INNHOLD

Sammendrag
1. Innledning
2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold
3. Dokumentunderlag
4. Gjennomføring
5. Reviderte områder og funn
6. Deltakere ved tilsynet

Dato: 30. september 2004

Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet følgende områder:

• Plikt til å yte nødvendig helsehjelp og til å foreta nødvendige helseundersøkelser før det er tildelt fastlege
• Tuberkulosekontroll
• Miljørettet helsevern i asylmottak

Ved dette tilsynet ble det gjort funn som ga grunnlag for å konstatere to avvik:

1) Det er ikke etablert et system som sikrer at tuberkulosestatus for nyankomne flyktninger og asylsøkere er kjent for kommunen innen 14 dager.

2) Det er ikke foretatt en tydelig, formell delegasjon av myndighet til å foreta tilsyn med det miljørettede helsevern, og til å fatte vedtak i denne forbindelse, vedrørende forholdene i asylmottak til kommuneoverlegen / ledende helsesøster.

Det ble også gjort funn som ga grunnlag for å påpeke to merknader:

1) Det er behov for å få etablert et system som bidrar til å sikre at det blir dokumentert hvilken informasjon som faktisk er gitt, tidspunktet for dette, samt av hvem.

2) Det er ikke utarbeidet entydige retningslinjer for når medisinskfaglige vurderinger av tuberkulosestatus skal foretas av lege. Heller ikke foreligger det retningslinjer for når det skal henvises til spesialisthelsetjenesten.

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon i Ål kommune i perioden 01.07.04 (varsel ble sendt kommunen v/rådmannen) - 13. og 15.09.04 (tilsynsbesøk ble gjennomført) . Revisjonen inngår som en del av den planlagte tilsynsvirksomhet som Helsetilsynet i Buskerud gjennomfører i inneværende år.

Dette tilsynet er en del av det landsomfattende tilsynet som landets helsetilsyn (etter oppdrag fra Statens helsetilsyn) skal gjennomføre med deler av helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente i 2004. Oppdraget fra Statens helsetilsyn går ut på at det skal gjennomføres tilsyn med minst to kommuner i hvert fylke. Ett av tilsynene skal gjennomføres i en kommune som har asylmottak. Det andre skal gjennomføres i en kommune hvor det er bosatt flyktninger / familiegjenforente, fortrinnsvis en større bykommune. I Buskerud blir det ved dette landsomfattende tilsynet gjennomført tre tilsyn:

• Ål og Hol kommune, som begge har asylmottak. Disse to kommuner er de eneste med asylmottak i fylket. Transittmottak var unntatt fra dette landsomfatende tilsynet. I Buskerud er det ett transittmottak i Lier kommune.
• Drammen kommune, som ikke har asylmottak, men som har en relativt stor gruppe av flyktninger og familiegjenforente (den største av fylkets fire bykommuner).

Formålet med systemrevisjoner er å vurdere hvorledes virksomheter ivaretar ulike myndighetskrav gjennom sin internkontroll. Revisjonene omfatter undersøkelse om:

• aktiviteter utføres som beskrevet og uttalt
• virksomhetene driver sin virksomhet innenfor de rammer som myndighetene har satt.

En systemrevisjon gjennomføres ved gjennomgang av dokumenter, ved intervjuer og ved andre verifikasjoner. Verifikasjoner innebærer å undersøke om rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis, og om de fysiske forhold tilfredsstiller myndighetskravene (krav som fremgår av lov og/eller forskrift). Rapportene fra systemrevisjoner omhandler i første rekke avvik og merknader som er avdekket under revisjonen.

• Avvik defineres som mangel på oppfyllelse av myndighetenes krav.
• Merknad er forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynsmyndighetene (Helsetilsynet i Buskerud) mener det er et forbedringspotensial.

Ål kommune har (som øvrige av landets kommuner) rettslig plikt til å yte nødvendige helsehjelp til enhver som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, uavhengig av om disse personene har oppholdstillatelse og/eller norsk statsborgerskap eller ikke (jf kommunehelsetjenesteloven § 1-1 og retten til nødvendig helsehjelp i samme lov § 2-1 første ledd).

