Brev
Fra: Helsetilsynet
Til: Rikshospitalet HF
Dato: 8. oktober 2004
Vår ref: 04/399 I JKT/-	Deres ref:

Landsomfattende tilsyn med abortnemndene 2004 - Rapport fra dokumentverifikasjoner ved Rikshospitalet 15. september 2004

INNHOLD

Innledning
Omfang og gjennomføring
Lovkrav og funn
Konklusjon
Merknad

Innledning
Som ledd i Statens helsetilsyns landsdekkende tilsyn med sykehusenes abortnemnder i 2004 har Helsetilsynet foretatt en systematisk gjennomgang av saksdokumenter vedrørende nemndsbehandlinger i 2003 ved Rikshospitalet HF.

Gjennomgangen ble foretatt av rådgivere Kristina Totlandsdal og Hanne Knudsen 15. september 2004 ved sykehusets Kvinneklinikk, seksjon for Ultralyd og fostermedisin. Kontorsjef Britt Frisell og sekretær June M. Nilsen var kontaktpersoner under tilsynet. De og seksjonsoverlege Thomas Åbyholm redegjorde blant annet for den rutinemessige praksis for behandling av abortsøknader i nemnd. Saksbehandlingsrutinene for behandling av søknader om svangerskapsavbrudd i primær- og klagenemnd var nedfelt i skriftlige prosedyrer. Disse omfattet også prosedyre for å sikre at sykehusets meldeplikt om avsluttede svangerskap til Fylkesmannen og Folkehelseinstituttets avdeling for Medisinsk fødselsregister blir ivaretatt.

Lov av 13. juni 1975 nr 50 om svangerskapsavbrudd med forskrift hjemler krav til saksbehandling i abortnemnd ved søknad om svangerskapsavbrudd etter utgangen av tolvte uke av svangerskapet. Vedtak treffes etter samråd med kvinnen i en abortnemnd sammensatt av to leger. Avslag i primærnemnd utløser automatisk klagerett til klagenemnd ved region sykehus. Spesifiserte prosessuelle regler fremgår fra abortforskriften.

Målet med dokumentverifikasjonen har vært å vurdere hvorvidt regelverkskravene for nemndbehandling, både i primær- og klagenemnd var oppfylt.

Dokumentgranskingen har omfattet saksdokumentene relatert til behandling av søknader om svangerskapsavbrudd etter utgangen av 12. svangerskapsuke på grunn av kvinnens helse, sosialmedisinske årsaker og kombinasjoner av disse grunner (jf abortloven § 2 pkt a og b) i 2003. Alle saksdokumentene vedrørende saker som var behandlet i klagenemnd, saksdokumentene vedrørende vedtak om avslag i primærnemd, samt stikkprøver av dokumentasjon på innvilgede saker i primærnemnd ved en tilsvarende svangerskapsvarighet som i de avslåtte søknader, ble gjennomgått.

1. Krav til skriftlighet

Nemdas vedtak om å tillate eller nekte svangerskapsavbrudd skal være skriftlig grunngitt, jf. abortloven § 8, jf. forskriften § 6 fjerde ledd. Vedtaket skal være skriftlig og begrunnes samtidig med at det treffes.

Funn ved verifikasjon:

Kravet til skriftlige og begrunnede vedtak var oppfylt i de gjennomgåtte sakene.

2. Krav til underretningen

Kvinnen, eller den som handler på hennes vegne, skal underrettes om grunnen for vedtaket. Melding om vedtak om å nekte avbrudd og grunnene for det kan i særlige tilfelle gis muntlig, jf. abortloven § 8, jf. forskriftens § 6 fjerde og femte ledd: Ved innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal begrunnelsen gis ved henvisning til abortloven § 2 tredje ledd bokstav a), b), c), d) og/eller e).

Ved avslag skal begrunnelsen kort gjengi de faktiske forhold som har vært bestemmende for vedtaket. I den utstrekning det er nødvendig for å sette kvinnen i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen gjengi innholdet av de lovregler og den problemstilling vedtaket bygger på. Det skal opplyses om vedtaket var enstemmig. I tilfelle av dissens skal dissenterende begrunnelse gjengis.

