Dato: 06.10.2004

Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene. Det landsomfattende tilsynet omfattet følgende områder:

• Plikt til å yte nødvendig helsehjelp og til å foreta nødvendige helseundersøkelser før det er tildelt fastlege
• Tuberkulosekontroll
• Miljørettet helsevern i asylmottak (Dette området ble ikke revidert i Drammen kommune, da kommunen ikke har asylmottak)

Ved dette tilsynet ble det ikke gjort funn som ga grunnlag for å konstatere avvik.

Det ble gjort funn som ga grunnlag for å gi to merknader:

1) Det er uklart hvilke instanser i kommunen som har ansvar for og som har til oppgave å gi generell informasjon om norsk helsetjeneste og helsetjenestetilbudet i Drammen kommune. Det er også behov for å få etablert et system som bidrar til å sikre at det blir dokumentert hvilken informasjon som faktisk blir gitt, tidspunktet for dette, samt av hvem.

2) Det synes ikke å være etablert gode samhandlingsarenaer som kan bidra til samarbeid mellom flyktningehelsetjenesten og deltjenester i kommunen som arbeider med psykisk helsearbeid.

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon i Drammen kommune i perioden 01.07.04 (varsel ble sendt kommunen v/rådmannen) - 16.09.04 (tilsynsbesøk ble gjennomført). Revisjonen inngår som en del av den planlagte tilsynsvirksomhet som Helsetilsynet i Buskerud gjennomfører i inneværende år.

Dette tilsynet er en del av det landsomfattende tilsynet som landets helsetilsyn (etter oppdrag fra Statens helsetilsyn) skal gjennomføre med deler av helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente i 2004. Oppdraget fra Statens helsetilsyn går ut på at det skal gjennomføres tilsyn med minst to kommuner i hvert fylke. Ett av tilsynene skal gjennomføres i en kommune som har asylmottak. Det andre skal gjennomføres i en kommune hvor det er bosatt flyktninger / familiegjenforente, fortrinnsvis en større bykommune. I Buskerud blir det ved dette landsomfattende tilsynet gjennomført tre tilsyn:

Hol og Ål kommune, som begge har asylmottak. Disse to kommuner er de eneste med asylmottak i fylket. Transittmottak var unntatt fra dette landsomfattende tilsynet. I Buskerud er det ett transittmottak i Lier kommune.

Drammen kommune, som ikke har asylmottak, men som har en relativt stor gruppe av flyktninger og familiegjenforente (den største av fylkets fire bykommuner).

Formålet med systemrevisjoner er å vurdere hvorledes virksomheter ivaretar ulike myndighetskrav gjennom sin internkontroll. Revisjonene omfatter i første rekke undersøkelse om:

• aktiviteter utføres som beskrevet og uttalt
• virksomhetene driver sin virksomhet innenfor de rammer som myndighetene har satt.

En systemrevisjon gjennomføres ved gjennomgang av dokumenter, ved intervjuer og ved andre verifikasjoner. Verifikasjoner innebærer å undersøke om rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis, og om de fysiske forhold tilfredsstiller myndighetskravene (krav som fremgår av lov og/eller forskrift). Rapportene fra systemrevisjoner omhandler i første rekke avvik og merknader som er avdekket under revisjonen.

• Avvik defineres som mangel på oppfyllelse av myndighetenes krav.
• Merknad er forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynsmyndighetene (Helsetilsynet i Buskerud) mener det er et forbedringspotensial.
  

Drammen kommune har (som øvrige av landets kommuner) rettslig plikt til å yte nødvendig helsehjelp til enhver som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, uavhengig av om disse personene har opphold og/eller norsk statsborgerskap eller ikke (jf kommunehelsetjenesteloven § 1-1 og retten til nødvendig helsehjelp i samme lov § 2-1 første ledd).

Kommunen har en egen flyktningehelsetjeneste som er lagt inn under smittevernkontoret. I flyktningehelsetjenesten er det tilsatt helsesøster i 50 % stilling, samt lege i 10% stilling. Flyktningehelsetjenesten har kontorer samlokalisert med smittevernkontoret, og helsesøster har også 25% stilling ved smittevernkontoret.

Lege i flyktningehelsetjenesten har kontortid hver mandag fra kl 08.00 til 12.00, og ivaretar oppgaver i forbindelse med den første individuelle samtalen og når det gjennomføres generell helseundersøkelse.

Drammen kommune har også opprettet et eget Introduksjonssenter for voksne utlendinger. Bosatte flyktninger som kommer fra asylmottak eller annen kommune, samt overføringsflyktninger får tildelt primærkontakt ved introduksjonssenteret. Denne bistår flyktningen og er normalt også med når flyktningen møter ved flyktningehelsekontoret. Det stiller tolk når flyktninger og andre har behov for dette.