Ål statlig mottak for asylsøkere er etablert i kommunen. Ved tilsynet hadde virksomheten 113 beboere. Botilbudet har mulighet for å motta flere beboere. I kommunen er det i tillegg til asylsøkere bosatt overføringsflyktninger, flyktninger som er bosatt fra asylmottak og familiegjenforente. Opplysninger om tilbudet til andre enn asylsøkere ble derfor også innhentet.

Driftsoperatøren ved Ål statlig mottak for asylsøkere har to eiere. Det har vært drevet asylmottak i den aktuelle bygningsmassen siden september 1998. De 113 beboerne som ved tilsynet befant seg ved mottaket kom fra 12 nasjoner. Det var en rekke familier og mindreårige barn ved mottaket, men også enslige. Alle barn var i følge med foresatte. 12 barn var i aldersgruppen 0 til 6 år. Mottaket har opprettet et eget fellesareal for aktiviteter for små barn (”Barnebasen”). 20 barn var i aldersgruppen 6 til 13 år, og 13 barn var i aldersgruppen 13 til 18 år. Varigheten av et opphold ved Ål statlig mottak for asylsøkere oppgis å variere fra 9 til 12 måneder i snitt. Enkelte har imidlertid hatt opphold siden -98/99. Botilbudet på Torpo består av rom (enerom eller tomanns-rom), hytter og leiligheter (de to sistnevnte er primært beregnet på familier). Bygningene var tidligere turistsenter.

Ål kommune har opprettet et eget asylsøkerteam / helseteam som er tillagt hovedansvaret for helsetjenestetilbudet til asylsøkere. Teamet er organisert under helsestasjonen v/ledende helsesøster og hører administrativt inn under Oppvekstsektoren. Teamet består av sykepleierkoordinator (60% stilling) og mottakslege (10% i.f.m screeningundersøkelser). Oppgaven for teamet er å ivareta helsetjenestetilbudet til asylsøkere og flyktninger. Koordinator har over tid ikke hatt fast oppmøtedag ved mottaket, men arbeider tre dager i uken (mandag, onsdag og fredag) ved eget kontor på kommunens helsestasjon. Beboerne ved asylmottaket forutsettes å oppsøke asylsøkerteamet / helseteamet på deres treffsteder ved helsestasjonen. Koordinator opplyses å være ofte innom asylmottaket.

Asylsøkerteamets / helseteamets stillingsandel er redusert i forhold til oppstart i 1998. Teamet forutsettes derfor å ha et nært samarbeid med helsestasjonen, Avdeling behandling (Ål legekontor), Avdeling psykisk helsevern, Avdeling sosialkontor og barnevern, samt kommunens flyktningekonsulent. Det er videre forutsatt at koordinator i asylsøkerteamet skal innkalle til månedelige møter med samarbeidende parter (herunder asylmottaket v/mottaksleder). Det fremkom under tilsynet at det kan være behov for nærmere avklaring av oppgaver og samarbeid mellom de nevnte instanser i kommunen.

Det ble ikke gjort observasjoner som ga grunnlag for å hevde at personellet som ivaretar helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente ikke innehar nødvendige faglige kvalifikasjoner. Det er gitt tilbud om, og er gjennomført en rekke kurs /opplæringstilbud.

Ål kommune har samarbeidsavtaler med Hol kommune i bl.a helse- og sosialtjenestesaker, og kommunene har felles kommuneoverlege og helse- og sosialsjef. En rekke prosedyrer m.v som omhandler helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente er tilnærmet like i de to kommunene.

Helsetjenesten i Ål, Hol, Gol, Hemsedal, Nes og Flå (Hallingdalsregionen) har tidligere utarbeidet et forslag til interkommunalt samarbeid (IKS) for fagfeltet miljørettet helsevern, som etter forslaget skulle samlokaliseres med Mattilsynet i et eget kompetansesenter. Dette forslaget er imidlertid blitt avvist ved politisk behandling. Kommunene arbeider nå med å få til en samarbeidsavtale med Gol som vertskommune, som skal administrere en interkommunal stilling innen miljørettet helsevern, der et kommunelegeforum vil foreslås å ha den faglige styringen. Ønsket er å få tilslutning til forslaget, samtidig som man får et samlet og oppdatert delegasjonsvedtak innen miljørettet helsevern, hvor både ansvar, arbeidsoppgaver og tilsyn i henhold til kommunehelsetjenesteloven blir avklart.

