transittmottaket, dersom dokumentasjon for dette ikke er mottatt.

De fleste journaler inneholdt utskrift med opplysninger om resultat av tuberkulosekontroll i transittmottaket. I flere tilfeller så det imidlertid ut til at opplysningene fra transittmottaket var datert mottatt flere uker etter ankomst. Hvis dette beskriver den faktiske situasjon kan dette tolkes som om kommunen ikke har vært kjent med tuberkulosestatus innen 14 dagers fristen.

Alle stikkprøver på journaler som ble fremlagt omhandlet personer fra land med høy forekomst av tuberkulose. Undersøkelser vedrørende tuberkulosestatus skal som kjent som hovedregel vært foretatt i transittmottaket når personer søker asyl i Norge. Det forutsettes at kommunen, hvor asylmottaket ligger, får snarlig orientering om resultatet av undersøkelsen. Asylsøkerne forutsettes i tillegg å fremlegge helsekortet fra transittmottaket med opplysninger om tuberkulosestatus.

Det opplyses at det i den senere tid har vært godt system for å få avklart tuberkulosestatus i transittmottaket, og at man nå sjelden må etterspørre opplysninger.

Personer med midlertidig opphold i kommunen som har midlertidig oppholds- / arbeidstillatelse blir innkalt til tuberkulosekontroll av helsestasjonen, som samarbeider med representanter fra asylsøkerteamet ved behov. Det er et tilsvarende system for å få foretatt slik kartlegging av overføringsflyktninger / flyktninger som bosettes i kommunen. Etter det opplyste tas overføringsflyktninger og familiegjenforente med til røntgen torax av flyktningekonsulenten når de er på veg til kommunen etter at de ankommer landet.

Ved tilsynet ble det etter en samlet vurdering lagt til grunn at tuberkulosestatus i praksis blir kartlagt innen 14 dagers fristen (eventuelt så snart som mulig) selv om fremlagt dokumentasjon ikke var entydig med hensyn til dette.

5.2.2 Om kommunen sikrer at familiegjenforente fra land med høy forekomst av tuberkulose får gjennomført tuberkuloseundersøkelse snarest mulig etter bosetting i kommunen

Det er etablert system for at helsestasjon skal informeres ved bosetting. Denne instansen følger opp, i praksis i samarbeid med asylsøkerteamet. Det vises for øvrig til hva som fremgår avslutningsvis, nest siste avsnitt, i kapittel 5.2.1.

5.2.3 Om kommunehelsetjenesten har et system som sikrer at funnene ved tuberkuloseundersøkelsen til personer fra land med høy forekomst av tuberkulose vurderes, og at de følges opp med henvisning til spesialisthelsetjenesten der det er mistanke om tuberkulose

Det ble opplyst, både fra helsetjenesten og asylmottaket, at personer som må følges opp når det er gjort funn som gir grunn for dette blir fulgt opp i praksis. Journalene ga støtte for disse utsagn.

Funn

På dette reviderte området ble det ikke gjort funn som ga grunnlag for å konstatere avvik. Det ble imidlertid gjort funn som ga grunnlag for å gi to merknader.

Merknad 1
Det er ikke utarbeidet entydige retningslinjer for når medisinskfaglige vurderinger av tuberkulosestatus skal foretas av lege. Heller ikke foreligger det retningslinjer for når det skal henvises til spesialisthelsetjenesten.

Aktuelle myndighetskrav

Forsvarlighetskravet i kommunehelsetjenesteloven § 6-3 første ledd og formålsbestemmelsen i smittevernloven § 1-1, se også forskrift om internkontroll for sosial- og helsetjenesten § 4 bokstav d og g.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Det fremgikk ikke av journalene som ble fremlagt at det var foretatt selvstendige, konkrete vurderinger av tuberkulosestatus ved asylmottaket, når og av hvem.
• Det ble ikke fremlagt retningslinjer for når medisinskfaglige vurderinger av opplysninger om tuberkulosestatus skal foretas av lege, og når det skal henvises til spesialisthelsetjenesten.
• Det opplyses at tuberkuloseforskriftens retningslinjer legges til grunn for vurderingene, men internkontrollsystemet eller fremlagte journaler ga ikke entydig bekreftelse på dette.