Helsetjenesten hadde tidligere en helsesøster ved introduksjonssenteret. Helsesøster var bindeleddet over mot de ulike deler av helsetjenesten og bisto introduksjonssenteret med råd og veiledning mv. Denne stillingen er falt bort. Det ble gjennomgående etterlyst en helsefaglig person som kunne ivareta slike oppgaver.

Det tidligere psykososiale teamet i Drammen kommune er også nedlagt. Det fremkom gjennom tilsynet at kunnskapen om kommunens tilbud om psykiatrisk sykepleietjeneste / psykisk helsevernarbeid ikke var godt kjent for instanser i kommunen som arbeider med flyktninger og familiegjenforente.

Det ble ikke gjort observasjoner som ga grunnlag for å hevde at personellet som ivaretar helsetjenestetilbudet til flyktninger og familiegjenforente ikke innehar nødvendige faglige kvalifikasjoner. Det gis tilbud om, og er gjennomført kurs /opplæringstilbud.

Drammen kommune har en egen tolketjeneste. Hovedregelen er at tolk skal hentes fra denne.

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning:

• Dokumenter oversendt ved kommunens ekspedisjon av 19.08.04 til Helsetilsynet i Buskerud (04/6449-2)

Annen korrespondanse mellom virksomheten og Helsetilsynet i Buskerud:

• Helsetilsynets brev med varsel om tilsyn av 01.07.04
• Helsetilsynets brev med bl.a program for tilsynet av 23.08.04.
• Dokumentasjon fremlagt fra kommunen for gjennomsyn den 16.09.04.

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble sendt 01.07.04

Formøte ble ikke avholdt ved dette tilsynet.

Åpningsmøte ble avholdt 16.09.04.

Intervjuer

5 personer ble intervjuet.

Verifikasjoner

Følgende verifikasjoner ble gjennomført: Ny gjennomgang av dokumenter tilsendt før tilsynet, samt stikkprøver på 30 pasientjournaler.

Sluttmøte ble avholdt 16.09.04.

Område 1: Plikt til å yte nødvendig helsehjelp og til å foreta nødvendige helseundersøkelser før det er tildelt fastlege

Tilsynet skulle få avklart:

5.1.1 Om kommunen sørger for at flyktninger og familiegjenforente får informasjon om helsetjenesten snarest etter ankomst. Det fremkom gjennom tilsynet at det ikke er etablert et system som kan bidra til å sikre at det gis generell informasjon om norsk helsetjeneste og helsetjenestetilbudet i Norge / Drammen. Noe informasjon gis gjennom informasjonsprogrammet til introduksjonssenteret. Informasjonsprogrammet omfatter ulike tema / samlinger. Det opplyses at det er behov for bistand fra helsetjenesten for å sikre kvaliteten på den informasjon som gis om helsetjenesten. Representanter for helsetjenesten har bistått introduksjonssenteret ved utarbeiding av innhold til to tema som omhandler helse.

Ved den første individuelle samtalen som flyktningehelsetjenesten har med flyktninger / familiegjenforente blir det opplyst at det gis individuell generell informasjon om norsk helsetjeneste og det helsetjenestetilbud som foreligger i kommunen. Det forelå imidlertid ikke dokumentasjon i de fremlagte stikkprøver på journaler for at generell informasjon var gitt, når og av hvem. Det fremkom ved tilsynet at både introduksjonssenteret og flyktningehelsetjenesten i liten grad deler ut skriftlig informasjonsmateriell om dette tema.

Informasjonsmateriell om ulike typer sykdommer og tiltak knyttet til disse blir av flyktningehelsetjenesten delt ut ved positive funn. I den første samtalen deltar både lege, helsesøster og tolk. Første samtale inngår som en del av den generelle helseundersøkelsen. Dette takker tilnærmet alle ja til.

Det fremkom for øvrig gjennom tilsynet at det ikke er etablert et system som fullt ut sikrer at personer som flytter til kommunen fra land med høyendemisk forekomst av tuberkulose (uten å være flyktning / familiegjenforente) får tilbud om informasjon om norsk helsetjeneste og tilbud om generell helseundersøkelse. I slike tilfeller kan det derfor se ut til at det heller ikke er etablert system som kan sikre at det blir foretatt avklaring av tuberkulosestatus innen 14 dager etter ankomst. Ansvaret for eventuelle systemmangler på dette området kan etter Helsetilsynet i Buskerud sin oppfatning ikke anses å tilligge de enkelte kommuner.

5.1.2 Om kommunen tilbyr individuelle samtaler med flyktninger kort etter ankomst for å gi informasjon om helsetjenesten, og om det foretas en første vurdering av generell helsetilstand og behov for helsetjenester til disse grupper snarest mulig etter ankomst.