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning:

• Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning:
• Dokumenter oversendt ved kommunens ekspedisjon av 11.08.04 til Helsetilsynet i Buskerud (04/6448-2)

Annen korrespondanse mellom virksomheten og Helsetilsynet i Buskerud:

• Helsetilsynets brev med varsel om tilsyn av 01.07.04
• Helsetilsynets brev med bl.a program for tilsynet av 23.08.04.
• Dokumentasjon fremlagt fra kommunen for gjennomsyn den 13.09.04.

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 01.07.04

Formøte ble ikke avholdt ved dette tilsynet.

Åpningsmøte ble avholdt 15.09.04.

Intervjuer

7 personer ble intervjuet.

Verifikasjoner

Følgende verifikasjoner ble gjennomført: Ny gjennomgang av dokumenter tilsendt før tilsynet, samt stikkprøver på 30 pasientjournaler.

Sluttmøte ble avholdt 15.09.04.

Område 1: Plikt til å yte nødvendig helsehjelp og til å foreta nødvendige helseundersøkelser før det er tildelt fastlege

Tilsynet skulle få avklart:

5.1.1 Om kommunen sørger for at asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente får informasjon om helsetjenesten snarest etter ankomst

Generell informasjon om bl.a norsk helsetjeneste og helsetjenestetilbudet i Norge / Ål gis av asylmottaket gjennom Informasjonsprogrammet som alle beboerne må gjennomgå. Informasjonsprogrammet omfatter ulike tema / samlinger, der norsk helsetjenestetilbud er ett av disse. Koordinator i asylsøkerteamet var tidligere inne sammen med mottaket på disse samlingene, hvor det også stiller tolk. Nå skjer dette kun ved forespørsel.

Koordinator har som nevnt ikke fast trefftid ved mottaket. Hun stiller imidlertid ved mottaket ved behov for samtaler / annen oppfølging.

Ved den første individuelle samtalen som koordinator har med nye asylsøkere på helsestasjonen blir det gitt individuell, generell informasjon om norsk helsetjeneste og det helsetjenestetilbud som foreligger i kommunen. Samtalen finner vanligvis sted senest 14 dager etter ankomst. Hvor raskt samtalen finner sted er avhengig av hvor mange nye beboere som er kommet til mottaket. Utgangspunktet er at det skal være tolk til stede ved disse samtalene. Beboerne får i tillegg til muntlig informasjon også utdelt en informasjonsbrosjyre om norsk helsetjeneste på deres eget språk om den informasjon som er gitt. Informasjonsmateriell er også oppslått i fellesarealer ved mottaket.

Informasjonsmateriell om ulike typer sykdommer og tiltak knyttet til disse blir også delt ut. I den første samtalen blir det normalt avtalt tidspunkt for påfølgende generell helseundersøkelse. Dette takker tilnærmet alle ja til. I den første samtalen foretas også en foreløpig kartlegging av helsetilstand i henhold til sjekkliste utarbeidet for generell helseundersøkelse (se nedenfor).

Av de stikkprøver på journaler som ble fremlagt ved tilsynet fremgikk det ikke hva slags informasjon som var gitt ved første samtale, men det fremgikk hvilke opplysninger som var mottatt (herunder hvilke eventuelle helseproblemer som var kartlagt), når opplysningene var mottatt og av hvem. Disse opplysningene, herunder resultat av tuberkuloseundersøkelse, er tilgjengelig for lege når denne foretar den generelle helseundersøkelsen.

Overføringsflyktninger, bosetningsflyktninger (fra mottak) og familiegjenforente er forutsatt å skulle få generell informasjon om ulike helsetjenestetilbud fra flyktningekonsulenten. Denne skal også melde fra til helsestasjonen om nyankomne flyktninger / familier. Kommunens system forutsetter at meldingen blir fulgt opp med innkalling fra helsestasjonen, og at det i den forbindelse bl.a blir gitt ytterligere informasjon om helsetjenestetilbudet i kommunen. Som hovedregel er det ikke lagt opp til at helsestasjonen skal samarbeidet med koordinator i asylsøkerteamet i disse sakene.