Funn ved verifikasjon:

Kvinnene ble muntlig underrettet i nemnda om begrunnelsen for vedtaket, og fikk rutinemessig en skriftlig redegjørelse for nemndas begrunnelse, både ved innvilgelse og ved avslag av søknaden.

Kravet til underretningen var oppfylt.

3. Krav om samråd med kvinnen før vedtak

Vedtak om svangerskapsavbrudd treffes etter samråd med kvinnen av en nemnd bestående av to leger, jf. abortloven § 7 annet ledd.

Kvinnen skal gis anledning til å uttale seg til nemnda skriftlig eller muntlig. Hun har rett til å møte i nemnda med fullmektig eller annen person, jf. forskriften § 5 tredje ledd.

Funn ved verifikasjon:

I de fleste tilfeller fremgikk bakgrunnen for nemndvedtaket tydelig ved at fyldige opplysninger var dokument i kvinnens journal. Alle kvinner i de undersøkte sakene hadde møtt i nemnd. I møte med nemnda fikk kvinnen anledning til ytterligere å utdype sin sak. De abortsøkende fikk på forhånd standard opplyst at de har anledning til å møte i nemnd med fullmektig eller annen person.

Kravet om vedtak etter samråd med kvinnen var oppfylt.

4. Krav om hurtigst mulig behandlingstid

Saken skal behandles hurtigst mulig, forskriften § 5 første ledd. Vedtak skal treffes snarest mulig etter at saken er ferdig forberedt, jf. forskriften § 6.

Funn ved verifikasjon:

I de undersøkte sakene var gjennomsnittlig behandlingstid fra begjæring mottatt/journal skrevet, til nemndvedtak syv dager. Dette til tross for at Rikshospitalet blant annet har vært klageinstans for avslag i primærnemndssaker fra Hordaland og fra Sør-Trøndelag. Praktiske forhold i forbindelse med dette, blant annet kvinnens reisetid for å møte i nemnd har påvirket gjennomsnittlig saksbehandlingstid.

Kravet til hurtigst mulig behandling var oppfylt.

5. Krav til klagebehandling

Ved avslag i primærnemnd skal underretningen også opplyse om reglene om automatisk klage etter abortloven § 8, jf. forskriften § 8, jf. forskriften § 7 tredje ledd.

Dersom primærnemnda avslår søknaden om svangerskapsavbrudd, skal nemnda sende vedtaket og sakens dokumenter til fylkesmannen i kvinnens hjemfylke. Hvis kvinnen ikke har trukket begjæringen tilbake innen 3 dager etter at hun ble underrettet om vedtaket, skal fylkesmannen i samråd med henne legge saken frem for en klagenemnd ved et regionsykehus til ny behandling, jf. forskriften § 8.

Klage på vedtak i primærnemnd behandles av klagenemnd ved regionsykehus. Klage på vedtak fattet av primærnemnd ved regionsykehus, behandles av klagenemnd ved annet regionsykehus, jf. forskriften § 3 tredje ledd.

Funn ved verifikasjon:

De gjennomgåtte klagesakene ved Rikshospitalet har med ett unntak vært behandlet i sykehusets ankenemnd. I disse tilfellene har saksbehandlingen vært i tråd med sykehusets ”Prosedyre for ankesaker”, som var i henhold til kravene i abortloven.

Kravene til klagebehandling var oppfylt.

6.      Krav om å gi opplysninger om retten til dokumentinnsyn

I underretningen skal det videre opplyses om retten til å se sakens dokumenter etter forvaltningsloven § 18, jf. § 19, og at kvinnen kan gi ytterligere opplysninger om hun ønsker det, jf. forskriftens § 7 fjerde ledd.

Funn ved verifikasjon:

Det fremkom ikke fra saksdokumentene at kvinnen eksplisitt fikk opplysninger om retten til innsyn i sakens dokumenter. I klagenemnda ble kvinnen rutinemessig oppfordret til å gi utfyllende opplysninger for å belyse sin situasjon. Helsetilsynet finner at lovkravet om dokumentinnsyn var oppfylt, selv om opplysninger om dokumentinnsyn ikke fremgikk av Rikshospitalets brev til kvinnen. I praksis får kvinnen aktuell dokumentasjon i saken utlevert.

7.      Krav om underretning ved innvilgelse

Ved innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal underretningen opplyse om innleggelsessted og dato, jf. forskriften § 7 siste ledd.