Som nevnt ovenfor (5.1.1) deltar både lege og helsesøster ved den første individuelle samtalen og det blir gitt tilbud om og gjennomført en generell helseundersøkelse.

I praksis takker tilnærmet alle flyktninger ja til tilbudet om generell helseundersøkelse. Det opplyses imidlertid at det varierer i hvor stor grad dette skjer for de som bosettes på bakgrunn av familiegjenforening. Generell helseundersøkelse foretas av lege, helsesøster tar de prøver som er aktuelle. Det er utarbeidet en sjekkliste for hvilke opplysninger som skal innhentes, hvilke prøver som skal tas m.v. Denne sjekklisten er i stor grad i samsvar med forslag til ”Skjema for helseundersøkelse for flyktninger og asylsøkere/egenmelding” som er utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet (se Veileder IS-1022, s 30 – 32). I stikkprøver på journaler som ble fremlagt (totalt 30) var ikke disse sjekklistene lagt inn i journalen. Av journalnotater foretatt av helsesøster og lege fremgikk det imidlertid hva som var utført / hvilke opplysninger som var mottatt.

5.1.3 Om kommunen sikrer flyktninger og familiegjenforente nødvendige forebyggende tiltak, individuelle undersøkelser og behandling i forhold til smittsom sykdom

Det forelå prøvesvar i alle fremlagte journaler som ga indikasjon for at prosedyre for oppfølging av tuberkulose og annen smittsom sykdom blir fulgt i praksis.

Det fremgikk av fremlagt dokumentasjon at det er utarbeidet retningslinjer for når medisinskfaglige vurderinger av tuberkulosestatus og andre funn skal foretas av lege, og når det skal henvises til spesialisthelsetjenesten. Det fremgikk imidlertid ikke alltid av journalene som ble fremlagt at slike vurderinger var foretatt, og av hvem. Ved tilsynet fremkom det at det i praksis er tuberkuloseforskriftens retningslinjer som blir fulgt.

Flyktninger / familiegjenforente blir forsøkt innkalt til samtale / generell helseundersøkelse så raskt som mulig. Det opplyses imidlertid at det ikke alltid er praktisk mulig å overholde fristen på 14 dager for å få avklart tuberkulosestatus til flyktninger. Overføringsflyktninger gis prioritet, fordi tuberkulosestatus er mer uavklart for disse sitt vedkommende.

Tilsynet avdekket at det gis individuell veiledning og oppfølging ved påvist smittsom sykdom, både til flyktninger og familiegjenforente. Videre avklares det om flyktninger og familiegjenforente som er barn/ unge har gjennomført vaksinasjonsprogram. De får tilbud om dette ved behov.

5.1.4 Om kommunen sikrer gravide flyktninger og familiegjenforente tilbud om nødvendig helsehjelp i form av svangerskapskontroll i perioden før det er tildelt fastlege

Det opplyses, og fremgikk av fremlagte stikkprøver på journaler, at gravide kvinner som kommer til kommunen gis nødvendig informasjon og oppfølging ved graviditet og etter fødsel. Gravide kvinner gis nødvendig tilbud gjennom helsestasjonen, i samarbeid med jordmor. Tolk trekkes her, som i andre tilfeller, inn ved behov. Helsetjenesten synes å være bevisst at enkelte grupper av kvinner i denne populasjonen har behov og bakgrunn som kan kreve særskilt tilrettelegging.

5.1.5 Om kommunen sikrer flyktninger og familiegjenforente tilbud om nødvendig helsetjeneste ved psykisk sykdom

Psykisk helsetilstand forsøkes kartlagt i forbindelse med den generelle helseundersøkelsen og ved eventuell senere oppfølging. Der det er mistanke om psykiske helseproblemer blir personene normalt henvist til Sykehuset Buskerud HF, Distriktspsykiatriske senter, for videre oppfølging. Det synes ikke å være etablert gode samhandlingsarenaer som kan bidra til samarbeid mellom flyktningehelsetjenesten og deltjenester i kommunen som arbeider med psykisk helsearbeid.

Funn

På dette reviderte området ble det ikke gjort funn som ga grunnlag for å konstatere avvik. Det ble imidlertid gjort funn som ga grunnlag for å gi to merknader.

Merknad 1

Det er uklart hvilke instanser i kommunen som har ansvar for og som har til oppgave å gi generell informasjon om norsk helsetjeneste og helsetjenestetilbudet i Drammen kommune. Det er også behov for å få etablert et system som bidrar til å sikre at det blir dokumentert hvilken informasjon som faktisk blir gitt, tidspunktet for dette, samt av hvem.