Merknad 2
Det foreligger ikke et system som kan bidra til å sikre at det blir dokumentert hvor opplysningene om tuberkulosestatus stammer fra, dato for innføring, samt hvem som har foretatt føringen.

Aktuelle myndighetskrav

Dokumentasjonsplikten i helsepersonelloven § 40 og pasientjournalforskriften § 8, bl.a bokstav f og l (se også forskrift om internkontroll for sosial- og helsetjenesten § 4 bokstav g og helsepersonelloven § 16 første ledd, samt kommunehelsetjenesteloven § 1-3a)

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• I de fremlagte journaler var det ikke dokumentert hvor opplysningene om tuberkulosestatus stammer fra, når opplysningene var innført, og av hvem.

Område 3: Miljørettet helsevern i asylmottak

Tilsynet skulle få avklart:

5.3.1 Om kommunen ivaretar sitt tilsynsansvar med miljørettet helsevern i asylmottak

Hol kommune og helsetjenesten er kjent med at kommunen har rettslig plikt til å føre tilsyn med det miljørettede helsevern i asylmottak. Representanter for asylmottaket er kjent med det samme.

5.3.2 Om det er avklart hvem som har ansvaret og oppgaven med å føre tilsyn med miljørettet helsevern i asylmottak

Ved tilsynet ble det ikke fremlagt noe kommunalt delegasjonsvedtak som plasserte ansvaret for og oppgaven med å foreta tilsyn med det miljørettede helsevern i asylmottakene i Hol kommune. Det ble i tillegg opplyst at det faktisk ikke var foretatt noen formell avklaring på dette området. Det vises for øvrig i denne forbindelse til hva som fremgår avslutningsvis i kapittel 2 ovenfor.

I praksis gjennomfører kommuneoverlegen og ledende helsesøster dette tilsynet. Dette er kjent for de i helsetjenesten som det er aktuelt for, og for de ansvarlige ved Kongshaugen asylmottak. Det er utarbeidet skriftlig plan for tilsynet, og tilsyn gjennomføres vanligvis hvert halvår, i tillegg til løpende kontakt ved behov, ved særskilte meldinger m.v.

5.3.3 Om kommunen har sikret at henvendelser vedrørende miljørettet helsevern ved asylmottak blir formidlet til den / de som har tilsynsansvar

Det er kjent i de ulike etater / avdelinger i kommunen at meldinger og andre opplysninger (herunder klager) som omhandler forhold ved asylmottakene som innvirker eller som kan innvirke på helsen skal videreformidles / samles hos kommuneoverlegen.

Funn

På dette reviderte området ble det gjort funn som ga grunnlag for å konstatere ett avvik. Det ble ikke gjort funn som ga grunnlag for å gi merknader.

Avvik 1
Det er ikke foretatt formell delegasjon av myndighet til å foreta tilsyn med det miljørettede helsevern, og til å fatte vedtak i denne forbindelse, vedrørende forholdene i asylmottak til kommuneoverlegen / ledende helsesøster.

Avvik fra følgende myndighetskrav

Kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a, se § 4a-2 og § 4a-3. Oppgaven med å foreta tilsyn og fatte vedtak er formelt ikke blitt delegert. Myndigheten ligger derfor fortsatt hos kommunestyret. Det kan derfor stilles spørsmål ved om aktuelle saker vil bli forsvarlig utredet i administrasjonen, og om de eventuelt blir fremlagt for kommunestyret med spørsmål om vedtak etter kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a.

Avviket er basert på følgende observasjoner:

• Tilsyn foretas i praksis av kommuneoverlegen / ledende helsesøster, som må anses for å ha faglig kompetanse i slike saker.
• Delegasjon av myndighet til å foreta tilsyn, og til å fatte vedtak, i henhold til kommunehelsetjenesteloven § 4a-3 er imidlertid formelt ikke foretatt. Arbeid med å få dette brakt i orden pågår.

Oversikt over hvilke personer fra virksomheten som var direkte involvert i revisjonen.

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Fra Helsetilsynet i Buskerud deltok: seniorrådgiver (jurist/revisjonsleder) Ellisiv Hegna, fylkeslege (revisor) Morten Calmeyer og fylkessykepleier (revisor) Ole Bennie Jonhansen.