Det fremkom gjennom tilsynet at det ikke er etablert et system som fullt ut sikrer at personer som flytter til kommunen fra land med høyendemisk forekomst av tuberkulose (uten å være flyktning / familiegjenforenet) får tilbud om informasjon om norsk helsetjeneste og tilbud om generell helseundersøkelse. I slike tilfeller kan det derfor se ut til at det heller ikke er etablert system som kan sikre at det blir foretatt avklaring av tuberkulosestatus innen 14 dager etter ankomst. Ansvaret for eventuelle systemmangler på dette området kan etter Helsetilsynet i Buskerud sin oppfatning ikke anses å tilligge de enkelte kommuner.

5.1.2 Om kommunen tilbyr individuelle samtaler med asylsøkere og flyktninger kort etter ankomst for å gi informasjon om helsetjenesten, og om det foretas en første vurdering av generell helsetilstand og behov for helsetjenester til disse grupper snarest mulig etter ankomst

Ved første samtale som koordinator har med nye asylsøkere på helsestasjonen blir det, i tillegg til at det gis generell informasjon, avtalt at det skal settes av time for en påfølgende første vurdering av personen(es) helsetilstand (se 5.1.1 ovenfor).

Det tilbys og foretas i praksis undersøkelse (screening) av alle som kommer til mottaket. Generell helseundersøkelse foretas av lege. Det er utarbeidet en sjekkliste for hvilke opplysninger som skal innhentes, hvilke prøver som skal tas m.v. Denne sjekklisten er i stor grad i samsvar med forslag til ”Skjema for helseundersøkelse for flyktninger og asylsøkere/egenmelding” som er utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet (se Veileder IS-1022, s 30 – 32). I stikkprøver på journaler som ble fremlagt (totalt 30) var disse sjekklistene i de overveiende fleste tilfeller lagt inn i journalen, og var fylt ut på relevant måte og relevante funn var journalført. Journalnotater foretatt av koordinator og lege supplerte og utfylte opplysninger som fremgikk av skjemaet.

Tilbud om generell helseundersøkelse til flyktninger og familiegjenforente som bosettes i kommunen tilbys gjennom helsestasjonen. Oftest er fastlege tildelt ved ankomst. Hvis dette tar tid blir annen lege (i påvente av at fastlege tildeles) koblet inn av helsestasjon.

5.1.3 Om kommunen sikrer asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente nødvendige forebyggende tiltak, individuelle undersøkelser og behandling i forhold til smittsom sykdom

Det forelå prøvesvar i alle fremlagte journaler som ga indikasjon for at prosedyre for oppfølging av tuberkulose og annen smittsom sykdom blir fulgt i praksis.

Det fremgikk imidlertid ikke av fremlagt dokumentasjon at det er utarbeidet entydige retningslinjer for når medisinskfaglige vurderinger av tuberkulosestatus og andre funn skal foretas av lege, og når det skal henvises til spesialisthelsetjenesten. Det fremgikk heller ikke av journalene som ble fremlagt at slike vurderinger var foretatt, og av hvem. Det fremkom imidlertid ved tilsynet at det i praksis er tuberkuloseforskriftens retningslinjer som blir fulgt. Av stikkprøver på journaler eller fremlagte prosedyrer / andre dokumenter fremgikk imidlertid ikke dette entydig.

Tuberkulosestatus var imidlertid som hovedregel tilgjengelig for lege ved første konsultasjon. I de tilfeller han hadde blitt anmodet om vurdering av funn var vurderingen blitt journalført.

Tilsynet avdekket at det gis individuell veiledning og oppfølging ved påvist smittsom sykdom, både til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Videre avklares det om flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente har gjennomført vaksinasjonsprogram, og de får tilbud om dette ved behov.