Funn ved verifikasjon:

Opplysning om innleggelsessted og dato avtales umiddelbart i forbindelse med nemndas vedtak om innvilgelse, dette blir påført det skriftlige vedtaket.

Kravet til underretning av vedtak var oppfylt.

8.      Krav til opplysning av saken

Nemnda skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dersom det er av betydning for avgjørelsen, kan det innhentes rapport om kvinnens livsforhold. Opplysninger om kvinnens helse-, sosial- og trygdeforhold vil i regelen være underlagt taushetsplikt, og kan bare innhentes dersom kvinnen samtykker til det, jf. abortloven § 11 første ledd. Kvinnen må i tilfelle gjøres kjent med sin rett til å nekte innhenting av opplysninger, jf forskriften § 5 annet ledd.

Mener nemnda at kvinnens uttalelse er nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst, skal saken som regel utsettes dersom de foreliggende opplysninger tilsier at begjæringen må avslås. Tilsier de foreliggende opplysninger at begjæringen blir innvilget, må nemnda ved sin vurdering veie hensynet til en rask avgjørelse mot hensynet til at avgjørelsen blir truffet på et mest mulig fullstendig grunnlag, jf. forskriften § 5 tredje ledd.

Funn ved verifikasjon:

I dokumentene var kvinnens aktuelle livssituasjon nedtegnet på bakgrunn av de opplysningene kvinnen selv hadde gitt i forbindelse med sin søknad om svangerskapsavbrudd. I tillegg dannet kvinnens muntlige redegjørelse i nemnda bakgrunn for nemndas vedtak. Det fremgikk ikke av dokumentasjonen at det var innhentet ytterligere opplysninger.

Kravet til at sakene må være opplyst så godt som mulig før vedtak ble truffet var oppfylt.

9.      Fritak av samvittighetsgrunner

Leger som av samvittighetsgrunner er fritatt fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd etter § 15, kan ikke sitte i nemnda, jf. forskriften § 11. Helsepersonell som av samvittighetsgrunner er fritatt fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd etter § 15, kan ikke sitte i klagenemnda jf. forskriften § 12.

Funn ved verifikasjon:

Det var ingen leger, operasjons- eller anestesisykepleiere ved sykehuset som var fritatt fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd. Imidlertid ble opplyst at enkelte jordmødre ved fødeavdelingen hadde reservert seg.

Kravet i abortforskriften § 11 anses oppfylt.

10.  Nemndas sammensetning

Fylkesmannen oppnevner et tredje medlem som skal tiltre den nemnd som skal behandle klagen. Vedkommende bør fortrinnsvis være jurist. Medlemmene i klagenemnda må ikke ha behandlet begjæringen i primærnemnd.

I klagenemnda skal det minst være én kvinne, forskriften § 12.

Funn ved verifikasjon:

Nemndas sammensetning som fremgikk fra dokumentene stemte overens med kravet etter abortforskrift § 12.

I klagenemnda var 2 jurister oppnevnt som varamedlemmer.

Saksbehandling av søknader om svangerskapsavbrudd i abortnemnd ved Rikshospitalet skjer på en styrt og planlagt måte. Dokumentverifikasjonen av abortsøknader behandlet i nemnd ved Rikshospitalet i 2003 viste ikke avvik fra abortlovens krav og intensjon.

Sykehusets saksbehandlingspraksis bidrar til å sikre at den abortsøkendes rettigheter blir ivaretatt etter regelverkets intensjoner.

Meldeskjemaet for gjennomført nemndbehandling og utført svangerskapsavbrudd (IK-1143 B), som utgjør en del av saksdokumentene, viste i en del tilfeller mangelfull utfylling av meldepliktige grunnlagsdata for abortstatistikken (jf abortforskriften § 19 og 20). Det gjaldt særlig følgende opplysninger som helt eller delvis manglet på en del meldeskjemaer: Begrunnelse for vedtak, avkryssing for utført svangerskapsavbrudd, svangerskapets varighet, og angivelse av avbruddsmetode. Sykehuset bør legge til rette for at kvalitetssikringen av skjemautfyllingen ivaretar at alle meldepliktige data på skjemaet føres.

Med hilsen