Aktuelle myndighetskrav

Forvaltningsloven § 11 og kommunehelsetjenesteloven § 2-1 annet ledd, samt helsepersonelloven § 10 og pasientrettighetsloven § 3-5. Hva gjelder kommunens ansvar i denne forbindelse vises det til helsepersonelloven § 16 første ledd og kommunehelsetjenesteloven § 1-3a. Se også pasientjournalforskriften § 8 bokstav i.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Det fremkom at det var uklart om introduksjonssenteret og/ eller flyktningehelsetjenesten hadde til oppgave å gi generell informasjon.
• Av stikkprøver på journaler som ble fremlagt ved tilsynet fremgikk det ikke hva slags informasjon som var gitt om norsk helsetjenestetilbud, tjenestetilbudet i Drammen, på hvilket tidspunkt og av hvem.

Merknad 2

Det synes ikke å være etablert gode samhandlingsarenaer som kan bidra til samarbeid mellom flyktningehelsetjenesten og deltjenester i kommunen som arbeider med psykisk helsearbeid.

Aktuelle myndighetskrav

Forsvarlighetskravet i kommunehelsetjenesteloven § 6-3 første ledd og retten til nødvendig helsehjelp i kommunehelsetjenesteloven § 2-1 første ledd (jf pliktbestemmelsen i samme lov § 1-1).

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Det fremkom at det var uklart når flyktningehelsetjenesten skulle kontakte avdeling for psykisk helsevern ved mistanke om psykiske problemer hos flyktinger eller familiegjenforente.
• Det ble ikke lagt frem noen form for dokumentasjon eller prosedyre på samhandlingen mellom flyktningehelsetjenesten og psykiatritjenesten samt når flyktinger eller familiegjenforente skulle henvises til psykiatritjenesten i kommunen.

Område 2: Tuberkulosekontroll

Tilsynet skulle få avklart:

5.2.1 Om kommunen sikrer at asylsøkere og flyktninger fra land med høy forekomst av tuberkulose får eller har fått tuberkuloseundersøkelse innen 14 dager etter ankomst til landet.

Alle stikkprøver på journaler som ble fremlagt ved tilsynet omhandlet personer fra land med høy forekomst av tuberkulose. Det opplyses at for overføringsflyktningenes vedkommende er det den senere tid blitt bedre system for å oversende helseopplysninger fra UNHCR / UDI til kommunen. Flyktningehelsetjenesten merker seg de opplysninger som mottas, men foretar selvstendig utredning / kartlegging. Helsesøster foretar Mantoux test og flyktningen henvises til røntgen thorax på Sykehuset Buskerud HF. Dette kan medføre at 14 dagers fristen ikke overholdes. Det opplyses at prøvesvar vurderes alltid av lege, og dette blir dokumentert.

Personer med midlertidig opphold i kommunen, som har midlertidig oppholds- / arbeidstillatelse, blir innkalt til tuberkulosekontroll av smittevernkontoret. Ved tilsynet ble det etter en samlet vurdering lagt til grunn at tuberkulosestatus vanligvis blir kartlagt innen 14 dagers fristen (eventuelt så snart som mulig).

5.2.2 Om kommunen sikrer at familiegjenforente fra land med høy forekomst av tuberkulose får gjennomført tuberkuloseundersøkelse snarest mulig etter bosetting i kommunen

Det er etablert system for at flyktningehelsetjenesten informeres når politiet / introduksjonssenteret blir kjent med ny bosetning. I disse tilfeller blir de familiegjenforente fulgt opp av smittevernkontoret. Det er imidlertid klart at smittevernkontoret ikke alltid får kunnskap om nye innbyggere som skulle vært fulgt opp.

5.2.3 Om kommunehelsetjenesten har et system som sikrer at funnene ved tuberkuloseundersøkelsen til personer fra land med høy forekomst av tuberkulose vurderes, og at de følges opp med henvisning til spesialisthelsetjenesten der det er mistanke om tuberkulose

Det ble opplyst at personer som må følges opp når det er gjort funn som gir grunn for dette blir fulgt opp i praksis. Journalene ga støtte for disse utsagn. Det er ikke etablert et system som sikrer at resultater etter røntgenundersøkelse blir ført i journal. Ved gjennomgang av de stikk prøver på journaler som ble lagt frem var dette ikke alltid dokumentert.

Funn

På dette reviderte området ble det ikke gjort funn som ga grunnlag for å konstatere verken avvik eller merknader.

Oversikt over hvilke personer fra virksomheten som var direkte involvert i revisjonen.

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

* Telefonintervju

Fra Helsetilsynet i Buskerud deltok:
Fylkessykepleier (revisjonsleder) Ole Bennie Johansen
Seniorrådgiver (jurist/revisor) Ellisiv Hegna
Fylkeslege (revisor) Morten Calmeyer
Kari H Holten (rådgiver) fra Helsetilsynet i Buskerud var med som observatør.