5.1.4 Om kommunen sikrer gravide asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente tilbud om nødvendig helsehjelp i form av svangerskapskontroll i perioden før det er tildelt fastlege

Det opplyses, og fremgikk av fremlagte stikkprøver på journaler, at gravide kvinner ved asylmottaket gis nødvendig informasjon og oppfølging ved graviditet og etter fødsel. Når det gjelder flyktinger og familiegjenforente forutsettes det at det blir sendt melding om disse til helsestasjonen fra flyktningekonsulenten, og at gravide kvinner gis nødvendig tilbud gjennom helsestasjonen, i samarbeid med jordmor. Tolk trekkes her, som i andre tilfeller, inn ved behov. Helsetjenesten synes å være bevisst at enkelte grupper av kvinner i denne populasjonen har behov og bakgrunn som kan kreve særskilt tilrettelegging.

Både helsestasjon og koordinator i asylsøkerteamet opplyser å ha et tett, godt samarbeid med jordmortjenesten.

5.1.5 Om kommunen sikrer asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente tilbud om nødvendig helsetjeneste ved psykisk sykdom

Det opplyses at asylsøkerteamet og helsestasjonen forutsettes å ha et tett og nært samarbeid med Avdeling psykisk helsevern.

Der det er mistanke om psykisk helseproblemer blir Avdeling psykisk helsevern involvert og den enkelte person blir fulgt opp slik helsefaglige vurderinger tilsier.

Funn

På dette reviderte området ble det ikke gjort funn som ga grunnlag for å konstatere avvik. Det ble imidlertid gjort funn som ga grunnlag for å gi en merknad.

Merknad
Det er behov for å få etablert et system som bidrar til å sikre at det blir dokumentert hvilken informasjon som faktisk er gitt, tidspunktet for dette, samt av hvem.

Aktuelle myndighetskrav

Forvaltningsloven § 11 og kommunehelsetjenesteloven § 2-1 annet ledd, saml helsepersonelloven § 10 og pasientrettighetsloven § 3-5. Hva gjelder kommunes ansvar i denne forbindelse vises det til helsepersonelloven § 16 første ledd og kommunehelsetjenesteloven § 1-3a. Se også pasientjournalforskriften § 8 bokstav i.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Av stikkprøver på journaler som ble fremlagt ved tilsynet fremgikk det ikke hva slags informasjon som var gitt om norsk helsetjenestetilbud, tjenestetilbudet i Ål, på hvilket tidspunkt og av hvem.

Område 2: Tuberkulosekontroll

Tilsynet skulle få avklart:

5.2.1 Om kommunen sikrer at asylsøkere og flyktninger fra land med høy forekomst av tuberkulose får eller har fått tuberkuloseundersøkelse innen 14 dager etter ankomst til landet

Det opplyses at koordinator i asylssøkerteamet normalt har mottatt opplysninger fra transittmottaket om tuberkulosestatus før første samtale med asylsøkerne, og at resultater blir etterspurt hvis det mangler. Opplysningene føres i slike tilfeller inn i journalen. Det fremgår der hva som er kilden for opplysningene (transittmottaket), når undersøkelser er foretatt i transittmottak, når opplysningene er journalført i asylsøkerteamet, samt av hvem. Av fremlagte stikkprøver på journaler fremkom det imidlertid at det i flere tilfeller har tatt tid før dokumentasjon fra transittmottaket ble registrert mottatt i kommunen. Ved gjennomgang av stikkprøver på journaler var dette særlig tilfelle i sommerhalvåret. Det forekom eksempler hvor asylsøkeren var ankommet til mottaket fire uker før opplysningene fra transittmottaket var registrert mottatt og journalført.

Hvis dette beskriver den faktiske situasjon kan dette tolkes som om kommunen ikke har vært kjent med tuberkulosestatus innen 14 dagers fristen. Det er ikke etablert system for å legge kopi av helsekortet som asylsøkerne skal ha i alle journalene. Noen av fremlagte journaler hadde imidlertid slik dokumentasjon.

Alle stikkprøver på journaler som ble fremlagt omhandlet personer fra land med høy forekomst av tuberkulose. Undersøkelser vedrørende tuberkulosestatus skal som hovedregel som kjent vært foretatt i transittmottaket når personer søker asyl i Norge. Det forutsettes at kommunen, hvor asylmottaket ligger, får snarlig orientering om resultatet av undersøkelsen. Asylsøkerne forutsettes i tillegg å fremlegge helsekortet fra transittmottaket med opplysninger om tuberkulosestatus. Det er derfor to måter å få avklart tuberkulosestatus på for den kommunen som mottar asylsøkere.

Det opplyses at det i den senere tid har vært godt system for å få avklart tuberkulosestatus i transittmottaket, og at man nå sjelden må etterspørre opplysninger.

Personer med midlertidig opphold i kommunen, som har midlertidig oppholds- / arbeidstillatelse, blir innkalt til tuberkulosekontroll av helsestasjonen. Det er et tilsvarende system for å få foretatt slik kartlegging av overføringsflyktninger / flyktinger som bosettes i kommunen.

Ved tilsynet ble det etter en samlet vurdering lagt til grunn at tuberkulosestatus vanligvis blir kartlagt innen 14 dagers fristen (eventuelt så snart som mulig) selv om fremlagt dokumentasjon tydet på at dette ikke alltid var tilfelle.

5.2.2 Om kommunen sikrer at familiegjenforente fra land med høy forekomst av tuberkulose får gjennomført tuberkuloseundersøkelse snarest mulig etter bosetting i kommunen

Det er etablert system for at helsestasjon skal informeres ved bosetting. Denne instansen forutsettes å følger opp meldingen.

5.2.3 Om kommunehelsetjenesten har et system som sikrer at funnene ved tuberkuloseundersøkelsen til personer fra land med høy forekomst av tuberkulose vurderes, og at de følges opp med henvisning til spesialisthelsetjenesten der det er mistanke om tuberkulose

Det ble opplyst, både fra helsetjenesten og asylmottaket, at personer som må følges opp når det er gjort funn som gir grunn for dette blir fulgt opp i praksis. Journalene ga i det vesentligste støtte for disse utsagn. Det vises imidlertid til hva som fremgår av avsnitt 5.2.1 ovenfor, siste avsnitt.

Funn

På dette reviderte området ble det gjort funn som ga grunnlag for å konstatere ett avvik. Det ble også gjort funn som ga grunnlag for å gi en merknad.

Avvik
Det er ikke etablert et system som sikrer at tuberkulosestatus for nyankomne flyktninger og asylsøkere er kjent for kommunen innen 14 dager.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

Forsvarlighetskravet i kommunehelsetjenesteloven § 6-3 første ledd, forskrift om tuberkulosekontroll § 2-3 første strekpunkt og § 4-1, jf forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten § 4 annet ledd, bokstav a, f og g.

Avviket er basert på følgende observasjoner:

• Ved tilsynet ble det ikke verifisert at kommunen har etablert et system som fullt ut sikrer at melding fra asylmottaket om ny beboer blir registret og fulgt opp i kommunens helsetjeneste når koordinator ved asylsøkerteamet er fraværende ved ferier og annet
• Det er ikke etablert et system som sikrer at post som skal til asylsøkerteamet (f.eks dokumentasjon for tuberkulosestatus fra transittmottak) blir åpnet, registrert og vurdert når koordinator ved asylsøkerteamet er fraværende ved ferier og annet.
• Flere stikkprøver på journaler viste at det i juni / juli kunne gå opp til fire uker fra en person hadde ankommet mottaket før opplysninger om tuberkulosestatus ble registrert mottatt og journalført i helsetjenesten.

Merknad
Det er ikke utarbeidet entydige retningslinjer for når medisinskfaglige vurderinger av tuberkulosestatus skal foretas av lege. Heller ikke foreligger det retningslinjer for når det skal henvises til spesialisthelsetjenesten.

Aktuelle myndighetskrav

Forsvarlighetskravet i kommunehelsetjenesteloven § 6-3 første ledd og formålsbestemmelsen i smittevernloven § 1-1, se også forskrift om internkontroll for sosial- og helsetjenesten § 4 bokstav d og g.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Det fremgikk ikke av journalene som ble fremlagt at det var foretatt selvstendige, konkrete vurderinger av tuberkulosestatus ved asylmottaket, når og av hvem.
• Det ble ikke fremlagt retningslinjer for når medisinskfaglige vurderinger av opplysninger om tuberkulosestatus skal foretas av lege, og når det skal henvises til spesialisthelsetjenesten.
• Det opplyses at tuberkuloseforskriftens retningslinjer legges til grunn for vurderingene, men internkontrollsystemet eller fremlagte journaler ga ikke entydig bekreftelse på dette.

Område 3: Miljørettet helsevern i asylmottak

Tilsynet skulle få avklart:

5.3.1 Om kommunen ivaretar sitt tilsynsansvar med miljørettet helsevern i asylmottak

Ål kommune og helsetjenesten er kjent med at kommunen har rettslig plikt til å føre tilsyn med det miljørettede helsevern i asylmottak. Representanter for asylmottaket er kjent med det samme.

5.3.2 Om det er avklart hvem som har ansvaret og oppgaven med å føre tilsyn med miljørettet helsevern i asylmottak

Ved tilsynet ble det fremlagt kommunalt delegasjonsvedtak hvor tilsyn med miljørettede helsevern er blitt midlertidig delegert til kommunelege I (kommuneoverlegen). Delegasjonen er imidlertid konkret og avgrensende. Tilsyn med det miljørettede helsevern i asylmottaket i Ål kommune er ikke nevnt blant de områder som kommuneoverlegen er blitt delegert myndighet. Det vises for øvrig i denne forbindelse til hva som fremgår avslutningsvis i kapittel 2 ovenfor.

I praksis gjennomfører kommuneoverlegen og ledende helsesøster dette tilsynet. Dette er kjent for de i helsetjenesten som det er aktuelt for, og for de ansvarlige ved asylmottaket. Det er utarbeidet skriftlig plan for tilsynet, og tilsyn gjennomføres vanligvis hvert år, i tillegg til løpende kontakt ved behov, ved særskilte meldinger m.v.

5.3.3 Om kommunen har sikret at henvendelser vedrørende miljørettet helsevern ved asylmottak blir formidlet til den / de som har tilsynsansvar

Det er kjent i de ulike etater / avdelinger i kommunen at meldinger og andre opplysninger (herunder klager) som omhandler forhold ved asylmottaket som innvirker eller som kan innvirke på helsen skal videreformidles / samles hos kommuneoverlegen.

Funn

På dette reviderte området ble det gjort funn som ga grunnlag for å konstatere ett avvik. Det ble ikke gjort funn som ga grunnlag for å gi merknader.

Avvik
Det er ikke foretatt en tydelig, formell delegasjon av myndighet til å foreta tilsyn med det miljørettede helsevern, og til å fatte vedtak i denne forbindelse, vedrørende forholdene i asylmottak til kommuneoverlegen / ledende helsesøster.

Avvik fra følgende myndighetskrav

Kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a, se § 4a-2 og § 4a-3. Oppgaven med å foreta tilsyn og fatte vedtak er formelt ikke blitt delegert. Myndigheten ligger derfor fortsatt hos kommunestyret. Det kan derfor stilles spørsmål ved om aktuelle saker vil bli forsvarlig utredet i administrasjonen, og om de eventuelt blir fremlagt for kommunestyret med spørsmål om vedtak etter kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a.

Avviket er basert på følgende observasjoner:

• Tilsyn foretas i praksis av kommuneoverlegen / ledende helsesøster, som må anses for å ha faglig kompetanse i slike saker.
• Delegasjon av myndighet til å foreta tilsyn med asylmottak, og til å fatte vedtak i denne forbindelse, i henhold til kommunehelsetjenesteloven § 4a-3 er ikke foretatt. Delegasjonen til kommuneoverlegen om tilsyn mv. på området miljørettet helsevern er konkret og avgrensende. Tilsyn med det miljørettede helsevern i asylmottaket i Ål kommune er ikke nevnt blant de områder som kommuneoverlegen er blitt delegert myndighet. Det vises for øvrig i denne forbindelse til hva som fremgår avslutningsvis i kapittel 2 ovenfor.
• Det opplyses at arbeid med revisjon av kommunens delegasjonsvedtak pågår.

Oversikt over hvilke personer fra virksomheten som var direkte involvert i revisjonen.

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Fra Helsetilsynet i Buskerud deltok: seniorrådgiver (jurist/revisjonsleder) Ellisiv Hegna, fylkeslege (revisor) Morten Calmeyer og fylkessykepleier (revisor) Ole Bennie Johansen.